Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Markedfrøing kap 9 og 10 > Kap 9 > Flashcards

Kap 9 Flashcards

1
Q

Hva er distribusjon

A

Alle aktiviteter som må til for å få varene fra produsent til sluttbruker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Distribusjonsjonaktivtet, transport

A

Varene hos en produsent må transporteres til varelagre og butikker, ved eksempel bil, båt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Distribusjonsjonaktivtet, lagring

A

Dersom varen blir masseprodusert, er lagerfunksjonen viktig for bedriften

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Distribusjonsjonaktivtet, lokalisering

A

Hvor bedriften velger å selge bedriften kan være avgjørende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Distribusjonsjonaktivtet, risikoovertakelse

A

Når produktet overføres fra en bedrift til en annen, blir bedriften som selger, kvitt risikoene til produktet, risikoen for verdiforringelse, tap som følge av brann, vann overføres til den nye bedriften

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Direkte distribusjonsform ulemper

A
  • Høyere kostnader fordi bedriften må betale for alle aktivitetene
  • Mindre spredning av produktene fordi bedriften er alene om å sørge for produktets tilgjengelighet for alle kundene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Indirekte distribusjonsform fordeler

A
  • mindre risiko for produsenten, fordi mellomleddene overtar kostnader og risiko
  • bedriften kan spesialisere seg på det den er god til og slippe å utføre distribusjonaktivitetene selv.
  • Gir god spredning av produkt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Indirekte distribusjonsform ulemper

A
  • lite kontakt med kundene
  • lite kontroll over distribusjonaktivitetene som utføres av mellomleddene
  • Siden mellomleddene også skal tjene, blir det lavere inntekt pr solgt enhet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Indirekte distribusjonsform vanlig når

A

Brukes veldig ofte hos masseproduserete produkter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Distribusjons grad intensiv

A

Det samme som massedistribusjon. Ønsker å få flest mulig til å selge produktet sitt. Brød melk osv er slike produkter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Distribusjons grad selektiv

A

Bedriften velger spesielle butikker eller detaljister som får tillatelse til å selge produktene den fremstiller. Selektiv distribusjon er mest vanlig for merkevarer, eksempel moteklær. Det stilles normalt krav til for eksempel beliggenhet til butikken, omsetning, for å selge produkter til bedrifter som benytter selektiv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Distribusjons grad eksklusiv

A

En forhandler får enerett av bedriften til å selge dems produkter. Eks bang og olfusen. Ofte er det produkter som er så spesielle at noen er villige til å betlae mer for å tak i dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Distribusjonsledd

A

Veien produktet går fra produsent til sluttbruker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Distribusjonsledd Detaljist

A

Som forbruker kjøper du vanligvis produktene fra en detaljist. Kan defineres som en bedrift som kjøper varer av en produsent eller grossist og selger dem til forbrukere. Detaljist=butikker. Dressmann, Ream 1000.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Distribusjonsledd grossist

A

Spesialisert på lagring, varehåndtering og bestillingsrutiner. bredt vareutvalg på bestemte områder. Grossister kjøper varene fra flere produsenter og selger dem videre til forskjellige detaljister. Eks midelfart Berner as

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Distribusjonsledd agent

A

En som jobber i en annens navn og for en annens regning. Selvstendig og næringsdrivende, og har som oppgave å formidle kontakt mellom produsent og kjøper. Eks en eiendomsmegler en en agent, eiendomsmegler er ikke eier av varen, og fortjenesten er avtalt prosent av salget

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Distribusjonsledd kommisjonær

A

Firma selger produkter i sitt eget navn mens det er en annen part som eier produktene.Har ingen risiko. Hvis kommisjonæren ikke får solgt varen, kan de leveres tilbake. Får lønn av leverandør/produsent. Narvesen benytter kommisjonær.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

distribusjonskanal

A 
Den veien produktet benytter fra produsenten til slutt brukeren. Fakoter som er med på avgjøre valg av distribusjonskanal er
Bedriftens produkter
Markedets ønsker og behov
Konkurrentens valg
Kostander med distribusjonen
bruken av private merker
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Valg av distribusjonskanal faktor, bedriftens produkter

