Islam Flashcards
Hvem var Muhammed?
Den siste profeten i rekken av profeter som Gud har brukt for å sende sin åpenbaring til menneskeheten.
Åpenbaringen startet med Adam, og sluttet med Muhammed.
Mange mener at Islam startet med Muhammed som stifteren, men for muslimer er dette feil. Islam startet ikke med Muhammed, men de sier at Guds åpenbaring til menneskeheten sluttet med han.
De mener også at Islam ikke ble skapt av et menneske, men at Islam er en evig religion som allerede har eksistert.
Hvordan var Muhammeds liv?
Muhammed ble født i den arabiske byen Mekka i år 570 e.kr.
I år 610 fikk Muhammed sin første åpenbaring og de fortsatte helt til han døde 22 år senere.
Etter hans død ble alle åpenbaringene skrevet i en bok, Koranen.
Muhammed og hans tilhengere ble forfulgt i Mekka og måtte flykte til Medina i 622. Dette markerer standpunktet for den islamske tidsregningen.
I Medina ledet Muhammed erobringer som etter hvert omfattet store deler av den arabiske halvøya.
I 630 inntok han Mekka.
Han fjernet 360 gudebilder som sto i helligdommen Kaba.
Muslimer tror at Kaba ble bygd av profeten Abraham.
Dette er muslimenes helligste sted og målet for den årlige pilegrimsferden.
Da han døde i 632, hadde stammer over store deler av den arabiske halvøya sverget troskap til han.
Muhammeds lære
Muhammed forkynte et monoteistisk budskap.
Menneskene skal stå opp igjen på dommedagen og bli dømt for det de har gjort.
Kilder til Muhammeds liv
Koranen, de første Muhammed biografiene, hadithlitteraturen, samt jødiske og kristne kilder.
Rundt 200 år etter Muhammeds døde ble den eldste bevarte Muhammed-biografien skrevet ned.
Rundt 250 år etter profetens død ble det samlet og skrevet ned flere tusen korte fortellinger om hva han sa og gjorde, en slik fortelling kalles hadith.
Koranen gir lite informasjon om Muhammeds liv.
Muslimene rangerer Hadith fortellingene som pålitelige.
De fem søylene og dets betydning i islam (med særlig vekt på bønn, pilegrimsferd og faste)
Islam forkynner flere leveregler, viktigst er de såkalte fem søylene.
1.Trosbekjennelsen (Shahada)
Handler om fødsel, død, og konvertering.
Rammer inn livet til en muslim.
2.Bønnene (Salah)
Morgen-, middag-, ettermiddag-, kvelds-, og nattbønn.
Man vender seg mot Mekka under bønn.
Lovprising av å bli ledet på rett vei.
Viser også til det muslimske fellesskapet og evt opplesning i moskéen under bønnene vil alltid bli gjort på arabisk.
Hensikten med bønnen er å lovprise Gud, følge den rette vei og å oppleve et fellesskap med alle muslimer.
3.Velferdsbidraget (Zakah)
2,5 % av inntekter går til trengende.
Dette gjelder bare de som har overskuddet til å gjøre dette.
Det aller viktigste under Ramadan er å vise respekt og kjærlighet for Gud og Koranen og dedikere seg til g*
Pilegrimsreisen (Hajj)
Etterligner profeten Ibrahims (Abrahams) handlinger.
Alle muslimer må gjennomføre denne reisen minst én gang i livet.
10 uker etter Ramadan er den beste tiden å dra, ettersom det er måneden Dhul Hijjah som er en av de helligste periodene i det islamske året SubhanAllah.
Den hellige pilegrimsreisen Hajj skjer i løpet av de første 10 dagene av måneden. De som har mulighet til å dra, følger veien som profet Ibrahim og profet Muhammad gikk.
De seks stadiene i islam (s. 204 - 207 i læreboka)
- Livet som foster
- Livet på jorda
- Døden
- Livet i graven
- Dommedagen
- Livet i evigheten – I paradis eller i helvete
Hvis et foster dør, kommer det til paradis
På jorda, det er en slags eksamen som avgjør etterlivet
Koranen nevner to noterende engler. En på hver skulder, hvor den på høyre noterer gode handlinger og den på venstre noterer dårlige handlinger.
