Buddhismen Flashcards
- Hvor og når levde Buddha – og hva slags liv hadde han før han ble munk?
- Buddha, også kjent som Siddharta Gautama, var prins i et lite kongedømme ved foten av Himalaya-fjellene i Nord-India for ca 2500 år siden.
- Han ble født under mirakuløse omstendigheter.
- Han bodde bak slottets murer og skulle arve kongedømmet av sin far.
- Faren ville ikke at han sulle se forholdene til folk utenfor slottet på grunn av en spådom om at han enten skulle bli en mektig konge eller en stor asket.
- Etter hans møte med en gammel-, en syk-, en dødmann, og en munk bestemte han seg for å gå den åndelige veien da han var allerede 29 år.
- Han skulle finne svaret på all lidelse.
- Han slo seg sammen med en gruppe asketer i ødemarken.
- Etter år med streng askese og meditasjon hørte han noen si: er strengen for stram vil den ryke, er den for slapp vil den ikke funke (den gylne middelvei).
- Han fikk et gjennombrudd og kom i en absolutt tilstand av fred og innsikt.
- Dette kalte han for nirvana.
- Utenfor byen Benares fortalte han sine venner blant asketene om innsikten han hadde fått.
- Benarestalen regnes som starten på buddhismen
- Hva betyr tittelen Buddha?
- Siddharta Gautama fikk navnet Buddha av asketene etter hans åndelige gjennombrudd.
- Buddha betyr «den som har våknet, eller den oppvåknede»
- Forklar begrepene samsara, dharma og karma
SAMSARA OG KARMA
- Buddhistene tror på at alle levende vesener blir gjenfødt gang på gang.
- Karma avgjør hva man lir født som.
- Gode handlinger = god karma og det neste livet blir godt.
- Mindre gode handlinger = dårlig karma og neste livet blir dårligere
- Syklusen av gjenfødelser kalles samsara.
DHARMA
- Et sentralt begrep innenfor hinduisme og buddhisme.
- I buddhismen er dharma Buddhas lære, mens i hinduismen er begrepet mangfoldig, altså dharma betyr her plikt, log rettferdighet, det rette og det som støtter og opprettholder den evige orden.
- Buddhas lære (dharma) er en av «de tre juveler».
- «De tre juveler» henviser til tekstsamlingens tre hoveddeler.
- Vinaya (reglene for munk- og nonnesamfunnet), Sutraene (Buddhas taler og samtaler), og Abhidharma (filosofisk systematisering og kommentarer til læren)
- Hva er den egentlige årsaken til lidelse og ubehag, ifølge buddhister?
- Buddha innså at livet var preget av lidelse.
- Han mente at lidelsen går dypere enn det vi kjenner på av krig, nød, alle typer elendighet, sykdom og død.
- Grunnleggende trekk ved det å leve som gjør at livet aldri helt fullt og ut blir tilfredsstillende.
- Alt er forgjengelig og i forandring.
- Dette er noe vi innerst inne er klar over, men hvor vi likevel jager lykkefølelsen ved å knytte oss til flyktige gleder.
- Dett finnes mye glede også, men poenget er at utilfredsstillelse er en uløselig del av livet.
- Begjær og lyster, er dypest sett årsaken til ufredsstillelsen og lidelsen.
- «Trishna», er et ord Buddha bruker og betyr «tørst».
- Begjæret er som en brann, det å prøve å tilfredsstille alle begjær som dukker opp er som å kaste ved på bålet.
- Begjæret brenner bare enda mer, og man får nye lyster og ønsker.
- Lykken om å tilfredsstille lykken varer sjeldent lenge sier buddha
- Begjæret leder til egoisme.
- Vi ser kun våre egne lyster og blir frustrerte når ønskene ikke går i oppfyllelse, noe som fører til misunnelse og fiendskap.
- Lidelsen og ubehag, som et resultat av begjær og egoisme, knytter oss til gjenfødelsen.
- Når lidelsen og utilfredsstillelsen tar slutt har man nådd nirvana.
- Nirvana betyr utslokking, begjæret «slukkes».
- Den som når nirvana, opplever ikke lengre begjær som kan gi grunnlag for ny kropp og et nytt liv.
- Man gjenfødes ikke lengre når man har nådd nirvana.
- Nirvana er en tilstand.
- F.eks. kan det oppleves som om man får et klarere bilde av det rundt seg, en slags forståelse og følelse av indre ro.
- For å nå nirvana må man jobbe systematisk med «den åttedelte veien».
- Denne veien dreier seg om etikk, hav er rett og galt?
- «Den åttedelte veien» som et absolutt grunnlag for etikk og moral.
- Man skal leve moralsk rett og unngå vold og drap, tyveri, løgn, rus og seksuell umoral.
- Man skal utvikle visdom og innsikt i tilstedeværelsen selv, noe man oppnår med trening konsentrasjon og meditasjon samt være oppmerksom på kropp og sinn.
- Om læren: Hva er de fire edle sannheter i buddhismen?
- Edle sannhet om det som gjør vondt, munker. Fødsel gjør vondt, alderdom gjør vondt, døden gjør vondt, sorg, klage, smerte, tungsinn og mismot gjør vondt. Det gjør vondt å være sammen med noen du ikke liker, og det gjør vondt å være borte fra noen du liker. Det gjør vondt å ikke få det du vil ha.
- Edle sannhet om årsaken til det som gjør vondt, munker. Det er dette begjæret, som fører til videre eksistens, som henger sammen med nytelseslyst, og som søker nytelser her og der; nemlig sansebegjær, eksistensbegjær, og ødeleggelsestrang.
- Edle sannhet om slutten på det som gjør vondt, munker. Det der den fullstendige lidenskapsløshet overfor dette begjæret og opphevelsen av det, det å gi slipp og bli fri.
- Edle sannhet om veien til å gjøre slutt på det som gjør vondt, munker. Den edle åttedelte vei, det vil si rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.
- Om læren: Forklar den åttedelte veien
o Riktig anskuelse
o Riktig tekning
o Riktig tale
o Riktig handling
o Riktig levevis
o Riktig streben
o Riktig aktpågivenhet
o Riktig konsentrasjon
Disse punktene samles gjerne igjen under tre bredere punkter:
1. Visdom (riktig anskuelse og tenkning)
2. Etikk (riktig tale, handling, og levevis)
3. Meditasjon (riktig, streben, aktpågivenhet, og konsentrasjon)
- Den fjerde av de fire edle sannhetene til Buddha og det viktigste punktet i den buddhistiske læren.
- Hva som er riktig i denne forstanden er noe som man selv skal erfare og forstå. Det er ingen fasitsvar, men noe man skal skjønne selv.
- Forklar hva tilstanden nirvana er, og hva ordet betyr
- En tilstand hvor man har klart å gir slipp på egoismen og begjæret. Man kan sammenligne det med å gå opp en bakketopp og når man kommer opp se en fin utsikt. Ifølge buddhister ser man verdensbilde klarere, man kan oppleve følelsen av fred og innsikt og man blir ikke lengre gjenfødt. For buddhister er gjenfødelse en slags «lidelse».
- Hva betyr doktrinen om ikke-selv?
- Buddhismens mest radikale lære er ideen om ikke-selv. Buddhister mener alt er i endring, og at alt oppstår som en følge av noe annet. Mennesker er heller ikke noe fast og varig. Du er ikke den samme personen nå som du var da du var barn, og når du blir gammel er du heller ikke den samme personen som nå.
- Forståelse av at «jeg-et» ikke eksisterer og ikke har noe med det levende selvet å gjøre.
- Mennesket har ikke noe fast sjel, anatman.
- Hinduismen derimot har atman, altså den individuelle sjel.
- Forklar forskjellen mellom nonner/munker og lekfolk i buddhismen
- I buddhismen står nonne- og munkelivet sentralt. Buddha dannet et fellesskap ab munker og litt senere et nonnefellesskap. Spesielt i munkefellesskapet har vært en viktig bærer a buddhistisk tradisjon.
- Munker og nonner utgjør bare mindretall av buddhister, de fleste er lekfolk.
- Nonner og munker lever et liv i kloster under strenge leveregler. De står opp og går en runde med tiggerbollen sin, slik at folk kan gi dem mat.
- De spiser som regel 1-2 faste og enkle måltider.
- De lever ikke i luksus, underholdning eller myke senger.
- De skal ikke eie noe, utenom kappe og tiggerbolle som er det aller mest nødvendige.
- Slike faste regler er nødvendig for å kunne arbeide målrettet for å nå nirvana, i følge mange.
- I buddhistiske samfunn, spesielt hvor theravada retningen står sterkt, er det er arbeidsdeling mellom dem som lever i kloster, og lekfolk.
- Lekfolk holder samfunnet i gang, og munker og nonner får muligheten til å fordype seg i buddhas lære, meditere og søke nirvana.
- Til gjengjeld utfører munkene og nonnene ritualer, undervisning og opplesning av hellige tekster for lekfolk.
- Lekfolk får god karma når de gir almisser til omvandrende munker og nonner. Noen gir også pengestøtte til bygging og drift av klostrene.
- Å gi til munkene er til beste for den som gir.
- Derfor er munker forpliktet til å ta imot.
- I dagliglivet vil mange tilbe Buddha, bodhisattvaer eller andre himmelske vesener.
- Dette skjer i templer eller hjemme.
- Buddhismen er spredt over mange land og er derfor ulik.
- I mange land er buddhismen blandet med lokale religioner og skikker.
- Lekfolk vil ikke vanligvis aktivt søke nirvana.
- Det er viktigere å gjøre gode handlinger og leve et best mulig liv etter buddhistisk etikk.
- Håpe på best mulig gjenfødelse.
- Skillet mellom lekfolk og nonner er mindre nå enn før.
- Lekfolk lærer å meditere, noe som ikke var vanlig før.
- Munker var før lite involvert i samfunnet utenfor klostere, men nå deltar de stadig mer i politikk og samfunnsliv.
- F.eks. på Sri Lanka har munker involvert seg i politikk, mange har også støttet myndighetenes kamp mot tamilopprørerne
- Beskriv buddhistisk etikk.
- Buddhister tror på karma, i likhet med sikher og hinduer.
- Buddha la vekt på at det er hensikten med handlingene som skaper karma.
- Stor forskjell å skade med vilje og med et uhell.
- Buddha sa «det er intensjonen som er handlingen, sier jeg»
- Intensjonen først, så handlingen vi vil utføre med kropp, tale eller tanke.
- Tankene regnes også som handlinger. Å ønske å gjøre noen vondt gir dårlig karma.
- Etikken kommer til utrykk i fem bud for lekfolk: Ingen skal ta liv, stjele, misbruke noen seksuelt, lyve eller bruke rusmidler.
- Forbudet inkluderer også dyr, men det vil ikke si at de fleste buddhister er vegetarianere.
- Buddhister tenker også at når dyret allerede er slaktet, tar man ikke liv ved å spise kjøttet. De hadde jo ikke hensikt om å drepe dyret.
- Buddhister snakker om tre røtter til dårlig karma.
- Begjær (hane), hat (slange), og uvitenhet (gris)
- Beste måten å bekjempe dette er å dyrke de motsatte egenskapene.
- Opparbeide sinnsro og selvkontroll, vennlighet og positive tanker, og få innsikt i hvordan virkeligheten faktisk er.
- Forklar de viktigste trekkene i de tre hovedretningene.
Theravada (Den eldste lære)
- Individuell opplysning betyr at målet er å bli en arhat, en som har oppnådd nirvana på egen hånd ved å følge Buddhas lære strengt.
- Pali-kanonen inneholder de tidligste buddhistiske tekstene og er grunnlaget for denne retningen.
- Sørøst-Asia er kjernegionen, der Theravada er den dominerende formen for buddhisme.
- Meditasjon og klosterliv er sentrale praksiser, med fokus på disiplin og selvutvikling.
FRA BOKA:
Hovedtrekkene om Theravada:
- Opprinnelse: Utviklet på Sri Lanka etter kong Ashokas misjon.
- Betydning: Theravada betyr «de eldstes lære» og hevdes å være den opprinnelige buddhismen.
- Praksis: Vektlegger klosterlivet, og bare munker kan oppnå nirvana (arhat-idealet).
- Nonner: Nonneordenen døde ut, og theravada har ingen nonner i dag.
- Tradisjon: Unge gutter kan være noviser i noen uker for å trene på klosterlivet.
Mahayana (Den store vognen)
- Kollektiv opplysning handler om å hjelpe alle vesener til frigjøring, ikke bare seg selv.
- Bodhisattva-idealet oppfordrer til å utsette sin egen nirvana for å veilede andre.
- Nye skrifter som Prajnaparamita (visdommens fullkommenhet) introduserer dypere metafysiske konsepter.
- Øst-Asia er hovedområdet, der retningen er mer tilpasset ulike kulturer og samfunn.
FRA BOKA:
Hovedtrekkene om Mahayana:
- Utvikling og spredning: Oppstod i Øst-Asia og spredte seg til Kina, Korea, Japan og Vietnam.
- Betydning: Mahayana betyr «den store vognen» og inkluderer mange mennesker, ikke bare munker.
- Ideal: Fokus på bodhisattvaer, som velger å hjelpe andre i stedet for å gå inn i nirvana.
- Tro: Mange bodhisattvaer antas å ha skapt himler som tilhengere kan nå gjennom tilbedelse.
- Kuan Yin: En moderlig og kjærlig bodhisattva, svært populær i Kina og andre Mahayana-land.
Vajrayana (Diamantvognen)
- Rask opplysning betyr at man kan nå nirvana i løpet av ett liv ved avanserte metoder.
- Tantriske metoder inkluderer bruk av spesifikke ritualer, energikanaler, mantraer og symbolikk.
- Tibetansk buddhisme er hovedformen, med Vajrayana som kjerne, ofte assosiert med Dalai Lama.
- Lamaens rolle er avgjørende, da de gir direkte overføring av kunnskap og veiledning.
FRA BOKA:
Hovedtrekkene om Vajrayana:
* Grunnlag: Bygger på Mahayana-filosofi, men med egne kraftfulle teknikker for å nå nirvana.
* Metoder: Bruker mantraer og spesielle meditasjoner hvor man identifiserer seg med guddommer og bodhisattvaer.
* Lærer: Åndelige veiledere kalles lamaer, med Dalai Lama som den mest kjente.
* Dalai Lama: Tibets åndelige leder og en bodhisattva-gjenfødsel, kjent for sin fredelige kamp for tibetansk kultur og religion.
- Hvilke land er de ulike retningene utbredt i?
Theravada
- Sri Lanka, Thailand, Myanmar (Burma), Laos, og Kambodsja
Mahayana
- Kina, Japan, Korea, Vietnam, og Mongolia
Vajrayana
- Tibet, Bhutan, Mongolia, Nepal, og Himalaya-regionen
- Samt deler av India
- I buddhistiske land ser man gjerne praktfulle templer med store, forgylte statuer av Buddha. Med et utenfra perspektiv ser det ut som om Buddha dyrkes som en gud, men hvordan er det fra et innenfra perspektiv?
- Buddhister ser ikke på Buddha som en gud, men heller en opplyst lærer og et forbilde.
- Staten symboliserer Buddhas egenskaper, som visdom og medfølelse.
- Vise respekt ved templer, f.eks. med ofringer eller bønn, handler om takknemmelighet og inspirasjon til å følge hans vei, IKKE GUDSDYRKELSE.
