Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Naturfag > Kap 3+4A-D s 58-112 > Flashcards

Kap 3+4A-D s 58-112 Flashcards

1
Q

Næringsmiddel

A

En matvare eller drikkevare

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Næringsstoff, de viktgste

A

Et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av. Karbohydrater, fett og proteiner er de viktigste.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Organiske stoffer

A

Alle stoffer som inneholder karbon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Grunnstoff

A

Et stoff der alle atomene har kjerner med samme antall protoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kjemisk forbindelse

A

Består av to eller flere grunnstoffer, og er derfor bygd opp av atomor med forskjellig antall protoner i atomkjeren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvor mange i ytterste skall har karbon

A

4, den vil få fullt skall (8) så den har 4 ledige og binder seg lett med andre stoffer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

hvilke grunnstoffer inneholder alle karbohydrater

A

Karbon, hydrogen og oksygen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hvorfor er karbohydrat viktig

A

kroppens viktigste energikilde

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

hvilke energi bruker hjernen

A

karbohydrater (glukose)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

karbohydrater i 3 grupper og

A

monosakkarider

disakkarider

polysakkarider

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

de 2 monosakkaridene, vanlig og kjemisk

A

glukose (C6H12O6)

Fruktose (C6H12O6)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Glukose

A

Hvit fast stoff som løser seg i vann, smaker søtt. Kalles druseukker fordi det er i druer, også i andre frukter og honning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Fruktose

A

Hvitt fast som løser i vann, sterkere søtsmak enn glukose. Samme formel, men annerledes struktor. FInnes i frukter og honning, kalt fruktsukker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Disakkarider

A

når to monosakkarider slår seg sammen

Sukrose(rørsukker)

Laktose(melkesukker)

Maltose(Malsukker)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Polysakkarider

A

Monosakkarider i lange kjeder

Stivelse(poteter) energilager i planter

Cellulose(korn) cellevegger i planter

Glykogen(lever) energilager i lever og muskel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Påvisning karbohydrat

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Karbohydrater fotosyntese

A

blir dannet i fotosyntese

CO2+H2O>(C6H12O6)+O2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Fett egenskaper

A

Gir energi(38KJ1!!!)(mest energi)

Beskyttelse og isolasjon

Danner viktige hormoner

Bygge opp cellemembraner

Gir normal nervefunksjon

Løser opp vitaminer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

2 grupper Fettstoffer

A

fett kallesLipider

Løses ikke vann

1) Triglyserider(vanlig fett=3fettsyrer+glyserol
2) steroider eks kolesterol

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Essensielle fettsyrer

A

Må tilføres gjennom maten

Lonolsyre

Viktig for barn og ungdom

Mangel fører til nerveforstyrrelser, hudforandringer, redusert syn og forsinket vekst. Inneholder også fettløselige vitaminer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Mettet fett

A

Fett med mettede fettsyrer

Kjøtt, smør, ost, melkeprodukter, ‘‘dyr med fire bein’’

Fast ved romtemperatur

Usunt

Enkeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Umettet fett

A

Planter, fisk, fugl, sjøpattedyr

Flytende ved romtempt

Sunt

Dobbeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

For mye mettet fett

A

Tetter blodårene og man kan få hjerte og karsykdommer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Omega 3 og omega 6 fettsyrer

A

C-atomene i fettsyrene blir nummerert fra den enden av dobbeltbinding karbon som er lengst unna syregruppen (-COOH), og denne enden blir kalt omega-enden

Forebygger fettavleiringer i blodårene

Finnes i fiskefett og fett fra sel og hval

burde spise max 4x mer omega 6 en omega 3

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Cis- og trans-fettsyrer

A

De gode umettede fettsyrene vi finner i plante- og fiskeoljer har en “knekk” på molekylkjeden ved dobbeltbindingen=cis-fettsyrer.

umettede som mangler knekken=trans-fettsyrer

26
Q

Herding av fett

A

omdanne fytende mettet fett til fast metted fett. Ved å la hydrogen binde seg til krbonatomer med dobbeltbinding, slik at de tblir dannet fettsyrer

27
Q

Harsknet fett

A

dobbeltbindingne i umettet fett gør at fettsyrene regagerer med oksygen. Fettet hrasnkner og lukter vondt.

28
Q

Teste om det er mettet eller umettet

A

Bruke brom. I umettet fett vil den brune fargen til brom forsvinne, fordi karbonatomene binder sg til den. I mettet fett vil fettet bli farget brunt.

29
Q

Proteiner

A

Bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer, koblet sammen i lange kjeder. Et protein kan inneholde fra 50 til flere tusen aminosryrer. Egenskapene til proteinene bestemmes av hvilke aminosyrer de består av. hvilken relefølge aminisyrene har, og hvordan kjedene foldes og danner en tredimensjonal form.

30
Q

Hvilke struktur er avgjørende for proteinets funksjon?

