Kap 5. Celler Flashcards

(50 cards)

1
Q

Hva står bokstavene ER for?

A

Endoplasmatisk retikulum eller Endoplasmatisk nettverk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kort forklart: Hva er en vakuole?

A
  • finnes kun i planteceller
  • lagrer forskjellige kjemiske forbindelser
  • regulerer cellevolumet
  • regulerer vannbalansen i cellen

“cellens saftrom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er et kloroplaster?

A

Binder lysenergi til kjemisk energi
Som igjen kalles fotosyntese, og de finn i planteceller, og noen encellede eukayoter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvem har en cellevegg og hva slags funksjon har den?

A

Finnes hos:
Planter, Sopper og noen protister

Funksjon:
gir støtte
gir beskyttelse
hindrer stort vannopptak

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er perioksisomer?

A

blærer som inneholder enzymer som bryter ned fettsyrer til mindre molekuler. Samtidig blir det dannet giftig hydrogenperoksid (H2O2)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er lysosomer?

A

blærer som inneholder omtrent 50 ulike enzymer som kan bryte ned alle slags store organiske molekyler i cellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Forklar kort oppbygningen til kloroplaster

A

Dobbelt ytre membraner som omgir det væskefylte rommet, stroma. Et indre membransystem, tylakoidene, ligger i stroma. De er blæreformede sekker som er organisert i en stabel. En slik stabel kalles granum. Hver sekk består av væske som er pakket inn i en membran vi kaller tylakoidmembran. Her finnes klorofyllet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

plasmodesmata

A

direktekommunikasjon mellom planteceller
- forbindelser/kanaler der cytosol beveger seg fritt

en liten tube, ca. 60 nm, der det går protein fram og tilbake og signaliserer og prosesser mellom celler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Autofluorescens er ..

A

… den naturlige fluorescensen til biologiske strukturer som mitokondrier og lysosomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er Aktinfilamenter?

A

Aktinfilamenter er tynne tråder laget av protein som er viktig i cellers skjelett og sammentrekning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Endosymbiose

A

Endosymbiose er et samliv mellom to ulike organismer der den ene lever inni den andre. Endosymbiose er et resultat av endocytose, en prosess der det dannes innfoldinger i yttermembranen til den ene organismen. Innfoldingene avsnøres og fanger på den måten den andre organismen uten at den blir fordøyd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Sentrioler

A

De har også spesielle strukturer kalt sentrioler som danner spindeltråder og trekker kromosomene fra hverandre under celledelingen.

Sentrioler
Sentralt i cellen, gjerne i nærheten av cellekjernen hos de fleste dyr, finner vi sentrosomet. Sentrosomet består av to sylinderformede sentrioler som står vinkelrett på hverandre og er bygd opp av mikrotubili. Sentriolene står for produksjon av mikrotubuli og lager spindeltråder under celledeling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er Pilier?

A

Mange bakterier har lengre tråder (pili) av protein som stikker ut på overflaten og hjelper til med å feste bakteriene til overflater. Noen pili er reseptorer for bakteriofager (virus). Andre pili fungerer som kontakt i forbindelse med overføring av arvemateriale fra én bakteriecelle til en annen, konjugasjon.

(bruker for å utnytte genetisk informasjon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er fimbrier?

A

Fimbrier er små, hårlignende strukturer som finnes på overflaten av mange bakterier. De spiller en viktig rolle i bakteriens evne til å feste seg til forskjellige overflater, inkludert andre bakterier, noe som kan bidra til dannelsen av biofilmer og kolonier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Signaler

A

alle påvirkninger som fører til en respons i cellen, for eksempel lys, lyd, temperaturendring eller kjemiske forbindelser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Signal stoffer

A

kjemiske forbindelser som skilles ut av cellene og dermed overfører informasjon mellom celler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Receptorer

A

proteiner som gjenkjenner spesifikke signaler og viderefører signalene i cellen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Respons

A

den endringen som skjer i cellen etter at den har blitt påvirket av et signal eller signalstoff

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Celledifferensiering

A

Celledifferensiering er prosessen der en celle spesialiserer seg og blir til en bestemt celletype. Den kan for eksempel bli til en sansecelle hos dyr eller en lukkecelle i spalteåpningene hos planter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Primærvekst vs. Sekundær vekst

A

Primærvekst – lengdevekst i røtter og skudd

Sekundærvekst – breddevekst hos vedplanter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Homologolis Chromosomes

Homologe kromosom

A

Chromosomes containing the same type of genes in the same locations

22
Q

Hva er oocytter og Spermaocytter?

A

I eggstokkene hos kvinner finnes det en type spesialiserte celler som kalles oocytter. Tilsvarende celler i testiklene hos menn kalles spermatocytter.

Disse celletypene har, i likhet med andre kroppsceller, 46 kromosomer. Men i motsetning til andre kroppsceller deler de seg ved meiose. I løpet av meiosen vil antall kromosomer halveres, og det vil dannes kjønnsceller med 23 kromosomer i hver.

23
Q

Nevn de ulike livsfasene til celler

A

Celledeling, vekst, differensiering, likevekt og celledød

24
Q

Cellens stadige livssyklus har to hovedfaser:

A

Interfase (cellens vekstfase)
og delingsfasen (mitose og meiose)

25
Aktinfilamenter
Aktinfilamenter er dynamiske proteinfibre som bygges opp og brytes ned etter behov. De utgjør en sentral del av cytoskjelettet, som bidrar til bevegelse, fasong og mekanisk styrke i cellene. - brukes under celledeling hos dyreceller
26
Siden planteceller har en cellevegg trengs ---- i celledelinga
vesikler med celleveggmateriale
27
konjugasjon
Ved konjugasjon kan en prokaryot organisme danne en utvekst, en sexpilus, som den kan bruke til å koble seg direkte til en annen organisme. Sexpilusen danner en kanal mellom de to organismene. Gjennom denne kanalen kan prokaryote organismer overføre plasmider og deler av kromosomalt DNA.
28
transformasjon
Ved transformasjon kan prokaryote organismer ta opp fritt DNA fra omgivelsene og sette det inn i organismens eget arvestoff. Dette vil føre til genetisk variasjon og kan gi den prokaryote organismen nye egenskaper. Iveren etter å ta opp DNA fra omgivelsene øker når miljøforholdene er utfordrende for organismen.
29
transduksjon
Ved transduksjon overføres arvestoff fra en prokaryot organisme til en annen ved hjelp av et virus, en såkalt bakteriofag. Bakteriofager angriper prokaryote organismer og bruker disse for å formere seg. I noen tilfeller kan bakteriofagen ta opp noe av arvestoffet til den prokaryote organismen. Dette arvestoffet kan bakteriofagen i neste omgang overføre sammen med sitt eget DNA til andre prokaryote organismer den angriper.
30
Hva er et mikrobiom?
Fordi mikroorganismer utfører mange livsviktige funksjoner i kroppen vår, kan de regnes som et eget organ som kalles mikrobiom. Det som skiller mikrobiomet fra våre andre organer som hjerte, hjerne og nyrer, er at mikrobiomet ikke består av våre egne kroppsceller, men av fremmede celler fra encellede mikroorganismer.
31
glykoproteiner
Glykoproteiner er en type proteiner som er bundet til sukkermolekyler. Mange av proteinene som sitter i cellemembranen eller sirkulerer i blodet, er glykoproteiner
32
Lysozym
Enzymet lysozym, som blant annet finnes i tårevæske, kan bryte ned celleveggen til bakterier
33
Magesyre
Magesyren inneholder saltsyre og har en pH på 1-2. syra dreper de fleste mikroorganismer som vi får i oss gjennom mat og drikke. En kraftig slimhinne i magesekken beskytter mot syra og enzymet pepsin som bryter ned proteiner.
34
Enzymer
Enzymer er proteiner som kan få en reaksjon til å gå fortere, både når det gjelder oppbygging og nedbryting av molekyler. Som en del av forsvaret kan enzymer bryte ned bakterier
35
Komplementsystemet
Komplementsystemet er en gruppe proteiner i blod og lymfe som fester seg på overflaten av fremmede celler. Disse proteinene kan drepe noen typer celler ved å lage hull i cellemembranen. De kan også aktivere ulike typer hvite blodceller til å angripe inntrengeren.
36
CRP
