kap. 2 Flashcards
Definisjonen av kunnskap
Hva er kunnskap? Hvordan får vi kunnskap? Hva kan vi vite sikkert? Disiplinen i filosofi som utforsker disse spørsmålene er kunnskapsteorien, eller som vi også sier – epistemologien.
Epistemolologien
Annet ord for kunnskapsteori
Læren om viten eller læren om kunnskap
Aristoteles definisjon av kunnskap
Mennesker har en naturlig trang til å vite.
- innstinkt
Platons definisjon av kunnskap
kunnskap er en begrunnet sann oppfatning
må være sin egen oppfatning og tror på den.
avviser senere sin definisjon av kunnskap
Edmund Gettier
mener at oppfatning som er begrunnet og sanne er nødvendige betingelser for kunnskap.
men ikke tilstrekkelige
må være begrunnet på rett måte
Sannhetsteoriene
Korrespondanseteorien
Koherensteorien
den pragmatiske teorien
Korrespondanseteorien
Sier at sannhet består i en balanse mellom et utsagn og slik verden er.
en påstand stemmer overens med virkeligheten - da er den sann
- Aristoteles
Problem: Virkeligheten er kompleks
Koherensteorien
En påstand er sann hvis den stemmer overens med andre påstander
Den pragmatiske teorien
sannhet er det som fungerer - det som er nyttig/ hensiktsmessig
tester om oppfatningene er sanne - praktisk utprøving
kan ikke teste alle oppfatningene gjennom handling - noe begrenset
Andre teorier og forestillinger om sannhet
Sannhet som åpenbaring (kristendommen)
Erfaringer
Sannhet oppstår idet verden avdekker seg
Proposisjonal kunnskap
= Påstandskunnskap
språk - en forutsetning for kunnskap
Alle som kan det aktuelle språket, vil kunne ytre og forstå det samme innholdet, ofte på samme måte
Ikke - proposisjonal kunnskap
= Ferdighetskunnskap
erfaringer
en selvstendig kunnskapsform
trener i å utøve aktiviteten
Skille mellom proposisjonal kunnskap og ikke proposisjonal kunnskap
skille mellom: Hva man vet / hva man kan
Ulike kunnskapsområder
Aristoteles skiller mellom tre kunnskapsområder:
- teoretisk tekning - mål: finne sannhet/oppnå kunnskap
- Produktiv tenkning - mål: Skape noe
- Praktisk tenkning - Mål: utføre gode handlinger
Theoria, poiesis og praxis
Rasjonalisme
Descartes
- Kunnskap stammer fra fornuften
Tvilen han utsetter seg for er en – metodisk tvil.
De kildene til kunnskap – Descartes – har prøvd å trekke i tvil-trinnvis:
1. overlevert kunnskap
2. sansing
3. daglig erfaring
4. matematikk
Descartes finner et fundament i sin egen fornuft. – han vet at han tenker. Og at han tviler.
Jeg tenker altså er jeg
Det er noe som er sikkert- det at han tviler.
Han vet sikkert- er at han selv finnes- han tviler og tenker.
Empirisme
Hume
- Kunnskapen stammer fra sanser.
- Bevisstheten er i utgangspunktet en blank tavle – ikke medfødt-erfaringer
- Han er en skeptiker
Hume fokuserer på mennesket selv, og menneskets muligheter for å ha kunnskap om verden omkring seg.
Menneskets mulighet til kunnskap- undersøke det som finnes i menneskets bevissthet.
Idre inntrykk – følelser
Ytre inntrykk – sansing
Inntrykk = grunnlaget for ideer
Ekte ide – må ha opprinnelse i et inntrykk.
Sansing kommer før tenkning – Hume
Disse er kriterier for ekte kunnskap.
Hume krever et erfaringsgrunnlag for alle forestillinger.
Hume mener det er to ulike former for kunnskap:
1. innsikt i forhold til ideer, eller begrepskunnskap – ledet av fornuften – sikker kunnskap
2. innsikt i kjensgjerninger eller faktiske forhold – ledet av vårt naturlige instinkt – sanseerfaring
Årsaksforestilling
kan ikke vite om det vil skje hver gang – penn som ruller i en annen penn
Transcendentalfilosofi
Kant
Kants tenkning er inspirert av både Hume og Descartes.
- All kunnskap om den ytre virkeligheten må starte med erfaring av virkeligheten.
- Fornuft alene- gjør oss ikke i stand til å få sikker kunnskap
- Mener det finnes sikker kunnskap- ikke stammer direkte fra erfaringen selv.
- Kritiserer rasjonalismen og empirismen
- A priori – alt som skjer har en årsak
A priori
alt som skjer har en årsak
Naturalisme
Quine: umulig å finne et sikkert grunnlag for alle ekte kunnskap: vi har kun feilbarlig vitenskap
Hva kan vi ha kunnskap om?
- Platons idelære forutsetter at vi kan ha kunnskap-om det tenkbare. Mens det sansbare- kan vi bare ha oppfatninger
- Aristoteles – mulig å ha kunnskap om både det tenkbare og det sansbare.
- Descartes – vi kan ha kunnskap om det som finnes i vår egen fornuft – grunnlag for kunnskap om den ytre virkeligheten.
- Hume- kun er sanseerfaring – som kan gi oss kunnskap om den ytre virkeligheten.
- Kant – kan vi ha kunnskap om formet erfaring og formene for erfaring.
Er sikker kunnskap mulig?
Skeptikere = de som betviler eller avviser selve muligheten for kunnskap.
Relativister = kunnskap er mulig for enkeltindivider eller grupper, men kunnskapen vil være forskjellige for hver.
Radikal skeptisisme
- Descartes – drømmeargument – ond ånd – metodisk tvil
Radikal skeptisisme - en antakelse om at det er umulig å vite noe overhode. - Vi ikke har kunnskap om noe
Relativisme
Kunnskapsrelativisme – kunnskapen vil være forskjellig relativt til hvem som har den.
Ikke noe forskjell på oppfatninger og sanne oppfatninger – dine oppfatninger er sanne.
