Kap 1: Kjemiske bindinger Flashcards

1
Q

Mikronivå

A

Noe som skjer på atomnivå, og som ikke er direkte observerbart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Makronivå

A

Når vi kan observere noe som skjer med stoffene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Beskriv oppbygningen til et atom

A

Protoner (p+) og nøytroner (n) danner atomkjernen, mens elektroner (e-) befinner seg i et område som er stort sammenliknet med denne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Grunnstoff

A

Kjennetegnes av atomnummeret. Oppfører seg forskjellig ut fra antall elektroner. Består kun av ett type atom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Isotop

A

Varianter av samme grunnstoff som har like antall protoner, men ulikt antall nøytroner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Nevn ulike modeller

A

Kulepinnemodeller, Skallmodellen, Orbitalmodellen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva forteller periodesystemet oss?

A

Gir informasjon om egenskaper og om reaktivitet, og om metaller, ikke-metaller og halv-metaller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan er periodesystemet bygd opp.

A

Vannrette perioder (stoffer med samme antall hovedskall), og loddrette grupper (stoffer med samme antall valenselektroner).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er oktettregelen?

A

Stoffer med fylt skall (8 e-), er spesielt stabile. Med unntak av første skall (2 e-).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva forteller et elektrontetthetskart?

A

Kan si noe om polariteten til et stoff. Rødt = elektronrikt, Blått = elektronfattig, Grønn = jevnt fordelt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Elektronegativitet

A

Evnen til å trekke på elektroner i en binding. Øker fra venstre mot høyre, minker med antall skall. Ikke metaller har generell høy elektronegativitet, mens metaller har lav.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er en sterk binding, og hvilkne har vi?

A
  • En sterk binding er en binding mellom atomer eller ioner i et stoff.
  • De holder kjemiske stoffer sammen.
  • Kalles også intramolekylære bindinger.
    • Tre hovedtyper:
      ○ Ionebinding.
      ○ Kovalent binding (elektronparbinding).
      ○ Metallbinding.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Ionebinding

A
  • Mellom et Ikke metall, og metall.
  • Kalles salter.
  • Ionegitter.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Ionegitter

A
  • Ioner stables oppå hverandre og danner en krystallstruktur.
    • Her er avstanden mellom ioner med lik ladning så store som mulig, (siden like ladninger frastøter hverandre).

Dermed får vi forskjellig strukturer avhengig av ladningen og størrelsen på ionene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hydrater

A
  • Saltkrystaller med vann inni.
  • Vannet inni kalles krystallvann.
  • Prikken mellom formelen til saltet og molekylformelen til vann, betyr ikke multiplikasjon, men at det inngår 5 vannmolekyler for hvert salt-enhet.
  • Vi bruker greske tallord for å betegne antallet vannmolekyler.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kovalent binding

A
  • 2 Ikke-metall reagerer.
    -Ingen klarer å ta, eller gi fra seg et elektron, så de deler!
      - Kalles Molekyler
      -
17
Q

Polare og u polar-kovalente bindinger.

A

○ Upolar-kovalente = trekker likt på elektronene, ingen poler.
○ Polar-kovalente = De har 2 poler (dipol), ut ifra elektronegativiteten til atomene i molekylet.

Polaritet blir påvirket av geometrien til molekylet!

18
Q

Metall binding

A
  • Siden de har få elektroner i det ytterste skallet, må de gjøre noe “spesielt” for å binde seg sammen og oppfylle oktettregelen.
    • De deler valenselektronene deres med så mange atom som mulig.
    • Kalles en elektronsjø.
      • Elektronene her er delokaliserte.
19
Q

Navnsetting av salter

A
  • Det positivet ionet navngis først.
    • Det negative ionet får “-id” som ending.
      ○ Ofte får det også forkortet navnstamme. (Eks: oksid, sulfid og nitrid).
    • Bruker romerske tall for innskuddsmetaller.
20
Q

Navnsetting av molekyler

A
  • Bruker greske tallord for å illustrere hvor mange det er av atomet i molekylet.
    ○ Men man bruker ikke mono hvis det står først!
    • Slutter på “id”, og får forkortet navnestamme.
    • Vi skriver ofte rekkefølgen på atomene etter stigende elektronegativitet.
21
Q

De greske tallordene (1-10)

A

Mono, di, tri, tetra, penta, heksa, hepta, okta, nona, deka

22
Q

Hva er kjennetegnet på en kjemisk reaksjon?

A

Når vi bryter de sterke bindingene mellom atomer endres den kjemiske strukturen til stoffene.

23
Q

Hvilke bindinger kreves det mest energi for å bryte?

A

Sterke bindinger.

24
Q

Hva er de 3 typene van der waals-bindingene?

A

○ Dipolkrefter.
○ Induserte dipolkrefter.
○ Dipol-indusert dipol-krefter.

25
Q

Dipolkrefter

A

Når delvis negative ladningene i et molekyl trekker på de positive ladningene i et annet molekyl.

26
Q

Induserte dipolkrefter

A

Alle atomer og molekyler, til og med de som ikke er dipoler, kan danne midlertidige dipoler.

27
Q

Hva kalles kreftene mellom midlertidige dipoler?

A

○ Induserte dipolkrefter.
○ Dispersjonskrefter.
Londonkrefter.

28
Q

Dipol induserte dipol krefter

A
  • Permanente ladninger, som ioner eller permanente dipoler, kan også danne induserte dipolkrefter.
    • Det oppstår en egen type binding mellom en permanent dipol og en indusert dipol.
29
Q

Ion-dipolkrefter

A

○ Det dannes en binding mellom ioner og dipoler.

30
Q

Hydrogenbindinger

A
  • En spesiell type dipolbinding som er så sterk at den har fått eget navn.
    • Den sterkeste av de svake bindingene.
    • Oppstår mellom de ledige elektronparene til et lite, sterkt elektronegativt atom og et hydrogenatom som er bundet til et annet lite atom med høy elektronegativitet.
      ○ Typisk oksygen, nitrogen og fluor.