Kap. 10, 11 og 13 Flashcards
Forklar de ulike trinnene i grønn-vekst-trappen.
Utvendige, husrengjøring, leverandørkrav, driftsomlegging, produktportefølje og forretningsmodell.
Utvendige tiltak er tiltak utenfor bedriften. For eksempel å gi ansatte fri for å hjelpe til med miljø- og lokal innsats (eks. rydding av plast på en strand). FoU-samarbeid (Forskning og Utvikling). Støtte bransje-initiativer og ambisiøse standarder. Støtte ideelt arbeid/miljøorganisasjoner.
Husrengjøring er det bedrifter gjør innad i selskapet for å bli grønnere. For eksempel minimere avfall; resirkulere, redusere og gjenbruke. Forbedre energibruk i bygg og apparater. Gjøre transport og logistikk grønnere. Øke biomangfold på eiendommer.
Kjøpe karbon-kvoter (for reiser).
Handler om å stille krav til leverandørene sine, og muligens bytte til en grønnere leverandør. Kjøpe mindre, bedre (ikke engangsprodukter, og av bedre kvalitet slik at man ikke må kjøpe nytt for ofte) og fra bedre leverandører. Skjerpe grønne krav til leverandører. Kjøpe tjenester fremfor produkter (eks. lease en bil fremfor å kjøpe en).
Produkt-portefølje handler om å legge om til grønnere, øko-effektive produkter og tjenester. Vugge-til-vugge prinsipper (cradle to cradle) som handler om at et produkt skal produseres miljøvennlig for så å kunne resirkuleres, slik at en vugge skal være grønt gjennom hele produksjonsprosessen og når den skal kastes så skal den kunne resirkuleres til en vugge igjen.
Et eksempel som kan forklare forretningmodell er too good to go-appen. Denne selger mat for en billig pris som ellers ville blitt kastet. Bedriften vil tjene penger på noe som ellers ville blitt svinn. Dette vil være interessant for kunder, og vil skape større inntekter, gi konkurransefordeler samt være bærekraftig.
Hva er forskjellen på det vi kaller Schumpeter 1 og Schumpeter 2?
Schumpeter 1 fokuserte på den personlige entreprenører og enkeltmennesket. I krisetider skaper bedrifter økonomisk vekst og faktorer som tilbud og etterspørsel bidrar.
Ca. 30 år senere bosatte Schumpeter seg i USA og da endret fokuset seg mot storbedriftene hvor selskapene hadde store markedsandeler. Bedriftene hadde kapasitet til systematisk forskning og mer kapital til å støtte innovasjoner. Derfor fokuserer Schumpeter 2 seg på at innovasjonene skapes i bedriftene, og ikke av enkeltmennesket.
Ha innsikt i hva innovasjonssystemer og klynger er for noe.
En innovasjonsklynge handler om at dersom det kommer en ny oppfinnelse, så vil det komme mange andre innovasjoner knyttet til denne oppfinnelsen. For eksempel ved oppfinnelsen av bil, så vil det være stort potensiale for andre innovasjoner som brukes til bilen. Som blinklys, airbags, setebelte osv. Innovasjoner kommer altså i klynger.
Innovasjonssystem er normer, nasjonalt og fokuserer på samarbeid. Eks. Silicon Valley (alt jeg fant om innovasjonssystem)
Gi eksempler på at stater og myndigheter var og er viktig for innovasjon og teknologisk endring.
Et eksempel kan være at Napoleon trengte å styrke sine relasjoner til sine tropper, og dermed ble hermetisert mat oppfunnet. Staten har også monopol på vold, og dermed trenger staten våpenteknologi. Slik er staten en viktig rolle for innovasjon og teknologisk endring. Innovasjon er også viktig for økonomisk vekst, og dermed vil nesten alltid staten ønske dette for sin egen økonomi. Slik vil ofte staten engasjere seg i teknologisk utvikling og innovasjon.
Hva er forskjellen mellom adaptiv og kreativ respons?
Schumpeter mente at bedriftene i sammenligning med entreprenøren står for banebrytende konsepter og ble betegnet som kreativ respons. Økonomene derimot forutsetter tilpasning, og det betegnes derfor som adaptiv respons.
Gjør rede for hvordan innovasjoner skaper grunnlag for vekst i økonomien?
Den økonomiske utviklingen finner drivkraften sin i ny-skapning. Nye produkter og metoder i produksjon øker kunnskap, kompetanse og ferdigheter. Det kan effektivisere produksjon og redusere kostnader, som igjen fører til lavere priser og bedre produkter.
Hva er Schumpeters syn på økonomiske kriser?
Det var til fordel for samfunnet. Kriser fører til en nullstilt økonomi og fører gjerne til en ny vekstfase for bedrifter som er sunne, velstyrte og effektive. Med mindre tilgang på kapital er det lettere å komme seg inn på markedet.
