Kap 9 - Mer komplekse eksperimentelle design Flashcards
Hva er mellomgruppedesign og innen-gruppedesign?
Mellomgruppe-design er når ulike grupper av deltakere inngår i hver betingelse. Slik som i et posttestdesign med kontroll- og eksperimentgruppe.
Innen-gruppedesign er når samme gruppe eksponeres for ulike betingelser i eksperimentet. Design med repeterte målinger er innengruppedesign siden manipulasjonen innføres for en og samme gruppe. Altså man har kun en gruppe i eksperimentet.
Hva er en hoved begrensing ved et eksperiment med to grupper?
Det er at det kun kan påvises gruppeforskjell ved en bestemt manipulasjon.
Hva er carryover effekter?
Det er når det som skjer i en betingelse, påvirker senere betingelser i eksperimentet. Disse effektene har typisk tre hovedkilder: personens atferd, manipulasjonen og måleprosedyren.
Hva er motbalansering?
Motbalansering innebærer at rekkefølgen av betingelsene varieres systematiske, slik at effekten av rekkefølgen utlignes over gruppene som deltar i eksperimentet.
Hva er parametriske studier?
Det er undersøkelser som systematisk utforsker effekt av ulike nivåer på den uavhengige variabelen.
Hva er et faktorielt design? Hva slags informasjon gir det?
Det er et eksperimentelt design som manipulerer to eller flere uavhengige variabler (eller faktorer). Design av denne typen kan gi nyansert informasjon om hvordan årsakene samvirker. Konkret vil forskeren i et slikt design arrangere det slik at alle nivåene på den ene uavhengige variabelen (faktoren) kombineres med alle nivåene på den andre eller de andre faktorene.
Et faktorielt design gir to typer informasjon. Ved å manipulere to variabler i samme eksperiment oppnås informasjon om hvilken effekt hver av disse variablene har enkeltvis (hovedeffekter), og hvilken effekt de har sammen (interaksjonseffekt).
Hva er univariate og multivariate design?
Univariate design er når man måler effekt på en avhengig variabel. Mens multivariate design har flere avhengige variabler.
Hva er N=1-design? Hvordan kan man opprettholde kontroll?
Det er eksperimentelle situasjoner hvor data fra bare en deltaker undersøkes om gangen. Siden vi ikke har en kontrollgruppe, er det personen som er sin egen kontroll. Slike design baserer seg på at eksperimentelle betingelser kan strekkes ut i tid, og at personen på ulike tidspunkter og under ulike betingelser kan gi informasjon om eksperimentelle effekter. NB! Det er ikke det samme som kasusstudier (beskrivende)!
Hvilke argumenter er for N=1-design?
De to hovedargumentene er feilvariasjonsargumentet og utvanningsargumentet.
N=1-design har den fordel ved at det er lettere å identifisere, forklare og kontrollere feilvariasjon enn i gruppedesign.
Når vi slår sammen skårer fra flere individer, kan vi utvanne informasjon og ende opp med feilaktige slutninger. Det kan man ikke gjøre hvis man kun har en deltaker.
Hvordan skal repeterte målinger i N=1-design gi informasjon om effekten manipulasjonen har? Hva skjer i basislinje-fasen?
Da må forskeren foreta gjentatte observasjoner, og endringer må sammenholdes med tidspunkt for manipulasjonen. I sin enkleste form kan man tenke seg at atferdsnivå før (basislinje) en intervensjon iverksettes sammenlignes med atferdsnivå etter manipulasjon/intervensjon. I basislinjefasen vil forskeren kunne gjennomføre gjentatte observasjoner. Basislinjeobservasjonene har to funskjoner; atferdsbeskrivelse og prediksjon.
Hva er et ABAB-design?
Det er et av de vanligste N=1-designene, og logikken er enkel. Forskeren observerer en målatferd (avhengig variabel) vekselvis uten manipulasjon (A) og med manipulasjon (B). Hvis atferden endres i fasene med manipulasjon i forhold til fasene uten manipulasjon, kan man trekke en rimelig sikker slutning om at endringene kan tilskrives manipulasjonene.
Hva er multiple baseline-design?
Det innebærer at flere observerte atferdsformer eksponeres for tiltak (manipulasjon) på ulike tidspunkter. Hvis endring i disse atferdsformene inntreffer parallelt med at tiltak innføre for dem, gir dette dekning for slutning om eksperimentell effekt.
Hva er et design med endrede kriterier?
Et design med endrende kriterier innebærer at forskeren etter en baseline-observasjon innfører et krav til endret atferd som det er relativt lett å oppfylle. Senere endres kravene trinnvis i overkommelige sprang. Hvis den spesifiserte målatferden endres i takt med de endrede kravene, indikerer det at tiltakene faktisk har effekt.
Når N=1-design gjennomføres med bare tt individ om gangen, hvordan kan man trekke noen konklusjoner fra slike studier?
Det er sannsynlig at en eksperimentell effekt som kan dokumenteres hos et individ, vil være såpass sterk at den også vil ses hos andre individer. Hvis man gjentar undersøkelsen med tre til seks individer med samme utfall, vil funnet kunne verifiseres. Replikasjoner er altså stikkordet.
Hvilke ulemper er det med N=1-design?
- Carryover effects: dette kan være et problem, spesielt i design med gjentatte faser.
- Individuelle forskjeller kan ikke kontrolleres eksperimentelt: Det vil alltid være variasjon i eksperimentet som tilskrives individuelle forskjeller, slik som intelligens, personlighet og så videre.
- Høy indre validitet, men begrenset generaliserbarhet
- Etiske problemer: hvis endring inntreffer under behandlingsfasen, er det etisk problematisk å reversere dette i en kontrollbetingelse.