Døden, noen hadither forteller om at en dødsengel tar ut sjelen og tar den med til paradisets port hvor den enten kommer inn eller ikke. Andre hadither forteller at den døde blir avhørt i graven.
Sjelen er kun i paradis et par timer før den går tilbake til graven.
Livet i graven, den avdøde blir først avhørt av to engler før man for en dom for tiden i graven. Gode muslimer får mulighet til å se inn i paradis og muslimer som har syndet blir straffet, denne straffen renser dem før de kan få mulighet til å komme til paradis.
DOMMEDAGEN varer i 50 000 år. Hele universet ødelegges, levende og døde får nye kropper og samles for å bli dømt.
Gode muslimer kommer til paradis, dårlige muslimer har en periode i helvete før Muhammed henter dem til paradis.
Ikke-muslimer blir dømt til en evighet i helvete.
Livet i evigheten, de ulike plassene er delt inn i ulike stadier avhengig av god eller dårlig du er. Sansene er mye sterkere, det vil si glede blir sterkere i paradis og smerte blir verre i helvete.
Paradis er ubeskrivelig godt med vakre hager og god mat og drikke, mens helvete er harde fysiske straffer.
Koranen og hadith-tekstene (kunne litt om forskjellen på de to tekstene og kunne si noe om Gudssynet i tekster som åpningsbønnen)
Koranen er Guds ord, hadith er Muhammeds ord.
Koranen er religiøse lover, moral, etikk, og veiledning.
Hadith inneholder Muhammeds private liv.
De sier i Allahs navn, og det gjør at handlinger og bønner gjøres for å anerkjenne Gud.
«For Allah er all verdens Herre og skaper av universet, liv, og skapninger».
-Allah tilbes og skal hjelpe folk på den rette veien.
Ulike retninger i islam, de største er sunni/sjia + sufisme og ahmadiyya-retningen og utbredelsen
- Sunni:
Den største retningen i islam, med ca. 85–90% av verdens muslimer.
Legger vekt på fellesskapet (umma) og konsensus.
Tror på at lederskapet (kalif) etter profeten Muhammed skulle velges av samfunnet.
De fem søylene i islam er sentrale.
Øverste religiøse autoritet er ikke én, men lærde (ulama) og ulike rettskoler (madhhab). - Sjia:
Utgjør ca. 10–15% av verdens muslimer.
Betoner viktigheten av etterkommerne til profeten Muhammed som religiøse ledere, spesielt Ali og hans etterkommere.
Ser på Ali som den rette etterfølgeren etter Muhammed.
Sjia-muslimer har en mer hierarkisk struktur med en høyere vekt på lederskap fra religiøse ledere, som ayatollaer.
Ser på Ashura, dagen for martirdøden til Imam Hussein, som en viktig religiøs begivenhet. - Sufisme:
En mystisk og åndelig retning innen islam, som finnes både blant sunnier og shia-muslimer.
Fokus på personlig erfaring av Gud, indre renhet og kjærlighet til Gud.
Bruker bønn, meditasjon og danseformer som dhikr (remembring) for å komme nærmere Gud.
Har egne broderskap og ledere (sheiker).
Mål om å oppnå en direkte forbindelse med Gud og å leve et åndelig liv. - Ahmadiyya:
En religiøs bevegelse som oppstod på 1800-tallet i India, grunnlagt av Mirza Ghulam Ahmad.
Ser på Ghulam Ahmad som en profet og en reformator, i motsetning til den tradisjonelle troen på Muhammed som den siste profeten.
Ahmadiyya er ikke ansett som en del av mainstream sunni eller sjia av mange muslimer.
De legger vekt på fred, forståelse, og samhandling mellom ulike religioner.
Ahmadiyya-muslimer er utsatt for forfølgelse, spesielt i Pakistan.
Utbredelse:
Sunni er dominerende i regioner som Midtøsten, Nord-Afrika, Sør-Asia og store deler av Øst-Afrika.
Sjia er mest utbredt i Iran, Irak, Bahrain og deler av Libanon (Hezbollah).
Sufisme finnes over hele den islamske verden, men spesielt i områder som Nord-Afrika, Tyrkia, og Sentral-Asia.
Ahmadiyya er mest utbredt i Pakistan, India, og noen afrikanske land, men møter motstand i flere muslimske land.
Muslimsk etikk og mål med praksis + kjønn, seksualitet og familie i islam (s. 235 - 240)
Muslimsk etikk og mål med praksis:
Etikk i islam er forankret i Koranen og Hadith (profetens uttalelser og handlinger).
Mål med praksis: Målet er å oppnå et liv i lydighet til Gud (Allah) og leve etter Guds vilje, som bidrar til å oppnå fred og harmoni både på individ- og samfunnsnivå.
De fem søylene i islam: Viktige for muslimsk etikk og hverdagspraksis (troen på Gud, bønn, faste, veldedighet og pilegrimsreise).
Tolkning og praksis: Forskjellige retninger i islam kan ha ulike tolkninger av etiske spørsmål, spesielt når det gjelder spørsmål om familie og sosial rettferdighet.
Kjønn, seksualitet og familie i islam:
Familie som viktig enhet: Islam legger stor vekt på familien som en grunnpilar i samfunnet.
Ekteskap som grunnleggende institusjon: Seksualitet skal være innenfor ekteskapet mellom mann og kvinne.
Seksuell moral: Seksualitet er tillatt innenfor ekteskapet, men utroskap og utukt er forbudt.
Kjønnsroller: Tradisjonelt sett har menn og kvinner ulike roller i ekteskap og samfunn.
o Menn har ansvar for forsørgelse, mens kvinner har ansvar for hjemmet og barneoppdragelse.
o Imidlertid har kvinnelige teologer og aktivister utfordret tradisjonelle kjønnsroller og jobbet for kvinners rettigheter innenfor islam.
Likestilling og ulikhet: Kjønnsforskjeller er sett som komplementære, men det er ofte krav til kvinner som ikke gjelder menn, som i spørsmål om jomfru status før ekteskap.
Moderne debatt: Det er økende debatt om kvinners rolle i religiøse lederskap, særlig i islam, med kvinnelige teologer som Amina Wadud som argumenterer for kvinners rett til å lede bønn og ha en aktiv rolle i samfunn og religion.
Forhold til seksuelle minoriteter: Islam tradisjonelt anser homoseksualitet som haram (forbudt), men det er flere som diskuterer og omtolker disse synspunktene i moderne tid.
Islam i Norge (s. 211 i læreboka)
Første muslimske innvandrere: De første muslimene kom til Norge på begynnelsen av 1970-tallet, hovedsakelig fra Pakistan, Tyrkia og Nord-Afrika for å få jobb.
Senere bølger: Etter hvert kom også flyktninger og asylsøkere fra land som Iran, Irak, Somalia, Bosnia, Afghanistan og Syria.
Konvertering: Noen nordmenn har også konvertert til islam over tid.
Mangfold blant muslimer: Muslimer i Norge har ulik bakgrunn, og dette mangfoldet gjenspeiles i tradisjoner, klesdrakt og matkultur.
Moskeer i Oslo: I Oslo finnes moskeer knyttet til spesifikke nasjonaliteter, for eksempel fra Pakistan eller Somalia, der språket fra hjemlandet benyttes.
Moskeer i andre byer: I mindre byer går muslimer med ulike nasjonaliteter sammen i samme moské, der norsk ofte brukes som fellesspråk.
Trippel identitet: Mange unge muslimer opplever en trippel identitet som muslimer, nordmenn og fra sitt opprinnelsesland (som somalier, pakistaner, etc.).
Generasjonsforskjeller: Det kan være betydelige forskjeller i hvordan foreldre og barn forstår islam – foreldre ser kanskje på det ut fra kultur i hjemlandet, mens ungdommer kan hevde at de forstår «det egentlige islam».
Varierte tolkninger: Norske muslimer har ulike bakgrunner og tolkninger av islam, med variasjon i trospraksis og tilhørighet (sunni eller sjia).
