Innføring i anestesi Flashcards
Hvordan inndeles anestesi? (3)
1) Generell anestesi (sedasjon)
2) Regional (parese i en “region”: sensorisk (smerte, temp. evt. berøring), motorisk, sympaticus (vasodilatasjon evt. BT-fall, bradycardi)
3) Lokal
Hvilke typer regional anestesi har vi?(5 á 6)
- Spinal anestesi (an.)
- Epidural an.
- Plexus an.
- Lokal regional an.
- Andre teknikker:
- Caudal an. (barn)
- Ankelblokk
- Femoralis og ischiadicus blokk
- Hånd/finger blokk
- Øyeblokk
- Penisblokk osv
Spinal anestesi
- Spinal punksjon lumbalt, innsiden av dura - bortfall av alle sanser og fullstendig lammelse av musklene som innerveres av nerverøttene distalt for innsprøytingen
- liten dose (2-5 ml) lidokain el bupivakain (mercain)
- enkel, hurtig og pålitelig anslag
- liten total dose
- ingen justeringsmulighet
- kompl: dura-lekkasje - 1-5% hodepine, BT-fall
Epidural anestesi
- Tykk kanyle, utsiden av dura, kateter - kun lammelse av smertefølelsen (nosiceptorer)
- høy dose (lido-, bupiva-, ropiva-kain)
- fleksibilitet - nivå, styrke, kvalitet, varighet
- senere anslag (15-30 min)
- feilslag (1-5%)
Plexus anestesi
- bedøve arm + evt. skulder
- lidokain - bupi/ropivakain
- evt. kateter
- anslag 15-20 min
- feilslag 10-30%
- høy dose
- supraclavikulært: kompl. pneumothorax, total spinal
Hva er de vanligste kompl. til epidural og spinal anestesi?
- BT-fall og kvalme
- Pustevansker
- Hodepine (durapunksjon m/lekkasje - beh. m/blood patch)
- Prikking i bak/lår (lidokain spinal)
- Parese i u.ex.: Hematom?? - > 4-5 timer etter siste påfyll, CT og/el MR
- Meningitt: 2-3 dager etter
Lokal anestesi
- Lidokain 5, 10, 20 mg/ml (maks 4-6 mg/kg)
- Bupivakain 2,5 el 5 mg/ml (maks 2-3 mg/kg)
- Ropivakain 2 el 7,5 mg/ml (maks 3-4 mg/kg)
- max 1 hetteglass = 20 ml infiltrasjon
- tynne nerver - tynne løsninger
- Adrenalin tilsats - lengre virketid, mer potent, hemostase (virker v/å red. blodforsyningen og dermed red. resorpsjon til blodet)
Hva er de vanligste kompl. til lokal anestesi?
- Vasovagale reaksjoner
- Adrenalin reaksjoner
- CNS-toksisitet
- Cardio-toksisitet
- Allergi
- Nerveskade
Hva brukes ASA-klassifiseringen til?
Evaluering av risiko for perioperative komplikasjoner ut ifra pas. generelle helse.
Hvordan er inndelingen i ASA-klassifiseringen?
ASA I: Frisk
ASA II: Lett generell sykdom el red. helse m/ingen el liten klinisk manifestasjon.
ASA III: Alv. generell sykd. el red. helse m/manifest klinisk affeksjon.
ASA IV: Meget alv., livstruende syk.
ASA V: Sannsynlig snart død ubehandlet.
Hva er viktig å ha med i den pre-operative anamnesen?
1) Tidligere inngrep:
- hvilke?
- anestesitype?
- spes. problemer?
2) Alvorlige sykdommer:
- hjerte/kar
- lunge/luftveier
- lever/nyre/hormonelle
- blod/koagulasjon
3) Medikamentbruk:
- vanlig morgenmedisin (seponere: P-pille? ASA? Marevan? Insulin? ACE-hemmer)
4) Arvelige anestesiproblemer
5) Stimulantia
6) Aktuell form:
- forkjølelse, interkurrente sykd.
- trappegang, handlebag (dyspnoe? angina? smerte?)
- aktuell sykd., smerte
- ankelødem
- væskebalanse (inntak, oppkast, diare)
- ernæring (matlyst, vekttap, retensjon)
Hva er viktig å ha med i den pre-operative kliniske undersøkelse?
1) BT (utgangsverdi)
2) Puls (uregelmessig? ta EKG)
3) Åpne munn (kjeveledd, løse tenner?)
4) Bøye nakke / rygg
5) Pareser? utfall?
Ved generelle preoperative vurderinger er det spesielt viktig å seponere enkelte medikamenter, enten preoperativt el v/kirurgi - hvilke og hvorfor?
1) Diuretika (preop.) - kan gi elektrolyttfort.:
- arytmier, forlenget virkn. av curareprep., nedsatt muskelkraft, økt fare for postop. tarmparalyse, hypokalemi må korrigeres før inngrepet
2) ACE-hemmere (preop.) - gir hypotensjon v/anestesi
3) Antikoagulasjonsbeh. (v/kir.) - bør ha INR < 2,5, seponere Marevan et par dager før, OBS pas. m/mekaniske klaffer må uansett ha INR >2
4) P-piller/HRT - ikke lenger så vanlig å seponere, gis heller tromboseprofylakse, evt. seponere 4 uker før kir.
