Kap 3 Flashcards
Samfunn
En samling individer som over tid lever i en form for fellesskap innenfor et nærmere geografisk område
De fem bæresøylene i et samfunn
Rekruttering
• Fødes inn i samfunnet
• innvandring
Sosialisering
• Lære lover og regler
Produksjon
• Delta i samfunnet
Fordeling
• “belønning” for produksjon
Regulering av atferd
Globalisering
- Flere utviklingstrekk som har ført til at større deler av verden trekkes inn i verdensomspennende prosesser på flere områder, som politisk, økonomisk, kulturelt, religiøst, sosialt og når det gjelder kommunikasjon og informasjon.
Normer
- Når en forventning er varig og stabil, får vi en norm. En norm er forventninger som regelmessig opptrer i ulike sosiale situasjoner. Normene sier noe om hva vi skal og ikke skal, hva vi må og ikke må, eller hva vi bør og ikke bør gjøre. Det kan være påbud (du skal), forbud (du skal ikke) og tillatelser.
Formelle normer
Normer som er skrevet ned, regler og lover
Uformelle normer
Ikke skrevet ned, bordskikk og tradisjoner
Internalisering av normer
Normene blir en del av oss gjennom sosialisering
Sanskjoner
Reaksjoner på atferd eller holdninger. Kan være positive og negative. Hensikten med positive sanksjoner er å forsterke ønsket atferd, mens hensikten med negative sanksjoner er å korrigere uønsket atferd. Bruk av sanksjoner er en form for sosial kontroll.
Formelle sanskjoner
Kan bli gitt av dem som har formell myndighet, f.eks. kan domstolene dømme kriminelle til fengselsstraff
Uformelle sanskjoner
Reaksjoner fra f.eks. foreldre eller venner, som klapp på skulderen, avvisning og lignende. Brudd på formelle normer medfører gjerne formelle sanksjoner, mens brudd på uformelle normer møtes med uformelle sanksjoner.
Sosial kontroll
Det å sørge for at samfunnsmedlemmene følger normene for akseptert atferd.
Sosialisering
- Mennesket fødes uten kunnskap, men med instinkter
- Vi må læres opp til å bli medlemmer i samfunnet
- Individet må lære seg normer, verdier, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å kunne leve i felleskap, og for at fellesskapet skal kunne bestå
Personlig sosialisering
Sosialisering som skjer i direkte kontakt med andre mennesker – ansikt til ansikt
Upersonlig sosialisering
Det skjer en form for påvirkning uten at vi møter den som sender budskapet, senderen, ansikt til ansikt, for eksempel sosialemedier
Sosialiseringsaktører
De personene eller institusjonene som påvirker oss gjennom sosialiseringsprosessen
Primærsosialisering
Den delen av sosialiseringen som handler om å lære grunnleggende normer og verdier i den kulturen barnet tilhører.
Sekundærsosialisering
Prosessen der vi lærer mer spesifikke ferdigheter. Kommer senere i barndommen, i ungdomstiden og som voksen. Her lærer vi hvilke normer og verdier som er viktige iblant annet skolen og arbeidslivet.
Primærgruppe
Medlemmene i en primærgruppe møtes ofte, og de har mye kontakt ansikt til ansikt. De er stabile og er bundet sammen med sterke følelser. Medlemmer betyr mye for hverandre. Det er i slike grupper de som oftest får tilfredsstilt følelsesmessige og sosiale behov.
Sekundærgruppe
Mens en primærgruppe er knyttet sammen med sterke følelser, kan vi si at sekundærsosialiseringer finner sted i mer interessebaserte grupper, som for eksempel et idrettslag. En sekundærgruppe er med andre ord satt sammen for å ta seg av mer spesifikke oppgaver. Lærere, kollegaer og medelever kan være viktige her.
Referansegruppe
- En gruppe vi sammenligner oss med, for eksempel idrettsstjerner eller kjendiser som vi ser opp til og ønsker å sammenligne oss med.
Positiv referansegruppe
En gruppe vi ser opp til og ønsker å sammenligne oss med, kaller vi en positiv referansegruppe.
Negativ referansegruppe
En gruppe vi ikke vil sammenligne oss med, er en negativ referansegruppe.
Uformell sosialisering
Vi påvirkes uten at dette er hensikten med samværet. Vi lærer av hverandre og påvirker hverandre gjennom lek, rundt matbordet eller gjennom andre former fro sosialisering
Formell sosialisering
Sammen for å lære, for eksempel på skolen. Hensikten med skolen er nedfelt i skriftlige planer.
Rolle
Summen av de forventningene og normene som er knyttet til en bestemt oppgave eller stilling. Som elev møter du et sett av forventninger og normer for hvordan du skal oppføre deg. Rolleatferden er hvordan en spiller sin rolle.
Tildelt rolle
Roller vi er født inn i. Eksempler på det kan være rollen som bror eller datter
Ervervet rolle
Andre roller har vi tilegnet oss selv, som elev eller lærer.
Rollekonflikt
Oppstår hvis de ulike forventningene eller motstridende forventninger til en posisjon eller posisjoner vi har. Rollekonflikt oppstår med andre ord når rolleinnehaveren opplever forventninger som er kryssende eller uforenlige med den rollen vedkommende har.
Kjønnsroller
Ulike forventninger basert på kjønn
Kulturell frisetting
Brukes for å beskrive en situasjon hvor sosialisering i stor grad er blitt preget av medier og annen teknologi, altså sekundærsosialisering.
Sekularingsprosess
En utvikling som innebærer at religiøse normer og verdier styrer indre av vår atferd enn før
Sosialt system
- Et sett av roller som står i bestemt forhold til hverandre
- Skolen, familien, arbeidsplasser, kan være store eller små systemer
- Kjennetegn:
- Gjentakelse av samhandling og dermed varighet (over tid)
- Et felles fokus - felles interesser som samhandlingen dreier seg om
- En felles problemforståelse som danner grunnlag for et visst indre samhold og avgrensninger mot omgivelsene
Kommunikasjon
- Utveksling av menings- eller betydningsinnhold mellom individer og grupper ved hjelp av et felles system av symboler. Kommunikasjon kan være verbal eller ikke-verbal og omfatter også kroppsspråk som smil eller sinne. Felles system av symboler.
- Kommunikasjon gjennom tidene: fra runer, helleristninger, røyksignal til snapchat og facebook.
- Språk
o Verbalspråket
Det som blir kommunisert med ord og lyder
• 30% av kommunikasjonsprosessen
o Kroppsspråket
Det som blir kommunisert via bruk av kroppen
• 70% av kommunikasjonsprosessen - Verbal
- Ikke-verbal
- Skrift
- Bilder
- Symboler
- Kroppsspråk
Personlig kommunikasjon
- Personlig - mellom mennesker
o Utveksling av informasjon
Massekommunikasjon
- En indirekte form for kommunikasjon hvor senderen og mottakerne ikke møter hverandre eller er på samme sted. Budskapet blir formidlet til større grupper gjennom massemedier av ulike slag, uten at det er blitt tatt hensyn til individuelle trekk hos mottakeren.
- Teknologisk meddelelsesmiddel som gjør det mulig å nå et stort og sammensatt publikum på kort tid (innen et geografisk vidt område)
o Enveisformidling - fra tv, internett, instagram etc.
o Men det finnes andre måter å kommunisere tilbake på, men spørsmålet er om det blir lest
Massemdeier
- Teknologiske meddelesmidler som gjør det mulig å nå et stort og sammensatt publikum på kort tid innenfor et geografisk vidt område. Massemedier som aviser, tv og radio er masseproduserer stoff for et stort publikum og kan nå mange på en gang.
Homogeniseringsprosess
- En lik verdenskultur, det handler om kulturell endring når man skiller mellom form og innhold. At ting blir homogenisert vil si at man tar ting fra andre kulturer og viderefører det til sin egen. Som for eksempel kjeder som coca cola og mcdonalds.
- Den teknologiske utviklingen og internett bidrar til økt kontakt på tvers av landegrensene. Barn og unge i store deler av verden sitter og ser på mye av det samme. Vi blir i første rekke påvirket av amerikansk kultur. Denne prosessen heter homogeniseringsprosessen og den handler om at vi blir likere hverandre.
Mediens påvirkning på sosialisering
- En lik verdenskultur, det handler om kulturell endring når man skiller mellom form og innhold. At ting blir homogenisert vil si at man tar ting fra andre kulturer og viderefører det til sin egen. Som for eksempel kjeder som coca cola og mcdonalds.
- Den teknologiske utviklingen og internett bidrar til økt kontakt på tvers av landegrensene. Barn og unge i store deler av verden sitter og ser på mye av det samme. Vi blir i første rekke påvirket av amerikansk kultur. Denne prosessen heter homogeniseringsprosessen og den handler om at vi blir likere hverandre.
Teorier om medie påvirkning (ulike teorier)
- Mediepanikk - filmer og spill påvirker barn og unge
- Mye omdiskutert og forsket på
- Vold i filmer - gjør det oss voldelige?
- Kropp i filmer - påvirker det oss?
o Seksualisering? - Frykten for at film, tegneserier, dataspill og lignende påvirker oss til å bli mer voldelige gjennom stor tilgang ti meier med mye vold
- De avmektige medier - intens bruk av reklame eller store kampanjer har ikke like stor påvirkningskraft på oss som man skulle tro, f.eks. Valg i USA
o Personlig påvirkning har større kraft - De mektige medier - mediene har en viss påvirkningskraft, men vi er i stand til å velge hva vi vil påvirkes av, vi kan velge kilder (hvilke aviser vi leser, hva vi ser på etc.)
- Sakene som media velger å sette fokus på -> de får mest oppmerksomhet
- Frank Løke “ute av Skal vi danse”
o Får ikke delta på tv-dating
o TV2 sjokkert over hendelsen
o Hva går dette på bekostning av? - Forsterkningsteorien - barn som i utgangspunktet er aggressive blir mer påvirket av filmer enn andre barn, her virker vold i filmer og spill mer forsterkende
- Katansisteorien - vi får utløp for vår aggresjon gjennom å leve oss inn i aggressive filmer, dermed slipper vi å være voldelige i egne liv
- Stimuleringsteori - voldelige spill og filmer øker spenningstilstanden hos oss alle, da kan alle bli mer aggressive enn de ellers ville ha vært
Kommersielle aktører
- Vi kan skille mellom kommersielle aktører og offentlig finansierte medier. De kommersielle mediene, som ukeblader og aviser, betaler vi for når vi kjøper dem. De får også inntekter fra annonser og reklame.
Informasjonskløft
- Større forskjell på folk når det kommer til evne og mulighet til å bearbeide informasjon
- Noen kan tolke, bearbeide og nyttiggjøre informasjon
- For andre kan det bli for mye - godtar alt som er “sannheten”
- Viktig med et kritisk blikk - kildekritikk!
