kap 2 øve til prøve

Question 1

Kontinentaldrift

Answer 1

• Alfred Wegener (1880 – 1930)
• 1912
• PangeaHavbunnspredning
• Midthavsrygger (kartlagt 1950-60 tallet)
• Undersjøiske vulkankjeder, langsgående revne
• Spredningsakser
• Yngre bergarter på havbunnen, eldre lenger fra midthavsryggen
• Dyphavsgroper

Question 2

havbunnspredning

Answer 2

• Harry Hess (1906-1969)
• 1962
• midthavsrygger
• riftsone
• magma

Question 3

Platedrift

Answer 3

• 1967
• jordskorpeplater
• litosfæren og litosfæreplatene
• astenosfæren

Question 4

litosfæreplate

Answer 4

består enten av bare havbunn eller en kombinasjon av havbunn og kontinent.
jordskorpe og de øverste 100 km av mantelen.

Question 5

astenosfæren

Answer 5

Laget under litosfæren.
Er på smeltepunktet og er derfor delvis flytende.
– en del av mantelen

Question 6

konveksjonsstrømmer

Answer 6

En vanlig måte å forklare drivkraften bak platedrift.
Langsomme strømninger der varmt materiale stiger opp og avkjølt materiale synker ned. Dette skyver litosfæreplatene over bort fra midthavsryggene.

Question 7

Midthavsrygger

Answer 7

undersjøiske fjellkjeder

Question 8

PLATEBEVEGELSE

spredning

Answer 8

litøsfæreplatene beveger seg fra hverandre

Det dannes hull i jordskorpa som blir fylt med magma, det dannes ny havbunn

Question 9

PLATEBEVEGELSE

havbunnsplate møter havbunnsplate

Answer 9

Der en havbunnsplate går under en annen havbunnsplate blir det dannet en dyphavsgrop.

Question 10

dyphavsgrop

Answer 10

langstrakt forsenking i jorda

Question 11

PLATEBEVEGELSE

kontinentalplate møter kontinentalplate

Answer 11

kontinenter som er skilt av havområde beveger seg mot hverandre. havbunnsplata vil ette rhvert forsvinne ned i mantelen og kontinent vil støte mot kontinent.

Question 12

PLATEBEVEGELSE

sideveis bevegelse

Answer 12

når to plater beveger seg parallellt, kan det oppstå store spenninger i plategrensa. Når spenningene utløses, kan landskapet på den ene sida av sprekken froskyve seg i forhold til de andre siden. det dannes forkastninger.

Question 13

forkastning

Answer 13

et resultat av at bakken på hver av de to sidene av sprekken beveger seg loddrett i forhold til hverandre

forskyvningen langs en bruddsone ved ett jordskjelv

Question 14

søylestrøm

Answer 14

søyle av varmt materiale

“hot spot”

Question 15

Hva er jordskjelv

Answer 15

vibrasjoner eller rystelser i jordoverflata forårsaket av at energi plutselig frigjøres.
Oppstår vanligvis der plater beveger seg i forhold til hverandre.

Question 16

jordskjelvets fokus

Answer 16

bruddstedet for jordskjelvet

ligger nede under bakken

Question 17

jordskjelvets episenter

Answer 17

bakken rett over fokus

Question 18

magnitude

Answer 18

begrepet for å beskrive styrken til ett jordskjelv
mest kjente er Richters skala
- går fra 0-10
- hvert tall er ett uttrykk for hvor kraftig jordskjelvet er
- økning på en enhet uttrykker at energien øker 32 ganger

Question 19

jorskjelvbølger

Answer 19

seismiske bølger

Question 20

Er det jordskjelv i Norge?

Answer 20

Ja, en årsak er at jordskorpa ble presset ned av istyngden under siste istid. Da isen ble borte og trykket lettet hevet jordskorpa seg. Jordskorpa hever seg ennå som kan føre til rykkninger i jordskorpa.

Question 21

Når sluttet siste istid?

Answer 21

for ca. 10 000 år siden

Question 22

Hva er en tsunami?

Answer 22

en stor bølge

“bølge i hav” (japansk)

Question 23

Hvorfor oppstår tsunamier?

Answer 23

når det skjer raske bevegelser i jordmasser på havbunnen, etter feks.

• jordskjelv med forkastninger
• store skred på havbunnen

Question 24

Hva er en vulkan?

Answer 24

Spesiell landform som dannes ved vulkanske utbrudd.

Question 25

Hvordan oppstår vulkaner?

Answer 25

på steder der magma fra mantelen kommer opp til jordoverflata, oppstår det vulkanisme.

Question 26

Vulkanisme

Answer 26

Vulkanisme starter med deler av mantelen tar til å smelte slik at det dannes "lommer" med magma. Temp. 1200-1400 C der den smeltede mantelmassen kommer i kontakt med kontinentskorpa smelter skorpa. Når magmaen kommer opp til overflata, og all gassen blir frigjort blir bergarten magma liggende igjen.

Question 27

skjoldvulkaner

Answer 27

Lavaen kommer ut av ett slags rør og bygger opp ett fjell med slake skråninger. Slike typer vulkaner har form som ett skjold på bakken.

Question 28

Kjeglevulkan

Answer 28

Lavaen som kommer ut er mer tyktflytende (aske, støv og steinpartikler). Når dette lander på bakken, dannes det en kjelgleformet høyde. Disse vulkanene blir bare noen hundre metr høye og er lite motsfansdyktige mot erosjon.

Question 29

Sammensatt vulkan

Answer 29

- gjentatte utbrudd på samme sted. - vekslende lag av størknede lavastrømmer og askenedfall. - kan være et fantastisk skue, glødende lavasøyler såtr rett til værs.

Question 30

"The ring of fire"

Answer 30

Enormt langt område som strekker seg rundt hele Sitllehavet, der havbunnsplatene presses ned i mantelen. Inneholder 80% av verdens vulkaner.

Question 31

fire typer nedfall fra vulkaner

Answer 31

Lavastrømmer Gjørmestrømmer Pyroklastiske strømmer Askenedfall

Question 32

Mineraler

Answer 32

grunnstoff eller forbindelse mellom grunnstoffer

Question 33

kvarts

Answer 33

forbindelse mellom isslisium og oksygen | SiO2

Question 34

granitt

Answer 34

blanding av lys kvarts, mørk glimmer og feltspak

Question 35

Størkningsbergart

Answer 35

- eruptiv bergart - lavaen som størkner (blir avkjølt) etter ett utbrudd er en størkningsbergart - Deles inn i tre hovedtyper - dypbergart - gangbergart - dagbergart

Question 36

Avsetningsbergart

Answer 36

- Sedimentære bergarter - den vanligste bergarten på jorda - dannes ved at løsmasser avsettes og presses sammen til en hard bergart - ved elver - løsmasser synker ned i mantelen

Question 37

diagenese

Answer 37

omdanningen fra løsmasser til fast bergart

Question 38

Omdannede bergarter

Answer 38

- metamorfe bergarter - Kan skje på to måter 1. Når jordskorpa kolliderer, kan lag av bergarter bli presset dypt ned under jordoverflata. Steinmassen blir utsatt for en enorm temperatur som gjør at mineralene reagerer med hverandre og danner nye mineraler. 2. den glødende magmaen trenger oppover i jordskorpa. Smeltemassen som brøyter seg vei oppover, varmer opp og smelter berglagene som ligger nærmest . Både størkningsbergarter og avsetningsbergarter kan bli omdannet.