Kap 7. Transport, vekst og utvikling PLANTER Flashcards
Plantene er delt inn i …
moser, karsporeplanter og frøplanter
Hva er kutikula?
Kutikula er en hinne som dekker plantenes overhud,* epidermis*, på alle stengler og blad. Fordi kutikula er svært lite gjennomtrengelig for vanndamp, beskytter den planten mot for sterk transpirasjon.
Kutikula består av kutin, en polymer av hydroksyfettsyrer, og av voks, som er en kompleks blanding av relativt upolare lipider. Dessuten inngår noen polysakkarider i kutikula.
Ledningsvev består av:
vedrør og silrør
Vedrør frakter …
… vann med oppløste næringsstoffer fra jorda opp til resten av planten
Silrør frakter…
… sukker (karbohydrater) fra steder med fotosyntese både ned i roten for lagring og oppover i planten for bruk (skudd, blomst, frø, frukt)
Vekstvevet
det består av små celler som sørger for dannelse av nye celler. Vi finner det blant annet i rot og skudd og mellom ledningsvevet hos to frøbladede planter
Grunnvevet
restene av cellen i planten og består av celler med varierende utseende. Det er grunnvevet mellom innerhuden og ledningsvevet i roten, og grunnvevet utgjør det meste av bladet
Alle levende organismer er bygd opp av èn eller flere celler. Celler med like oppgaver danner cellevev. Frøplanter har 4 typer cellevev. De heter ….
- Hudvevet
- Ledningsvevet
- Vekstvevet
- Grunnvevet
Hudvevet
består av ytterhuden og innerhuden. Ytterhuden dekker alle ytre overflater, mens innerhuden finner vi for eksempel i roten.
Roten er bygd opp av …
ytterhud, bark, innerhud med casparyske bånd og en sentralsylinder med pericykel, ledningsvev, grunnvev og vekstvev
Pericykelen
det ytterste cellelaget i sentralsylinderen i rota. Den produserer siderøtter
Fortell kort om innerhuden i roten
Innerhuden ligger innenfor barken. Der ligger cellene tett. Cellene i innerhuden har 6 flater (kube). 4 / 6 flater har cellevegger som skiller ut suberin. Det er et voksaktig og vannavstøtende stoff som danner sammenhengede bånd. De båndene blir kalt casparyske bånd.
De to siste flatene har normale vegger og cellemembraner, og de regulerer transporten av vann og mineraler inn til sentralsylinderen, som ligger midt i roten, innenfor innerhuden.
Kloroplaster finnes i to typer celler som driver fotosyntese. De heter :
palisadeceller (oversiden, rett under ytterhud) og svampceller (undersiden, luftrom)
Kohesjon + Adhesjon =
Kapillærkrefter
Hva er Adhesjon?
er tiltrekning mellom vannet og veggene i vedrørene
Hva er Kohesjon?
er tiltrekning mellom de polare vannmolekylene.
Guttasjon
Hva er Tropisme og Nasti?
en tropisme er retningsbestemt vekst eller bevegelse mot eller fra en ytre påvirkning. Dersom veksten ikke er retningsbestemt, kaller vi det en nasti.
Det finnes to typer vekstvev:
- skudd- og rotmeristem, som muliggjør lengdevekst
- sidestilte meristem, som gjør at planten kan vokse i bredden (finnes bare hos vedplanter)
Hos moser og karsporeplanter består vekstvevet bare av én celle som alene er ansvarlig for vekst.
Kort forklar oppbyggingen av bladet
For å beskytte seg mot uttørking har bladet et vokslag (kutikula) ytterst. Under vokslaget ligger et cellelag, epidermis, som bidrar til gassutveksling. På undersiden av bladet er det spalteåpninger (stomata) som sørger for gassutveksling med omgivelsene. Spalteåpningene er omgitt av lukkeceller som styrer åpning og lukking.
Forklar hva Auxin gjør med planten:
Plantehormonet auxin styrer vekstbevegelser mot lyset, såkalt fototropisme. Planter reagerer på lys ved at auxin samler seg på skyggesiden av planten. Auxin stimulerer cellevekst og celledeling, og gjør at planten vokser raskere på skyggesiden. Planten vil derfor bøye seg til siden med langsom cellevekst, og dermed mot lyskilden.
Hva er Plastider og nevn 3 ulike typer:
Plastider er små organeller omgitt av en dobbeltmembran i celler hos organismer med fotosyntese, slik som planter og alger. Det finnes ulike typer plastider som hver har sin spesielle funksjon:
kloroplaster – driver fotosyntese
leukoplaster – lager og lagrer ulike kjemiske forbindelser
kromoplaster – gir farge til blomster og frukt
Plastidene har eget DNA, ribosomer og evne til å dele seg. De har trolig oppstått ved endosymbiose der en fotosyntetiserende bakterie, cyanobakterie, er blitt omsluttet av en eukaryot celle
Rubisko
Rubisko (ribulose-1,5-bifosfat karboksylase-oksygenase) er det viktigste enzymet i fotosyntesen, og det finnes derfor i store mengder i kloroplastene. Rubisko bidrar i karbonfikseringen av CO₂ og dermed til produksjonen av ulike sukkermolekyler
Hva er karotenoider?
Karotenoider er fettløselige fargepigmenter i fotosyntetiserende organismer som planter og alger. Karotenoider gir gule, oransje og røde farger på blomster, frukt, bær, grønnsaker og røtter. I tillegg til å gi farge fungerer karotenoidene som fotobeskyttelse for organismene ved å beskytte kloroplastene mot for mye sollys.
