Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Geografi > kap 2 øve til prøve > Flashcards

kap 2 øve til prøve Flashcards

1
Q

Kontinentaldrift

A
  • Alfred Wegener (1880 – 1930)
  • 1912
  • PangeaHavbunnspredning
  • Midthavsrygger (kartlagt 1950-60 tallet)
  • Undersjøiske vulkankjeder, langsgående revne
  • Spredningsakser
  • Yngre bergarter på havbunnen, eldre lenger fra midthavsryggen
  • Dyphavsgroper
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

havbunnspredning

A
  • Harry Hess (1906-1969)
  • 1962
  • midthavsrygger
  • riftsone
  • magma
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Platedrift

A
  • 1967
  • jordskorpeplater
  • litosfæren og litosfæreplatene
  • astenosfæren
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

litosfæreplate

A

består enten av bare havbunn eller en kombinasjon av havbunn og kontinent.
jordskorpe og de øverste 100 km av mantelen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

astenosfæren

A

Laget under litosfæren.
Er på smeltepunktet og er derfor delvis flytende.
– en del av mantelen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

konveksjonsstrømmer

A

En vanlig måte å forklare drivkraften bak platedrift.
Langsomme strømninger der varmt materiale stiger opp og avkjølt materiale synker ned. Dette skyver litosfæreplatene over bort fra midthavsryggene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Midthavsrygger

A

undersjøiske fjellkjeder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

PLATEBEVEGELSE

spredning

A

litøsfæreplatene beveger seg fra hverandre

Det dannes hull i jordskorpa som blir fylt med magma, det dannes ny havbunn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

PLATEBEVEGELSE

havbunnsplate møter havbunnsplate

A

Der en havbunnsplate går under en annen havbunnsplate blir det dannet en dyphavsgrop.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

dyphavsgrop

A

langstrakt forsenking i jorda

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

PLATEBEVEGELSE

kontinentalplate møter kontinentalplate

A

kontinenter som er skilt av havområde beveger seg mot hverandre. havbunnsplata vil ette rhvert forsvinne ned i mantelen og kontinent vil støte mot kontinent.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

PLATEBEVEGELSE

sideveis bevegelse

A

når to plater beveger seg parallellt, kan det oppstå store spenninger i plategrensa. Når spenningene utløses, kan landskapet på den ene sida av sprekken froskyve seg i forhold til de andre siden. det dannes forkastninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

forkastning

A

et resultat av at bakken på hver av de to sidene av sprekken beveger seg loddrett i forhold til hverandre

forskyvningen langs en bruddsone ved ett jordskjelv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

søylestrøm

A

søyle av varmt materiale

“hot spot”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er jordskjelv

A

vibrasjoner eller rystelser i jordoverflata forårsaket av at energi plutselig frigjøres.
Oppstår vanligvis der plater beveger seg i forhold til hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

jordskjelvets fokus

A

bruddstedet for jordskjelvet

ligger nede under bakken

17
Q

jordskjelvets episenter

A

bakken rett over fokus

18
Q

magnitude

A

begrepet for å beskrive styrken til ett jordskjelv
mest kjente er Richters skala
- går fra 0-10
- hvert tall er ett uttrykk for hvor kraftig jordskjelvet er
- økning på en enhet uttrykker at energien øker 32 ganger

19
Q

jorskjelvbølger

A

seismiske bølger

20
Q

Er det jordskjelv i Norge?

A

Ja, en årsak er at jordskorpa ble presset ned av istyngden under siste istid. Da isen ble borte og trykket lettet hevet jordskorpa seg. Jordskorpa hever seg ennå som kan føre til rykkninger i jordskorpa.

21
Q

Når sluttet siste istid?

A

for ca. 10 000 år siden

22
Q

Hva er en tsunami?

A

en stor bølge

“bølge i hav” (japansk)

23
Q

Hvorfor oppstår tsunamier?

A

når det skjer raske bevegelser i jordmasser på havbunnen, etter feks.

  • jordskjelv med forkastninger
  • store skred på havbunnen
24
Q

Hva er en vulkan?

A

Spesiell landform som dannes ved vulkanske utbrudd.

25
Q

Hvordan oppstår vulkaner?

A

på steder der magma fra mantelen kommer opp til jordoverflata, oppstår det vulkanisme.

26
Q

Vulkanisme

A

Vulkanisme starter med deler av mantelen tar til å smelte slik at det dannes “lommer” med magma. Temp. 1200-1400 C
der den smeltede mantelmassen kommer i kontakt med kontinentskorpa smelter skorpa. Når magmaen kommer opp til overflata, og all gassen blir frigjort blir bergarten magma liggende igjen.

27
Q

skjoldvulkaner

A

Lavaen kommer ut av ett slags rør og bygger opp ett fjell med slake skråninger. Slike typer vulkaner har form som ett skjold på bakken.

28
Q

Kjeglevulkan

A

Lavaen som kommer ut er mer tyktflytende (aske, støv og steinpartikler). Når dette lander på bakken, dannes det en kjelgleformet høyde.
Disse vulkanene blir bare noen hundre metr høye og er lite motsfansdyktige mot erosjon.

29
Q

Sammensatt vulkan

A
  • gjentatte utbrudd på samme sted.
  • vekslende lag av størknede lavastrømmer og askenedfall.
  • kan være et fantastisk skue, glødende lavasøyler såtr rett til værs.
30
Q

“The ring of fire”

A

Enormt langt område som strekker seg rundt hele Sitllehavet, der havbunnsplatene presses ned i mantelen.
Inneholder 80% av verdens vulkaner.

31
Q

fire typer nedfall fra vulkaner

A

Lavastrømmer
Gjørmestrømmer
Pyroklastiske strømmer
Askenedfall

32
Q

Mineraler

A

grunnstoff eller forbindelse mellom grunnstoffer

33
Q

kvarts

A

forbindelse mellom isslisium og oksygen

SiO2

34
Q

granitt

A

blanding av lys kvarts, mørk glimmer og feltspak

35
Q

Størkningsbergart

A
  • eruptiv bergart
  • lavaen som størkner (blir avkjølt) etter ett utbrudd er en størkningsbergart
  • Deles inn i tre hovedtyper
    • dypbergart
    • gangbergart
    • dagbergart
36
Q

Avsetningsbergart

A
  • Sedimentære bergarter
  • den vanligste bergarten på jorda
  • dannes ved at løsmasser avsettes og presses sammen til en hard bergart
    • ved elver
    • løsmasser synker ned i mantelen
37
Q

diagenese

A

omdanningen fra løsmasser til fast bergart

38
Q

Omdannede bergarter

A
  • metamorfe bergarter
  • Kan skje på to måter
    1. Når jordskorpa kolliderer, kan lag av bergarter bli presset dypt ned under jordoverflata. Steinmassen blir utsatt for en enorm temperatur som gjør at mineralene reagerer med hverandre og danner nye mineraler.
    2. den glødende magmaen trenger oppover i jordskorpa. Smeltemassen som brøyter seg vei oppover, varmer opp og smelter berglagene som ligger nærmest .

Både størkningsbergarter og avsetningsbergarter kan bli omdannet.

Geografi (2 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions