Kap 8 - Eksperimentelle design: grunnleggende begreper Flashcards
Hvilke to måter kan randomisering skje på?
Det kan skje ved enkel randomisering og matchet randomisering.
Enkel randomisering foregår vet at eksperimentator fordeler deltakerne tilfeldig til betingelsene uten nærmere kunnskap om deltakerne.
Prinsippet i matcher randomisering er at deltakerne testes eller måles på den antatte relevante variabelen. Deltakere ordnes så i sammenlignbare par eller grupper, og så fordeles hvert par eller gruppe tilfeldig til betingelsene i eksperimentet. Dette gjøres ofte hvis forsøkslederen vet at en bestemt subjektvariabel er av betydning for eksperimentet, for eksempel kan intelligens være av betydning i et eksperiment om læring av komplekst materiale.
Hva er et felteksperiment?
Det er når eksperimentet gjennomføres i deltakernes naturlige miljø. Dette er fortsatt et eksperimentelt design, fordi designet handler om strategien for undersøkelsen, ikke hvor den gjennomføres.
Hva er forstyrrende variabler?
Det er variabler som forskeren ikke har tatt i betraktning, og som truer eksperimentets indre validitet.
Hva står disse notasjonene for? R, X og O? (eksperimentelle design)
R står for randomisering
X står for manipulasjon
O står for observasjon eller måling
Hva er randomisert posttest-design?
Dette er kanskje det enkleste og mest brukte eksperimentelle designet.
a) Deltakerne fordeles tilfeldig i to grupper, eksperimentgruppe og kontrollgruppe.
b) Manipulasjon innføres for eksperimentgruppen, men ikke kontrollgruppen
c) Eventuell effekt på den avhengige variabelen måles
Hva er randomisert pretest-posttest-design? Og hvorfor brukes det?
Her legger man inn en pretest før manipulasjonen, for å forsikre seg om at gruppene er like i utgangspunktet. I et vanlig posttest-design kan det tenkes at gruppene er forskjellig, for eksempel hvis gruppene er for små eller hvis deltakerne viser stor variasjon når det gjelder de variablene som skal undersøkes.
Hvis pretesten viser likt resultat, er det nokså sikkert at eventuelle forskjeller mellom gruppene som oppstår etter manipulasjonen, faktisk kan tilskrives denne. Og skulle gruppene være forskjellige ved pretest, kan vi likevel se effekt av manipulasjonen hvis gruppene utvikler seg forskjellig fra pretest til posttest.
Hva er en fordel og en ulempe med pretest-posttest-designet? Og hvordan kan må løse ulempen?
En fordel med dette designet er vi har mulighet til å vurdere hvordan frafall av deltakere gjør at gruppene blir forskjellige underveis. Dette er spesielt viktig i eksperimenter som varer over lenger tid.
En ulempe er at pretesten kan gjøre deltakerne mer oppmerksomme på hva forsøket handler om, noe som kan påvirke dem på en uheldig måte. Altså at pretesten fungerer som en demand characteristics. Effekten av dette problemet kan undersøkes med Solomon four group design.
Hva er Solomon four group design? Hva er ulempen?
Da kombinerer man posttest-designet med pretest-posttest-designet. Her kan man direkte sammenligne hva det betyr for resultatene å gjennomgå en pretest versus å ikke gjennomgå en pretest. Siden dette designet krever det dobbelte antallet deltakere, er det mye mer kostbart og det må være gode grunner for å bruke det, men noen ganger er det nødvendig.
Hvordan kan forskeren IKKE manipulere den uavhengige variabelen på en korrekt måte, og dermed ikke klarer å påvise en effekt?
Dette kan skje på to måter:
1. Forskeren velger for svak manipulasjon, for eksempel ved at manipulert stress mellom gruppene rett og slett blir for lite markant.
- Forskeren treffer galt på nivået i kurven, noe som er spesielt viktig hvis det er en kurvelineær form på kurven, slik relasjonen mellom stress og prestasjon sannsynligvis er.
Hva er effektstørrelse og hvordan forkortes det?
Effektstørrelse er hvor stor observert gruppeforskjell det er. Hvor «stor» en effekt er, er vanskelig å si noe om uten å vite noe om spredningen innen gruppene. Derfor måles effektstørrelse i forhold til standardavviket. Effektstørrelse forkortes ofte til ES eller d.
Effektstørrelse kan angis på ulike måter, eksempelvis i form av en korrelasjon eller ved gjennomsnittsforskjellen mellom to grupper sett i forhold til standardavviket.
Problemer relatert til tid i et eksperiment.
- Historie: Det kan skje hendelser i løpet av eksperimentet som kan påvirke effekten, og at den effekten ikke kommer av manipulasjonen.
- Modning: Deltakere i en undersøkelse kan endre seg på ulike måter i løpet av eksperimentet, noe som kan forklare hvorfor endingen inntreffer. Dette kan være både kortvarige og langvarige endringer. Dette kan forstyrre muligheten til å trekke sikre slutninger av effekten av manipulasjonen.
- Gjentatt testing, slik som i et design med pretest og posttest, kan påvirke atferd og forstyrre måling av den effekt manipulasjonen har.
- Svikt i måleinstrumentet: dette referer til alle systematiske endringer i testprosedyren i løpet av gjennomføringen av eksperimentet. Dette gjelder typisk i situasjoner hvor medhjelpere skal skåre eller observere atferd.
- Statistisk regresjon: Regresjon mot gjennomsnottet kan lett mistolkes som en effekt av manipulasjonen.
Problemer relatert til gruppesammenligninger
I eksperimentelle design med kontroll- og eksperimentgruppe er det noen forhold å passe på.
1. Seleksjonseffekter: Når deltakere velger den gruppen de vil være i selv. Er ødeleggende fordi det kan ha en effekt på resultatet.
- Selektivt frafall fra gruppene: Dette handler om at deltakere trekker seg i løpet av eksperimentet, men at frafallet er forskjellig mellom gruppene, og at dette kan påvirke resultatene.
- Diffusjon mellom betingelsene: det er når betingelsene som kun er ment for eksperimentgruppen, også i noen grad påvirker de i kontrollgruppen. For eksempel hvis man skal teste ut et opplegg for sosial ferdighetstrening på en skole, kan det være vanskelig at manipulasjonen ikke skal påvirke kontrollgruppen oi det hele tatt. Da klarer ikke forskeren å skille manipulasjonen klart nok mellom gruppene.
- Utilsiktede gruppesammenligninger: Det er når det oppstår sammenligninger mellom gruppene som kan påvirke utfallet og dermed gjøre slutning om effekt av manipulasjon problematisk.
Hva er systematisk varians og feilvarians?
Systematisk varians er variasjonen som oppstår i eksperimentet som følge av manipulasjonen.
Feilvarians er varians som ikke er relatert til manipulasjonen i eksperimentet, slik som forskjeller mellom deltakere eller forhold i situasjonen. Begge disse formene for variasjon er variasjon som eksperimentator gjerne vil ha kontroll over, men de manipuleres ikke.
Hvordan vurderer vi om en effekt er signifikant?
For å vurdere om en effekt er signifikant, så vurderer man forholdet mellom systematisk varians og feilvarians. Formelen er:
(Systematisk varians + feilvarians)/ feilvarians
Jo større den systematiske variansen er i forhold til feilvariansen, desto større tall vil formelen gi, og desto mer sikrere vil vi være på at det er en effekt av manipulasjonen.
Hva er to hovedkilder til feil i et eksperiment?
Demand characteristics og eksperimentatorfeil.