CRP står for C-reaktivt protein. Proteinet kan sette i gang reaksjoner som får komplementærsystemet til å punktere uønskede bakterier. Produksjonen av CRP i leveren øker når det er en infeksjon i kroppen. En blodprøve som måler mengden CRP kan derfor gi nyttig informasjon.
37
Lymfevæske
Lymfevæsken (vevsvæske) finnes mellom vev og celler i hele kroppen og filtreres i lymfeknutene. Den klare væsken inneholder omtrent det samme som blodet bortsett fra røde blodceller og blodplater.
38
Fagocytose
Encellede organismer og en del dyreceller (noen av de hvite blodcellene), kan «spise» større partikler. De omslutter, tar opp i seg og bryter ned skadelige mikroorganismer, smittede og skadde celler.
39
Makrofager
Hvite blodceller som er store fagocytter (eteceller) og fungerer som kroppens renholdsverk. De kan bevege seg, spise og fordøye rester av døde celler, bakterier og andre partikler som er uønsket i kroppen.
40
Granulocytter
Granulocytter, en gruppe hvite blodceller som driver fagocytose. De har mange enzymholdige vesikler («korn») i cytoplasma. Det er tre ulike typer, nøytrofile, eosinofile og basofile. Navnene er etter hvordan kornene farges med ulike fargestoffer. Noen av dem kan raskt bevege seg fra blodbanene til betennelsesstedet.
41
Til gruppa mikroorganismer regnes
bakterier virus sopp alger andre små eukaryoter
42
Dyreceller har ..... noe som ikke finnes i planteceller.
lysosomer, sentrioler, ekstracellulær matriks, glykokalyks, cilier og flageller
43
Hva er Cytosol?
Cytosol er den flytende delen av cytoplasmaet, hvor mye av cellens metabolisme foregår. Cytosol er en gjennomsiktig, viskøs substans som omslutter celleorganellene, og som for det meste består av vann, oppløste ioner og molekyler.
44
Hva er Golgiapparatet?
Golgiapparatet driver ferdigstilling av proteiner før videre sortering og transport til riktig sted. Det ligner en tallerkenstabel og består av mange flate membransekker og vesikler. Her blir karbohydrater og glykoproteiner modifisert og gjort klare for lagring eller videre transport. Blærer med ferdige proteiner, enzymer og karbohydrater avsnøres.
45
Cytoskjelettet består hovedsakelig av tre typer proteinfibre:
mikrotubuli — ankerfeste, celledeling og langtransport aktinfilamenter — form og bevegelse intermediære filamenter - motstår strekk og gir styrke
46
Hva er lumen?
Det er rommet mellom membranene i ER
47
Hva er Endoplasmatisk retikulum (ER)?
Også kalt plasmanettverket, er et membransystem som består av væskefylte kanaler og blærer som fungerer som et transportsystem inne i cellen. ER deles inn i to typer: Glatt ER – uten ribosomer på overflaten - produksjon og omsetning - Det glatte nettverket er involvert i produksjon og omsetning av stoffer som karbohydrater, fettsyrer, fosfolipider og kjønnshormoner. Kornete eller ru ER – har ribosomer på overflaten - transport og lagring - Kornet ER er involvert i proteinsyntese ved at det transporterer mRNA fra cellekjernen og ut til ribosomene, før det sorterer, videresender eller lagrer ferdige proteiner.
48
Hva er celleånding?
Den kjemiske omdanningen av næringsstoffer til energi kalles celleånding.
49
Hva er glykolyse?
De første trinnene i celleåndingen kalles glykolyse. Glykolysen er en kjemisk prosess der glukose brytes ned.
50
Hva er vesikler og nevn tre hovedtyper:
Vesikler er væskefylte membranblærer som lagrer og bryter ned kjemiske forbindelser. De tre hovedtypene vesikler er vakuoler, lysosomer og peroksisomer.