A

Dersom produktet har kort holdbarhet, eks fisk, er det vitkig å vidreformidle raskt of effektivt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Valg av distribusjonskanal faktor, markedets ønsker og behov

A

a

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Valg av distribusjonskanal faktor , konkurrentens valg

A

Dersom alle konkurrenten skulle ha valgt å distribuere produktene sin gjennom utvalgte detaljister eller kjedebutikker, har ofte markedet fått innarbeidet vaner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Valg av distribusjonskanal faktor, kostnader med distribusjonen,

A

Kostnaden er viktig for en markedsfører. Det er ikke noe vits å velge den beste løsningen dersom det koster mer en produktet slik at det ikke blir lønnsomt. fortjeneste etter kostnader er trukket ifra spiller en role på valg av distribusjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Valg av distribusjonskanal faktor private merker.

A

Merkenavn som detaljistenorganisjonen eier. F.eks. har nesten alle dagligvarekjeder sin egen cola. Produseres av vanlige produsenter, men dagligvarekjeden setter sitt private merke på produktene, og selges ekslusivt i disse butikkene. En økning av private brands kan føre til at produsenter må vurdere ny distrubusjonsstrategi og kanal.

24
Q

Horisontalt samarbeid

A

Distribusjonsledd av samme type bestemmer seg for å samarbeide. eks når flere detaljister går sammen i en kjede.

25
Q

Kjedesamarbeid fordeler

A

Stordriftsfordeler. Ved å samarbeide om innkjøp oppnår man kvantumsrabatter.

26
Q

Kjedesamarbeid ulemper

A

Beslutningsprosesser kan ta lengre tid og dersom en bedriftenes størrelse er forskjellige, vil kanskje den ene dominere over den andre

27
Q

Former for kjedesamarbeid, Frivillige kjeder

A

En gruppe av detaljister eller grossister går sammen for å effektivisere innkjøpene sine og spare på administrative oppgaver. Positivt er at bla at de kan ha felles reklamekampanjer, uten å måtte dekke alle kostende alene. Eks møbelringen.

28
Q

Former for kjedesamarbeid, Franchising

A

En person eller et selskap får rettigheter til å selge et produkt eller en gruppe produkter og benytte et innarbeidet navn på butikken.

29
Q

Former for kjedesamarbeid, Filialforetak

A

Normalt en gruppe detaljister som har en felles eier og dermed en felles ledelse. Butikkene har lik profil og samme navn. Ledelsen tar beslutninger om innkjøp, økonomiske rutiner og markedsføring. Ofte er filialkjeder dannet av at en produsent har opprettet egne butikker. og butikkene har blitt organisert under en felles ledelse

30
Q

Former for kjedesamarbeid, Adhocallianse

A

Flere forskjellige aktører samarbeider i en svært begrenset periode for å få gjennomført et salg. Eks bestilling av en reise.

31
Q

Hva er markedskommunikasjon?

A

Tiltak som iverksettes av en identifiserbar avsender, som regel en bedrift for å informere og påvirke en gruppe av mottakere. Uten markedkommunikasjon ville ikke folk kunne orientere seg om det som tilbys.

32
Q

Kommunikasjonsprosessen,

A

overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap

33
Q

Kommunikasjonsprosessen, avsender

A

Avsender er den som vil formidle noe. i markedskommunikasjonen er markedføreren avsender. Det er som regel ingen tvil om hvem som er avsender. Desto mer troverdig avsenderen er, desto tryggere vil mottakeren føle seg i en kjøpsituasjon, og sannsynligheten for at kunden kjøper produktet blir større.
1) Vektlegge ekspertise

2) Fokusere på pålitelighet
3) Underbygge troverdige ved å fremstå som tiltalende og sympatisk. Ved å være rolig og hyggelig, vil lytte til kunden, isteden for å presse kunden.

34
Q

Kommunikasjonsprosessen, mottaker

A

Den eller de vi ønsker å formidle et budskap til. Mottakeren er målgruppen vi velger. Dette er viktig å ha klart for seg, eller så kan markedføringen være bortkastet.

35
Q

Kommunikasjonsprosessen, mål

A

Målet er at mottakeren skal kjøpe produktet. Ofte trenger mottakeren tid til gjennomtenking, og derfor legges ofte markedskommunikasjon opp som en prosess i fire stadier, AIDA

36
Q

Kommunikasjonsprosessen, budskap

A

Informasjonen vi vil formidle. Budskapet skal føre til at vi når våre mål- Markedføreren må ta stilling til disse tre spørsmålene når han skal utforme budskapet:
Hvilket innhold skal det ha?
Hvordan skal argumentasjonen være?
Hvilken form skal det ha`?

37
Q

Kommunikasjonsprosessen, koding og dekoding

A

i utgangspunktet er budskapet en tanke hos avsenderen. Når han skal formidle til andre hva han tenker, må han bruke forskjellige koder. Budskapet må kodes på en måte som gjør at mottakeren oppdater det. Vi sier da at mottakeren må kunne dekode budskapet

38
Q

Kommunikasjonsprosessen, reaksjon og tilbakemelding

A

Når budskapet er dekodet hos mottakeren, vil det ofte resultere til en reaksjon. Feks, interesse eller innkjøpsbetingelser. Markedføreren får tilbakemelding i form av salgs resultater. Avsenderen kan også få direkte tilbakemeldinger gjennom personlige samtaler med kunden

39
Q

Kommunikasjonsprosessen, støy

A

Når budskapet ikke blir oppfattet av mottakeren, eller oppfattet som ønsket. sier vi at det har vært støy i forbindelse med formidlingen. eksempel at markedsundersøkelsen var unøyaktig, noe som fører til at mareføreren får feil inntrykk

40
Q

kommunikasjonskanal

A

Mediet som formidler budskapet. Eksempel avis, ukeblad. Vi har personlig kommunikasjonskanal og ikke personlige kommunkikasjonskanaler

41
Q

kommunikasjonskanal, personlig

A

Når kommunikasjonen formidles gjennom personer. Mennesket er kanalen som formidler budskapet

Personlig salg: Ofte kommunikasjon mellom to personer, en selger og en mulig kjøper, men det kan også være mellom en selger og flere mulige kjøpere, messesalg. Eks bilforhandler.

Vareprat: informasjonsutveksling om produkter mellom forbrukere. budskapet fra avsenderen til mottakeren formidles gjennom sosiale kanaler. Eks familiemedlemmer. munn til munn metode.

42
Q

kommunikasjonskanal, ikke personlig

A

Eksempler på ikke personlige kommunkisjonskanaler, aviser, ukeblader

43
Q

Massekommunikasjon, reklame

A

Ikke personlig kommunikasjon gjennom betalte medier der senderen kan identifiseres. 4 hovedformer:

  1. Trykte medier: Aviser, ukeblader, reklame som sendes hjem til mottaker.
  2. Radio, fjernsyn og kino
  3. Elektroniske medier: Internett viktigst.
  4. Plakater, lysreklame og utsillingsmateriell inne i 4. butikklokalet.
44
Q

Massekommunikasjon, salgsfremmende tiltak

A

tiltak i og utenfor forretningen rettet mot forbrukeren. Eksempel vindustillinger. De vanligste formene for salgsfremmende tiltak:

Prisavslag rabatt: Kampanjer, tilbud.

Premiekonkurransser:

Varedemonstrasjon: å vise produktets bruksmuligheter eller hvordan mat kan tilbredes.

produktsponering

butikkarrangementer: ‘‘events’’ eksempel: en kjent artist blir invitert til et butikksenter for å underholde pupblikom.

