Kap 2: Bølger, stråling og big bang Flashcards
Bølger
Bølger er transport av energi uten at det flyttes masse.
Bølgelengde (λ)
Avstanden mellom to bølgetopper.
Jo kortere bølgelengden er, desto høyere frekvens. Jo lengre bølgelengden, desto lavere frekvens.
Bølgefart
Farten til bølgetoppene.
Bølgefart forteller hvor langt bølgetoppene forflytter seg på et sekund.
Periode, frekvens og amplitude
Frekvens (f) er antall svingninger per sekund. Dette måles i hertz (Hz) som er måleenhet for frekvens. Den spesifikke mengden av svingninger per sekund er hertz.
Formel: Frekvens (f) = #svingninger(Hz)/Sekund(s).
Bølgefarten (v) er lik frekvens (f) ganger bølgelengde (λ).
Formel: Bølgefart (v) = f * bølgelengden (λ).
Perioden (T) er tiden det tar for en bølge å gå gjennom en hel svingning.
Amplituden (A) er høyden på bølgen. En bølge med mye energi har stor amplitude.
Tsunamier er undersjøiske jordskjelv. Disse bølgene får veldig høy amplitude og stor kraft når de treffer kysten. Bølger flytter energi uten at det blir flyttet masse.
Mekaniske bølger
En mekanisk bølge brer seg gjennom faste stoffer, væsker og gasser. For eksempel tau. Når tauet svinger hurtigere blir frekvensen høyere. Jo høyere frekvens, desto mer energi blir overført. Når tauet svinger saktere blir frekvensen lavere. Jo lavere frekvens, desto mindre energi blir overført.
Energi blir overført til nabomolekyler
Molekylene svinger på tvers av bølgeretningen eller med bølgeretningen.
Langbølger og tversbølger
Langsbølger er når molekylene svinger parallelt med bølgeretningen. For eksempel lydbølger.
Gasspartiklene i lufta vibrerer parallelt med bølgeretningen. Lydbølger brer seg som langsbølger fra høyttaleren til øret. Kort avstand mellom bølgetoppene gir høy frekvens og lyse toner. Lang avstand mellom bølgetoppene gir lav frekvens og mørk tome.
Trommehinnen i øret svinger i takt med lydbølgene. Dette blir omdannet til nerveimpulser som går til hørsel senteret i hjernen.
I tversbølger brer bølgen seg ved at molekylene svinger vinkelrett på bølgeretningen. Et tau som svinger har tversbølger.
Refleksjon
En bølge som treffer en flate blir reflektert når den kastes tilbake. Et eksempel på refleksjon er når lydbølger reflekteres og vi får ekko. Et annet er speilbilde.
Innfallsloddet
Linjen som står vinkelrett (90˚) på refleksjonen
Innfallsvinkelen
Vinkelen mellom innfallsloddet og fartsretningen. Refleksjonsvinkelen er lik innfallsvinkelen
Brytning