Introduksjon: hva er fred?

Question 1

Hvorfor er det viktig å få en forståelse av krig/fred-problematikk?

Answer 1

Det er svært politisk viktig, dette er jo tross alt noen av hovedtrekkene ved politikk. Det gir grunnlaget for prinsipiell tenkning og kritisk debatt, samtidig som man får forståelse for politiske prosesser

Question 2

Hvordan kan man definere fred?

Answer 2

Man kan definere fred ved både en positiv definisjon og en negativ definisjon

Question 3

Hva er den negative definisjonen av fred?

Answer 3

Fred er fraværet av krig. Spørsmålet er da om det blir fravær av krig mellom stater? Eller fravær av krig/vold i det hele tatt? Altså borgerkriger for eksempel

Question 4

Hva er den positive definisjonen av fred?

Answer 4

Fred er politiske og andre samfunnsmessige forhold som forhindrer krig. Det kan være en slags universiell harmoni, hvor man har et fravær av sosial og politisk konflikt, selv om man da er over på en negativ definisjon. Spørsmål er da om fred er “frihet” for “alle”

Question 5

Hva er Øyvind Tønnessons definisjon på fred?

Answer 5

Fred er en politisk tilstand/orden, fortrinnsvis varig, som preges av forutsigbare, oftest rettslig regulerte relasjoner, der maktkamp og endring kan foregå i henhold til institusjonaliserte normer

Question 6

Hvordan er fredsbegrepet ikke viktig å definere?

Answer 6

Ved at det i et politisk-historisk perspektiv ikke er definert likt. Man har ved ulike tider hatt ulike definisjoner

Question 7

Hvordan fungerer fredsbegrepet opp igjennom historien?

Answer 7

Et vedvarende trekk er at man ønsker å redusere/fjerne potensialet for konflikt og krig. Fredsbegrepet må forstås historisk, det er altså ikke som uttrykk for bestemte teorier, men det er knyttet til en lang rekke ulike valg, tilpasset bestemte samfunnsmessige kontekster. Det er altså påvirket av konkrete historiske erfaringer

Question 8

Hvordan kan freden være en moderne oppfinnelse?

Answer 8

Man får Wienerkongressen i 1815 hvor det var et forsøk fra stormaktenes side på å sikre fred mellom land etter Napoleonskrigene, også for å forhindre revolusjoner inne i landet. Her har man altså et statlig perspektiv. Samtidig får man en oppblomstring av fredsforeninger i USA og UK, og det er da et ikke-statlig perspektiv

Question 9

Hva slags bevegelser fikk man ved 1800-tallet som hinter til at fred var en moderne oppfinnelse?

Answer 9

Bevegelser innenfor anti-slaveri, liberal nasjonalisme, demokratisering, kvinnestemmrett, reformorientert sosialisme. Det var også et gjennombrudd for internasjonal fredsbevegelse i 1890-årene

Question 10

Hvilke faser kan man dele fredsutviklingen inn i?

Answer 10

1870-tallet til 1914: Voldgifts- og frihandelstanken
1915-38: Folkeforbundstanken
1945-89: FN, menneskerettigheter og “utvikling” - med Kald Krig som ramme
1990-2000: Gjennombrudd/Liberalt Drømmeland/Amerikansk hegemoni?
Etter 2001: På vei tilbake mot 1914?

Question 11

Hvordan var fredssituasjonen på statlig nivå i Europa før 1914?

Answer 11

Man hadde en anarkisk orden med konkurrerende europeiske stormakter. Tyskland og Italia hadde en nasjonalisme, kanskje og Norge, som virket forstyrrende for verdensfreden. Tyskland og Italia ble samlet til ordentlige stater ved denne tiden. Ved 1815-48 hadde man nasjonalisme med et liberalt preg, det var lett forenelig med internasjonalisme. Så får man imperialistisk ekspansjon med delingen av Afrika ved Berlin-konferansen 1884-85. Vi får også spansk-amerikanske krig i 1898, hvor USA vinner Guam, Puerto Rico og Filippinene og blir en imperialistisk stormakt. Det store spørsmålet var nå hvilke normer som skulle stå ved de imperialistiske stormaktene?

Question 12

Hva er en anarkisk orden?

