Kap 1: Naturvitenskap Flashcards
Naturvitenskap
Lærem om naturfenomener og de lovene som gjelder for dem. Den inneholder alle fenomener både i verdensrommet og på jorda, i nåtid og fortid.
Empiriske data
Informasjon (tall) som er innhentet ved å gjøre eksperimenter.
Forskere arbeider etter den naturvitenskapelige metode. det betyr at de systematisk henter inn informasjon gjennom nøye undersøkelser.
For eksempel blir medisiner til gjennom en rekke eksperimenter:
- Eksperimenter på lab
- bakterier eller gjærceller dyrker de proteinene som finnes i medisiner.
- Forsøk på mus eller rotter i lab. Vi deler 85% av genene våre med rotter og 95% med mus.
- Utprøving på mennesker
I snitt tar det 10 år å utvikle nye vaksiner.
Forsøk testes med statistiske tester for at vi skal kunne avgjøre om det støtter hypotesen vår eller ikke.
Hypotese
En hypotese er en antakelse eller påstand om noe som vi kan teste.
Stadig bekreftelser av en hypotese vil styrke teorien, men det er nok med kun en falsifisering før teorien må testes på nytt.
Falsifisering
Det er falsifisering når en undersøkelse viser at en påstand ikke er riktig.
Verifisering
Undersøkelsen bekrefter at påstanden stemmer.
Observasjoner
Å gjøre observasjoner vil si å samle data gjennom målinger og tellinger. Dataene man samler inn gjennom observasjoner kalles empirisk data (informasjon i tall). Dataene fremstilles i tabeller og diagrammer.
Feil og feilkilder
Når vi gjør observasjoner, kan det oppstå ulike feil. Vi kan telle feil, måle feil, eller så kan feilen ligge i et måleinstrument.
Feilkilde: forhold som kan bidra til at det forekommer feil eller unøyaktigheter i en unøyaktigheter i en undersøkelse.
Kontrollprøve
En prøve som er uendret gjennom forsøket.
Måleusikkerhet
Forteller oss hvor sikre vi kan være på at et måleresultat er helt riktig. Vi kan redusere måleusikkerheten ved å gjennomføre samme måling flere ganger. Usikkerhet i målinger er ikke det samme som feil, men det handler om usikkerhet i selve måleinstrumentet vi bruker. Forståelse av usikkerhet og feilkilder er viktig for hvordan vi skal forholde oss til forskningsresultater.
SI-systemet
For gi sikrere og mer nøyaktige målinger er det nå innført internasjonale måleenheter for blant annet tid, masse og temperatur. Dette kallet vi SI-systemet. SI-systemet bygger på det metriske målesystemet.
Naturvitenskapens utvikling
Allerede mellom 600-200 før Kristus år før Kristus var Hellas sentrum for læring i den vestlige sivilisasjonen. I årene før 1400 skjedde det lite innen naturvitenskapelig utvikling i den vestlige verden, men etter 1400 kom det et nytt tankesett. Blant annet tanken om at universet sentrert rundt menneskene ble bevist feil. Siden renessansetiden og fram til i dag har naturvitenskapen utviklet seg raskt. Naturvitenskapelig kunnskap i dag er basert på forklaringer som er bekreftet av eksperimenter.
Modeller av virkeligheten
Modeller er alltid en forenkling av virkeligheten. I en modell kan vi utelate detaljer som ikke er relevant, eller som vi ikke er helt sikre på.
Dataprogrammer simulerer hva som kommer til å skje på bakgrunn av data som er samlet inn. Slik er blant annet mange klimamodeller laget.
Prognose
En forutsetning om hvordan noe vil utvikle seg framover i tid.
Naturvitenskap og kildekritikk
Som tenkende mennesker er det viktig å ha en kritisk holdning til alle ideer og oppfatninger, også våre egne.
Vitenskapen kan være god å støtte seg til fordi den har en tendens til å ta mindre feil enn andre alternative kilder. Kilder som ikke baserer seg på vitenskapelig kunnskap er mindre troverdige. Likevel bør man ikke tro blindt på vitenskapen.
Kildekritikk er en metode som benyttes både for å vurdere avsenderen av informasjon og troverdigheten til informasjonen. I vår hverdag kan vi dele kildekritikk inn i tre ulike hovedområder:
1. i dagligtale
2. i forskning
3. i journalistikk
