Individ og samfunn

Question 1

Identitet

Answer 1

Det vi oppfatter som viktige og stabile trekk ved oss selv eller andre.

Question 2

Personlig identitet

Answer 2

Hvordan du oppfatter deg selv som person.

Question 3

Gruppeidentitet

Answer 3

Fellestrekk som blir oppfattet som viktige i en gruppe

Question 4

Identitetsfellesskap

Answer 4

En følelse av samhørighet blant en gruppe mennesker som mener de har noe til felles som skiller dem fra hverandre.

Question 5

Rolle

Answer 5

Summen av de forventningene om atferd som er knyttet til en posisjon eller en oppgave, for eks til det å være elev i den videregående skolen. - Skoleelev, lærer, lege, bussjåfør. Stifte egen familie gjør noe med din identitet. Hva gjør kvinner og menn i et samfunn; økonomiske sjikt i et samfunn.

Question 6

Kjønnsrolle(r)

Answer 6

Summen av de forventninger om atferd som rettes mot oss fordi vi er gutter/menn eller jenter/kvinner.

Question 7

Likestillingsloven

Answer 7

1978 vedtatt av Stortinget. Sikre at kvinner og menn får samme muligheter i samfunnslivet, hjem og arbeid.

Question 8

Krysspress

Answer 8

En situasjon der en person stilles overfor motstridende forventninger fra to forskjellige kanter.

Question 9

Rollekonflikt

Answer 9

En situasjon der en person fyller flere roller samtidig, og kravene til de ulike rollene er motstridende eller kommer i konflikt med hverandre.

Question 10

Pluralistisk samfunn

Answer 10

Samfunn der ulike samfunnsgrupper har mulighet til å kjempe for synspunktene sine, og der diskusjon og meningsmangfold blir sett på som et gode.

Question 11

Storsamfunn

Answer 11

Samfunn som er så store og sammensatte at vi ikke kjenner alle medlemmene, men der det likevel finnes en opplevelse av fellesskap og tilhørighet.

Question 12

Sosialisering

Answer 12

Å tilpasse seg de formelle og uformelle nromene i en gruppe eller et samfunn. Primær- og sekundærsosialisering.

Question 13

Primærsosialisering

Answer 13

Den grunnleggende sosialiseringen i samfunnet som først og fremst foregår i familien. I dagligtalen omtales dette vanligvis som oppdragelse.

Question 14

Sekundærsosialisering

Answer 14

Den delen av sosialiseringen som foregår i bla skolen og yrkeslivet, og som handler om å tilegne seg de ferdighetene som skal til for å fylle bestemte roller.

Question 15

Verdier

Answer 15

Grunnleggende oppfatninger om rett og galt som styrer handlingene våre. Verdiene i et samfunn får sitt konkrete uttrykk i normer, dvs regler for rett og galt.

Question 16

Normer

Answer 16

Skrevne og uskrevne regler for hvordan vi skal opptre eller handle i ulike situasjoner. Normene bygger som oftest på mer grunnleggende verdier. Formelle og uformelle normer.

Question 17

Formelle normer

Answer 17

Skrevne lover og regler som er bindende for medlemmene av et samfunn.

Question 18

Uformelle normer

Answer 18

Uskrevne regler som forteller oss hva vi bør eller ikke bør gjøre.

Question 19

Sanksjoner

Answer 19

Positive og negative. Ulike former for reaksjoner på menneskers oppførsel eller handling.

Question 20

Negative sanksjoner

Answer 20

Ulike former for straffereaksjoner, for eks fengsel, bøter, husarrest. Den som bryter de uformelle normene risikerer verken bot eller fengsel, men kan likevel få sin straff, f eks gjennom å bli holdt utenfor fellesskapet eller få et strengt blikk eller kjeft mens andre hører på.

Question 21

Positive sanksjoner

Answer 21

Ulike former for belønning, eks ros og anerkjennelse. Klapp på skulderen og oppfordring til å stå på. Viser seg at denne typen tilbakemeldinger er svært viktige i sosialiseringsprosesen. Å ta tak i det positive er som oftest mer effektivt enn avstraffelser når målet er å formidle grunnleggende verdier - ros virker gjerne bedre enn ris.

Question 22

Samfunnsprosesser

Answer 22

Fem samfunnsprosesser, betegnelse for de grunnleggende prosessene som er nødvendige for at samfunn skal kunne bestå over tid.
- Rekruttering
Et stadig tilsig av nye medlemmer som samfunnet trenger for å kunne bestå. Det skjer først og fremst ved at det fødes nye barn. Gj.s føder norske kvinner 1,9 barn. Fruktbarheten i Norge er i toppsjiktet i Europa.

• Sosialisering
  En livslang prosess der mennesket vokser inn i et samfunn gjennom tilpasning og selvstendiggjøring. Gjennom sosialiseringen lærer mennesket “kjørereglene” i samfunnet.
• Produksjon
  En prosess der det skapes nødvendige varer og tjenester i et samfunn.
• Fordeling
  Fordeling av goder og byrder på medlemmen i et samfunn. Godene og byrdene må fordeles på en måte som samfunnsmedlemmene kan godta og respektere.
• Sosial kontroll
  Mekanismer som sikrer at normer og regler i et samfunn blir respektert.

Question 23

De fem samfunnsprosessene: Rekruttering

Answer 23

Et stadig tilsig av nye medlemmer som samfunnet trenger for å kunne bestå. Det skjer først og fremst ved at det fødes nye barn. Gj.s føder norske kvinner 1,9 barn. Fruktbarheten i Norge er i toppsjiktet i Europa.

Question 24

De fem samfunnsprosessene: Sosialisering

Answer 24

En livslang prosess der mennesket vokser inn i et samfunn gjennom tilpasning og selvstendiggjøring. Gjennom sosialiseringen lærer mennesket “kjørereglene” i samfunnet.

Question 25

De fem samfunnsprosessene: produksjon

Answer 25

En prosess der det skapes nødvendige varer og tjenester i et samfunn.

Question 26

De fem samfunnsprosessene: Fordeling

Answer 26

Fordeling av goder og byrder på medlemmen i et samfunn. Godene og byrdene må fordeles på en måte som samfunnsmedlemmene kan godta og respektere.

Question 27

De fem samfunnsprosessene: Sosial kontroll

Answer 27

Mekanismer som sikrer at normer og regler i et samfunn blir respektert.

Question 28

Storfamilie

Answer 28

Familie som består av mer enn to generasjoner (foreldre og barn). Kan f eks bestå av barn, foreldre og besteforeldre, pluss onkler og tanter.

I verdenssamfunnet finnes mange ulike familietyper. De mest vanlige er storfamilien og kjernefamilien. Sosialiseringen skjer først og fremst gjennom den oppdragelsen vi får av de voksne i vår nære familie.

Question 29

Registrert partnerskap

Answer 29

Fram til januar 2009 var det ikke lov for homofile å inngå ekteskap. Deres alternativ var registrert partnerskap. Omtrent samme reglene som for ekteskap. Ett unntak er at partene i et registrert partnerskap ikke har rett til å adoptere barn. Partnerskap kan omgjøres til ekteskap.

Question 30

Partnerskap

Answer 30

Ekteskap; registrert partnerskap; samboerskap

Question 31

Kjernefamilie

Answer 31

Familie bestående av én eller to foreldre.

I verdenssamfunnet finnes mange ulike familietyper. De mest vanlige er storfamilien og kjernefamilien. Sosialiseringen skjer først og fremst gjennom den oppdragelsen vi får av de voksne i vår nære familie.

Question 32

Støtteordninger for småbarnsfamilier

Answer 32

Legge forhold tilrette for det blir overkommelig å kombinere lønnsarbeid med omsorg for små barn. Lettere å få barn i ung alder.

• Barnetrygd
  Ordning innfør i 1945. Alle fam med barn u/18 år får barnetrygd, uansett inntekt. Månedlig sum ca 1.000.
• Foreldrepermisjon
  Lovfestet rett til permisjon med lønn ifm fødsel. I perioden fra 1986 til 2014 ble f.perm utvidet fra 18 til 49 uker. I denne perioden mottar den av foreldrene som er hjemme med barnet, full lønn. Alternativet er 59 uker med 80% lønn. 10 uker av foreldreperm forbeholdt far. Må ha vært i jobb for å ha rett til foreldreperm.
• Engangsstønad ved fødsel
  For de som ikke har opptjent seg rett til foreldrepermisjon. Summen var i 2016 i overkant av 46.000.
• Lovfestet rett til barnehageplass
  I 2009. Vedtatt en maksimumpris på barnehageplass, som i 2016 var 2.655 kr pr mnd per barn.
• Kontantstøtte
  Ordning innført i 1998. Til familier hvor en av foreldrene er hjemme med barn mellom 1-2 år (opprinnelig 1-3). Kontantstøtten var i 2015 6.000kr for barn i alderen 13-23 mnd når barnehage ikke brukes.

Question 33

Barnetrygd

Answer 33

• Barnetrygd

Ordning innfør i 1945. Alle fam med barn u/18 år får barnetrygd, uansett inntekt. Månedlig sum ca 1.000.

Question 34

Foreldrepermisjon

Answer 34

• Foreldrepermisjon
  Lovfestet rett til permisjon med lønn ifm fødsel. I perioden fra 1986 til 2014 ble f.perm utvidet fra 18 til 49 uker. I denne perioden mottar den av foreldrene som er hjemme med barnet, full lønn. Alternativet er 59 uker med 80% lønn. 10 uker av foreldreperm forbeholdt far. Må ha vært i jobb for å ha rett til foreldreperm.

Question 35

Engangsstønad ved fødsel

Answer 35

• Engangsstønad ved fødsel

For de som ikke har opptjent seg rett til foreldrepermisjon. Summen var i 2016 i overkant av 46.000.

Question 36

Lovfestet rett til barnehageplass

Answer 36

• Lovfestet rett til barnehageplass

I 2009. Vedtatt en maksimumpris på barnehageplass, som i 2016 var 2.655 kr pr mnd per barn.

Question 37

Kontantstøtte

Answer 37

• Kontantstøtte
  Ordning innført i 1998. Til familier hvor en av foreldrene er hjemme med barn mellom 1-2 år (opprinnelig 1-3). Kontantstøtten var i 2015 6.000kr for barn i alderen 13-23 mnd når barnehage ikke brukes.

Question 38

Samfunn

Answer 38

Defineres som en gruppe mennesker som over tid har en opplevelse av fellesskap, gjerne knyttet til et geografisk område.

Question 39

Kultur

Answer 39

De verdier, kunnskap og ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon, ofte i noe forandret form. Hovedkultur, delkultur, subkultur.

• Kultur ikke medfødt (etnisk tilhørighet derimot…), men noe vi blir en del av gjennom sosialisering og opplærnig.
• Kultur kommer til uttrykk gjennom vaner, tradisjoner og handling. Mat, klær, måter å hilse på, redskaper og språk.
• Viktig å skille mellom begrepene natur og kultur.
• — Alt som har med natur å gjøre, er knyttet til de behovene som alle mennesker har (biologiske) f eks behovet for søvn, mat og omsorg.
• — Hvordan vi får tilfredsstilt de naturlige behovene, er knyttet til kulturen som omgir oss. (Sove på gulvet, seng, hengekøye. Spise med pinner, kniv og gaffel, hendene og brød.)
• — Kultur er knyttet både til fortidens tradisjoner og til nåtidens forandringer. Kjernen består.
• — Kulturen forandrer seg i møte mellom det som kommer hjemmefra, og det som kommer utenfra.

Question 40

Kulturell globalisering

Answer 40

Et aspekt ved den mer generelle globaliseringen hvor ulike kulturelle uttrykksformer som musikk, film, moter og matretter blir spredd mellom ulike verdenshjørner.

Question 41

Kulturrelativistisk

Answer 41

Betegnelse for en tilbøyelighet til å se på alle kulturer som forskjellige, men likeverdige.

Question 42

Et homogent land

Answer 42

Begrepet homogent brukes vanligvis til å beskrive noe som er sammensatt av relativt like deler. Et homogent samfunn eller land er et samfunn/land der medlemmene har mange og klare fellestrekk.

Samfunnsområder hvor dette kan komme til uttrykke:

• Politikk
• Velstand
• Religion
• Språk
• Skole og utdanning
• Verdisyn

Question 43

Etnisk gruppe

Answer 43

Gruppe mennesker som deler viktige kulturelle kjennetegn. De har samme opprinnelse, snakker samme språk og har gjerne samme religion og kulturelle tradisjoner.

Nordmenn og vietnamesere eks på ulike etniske grupper.

Samene etnisk gruppe bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Question 44

Etnisk tilhørighet

Answer 44

Å føle seg knyttet til eller hjemme i en spesiell etnisk gruppe.

Question 45

Urfolk

Answer 45

Folkegruppe som var den første til å bosette seg i et område som senere har blitt erobret og befolket av andre folkegrupper. Urfolk har som regel en særegen kultur basert på naturressurser og et språk eller andre kulturelle kjennetegn som skiller dem fra den dominerende kulturen i området.

Question 46

Fornorskringspolitikk

Answer 46

Betegnelse på den politikken som den norske staten i flere hundre år førte overfor samene i Norge for å utslette den samiske kulturen og gjøre samene norske i ett og alt. Varte i over 250 år.

Hvis vi går mer enn 50 år tilbake i tid, ble de fleste samiske barn plassert på internatskoler der all undervisning foregikk på norsk. Det var ulovlig å joike eller bruke samisk på skolen. Samene fikk heller ikke bruke språket sitt ute i samfunnet, og kristne misjonærer gjorde sitt ytterste for å fjerne alle spor etter tidligere tiders naturreligion.

I 1960-årene innså norske politikere at fornorskingspolitikken var et alvorlig feilgrep. Etter den tid har det norske storsamfunnet vist langt mer respekt for den samiske minoritetens egenart og tatt ansvar for at den samiske kulturen skal få gode vilkår.

Reindrift har tradisjonelt vært den viktigste næringsveien for samene. I dag kun samer kan ha reindrift som næring, vel å merke etter lover og retningslinjer fastsatt av Stortinget.
Nå også rett til opplæring i morsmålet sitt.

I 1987 vedtok Stortinget å gi de norske samene mulighet til å velge sin egen folkevalgte forsamling, Sametinget.

Språket, samedrakten, joiken, sameflagget og vakkert kunsthåndverk er eks på ytre kjennetegn som skaper fellesskap innad og gjør det tydelig for omverdenen hvem som er samer.
Senere år: verdens urfolk kunnet støtte seg på internasjonal folkerett som gjør det lettere å ta vare på de kulturelle særtrekkene. Selv om den opprinnelige naturreligionen døde ut på 1700-tallet, har samene beholdt en del fortellinger og ritualer som har en klar tilknytning til naturreligion. Likevel er det nok riktig å si at de fleste norske samer lever et hverdagsliv der tilknytningen til det norske storsamfunnet er både naturlig og tydelig.

Mari Boine - samisk artist

Question 47

Sametinget.

Answer 47

I 1987 vedtok Stortinget å gi de norske samene mulighet til å velge sin egen folkevalgte forsamling, Sametinget.

Question 48

Religionsfrihet

Answer 48

Innebærer at ulike trosretninger er likeverdige.

Question 49

Hvilken rolle kristendommen spiller i det norske samfunnet

Answer 49

• Tidl Den norske kirke. Altså kirken knyttet til staten.
• Kristendommen knyttet til den felles europeiske kulturen. Eks: tidsregning.
• Ti bud utgangspunkt for både lover og leveregler i det norske samfunnet.
• De fleste gifter seg i kirken. Flertallet av de unge konfirmerer seg kirkelig. Det vanlige er å døpe barna i kirken, + begravelse vanligst i kirken.

Question 50

Tros- og livvsynssamfunn med en større menighet i Norge

Answer 50

12 stk:

• Den protestantiske (lutherske) kirke
• Den romersk-katolske kurken
• Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn
• Islam
• Buddhisme
• Hinduisme
• Jehovas vitner i Norge
• Metodistkirken i Norge
• Adventissamfunnet
• Det norske baptistsamfunn
• Det norske misjonsforbund
• Kristne senter

Question 51

Sekularisering

Answer 51

Betegnelse på en utvikling der religionen etter hvert slutter å spille en dominerende rolle i menneskenes liv og i samfunnslivet ellers.

Question 52

Den norske kirke

Answer 52

Før var kirke og stat knyttet i Norge. I mai 2012 vedtok Stortinget en grunnlovsendring som innebærer at kristendommen ikke lenger er statsreligionen - statskirken er avviklet. Nå er Den norske kirke et trossamfunn uten særstilling, rent juridisk og økonomisk.