A

3-dimensjonalstruktur

31
Q

Hva gjør proteiner

A

Gir energi til forbrenning og vedlikehold

Transport, hemogblobin frakter oksygen

Struktur og styrke, hår. sener, hud, negler

Enzymer, katalysatorer i celler

Bevegelse, muskelfibre

Signalstoffer, insulin

Antistoffer, imunforsvar

32
Q

Hvor mange essensielle aminosryer, hva gjør de

A

8, aminosyrene blir transportert med blodet til forskjellige deler av kroppen. de blir brukt i oppbygnng av nye proteiner

33
Q

Hva inneholder mye protein

A

Kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter

34
Q

Protein denaturerer

A

Den 3dimensjonale strukturen retter seg ut og hekter seg i hverandre

Skjer ved høy temperatur, sure løsninger, etanol

35
Q

Påvise proteiner

A

Biuretreagens farger proteiner blålilla. eller bruke konsentrert salpetersyre som danner et gult stoff

36
Q

Vitaminer

A

Vitaminer er organiske stoffer som trengs i små mengder og er livsnødvendige, og som kroppen ikke kan lage selv. De er viktige fordi de er hjelepstoffer for enzymene som er katalysatorer i cellene og får mange av de kjemiske reaksjonene til å gå som de skal

37
Q

Vannløselige vitaminer

A

Vitamin B (hjelpestoffer for enzymene som deltar til frobrenning)

Vitamin C(stimulerer opptak av jern, antioksidant, dannelse av bindevev

Blir skilt ut i urinen og må tilføres jevnlig

38
Q

Fettløselige vitaminer

A

Vitamin A(danne lysfølsomt i øyet. finens i gulrot, fisk tran,)

Vitamin D(opptak av kalsium, dannet ved soling)

Vitamin E(Antioksidant)

Vitamin K(blødningsstants, grønnsaker, melk, kjøtt, egg, tarmbakterier lager vit k.

Fettløselige vit lagres i fettvev

39
Q

Mineralstoffer og sporstoffer

A

Grunnstoffer som vi trenger i små mengder, og får tilført som salter i mat og drikke. (Salter er kjemiske forbindelser som er bygget opp av ioner)

Sporstoffer er mineraler som kroppen trenger svært lite av

40
Q

Vann

A

60% vann i mann

55%dame

77% baby

2/3 av vannet er i cellene

41
Q

Hva gjør vann i kroppen

A

Transportmiddel

Løsemiddel for polare stoffer(stoffer som har ladninger på molekylene)

Kjølemiddel

Deltar i kjemiske reaksjoner

42
Q

Kostsirkelen

A

Karbohydrater 55%

Fett 30%

Proteiner 15%

43
Q

Fordøyelsessytemt

A
44
Q

Fordøyesle

A

Alt som skjer med maten fra vi putter den inn i munen og til næringsstoffene er tatt opp i blodet og ufordøyde rester har kommet ut som avføring.

45
Q

Munnen

A

Tenner klipper og knuser

Spytt bløter maten

Enzymer i spytt(AMYlase) deler opp stivelse

Tungen elter og setter i gang svelging

46
Q

Magesekken

A

Maten blir tilsatt magesaft: Saltsyre, slim, pepsin(enzym som spalter protein)

Det sure miljøet dreper bakterier

47
Q

Tolvfingertarmen

A

Maten tilsettes galle(finfordeler fettet)

Bukspytt: Basisk stoff som nøytraliserer surt mageinnhold

Enzymer som spalter fett, karbohydrat og protein

48
Q

Leveren

A

Lager galle

Omdanner næringsstoffer

Lagrer glukose som glykogen

Bryter ned giftstoffer som alkohol, medisiner

Omdanne en type næringstoff til et annet

49
Q

Oversikt over nedbryting nørignstofer

A
50
Q

Tynntarmen

A

Suger opp næringstoffer

Tarmtotter suger opp aminosyrer og monosakkarider i blodårer.

Fettsyrer suges opp i lymfeårer

51
Q

Tykktarmen

A

Suger opp vann og salter som gjør avføringen tykkere

52
Q

Bukspyttkjertelen

A

Bukspyttkjertelen lager bukspytt som inneholder et basisk stoff som nøytraliserer
surt mageinnhold, og enzymer som bryter ned alle næringsstoffene.

Bukspyttkjertelen lager også hormoner (insulin og glukagon) som regulerer glukoseinnholdet i
blodet (blodsukkeret).

53
Q

Celleånding

A

Forbrenningen i cellene kaller vi celleåndong. Ved celleånding blir næringsstoffene brutt ned til mindre molekyler, og energien som er lagret i molekylene , blir frigjort.

54
Q
A
54
Q

Celleåning uten oksygen

A

Glukose>Melkesyre+energi

Glukose blir spaltet til 2 pyrodrue syre. Men det er ikke oksygen til å ta det til mitrokondrium så det lagres som melkesyre. GIr bare 2 atp

55
Q

Celleånding med oksygen

A

Aerob ånding

glukose+oksygen>karbondioksid+vann+energi

Glukose blir spaltet til 2 pyrodruesyre. Oksygenet dytter det til mtrokondrium der det blir laget co2 og ATP. gir 36 atp

56
Q

ATP

A

Adenosintrifosfat

Cellers kortidslager og energitransportør. Stoffet fungerer som et oppladbaart ennergi. Når cllen trenger energi blir ATP molekyler spaltet. bruker like mye atp hver dag som kroppsvekt

57
Q

Korttidslager og langstidslager

A

ATP er kortidns energi lager

Glykogen er langstidslagring

58
Q

KJ dagsbehov kvinne mann

A

Kvinne 9200KJ

Mann 12600KJ

59
Q

Glukosemengden

A

Hvis det er for mye glukose i blodet lager buksoyttkjertelen insulin, hvis det er for lite skiller den ut glukagon

60
Q

KJ i karbohydrat,proteienr fett pr gram

A

Karbohydrat:17KJ/G

Proteiner:17KJ/G

Fett:38KJ/G

61
Q

Lagrer overskudd av energi

A

Etter at leveren og musklene har fylt sine lagre med glykogen (300-600g) lagrer kroppen energi som fett i fettceller

Naturfag (4 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions