Kap. 8 - Produktkalkulasjon. Prinsipper og metoder Flashcards
Direkte kostnader
DK er kostnader som kan føres/knyttes direkte opp til det enkelte produkt.
- Direkte materialer (råmaterialer og halvfabrikata)
- Direkte lønn
Indirekte kostnader
IK er kostnader som ikke kan knyttes direkte opp til det enekte produkt. Disse kan fordeles utover flere kalkyleobjekter og omfatter både FK og VK. Ofte felleskostnader.
Eksempler
- materialhåndteringskost
- indirekte materialer
- indir. lønnskost (inkl. sosiale kost)
- avskrivninger
- reperasjon og vedlikehold
- renter på kapital investert i maskin og utsyr
- el-kraft
Forkalkyler og etterkalkyler
Forkalkylens hensikt er å planlegge hvor mye noe skal koste, mens etterkalkyle har til formål å vise hva som faktisk skjedde.
Selvkostkalkyle
Alle kostnader (VK + FK) til det enkelte produkt eller ordre.
Divisjonskalkulasjon
Alle kostnader betraktes i form av antall produkter tilvirket eller antall timer fakturert i en periode.
Kostnad per enhet: TK (eller selvkost) / total produksjonsmengde
Benyttes ofte i virksomheter med ensartet produksjon
Ekvivalenskalkulasjon
Når bedriften fremstiller flere podukter på samme innsatsfaktor og produksjonsprosess, men hvor innsatsfaktorens sammensetning er forskjellig mellom produktene.
Ekvivalenstall inføres for å omregne innsatsafaktorene til en felles benevning.
Tilleggskalkulasjon (etter selvkostprinsippet). Hvor/hvordan føres DK og ind. kostnader?
Direkte kostnader føres direkte på produkt eller ordre, mens ind. kost. belastes etter fordelingsnøkler (avdelingsvis).
Aktivitetsmål: hva er dette, hvilke aktivitetsmål finnes og hvordan brukes de?
En avdelings aktivitetsmål beskriver eller måler hvordan ressursbruken i avdelingen skjer i forhold til produktet.
Mao: hva vi bruker som utgangspunkt for fordeling av kost.
Indirekte kostnad: Aktivitetsmål
Materialkost Direkte materialforbruk
Tilvirkningskost Maskintimer, arbeidstimer, dir. lønn
Salgs- og adm. kost Tilvirkningskost (ofte som prosenttillegg)
Ut i fra aktivitetsmålet utarbeides et fordelingsgrunnlag. Eks. dersom aktivitetsmålet er antall timer er fordelingsgrunnlaget antall timer brukt i perioden. De IK divideres så på fordelingsgrunnlaget og man får avdelingsvis tilleggssats.
Selvkostkalkyle basert på tilleggskalkulasjon
Direkte materialer
+ ind. materialhåndteringskost (eks. ind. kost som % av dir. materialer)
= Materialkost
Direkte lønn, maskinavdeling
+ ind. tilvirkningskost i maskinavd (eks som % av dir. materialer)
+ dir. lønn
+ ind. tilvirkningskost i monteringsavd (eks som % av dir. lønn)
= Foredlingskost
Materialkost + foredlingskost = Tilvirkningskost
Bidragsprinsippet
Innkalkulerer kun variable kostnader.
Merk! I motsetning til saldometoden heter det her tilvirkningsmerkost og salgsmerkost
Dekningsbidrag (DB)
Dette er det beløpet som skal dekke bedriftens kapasitetskostnader og fortjeneste. Under følger oppsettet for å kalkulere bedriftens fortjeneste:
Driftsinntekter (DI)
– VK
= Dekningsbidrag (DB)
– FK
= Fortjeneste
Kalkyleobjekt
Hva som helst vi ønsker å bergne eller måle kostnadene for. De har det til felles at forbruker eller mottar ressurser.