Question 53

Globalisering

Answer 53

Vi blir i økende grad påvirket av verden rundt oss. Det er en utvikling vi ser i de aller fleste land, på de fleste fronter. Den gjensidige påvirkningen og avhengigheten landene imellom er en del av den større prosessen vi kaller globalisering.

Politiske teorier om at handel reduserer sannsynlighet for krig (insentiv for å unngå krig).

Mirc, msn, asl. Napster/webster.

Stadig økende flyt av varer, mennesker, penger, informasjon og ideer over landegrensene. Globalisering er en samlebetegnelse for en rekke prosesser som bidrar til å redusere betydningen av geografisk avstand og som skaper økende samhandling og avhengighet mellom verdens folk og stater.

Kommer til uttrykke i økt flyt av varer, penger, mennesker, info og ideer over landegrensene. Gjør mao at verden oppleves som et mindre sted. Gjør avstand mindre viktig.

Norge påvirkning av handel i historien: f eks påvirkning fra hanseatene, særlig på 1300- og 1400-tallet utstrakt handel på norskekysten. De hanseatiske handelsstrukturene fraktet varer - men også ord fulgte med på ferden. Vi regner med at over 30% av ordene i det norske språket stammer fra nedertysk, språket til de tyske handelsfolkene.

Question 54

Globalisering og norske studenter i utlandet

Answer 54

Globalisering kommer til uttrykket bla i utdanningssystemet. Siden 1960 er antall norske ungdommer som studerer i utlandet, femdoblet.

Økningen var særlig stor i 1990-årene, deretter avtagede.

Storbritannia fortsatt mest attraktive studielandet.

Flertallet av utenlands studentene tar studier innenfor helse-, sosial- og idrettsfag.

Question 55

Hovedkultur

Answer 55

Den dominerende kulturen i et samfunn

Question 56

Delkultur

Answer 56

Livsstil og væremåte knyttet til en bestemt gruppe, f eks yrkesgruppe, aldersgruppe el interessegruppe. Evt subkultur

Question 57

Subkultur

Answer 57

Evt delkultur. Livsstil og væremåte knyttet til en bestemt gruppe, f eks en yrkesgruppe, aldersgruppe el interessegruppe.

Friganer

Question 58

Friganer

Answer 58

Mennesker (de fleste unge) som stort sett lever av mat som andre kaster. Plukker matvarer fra konteinere, der fullt brukbar mat kastes fordi utgått på dato. Praktiserer gjenbruk på flest mulig områder, eks klær og eletriske hjelmpemidler. Opptatt av naturvern og benytter så langt det er offentlig kommunikasjon og kollektive fremkomstmidler som forurenser minst mulig.

Question 59

Skaper kulturforskjeller

Answer 59

• Språk
  Språkforskjeller fortsetter å være viktige. Språket binder kulturen sammen og markerer avstanden til andre kulturer. Språket blir ofte kalt “nøkkelen” inn til kulturen. Det er et godt valg av symbol fordi nøkkelen er det redskapet som gjør det mulig å åpne døren inn til et sted der du ønsker å være.
• Religion
  Eks stor forskjell på hinduismens tro på gjenfødelse og kristendommens tro på et himmelrike etter døden. Religiøse som pakker sin religion på andre for å frelse dem. Min gud vs din gud –> konflikter. Mektige ledere går ikke av veien for å bruke religion som virkemiddel for å skape motsetninger og alvorlige konflikter –> feil = karikaturtegninger.
• Tradisjoner og skikker
  Mange gamle skikker og vaner er fortsatt viktige. Nordmenn, spanjoler, indonesiere og alle andre verdens folk verner om tradisjonelle skikker på samme tid som de også er medlemmer av verdenssamfunnet.
  Norske bunadstradisjonen eks på et kulturelt kjennetegn som ikke har mistet sin betydning.
• Klima og geografi
  Forskjeller i klima og geografi skaper til dels store forskjeller i levemåte. Det kalde klimaet i Norge fører til at vi tilbringer mye tid innendørs, alene eller sammen med de andre i familien. Det kan være én av grunnene til at nordmenn ofte oppleves som litt tilbakeholdne og usosiale av mennesker som bor på varmere breddegrader.
• Tilgang på teknologi.
  Ulik tilgang på teknologi og moderne hjelpemidler bidrar til å bevare forskjeller. I Norge har store deler av befolkningen tilgang til internett. Men i 2015 var fortsatt over halvparten av verdens befolkning uten tilgang til nettet. Moderne teknologi er en selvfølge for mange, men det finnes deler av verden der bare noen få har tilgang på teknologi som kan brukes for å gjøre hverdagen enklere for folk flest.
• Økonomi
  Forskjellene mellom fattige og rike land bidrar til at levemåten og kulturen i eks det afrikanske landet Burkina Faso er grunnleggende forskjellig fra livet i Norge. Mens vi som bor i den rike delen av verden, kan skru på vannkranen, må andre bruke timer av arbeidsdagen for å skaffe vann. Du lever i et land der du har god tilgang på utdanning, helsestell og andre goder om vi sammenlikner med ungdommer som vokser opp i fattige land i Europa eller andre verdensdeler.

Question 60

Etnosentrisk

Answer 60

Betegnelse for en tilbøyelighet til å sette sin egen kultur i sentrum og bruke sine egne verdier, ideer og vaner som målestokk for alle andre.

Naturlig å spise med kniv og gaffel. Problemer med dem som ikke gjør det.

Question 61

Monokron tid

Answer 61

Tiden oppfattes som lineær. En handling = en begynnelse og en slutt innenfor et gitt tidsrom.

Tid = en konkret enhet. Døgnet deles i ulike “soner” (eks arbeidstid, fritid, klart atskilt).

Timeplaner, avtalebøker viktige, fordi organiserer og fordeler tiden på ulike gjøremål.

Å komme for sent til avtaler/ikke dukke opp –> et normbrudd og mangel på respekt.

Question 62

Polykron tid

Answer 62

Framtiden kan ikke planlegges, derfor være åpen for å endre planer.

Flere ting foregår samtidig. Arbeid og fritid er derfor ikke nødvendigvis atskilte “soner”, men noe som også kan foregå parallelt.

Det må være rom for å avlyse eller utsette avtaler.

Avtaler og faste tidspunkter er ønskelige mål, men man må alltid være forberedt på at planene må endres og avtalene skyves på underveis.

Question 63

Stereotypi

Answer 63

Overforenklet, ensidig og ofte fordomsfull oppfatning om en gruppe mennesker. (Tyskere kjent for å være punktlige.)

Stereotypier kan danne grunnlag for negative fordommer, som igjen kan føre til diskriminering og undertrykking av grupper og enkeltpersoner. Finnes mange eks på at kjønn, hudfarge og religiøs tilhørighet = utgangspunktet for undertrykkende og diskriminerende holdninger.

I sin ytterste konsekvens = kan bygge opp fiendebilder som igjen kan danne grunnlag for alvorlige konflikter, hat og terrorisme. Viktig å bekjempe negative fordommer og stereotypier. Kunnskap + innsikt.

Utøya 22. juli 2011. Romfolket.

Question 64

Toleranse

Answer 64

Betyr egentlig godkjenning eller aksept. Vilje til å akseptere og respektere andre menneskers meninger og handlinger.

Arrangerte ekteskap. Hijab.

Question 65

Tvangsekteskap

Answer 65

Ekteskap der minst en av partene opplever en eller annen form for tvang. Forbundt.

Question 66

Innvandrer

Answer 66

Ifølge SSB: en person som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som har innvandret til Norge.

I 2008 gikk SSB bort fra betegnelsen innvandrerbefolkning og skiller nå mellom innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre. Ble gjort fordi i mange sammenhenger mest hensiktsmessig å studere disse gruppene hver for seg.

V/inngangen til 2016: 16,3% av norsk bef innvandrere el norskfødte med to innvandrerforeldre.

Fra over 200 land.

Bor innv i alle kommuner i Norge. I Oslo 32,5% av innbyggerne innvandrere eller barn av innvandrerforeldre.

Før = innvandrere fra Pakistan utgjorde største gruppen. Nå topper Polen. Henger sammen med at EØS-avtalen slår fast at statsborgere i alle land som har underskrevet avtalen, kan arbeide i Norge, men det gir ikke uten videre rett til varig bosetting i landet. Ulike behov i arbeidsmarkedet vil til enhver tid vise seg i denne oversikten.

1975: innvandringsstopp vedtatt av Stortinget. Ikke utledning lenger kan bosette seg og få varig opphold i Norge av økonomiske grunner. Ut fra dette: kun flyktninger og de asylsøkerne som får innvilget asyl, som får bosettingstillatelse i Norge.

Visse unntak:

• Fremdeles lov til å ta imot faglært arbeidskraft og spesialister som landet ikke har nok av.
• Muligheter for familiegjenforening.

Question 67

Integrering

Answer 67

Politikk overfor innvandrere som har som mål at innvandrerne skal delta i samfunnet på lik linje med nordmenn, samtidig som de skal ha mulighet til å beholde viktige sider ved sin kultur.

• Samme plikter (norsk lov)
• Samme rettigheter (+ ytelsene fra det offentlige)

Felter for integrering:

• Språk
• Utdanning
• Arbeid
• Fritid

Question 68

Integrering: språk

Answer 68

Å beherske norsk er en forutsetning for i det hele tatt å kunne delta på de viktigste samfunnsarenaene. Derfor stiller nå myndighetene krav til at voksne innvandrere tar et kurs på 300 timer i norsk og samfunnsfag. Man må ha gjennomført dette kurset for å få innvilget søknad om norsk statsborgerskap. Det er også viktig at barn med et annet morsmål enn norsk går i barnehage, bla for å lære norsk og bruke språket blant jevnaldrende.

Tall fra SSB viser at

• 7/10 barn med innvandrerforeldre går i barnehage;
• 9/19 barn med norskfødte foreldre går i barnehage.

Question 69

Integrering: utdanning

Answer 69

Hvis vi ser på antall medisinstudenter, så er innvandrerne overrepresentert ift resten av befolkningen. Det betyr at det prosentvis er flere innvandrere enn nordmenn som studerer medisin, antallet tatt i betraktning. Men bildet er ikke bare positivt. Tall fra 2012 viser at

• kun 40% gutter med innvandrerbakgrunn fullfører vgs;
• 6/10 jenter med inv.bakgrunn fullfører
• vs 7/10 elever sett under ett fullfører.

Det er grunn til bekymring når så mange ikke fullfører den vgs. Lite utdanning øker risikoen for å falle utenfor arbeidsmarkedet.

Question 70

Integrering: arbeid

Answer 70

En betalt jobb gjør det mulig å tjene egne penger og forsørge seg selv og andre. Dessuten gir arbeid tilgang til et sosialt fellesskap, muligheter til å forbedre språkkunnskapene samt innsikt i norske tradisjoner og normer. Statistikken viser at ledigheten blant innvandrerbefolkningen er høyere enn gj.s for hele befolkningen. Det kan skyldes ulike forhold. Enkelte innvandrere har svært lite utdanning fra hjemlandet. Andre har problemer med å få norsk godkjenning for gjennomført utdanning fra hjemlandet. Det kan også skyldes at norske arbeidsgivere bevisst eller ubevisst unngår å ansette innvandrere. I perioder med høy arbeidsledighet øker antallet innvandrere uten jobb. Arbeidsledighetstrygd eller sosialhjelp er alternativer til lønn, men gir ikke samme inntekt eller status som betalt lønnsarbeid.

Question 71

Integrering: fritid

Answer 71

Fritidsaktiviteter har stor betydning for integrering.

• Vålerenga fotballklubb har spillere fra over 50 ulike nasjoner og driver et aktivt antirasistisk arbeid. Supporterklubben har en egen paragraf der det slås fast at Klanen skal bekjempe rasisme.
• Banemesteren på Lerkendal, Rosenborgs hjemmebane, driver opplæring av ungdom som av en eller annen grunn slutter i vgs.

Idrettslag, Røde Kors, speiderbevegelsen eller andre frivillige org står for aktiviteter som er viktige arenaer for integrering. I enkelte tilfeller er det nå slik at deler av sosialstønaden til en familie kun gis hvis pengene brukes til å sikre barn og unge medlemskap og deltakelse i fritidsaktiviteter.

Question 72

Rasisme

Answer 72

Opprinnelig ble begrepet rasisme brukt om en lære som hevdet at menneskene på samme måte som dyrene kunne deles inn i raser basert på biologiske kjennetegn. Knytte til dette var også en oppfatning om at enkelte raser var overlegne andre. I dag brukes rasisme mer generelt om holdninger og handlinger som gir uttrykk for sterkt negative holdninger overfor andre etniske grupper.

Hverdagsrasisme - betegnelse vi bruker når f eks sogneprest Joseph Moiba av sin norske sjef blir nektet å forrette i enkelte begravelser fordi familien til den avdøde ikke ønserk en mørkhudet prest.

Question 73

Lovbrudd - mindre alvorlige

Answer 73

Kan gi inntil ett års fengsel.

Det kan f eks være nasking eller tyverier. Å kjøre for for el ikke overholde vikeplikten. Ett spark er nok til at loven er brutt, men situasjonen avgjør straffen. Hvis ingen får alvorlige skader, kan straffen komme inn under denne gruppen.

Question 74

Lovbrudd m/mer enn ett års fengsel

Answer 74

Fysisk mishandling, drap, ran, narkotikasmugling, menneskesmugling og voldtekt = eks.

Å bruke grov vold mot andre er et alvorlig lovbrudd, selv om man kan ha god grunn til å være sint.

Question 75

Økonomisk kriminalitet

Answer 75

Form for vinningsforbrytelser som begås innenfor økonomisk virksomhet som i seg selv utgjør seg for å være lovlig.

Eks: skatte- og avgiftsunndragelser, brudd på konkurranselovgivningen, korrupsjon, økonomisk utroskap, bedrageri, underslag.

Question 76

Kriminelle lavalderen

Answer 76

15 år i Norge. Betyr at ingen under 15 år skal straffes m/fengsel, men tas hånd om av barnevernet dersom de gjør noe kriminelt.

Question 77

Organisert kriminalitet

Answer 77

Dette er forbrytelser, f eks narkotika- eller menneskesmugling, som er utført av godt organiserte og ofte profesjonelle nettverk av kriminelle, gjerne med forgreninger til mange land.

Ingen oversikt som med sikkerhet kan si hvor stort omfang den organiserte kriminaliteten har i Norge. På verdensbasis vet vi at menneskesmugling er verdens nest største ulovlige bransje, kun slått av ulovlig våpenhandel, men foran narkotikaomsetning.

Mellom 2006-2011 registrert 308 saker der mennesker har betalt store summer til kriminelle nettverk for å bli ulovlig smuglet inn i Norge.

Question 78

Seksuallovbrudd

Answer 78

Seksuell omgang med barn, voldtekter og voldtektsforsøk.

2014: 4.780 anmeldt.
- 1.127 var voldtekter
- 85 var voldtektsforsøk.

Siden 1990-tallet har det vært en jevn økning i antall anmeldte voldtekter. De fleste ofre og gjerningspersoner er under 30 år.

Regner med store mørketall her; det virkelige antallet trolig langt høyere. Stortingsmld 6 fra 2012: grunn til å tro at kun én av ti voldtekter anmeldes.

Årlig ca 80 personer dømt for voldtekt.

Kan være mange årsaker til at seksuallovbrudd ikke anmeldes. Viser seg vanskelig å få en fellende dom i en voldtektssak, bla fordi bevisene ikke er sterke nok. Dessuten påkjenning å stå fram for dem som er rammet. I de senere årene er det blitt gjennomført konkrete tiltak som skal gjøre det lettere å anmelde voldtekt og andre typer seksualisert vold. Eks: egne undersøkelsesrom og spesialutannet helsepersonale.

Question 79

Tiltak for reduksjon av vold i nære relasjoner

Answer 79

Vold i nære relasjoner: rommer alle former for fysisk og psykisk vold eller trusler mellom nåværende el tidligere familiemedlemmer. Straffbar kjønnslemlestelse og tvangsekteskap regnes også som vold i nære relasjoner.

Antall drap per år mellom 30-35 i årrekke.
1/4 begås av offerets nåværende el tidligere partner.
Drap mest alvorlige formen for “vold i nære relasjoner” eller “familievold”.

Tiltak for red:

• Økt kompetanse om vold og overgrep i skolen
• Kurs om konflikthåndtering og kommunikasjon i vgs.
• Satsing og oppfølging av ofre for vold i nære relasjoner.
• Kursing og oppfølging av ofre for vold i nære relasjoner.
• Tiltak for å engasjere unge menn og gutter i kampen mot vold mot kvinner.
• Alarmtelefon for barn og unge.
• Vern for eldre - nasjonal kontakttlf for eldre som utsettes for fam.relatert vold.

Question 80

Risikofaktorer som leder til kriminalitet

Answer 80

• Noen barn vokser opp i familier der hverdagen er preget av vold og kriminalitet, og de får dermed et dårligere utgangspunkt enn andre.
• Rusmisbruk fører ofte med seg kriminalitet.
• Egoisme og mangel på samfunnsmoral blir også brukt som forklaringer på hvorfor noen blir lovbrytere.
• Behov for spenning.
• Samfunnsforholdene.

Question 81

Straffereduksjon

Answer 81

• Bot, herunder forenklet forelegg.
  Brukes ved forseelser el mindre alvorlige lovbrudd, f eks fartsovertredelser el urinering på offentlig sted.
• Samfunsstraff
  Straffereaksjon benyttet overfor unge lovbrytere der den dømte må utføre samfunnsnyttig arbeid av en viss varighet. Hvis han eller hun ikke stiller opp, blir dommen omgjort til fengselsstraff.
• Ubetinget fengsel
  Fengselsstraff som må sones i fengsel. Den dømte kan løslates på prøve etter at 2/3 av straffen sonet.
• Betinget fengsel
  Fengselsstraff som må sones i fengsel bare hvis den dømte begår en ny straffbar handling ila en bestemt periode.
• Forvaring
  Den strengeste straffen i Norge. Innebærer at den dømte vil kunne bli sittende i fengsel resten av sitt liv. Brukes kun ved de mest alvorlige forbrytelsene, når man har et ekstra behov for å verne samfunnet og det er stor fare for gjentakelse. Flere av de dømte etter Nokas-ranet i 2004 dømt til forvaring. Også i dommen etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya i 2011 ble forvaring brukt.

Question 82

Samfunsstraff

Answer 82

• Samfunsstraff
  Straffereaksjon benyttet overfor unge lovbrytere der den dømte må utføre samfunnsnyttig arbeid av en viss varighet. Hvis han eller hun ikke stiller opp, blir dommen omgjort til fengselsstraff.

Omtalt i straffeloven:
§28 a. Samfunnstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når
a. det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fegsel i 1 år,
b. hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
c. lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.

Formålet med samfunnsstraff: unngå å bruke fengsel år det ikke anses nødvendig. Brukes stadig oftere. Opp til den domfelte å velge mellom fengselsstraff el samfunnsstraff.

Samfunnsstraff innebærer at den domfelte “gir bort” mellom 30-420 t av sin tid, alt etter alvorlighetsgrad på lovbruddet. Straffen kan gå ut på (ulønnet) samfunnsnyttig arbeid på fritiden el andre tiltak som kan motvirke at den domfelte begår nye kriminelle handlinger. Eks. én dags frammøte på skolen kvalifiserer til én times fratrekk i time-regnskapet.

Samfunnsstraffen legges opp og gjennomføres i regi av det lokale friomsorgskontoret, som har ansvaret for å følge opp alle som soner en straff utenfor fengselet. Det innebærer at den domfelte er under stadig oppsyn og må stille på de møter som oppfølgingsgruppen mener er nødvendige.

Question 83

Ubetinget fengsel

Answer 83

• Ubetinget fengsel
  Fengselsstraff som må sones i fengsel.

Den dømte kan løslates på prøve etter at 2/3 av straffen sonet.

Question 84

Betinget fengsel

Answer 84

• Betinget fengsel

Fengselsstraff som må sones i fengsel bare hvis den dømte begår en ny straffbar handling ila en bestemt periode.

Question 85

Forvaring

Answer 85

• Forvaring
  Den strengeste straffen i Norge. Innebærer at den dømte vil kunne bli sittende i fengsel resten av sitt liv. Brukes kun ved de mest alvorlige forbrytelsene, når man har et ekstra behov for å verne samfunnet og det er stor fare for gjentakelse. Flere av de dømte etter Nokas-ranet i 2004 dømt til forvaring. Også i dommen etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya i 2011 ble forvaring brukt.

Question 86

Strafferamme

Answer 86

En øvre og en nedre grense for den straffen som skal tildeles for ulike typer forbrytelser. Strafferammene vedtas av Stortinget.

Vanlig å bruke begrepene formidlende og skjerpende omstendigheter i norsk rettspraksis.

Eks: øvre strafferamme for nark.forbr, i Norge (år fengsel):

1964: 2
1968: 6
1972: 10
1981: 15
1984: 21

Question 87

Formidlende omstendigheter (strafferamme)

Answer 87

Alt som taler for en midlere straff.

Eks. rettssak sønn tiltalt for å ha drept sin far. Kommer frem faren tyranniserte og mishandlet sønnen systematisk gjennom barndommen.

Question 88

Skjerpende omstendigheter (strafferamme)

Answer 88

Alt som taler for en strengere straff.

I voldssaker kan d f eks være at gjerningspersonen har sparket offeret i hodet gjentatte ganger, brukt et særlig farlig redskap el gjort en forhåndsavtale med andre medvirkende i god tid før voldsepisoden.

Question 89

Hvorfor straffer samfunnent dem som begår lovbrudd?

Answer 89

Tredelt:
1. Straffen skal virke så avskrekkende at lovbryteren ikke begår nye lovbrudd.

2. Straffen skal beskytte samfunnet mot lovbryteren.
3. Trusselen om straff skal også skremme andre fra å begå lovbrudd.

Question 90

Kriminalitetsforebyggende tiltak

Answer 90

Ulike tiltak som har til hensikt å fjerne noen av årsakene til at det blir begått kriminelle handlinger.

