Kap 4: Måleutfordringer

Question 1

Hvilke tre grunnleggende antakelser finnes i trekkteorier?

Answer 1

1. Det finnes meningsfulle forskjeller mellom mennesker…
2. …som er stabile og konsistente over tid…
3. …og konsistente på tvers av situasjoner

Obs! Det er debatt knyttet til den siste antakelsen. Hvis det er situasjonen som bestemmer hvordan folk oppfører seg, har personlighetstrekk lavere forklaringsverdi

Question 2

Hva er situasjonisme?

Answer 2

= hvis oppførselen endrer seg ettersom situasjonen endrer seg, må det være situasjonen som er årsak til oppførselen, og ikke personlighetstrekk

Question 3

Hva er formelen for folk-situasjon-interaksjon? Og hva betyr den?

Answer 3

B = f(PxS)

Basert på at det finnes to måter å forklare oppførsel på:

1. Oppførsel er en funksjon av personlighetstrekk: B = f(P)
2. Oppførsel er en funksjon av situasjon: B = f(S)

Question 4

Hva er situasjonsbestemt spesifisitet?

Answer 4

= at et trekk kan oppstå kun under bestemte situasjoner.

Eks: en til vanlig rolig person får angst i forbindelse med eksamen

Question 5

Hva er sterke og svake situasjoner?

Answer 5

Sterke = situasjon der mange vil reagere på samme måte. Eks: Begravelse

Svake = situasjon der det er rom for å handle ulikt avhengig av personlighet

Question 6

Hva er situasjonsbestemt seleksjon?

Answer 6

= tendens til å bestemme hva slags situasjon man befinner seg i

Question 7

Hva er typiske måleutfordringer i trekkpsykologi?

Og hvordan kan de løses?

Answer 7

1. Skjødesløshet - folk er ikke så nøye med hva de svarer
   Kan løses med en «infequency scale» - noen spm de fleste vil svare likt på. Mange «feil» på disse vil flagge testen som mistenkelig
2. Defensive svar - folk vil ikke nødvendigvis dele personlig informasjon. Fører ofte til at folk velger alternativet i midten (middle category endorsemen
   Kan løses med spørsmål som tvinger frem svar
3. Faking - at folk oppgir feil informasjon, f eks for å virke bedre enn de er
   Kan løses med å lage profil for «falsk god» og (falsk dårlig» test, eller ved å lage L-skala: spørsmål der svaret kan reflektere dårlig på den som svarer, men er relativt uskyldig