45
Q

Massekommunikasjon, pr

A

Hensikten med pr er å gi mest mulig positivt inntrykk av bedriften og dens produkter overfor markedet og samfunnet og innad overfor de ansatte.

46
Q

Massekommunikasjon, direktemarkedsføring

A

En form for markedføring der vi bruker kanaler rettet direkte mot forbrukeren. Deles inn i følgende hovedtyper av direktemarkedføring:
Direktereklame
Katalogmarkedføringsføring
Interaktiv markedsføring

47
Q

AIDA

A 
Det første selgeren må gjøre, er få kunden oppmerksom på produktet, altså gjøre proudktet kjent.
Attention, oppmerksomhet
Interest,interesse
Desire, ønske
Action, handling.
48
Q

Budskap, innhold

A

Budskapet må ha en appell. Vi snakker da om enten rasjonell appell, følelsesmessig appell og moralsk appell

Rasjonell: Fokuserer på egenskaper som produktet har og som forbrukeren legger vekt på. Eks hvis man skal kjøpe ny pc, ønsker de fleste å vite lagringsplass.

Følelsesmessig: Forsøke å vekke oppmerksomhet og interesse og få i stand salg ved å spille med på forbrukerens positive og negative følelser. Ofte bruker produsenter av dyre klesmerker slike appeller.
Reklamer som fokuserer på farene ved å røyke, eller kjøpe bil uten bilbelte appellerer til negative følelser

moralsk: Reklamebudskap som be deg støtte redd barna, er eksempel på budskap med moralsk appell.

49
Q

Budskap, argumentasjon

A

Fremheve fordelene ved å kjøpe produktet eller ulempene ved å ikke bruke det. Vi kaller det for ensidig kommunikasjon, men det kan også være tosidig. Ved tosidig, trekkes både positive og negative sider ved produktet frem. Argumentasjon kan foregå på for eksempel ved ordspill eller teaterannonsering.

50
Q

Budskap, Form

A

Bruk av illustrasjoner, skrifttyper og farger. i radio og fjernsynreklame er foreks stemmebruken viktig.

51
Q

Direktereklame

A

Reklame som sendes til forbrukerens hjemmeadresse. Målgruppen kan være valgt ut etter bosted, alder. Typisk direktereklame består av et sdalgsbrev med svarkupong og svar konvolutt. Dm sendes også gjennom feks epost. Fordelen er at dm kan nå bestemte målgrupper og reklamen kan gjøres personlig

52
Q

Katalogmarkedføring

A

utsendelse av produktkataloger til et stort antall forbrukere. Eks ikea-katalogen.

53
Q

Interaktiv markedsføring

A

Markeøring som skjer gjennom et samspill mellom kunden og markedføreren ved bruk elektroniske medier. Internett er et typisk medium. På nettsider kan bedriftene presentere produktene sine med priser og annen informasjon. Dersom kundene har noen spørsmål, kan de kontakte bedriften enkelt. Interaktiv er rimelig og det er ingen geografiske begrensninger. Dette kan føre til lavere priser på produktene, og at en kan bestille hjemme.

54
Q

Direkte distribusjon, fordeler

A
  • Bedre kontakt med markeder og kunder, fordi det ikke er noe mellomledd
  • Bedre kontroll med distribusjonsaktiviteter
  • Mer penger pr enhet, fordi inntektene ikke deles med mellomledd
55
Q

Direkte distribusjon er vanlig

A

-Viktig å ha personlig kontakt med kundene, eks når bedrift selger svært avansert teknologisk utstyr
-Produkter må omsettes rask, eksempel produkter med kort holdbarhet. Fiskere som selger fisk på havna
-Bedriften har få og store kunder. Eksempel bedrifter som selger til bedriftsmarkedet og det offentlige markedet
bedriftens produkter er svært dyre. Eks ferdighus

Markedfrøing kap 9 og 10 (2 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions