Kap 6 & 7 Flashcards
Hva er typiske beskrivende metoder?
Beskrivende metoder brukes for å kartlegge og beskrive fenomener uten å manipulere variabler. Vanlige metoder inkluderer:
-Observasjonsstudier (naturlig observasjon, strukturert observasjon)
-Spørreundersøkelser (selvrapportering, intervju)
-Kasusstudier (dybdeundersøkelse av enkeltpersoner/grupper)
-Arkivforskning (bruk av eksisterende data, dokumenter, statistikk)
Hvordan skiller vi beskrivende kvalitative metoder fra beskrivende kvantitative metoder?
-Kvalitative metoder:
Fokuserer på dybdeforståelse av fenomenet.
Data samles inn gjennom intervjuer, observasjon eller tekstanalyse.
Gir rike beskrivelser, men er ofte vanskelig å generalisere.
-Kvantitative metoder:
Fokuserer på tallfesting og statistisk analyse av data.
Data samles inn gjennom spørreskjemaer, eksperimenter eller registerdata.
Lettere å generalisere til en større populasjon.
Hva er forskjellen på sannsynlighetsutvalg og ikke-sannsynlighetsutvalg, og hvilke undergrupper fins?
-Sannsynlighetsutvalg (tilfeldig utvalg, høy generaliserbarhet):
Alle i populasjonen har en kjent sannsynlighet for å bli valgt.
Undergrupper:
+Enkelt tilfeldig utvalg (alle har lik sjanse)
+Stratifisert utvalg (populasjonen deles i grupper, tilfeldig utvalg tas fra hver)
+Klyngeutvalg (hele grupper velges tilfeldig, ikke individer)
+Systematisk utvalg (f.eks. hver 10. person på en liste velges)
-Ikke-sannsynlighetsutvalg (ikke tilfeldig, begrenset generaliserbarhet):
Utvalget velges på en ikke-tilfeldig måte.
Undergrupper:
+Bekvemmelighetsutvalg (de som er lett tilgjengelige velges)
+Kvoteutvalg (bestemte proporsjoner av utvalget sikres)
+Snøballutvalg (deltakere rekrutterer nye deltakere)
+Formålsutvalg (forskeren velger deltakere basert på spesifikke kriterier)
Hva er viktig å huske på når man skal utforme et spørreskjema?
- Klare og presise spørsmål – Unngå tvetydighet og ledende spørsmål.
- Unngå bias – Spørsmålene må ikke styre respondenten mot bestemte svar.
- Bruk av passende skalaer – F.eks. Likert-skala (1–5) for holdningsspørsmål.
- Unngå dobbelspørsmål – Ikke spør om to ting i ett spørsmål.
- Bruk enkelt språk – Tilpass til målgruppen.
- Rekkefølgeeffekt – Plasser sensitive spørsmål senere.
- Pilotstudie – Test spørreskjemaet på en liten gruppe først.
Hvorfor gnåler vi så mye om representativitet, egentlig?
-Representativitet handler om at utvalget speiler populasjonen vi ønsker å si noe om.
-Uten representativitet blir resultatene skjeve og kan ikke generaliseres.
-Bias i utvalget (f.eks. kun unge i en helseundersøkelse) gir feilaktige konklusjoner.
-Samfunnsrelevans: Politikk og beslutninger basert på forskning må gjelde for riktig gruppe.
Kort sagt: Hvis utvalget ikke er representativt, kan vi like gjerne spå i kaffegrut. ☕