Answer 12

Mange små enheter som har like mye makt. Altså det er ingen øvrig makt. Det er mange stater, men ingen har makt over statene

Question 13

Hvordan var fredssituasjonen i Europa på et folkelig nivå i Europa før 1914?

Answer 13

Man fikk en borgerlig fornuftstro og organisering rundt voldgifts-, nedrustings og nøytralitetstanken (NGOer). Man har en folkelig fredsbevegelse.

Question 14

Hva var folkeforbundstanken? Og hvordan uviklet folkeforbundet seg?

Answer 14

Det skulle være en permanent mellomstatlig politisk arena med offentlig innsyn. Idealet var å fjerne hemmelig diplomati. Man skulle også sikre en kollektiv sikkerhet koblet til nedrustning. Problemet med folkeforbundet ble raskt at det var liten tysk, italiensk og sovjetisk motivasjon for å opprettholde systemet, samtidig var ikke USA med. Nyere forskning viser at folkeforbundet var viktigst innen de virksomhetsområdene det ikke var tiltenkt: Økonomi, helse og oppbygging av internasjonal byråkratisk kapasitet

Question 15

Hvordan får vi en ny fredsorden etter 1945?

Answer 15

Man skapte en ny fredsorden basert på de negative erfaringene man hadde gjort seg, likevel ble mye av folkeforbundet videreført. Man fikk også to universielle fredsbegrep; et sosialistisk og et liberalistisk. Disse to begrepene var lite kompatible, og det ledet til en “væpnet” fred med terrorbalanse

Question 16

Hvordan kan man si at man fikk en liberalistisk rus fra 1990-tallet?

Answer 16

Demokratiske revolusjoner ga liberale prinsipper tilnærmet total hegemoni, og man fikk flere “humanitære” intervensjoner fra FN med Første-Irak krig, Somalia, Bosnia osv. Frihandel ble også sett på som nøkkelen til fred og utvikling og ikke som årsak til global maktforskyvning. Man fikk også en internasjonal straffedomstol og en reell nedrustning knyttet til øst-/vest-skillet

Question 17

hvordan var 9.11 en tidsskille?

Answer 17

Terror sto som en utfordring mot liberal orden. Den var anti-demokratisk, anti-intellektuell og hadde maskuline og militaristiske verdier, akkurat som fascismen i mellomkrigstiden. USA mister også mer og mer av sin hegemoni. Ved ser også hvordan Bush administrasjonen var langt mindre innstilt på multilateralisme, altså se saken fra flere sider, enn det tidligere hadde vært. Man ville utnytte statusen som eneste stormakt til å rydde opp i verden

Question 18

Hvordan skulle man velge hvem som vant fredsprisen?

Answer 18

Det var en komite av fem, valgt av Norges storting. Nominasjonene kommer fra parlamentarikere, styret for det internasjonale fredsbyrå, medlemmer av domstolen i Haag, tidligere prisvinnere, universitetsprofessorer i juss, historie og statsvitenskap

Question 19

Hva slags ideer hadde de som var nominert til fredsprisene før 1914?

Answer 19

De kunne være opptatt av frihandel som fredsmiddel, internasjonal organisering, nedrusting og anti-militarisme. Humanitær idealisme, altså nestekjærlighet var også viktig. I tillegg til rettslig bindene nøytralitet. Ideene var altså knyttet til internasjonalisme

Question 20

Hva slags eksempel er Baron d’Estournelles de Constant på Nobels fredsprisvinner før 1914?

Answer 20

Han var for en liberal, progressiv imperialisme. Altså imperialisme gikk hånd i hånd med fredskapning. Målet hans var å fremme tysk-fransk og europeisk-amerikansk samarbeid for å trygge “vestlig” hegemoni i verden

Question 21

Hvordan var fredsprisen fram mot ca 1960?

Answer 21

Det var en så og si helhvit fredspris. Den hadde et vesteuropeisk/nordamerikansk perspektiv på krig/fred, og prisen støttet opp om vestlig-liberal verdensorden. Avkoloniseringen kan her ha vært vendepunktet for slik ordning, da prisen i 1960 og 64 blir tydelig antirasistisk

Question 22

Fred som begrep blir utvidet mot vår tid, og hvordan kan vi se det i prisene?

Answer 22

Vi ser at menneskerettigheter blir en fredssak i større grad. Utvikling blir også viktig i U-land. Etter 1990 blir fredelig “frigjøring” fra undertrykkelse svært populært