Etikk, CSR og egeninteressens problem Flashcards
Gjør rede for hva som menes med konsekvensetikk (også kalt utilitarisme eller nytteetikk).
Med konsekvensetikk er det ikke selve handlingen, men utfallet som er den avgjørende selv om man må utføre en mer krevende, eller uetisk handling for å gagne nytte for de individene som blir berørt.
Beskriv Navigasjonshjulet, og si noe om hvordan det kan være til hjelp for en person og/eller en bedrift som står ovenfor et etisk dilemma?
Navigasjonshjulet er et verktøy vi bruker for å foreta beslutninger på en korrekt, etisk måte. Det tar for seg seks spørsmål som skal dekke etiske prinsipper rundt en krevende beslutninger.
Disse består av om det er lovlig, i samsvar med identitetsverdier, moral, troverdighet, om det er lønnsomt og om det kan begrunnes.
Navigasjonshjulet kan være hjelpsomt rundt for eksempel det å flytte produksjon til et annet for å betale mindre lønn, og tjene mer. Bedrifter har et ansvar, og tenker vi på etikken er det mer enn lønnsomhet som stiller krav i en slik beslutning.
Gjør rede for hva Milton Friedman mente med uttrykket «the business of business is business».
Med uttrykket “the business of business is business” mente Friedman at bedrifters oppgaver er å drive business. Han mente at samfunnsansvar for bedrifter var farlig. Det var mer demokratisk dersom myndighetene tok seg hånd om ulike samfunnsansvar, og at det var dette som er myndighetenes oppgave. Det kunne svekke konkurransen dersom noen bedrifter drev i større grad med samfunnsansvar siden noen bedrifter har større mulighet og kapasitet til dette. Isåfall ville dette være for markedsføring, og styrke sitt image. Når bedrifter bedriver samfunnsansvar så “stjeler” de egentlig penger fra kunder, ansatte og aksjonærer. Dette er noen argumenter Friedman mente mot bedriftenes samfunnsansvar.
Gjør rede for hva som i pensum menes med samfunnsansvarets dilemma.
Samfunnsansvarets dilemma er om det gjør mer nytte enn skade for bedrifter å bedrive samfunnsansvar. Det finnes mange argumenter for og imot dette. Noen for er at myndighetene strekker ikke til, og dermed trenger hjelp fra andre. Multinasjonale selskaper som opererer i andre mer korrupte land må ta ansvar ved etiske valg som strekker seg utenfor loven. Noen mot er at bedrifter bruker dette til markedsføring og profilering. Et annet er at ressursbruk av CSR går utover aksjonærer, kunder og ansatte.
Hvorfor fikk samfunnsansvar (CSR) økt aktualitet på 1990-tallet?
Arbeidere begynte å kreve bedre arbeidsforhold. De organiserte seg og gjorde krav i fellesskap.
Liberalisering (for mye shareholder value, for å balansere dette), globalisering (holde multinasjonale selskaper ansvarlig, og kreve at de var ansvarlig) , fremveksten av NGOer (og de ble sterkere gjennom bruken av internett) og folk blir mer opptatt av bærekraft og miljø.
Hva menes med paternalisme?
En type tenkning om en person sitt ansvar som stammer fra middelalderen. Ordet kommer fra det latinske ordet Pater Familias. Den som hadde mest makt og ressurser i samfunnet hadde også et ansvar på omtrent samme måte som en far hadde omsorg for sin familie.
Paternalisme; en bedriftsleder har et farsomsorg for sine ansatte i bedriften og omgivelsene. Uttrykk for omsorg, men også kontroll, og vokste ut av gods og laug. Man hadde et samfunnsansvar for å sikre drift og arbeidskraft. De som eide bedrifter måtte gi tilbake til samfunnet, og måtte ta vare på sine ansatte.
Kjennskap til ulike definisjoner og perspektiver på bedriftens samfunnsansvar.
En definisjon på bedriftens samfunnsansvar er at bedrifter tar ansvar utover å følge loven og skape økonomisk vekst for aksjonærene. Et annet perspektiv på dette er trippel p, eller trippel bunnlinje, planet, people, profit, eller økonomi, miljø og sosiale forhold. Et tredje perspektiv er Carolls CSR-pyramide. Nederst i denne er økonomiske forhold, så lovlige forhold, etiske forhold og til slutt ansvaret for å delta og bidra i samfunnet på en god måte (filantropi). Noen mener også at det eneste ansvaret bedrifter har er å tjene penger og følge loven.
Gjør rede for hva Adam Smith mente med den usynlige hånd.
Adam Smiths teori om den usynlige hånd handler om at hvis alle følger sin egeninteresse med tanke på marked så ville det føre til best ´flyt´. Tidligere var det staten som ga tillatelse til bedrifter og det var oftest snakk om monopol. Da mente han at dersom staten ikke blandet seg inn og alle kunne drive med det de selv ville så kom dette til å være best for både hvert enkelt individ og samfunnet. F.eks. hvis en mann ville drive med salg av bøker så ville han kunne tjene penger på dette samtidig som han var fornøyd i arbeidet sitt. Dersom noen så at denne mannen tjente penger på salg av bøker og ønsket å gjøre det selv så ville dette føre til konkurranse. Dermed ville folket få best pris, som igjen gjorde de fornøyde. Dersom mange ønsket å gjøre det samme så ville bedriftene bli kontrollert av etterspørsel. Altså om det ble for mange bedrifter ville noen gå konkurs dersom etterspørsel ikke er lik produksjon. Slik at markedet blir styrt av en usynlig hånd istedenfor en stat som deler ut arbeidsoppgaver.
Gjør rede for hva vi mener med egeninteressens problem.
Egeninteressens problem er et konstruert problem. Kort forklart er egeninteressens problem de problemene og utfordringene som oppstår når økonomien og næringslivet baserer seg på egeninteressen som drivkraft. De tre hovedproblemene er 1. ingen sammenheng mellom intensjoner og resultat, 2. egeninteressen kan virke korrumpering, 3. egeninteressen harmonerer dårlig med Kants kategoriske imperativ. Nummer 1 innebærer…….
Det er ni løsninger eller svar på egeninteressens problem og de er 1. nøysomhet, ikke grådighet, 2. ulike moral- og verdisfærer, 3. handelens og markedets frigjørende og siviliserende kraft, 4. egeninteresse er ikke lik egoisme, 5. konsekvenser, nytteetikk og utilitarisme, 6. rettferdighet som rimelighet, 7. markedet som et middel, 8. politikk-statlige reguleringer og 9. bedriftens samfunnsansvar.
Hvordan kan Aristoteles’ dydsetikk illustrere egeninteressens problem?
Aristoteles dydsetikk kan illustrere egeninteressens problem ved at egeninteressen kan svekke vår moralske utvikling (vi blir det vi gjør). Dersom vi kun følger vår egeninteresse kan dette føre til at vi utfører dårlige handlinger, som er det som er sentralt i dydsetikken og i egeninteressens problem.
Gjør rede for hvordan Max Weber er relevant for egeninteressens problem.
Max Weber er relevant for egeninteressens problem ved at han mente at egeninteressen blant mennesker er ødeleggende, han så også på egeninteresse som grådighet. Han mente det var nøysomheten, og ikke egeninteressen som drev frem utviklingen i samfunnet.