EKS:
- Forskning viser at det er viktig å sikre alle barn og unge tilgang til et bredt utvalg av fritidsaktiviteter, også barn som vokser opp i familier med lav inntekt.

• Det kan opprettes ulike typer organiserte fritidstilbud spesielt rettet mot ungdom i belastede miljøer.
• Et politi som er til stede og er synlige i miljøer og på steder der det ofte begås kriminelle handlinger, kan forebygge kriminalitet.
• Enkelte vgs tilbyr avvenningskurs for hasjrøykere.
• “Natteravnene” er eks på frivillig organisert kriminalitetsforebyggende arbeid. Voksne som vandrer rundt i gatene på kvelder og netter for å skape trygghet, først og fremst for ungdom.
• For unge som allerede har begått kriminelle handlinger: viktig at hjem og skole samarbeider, ikke minst mtp faren for at de skal slutte på skolen.
• Det kan opprettes spesielle enheter for ungdom v/enkelte fengsler. Dermed kan de yngste skjermes mot de langt mer erfarne lovbryterne.
• Da samfunnsstraff ble innført i 2002, var hensikten først og fremst å hindre gjentakelse v/å gi de unge lovbryterne en sjanse til å gjøre opp for seg i form av samfunnsnyttig arbeid i stedet for fengsel.
• Konfliktråd i stedet for dom.

Question 91

Konfliktråd

Answer 91

Kriminalitetsforebyggende tiltak. I stedet for dom.

Ordning som kan benyttes ved mindre alvorlige lovbrudd, hvor lovbryteren og offeret får mulighet til å diskutere seg fram til et oppgjør som de begge kan enes om.

En frivillig ordning. Nøytrale meklere, hvor gjerningsperson og offer kan treffes. Unngår å få saken på “rullebladet”.

Question 92

Rettsstat

Answer 92

En stat der domstolene er uavhengige av de politiske myndighetene, og der ingen skal kunne settes i fengsel el straffes uten å ha fått prøvd saken sin for en domstol. Forhindre at myndigheten skal kunne bruke makten sin til å undertrykke folket. Alle like overfor loven.

Altså, to grunnpilarer:

• Alle krav på å få saken sin opp for domstolen
• Domstolene uavhengige (politiske myndigheten ikke kan blande seg inn i domstolenes avgjørelser).

Question 93

Domstolspyramiden

Answer 93

• Tiltale. Staten reiser tiltale (uansett hvem lovbruddet har gått ut over). I tiltalen anklager staten den mistenkte. Den tiltalte er uskyldig inntil det motsatte er bevist i retten.
• Tingretten. Første behandlingstrinn for straffesaker.
• Anke. En av partene leverer en klage på dommen som har falt.
• Lagmannsretten. Saker som blir anket etter domsavsigelse i tingretten. I noen tilfeller kommer lagmannsretten til en annen konklusjon enn tingretten. Da er det lagmannsrettens avgjørelse som blir stående.
• Høyesterett. På toppen av domstolspyramiden. En mindre gruppe av de faste dommerne i Høyesterett, Høyesteretts kjæremålsutvalg, avgjør hvilke saker som skal behandles av denne domstolen. Dommerne i Høyesterett tar ikke stilling til skyldspørsmålet, men avgjør om lovene er blitt riktig tolket, om selve rettsbehandlingen har gått korrekt for seg, og om straffeutmålingen er passende. Høyesterett kan kreve at saken blir tatt opp til ny behandling hvis det er gjort alvorlige feil i rettsbehandlingen, eller dersom det har dukket opp nye og viktige bevis. Avgjørelsene fra Høyesterett kan ikke ankes.

Question 94

Tingretten

Answer 94

Første behandlingstrinn for straffesaker.

Består av:

VED TILSTÅELSESDOM:
- 1 juridisk fagdommer

MEDDOMSRETT
- 1 juridisk fagdommer + 2 lekdommere
- FORSTERKET RETT I ENKELTE SAKER:
2 juridiske fagdommer + 3 lekdommere

Question 95

Lagmannsretten

Answer 95

Saker som blir anket etter domsavsigelse i tingretten. I noen tilfeller kommer lagmannsretten til en annen konklusjon enn tingretten. Da er det lagmannsrettens avgjørelse som blir stående.

Består av:

MEDDOMSRETT

• 3 juridiske fagdommere + 4 lekdommere.
• Ved fullstendig anke med strafferamme under 6 år.
• Ved anke over straffeutmålingen i saker med strafferamme over 6 år

JURY

• 3 juridiske fagdommere; 10 lekdommere
• Ved fullstendig anke med strafferamme over 6 år

BARE FAGDOMMERE

• 3 juridiske fagdommere
• Ved anke over straffeutmålingen i saker med strafferamme under 6 år.

Question 96

Høyesterett

Answer 96

På toppen av domstolspyramiden. En mindre gruppe av de faste dommerne i Høyesterett, Høyesteretts kjæremålsutvalg, avgjør hvilke saker som skal behandles av denne domstolen (sier derfor at man fra lagmannsretten har begrenset anke). Dommerne i Høyesterett tar ikke stilling til skyldspørsmålet, men avgjør om lovene er blitt riktig tolket, om selve rettsbehandlingen har gått korrekt for seg, og om straffeutmålingen er passende. Høyesterett kan kreve at saken blir tatt opp til ny behandling hvis det er gjort alvorlige feil i rettsbehandlingen, eller dersom det har dukket opp nye og viktige bevis. Avgjørelsene fra Høyesterett kan ikke ankes.

Består av:

• Høyesteretts kjæremålutvalg (avgjør hvilke saker som skal fremmes) (bare juridisk dommere. 3)
• Høyesterett (fem juridiske dommere)