Demokrati og politikk Flashcards
Hva demokrati og politikk er. På mange måter kan vi kalle politikk for demokratiets verktøy for å fungere. Når vi i et demokrati velger politikere, gjør vi dette i en nøye og formell struktur for å sikre oss at alt er ordentlig og redelig. Deretter skal politikerne våre sørge for å fordele goder og byrder i samfunnet.
Bølgen, The wave
Klasse ved en vgs i Palo Alto i California lærte om nazismen, Hitlers maktovertakelse og Holocause. På spørsmål fra elevene om hvordan det var mulig at så mange kunne støtte en så autoritær og ekstrem politisk bevegelse, ble læreren svar skyldig. Han bestemte seg derfor for å ta klassen med på et lite eksperiment.
- “Styrke gjennom disiplin”
- Symbol: bølgen
- Medlemsbevis. Noen med X på, hemmelige oppdrag, å spionere på andre elever og avlegge rapport ved avvik.
- Hele skolen involvert etterhvert.
Det er mange lærdommer vi kan trekke av det som skjedde ved skolen i Palo Alto. Den viktigste er kanskje at politikk handler om noe mer enn ulike måter å styre samfunnet på. Politikk er ikke noe vi kan velge å stå utenfor. Det er uløselig knyttet til det å leve i samfunn med andre og handler også om hvordan vi forholder oss til andre mennesker.
Václav Havel
Forfatter som ble valgt til president i 1989 i det som da het Tsjekkoslovakia, etter at en fredelig oppstand hadde feid bena vekk under mer enn 40 år med diktatur i landet.
I første nyttårstale til folket:
“…vi er alle sammen - skjønt naturligvis i forskjellig grad - ansvarlige for det totalitære maskineri; ingen av oss er bare dets offer, alle er samtidig dets medskapere.”
Om fremtiden sa han: “…den aller beste regjering, det aller beste parlament og selv den aller beste president alene kan ikke oppnå særlig mye. (…) Frihet og demokrati betyr jo nettopp alles medvirkning og dermed også alles medansvar.”
Demokrati
Ordet betyr “folkestyre” (av gresk, dêmokratia, ‘styre ved folket’. Sammensatt av demos ‘folk’ og kratos, ‘styre, makt’.)
De viktigste kjennetegnene:
- Folkesuverenitetsprinsippet - de politiske myndighetene er valgt av folket
- Politisk likhet - alle myndige samfunnsmedlemmer har de samme formelle mulighetene til å påvirke den politiske utviklingen.
Vanligvis inkl vi også respekt for menneskerettighetene i demokratibegrepet.
Folkesuverenitetsprinsippet
De politiske myndighetene er valgt av folket.
Betegnelse for at den politiske makten utgår fra folket. Dette kan enten skje ved at politiske avgjørelser blir tatt ved folkeavstemninger (direkte demokrati) eller ved at alle myndige innbyggere velger de som skal sitte i de politiske forsamlingene der beslutningene fattes (indirekte demokrati).
Direkte demokrati
Demokratisk styreform hvor folket deltar i de politiske diskusjonene og beslutningene.
Folkeavstemning. (Antikkens Hellas, Sveits…)
Indirekte demokrati
Demokratisk styreform der de som skal ta pol beslutninger, er valg av folket. Indirekte dem kalles ofte også for representativt dem.
Politisk likhet
Innebærer at alle voksne mennesker har de samme formelle mulighetene til å påvirke politiske beslutninger. Lik og allmenn stemmerett er derfor viktig for å oppnå politisk likhet.
Pluralisme
Kan brukes om et samfunn med flere ulike kulturer, livssyn og levesett.
Kan beskrive et bestemt filosofisk syn.
Innen statsvitenskap et politisk system, eller et helt samfunn, som er preget av en betydelig grad av matspredning.
For at et samfunn skal være pluralistisk må være
1) maktdeling mellom en lovgivende, utøvende og dømmende makt.
2) Det må også inkludere maktdeling mellom ulike politiske partier.
3) Spredning av makt mellom det offentlige og ulike private maktgrupper, f eks private bedrifter og et mangfold av interesseorganisasjoner.
Vestlige samfunn og politiske systemer ble etter 2vk ofte karakterisert som pluralistiske, men begrepet har vært mindre i bruk siden 1980-årene.
Statsviter Steinn Rokkan omtalte i 1966 det norske politiske system som preget av “numerisk demokrati”, dvs valgdemokrati, og korporativ pluralisme, dvs et system hvor de organiserte interesser spilte stor rolle, også som påvirkere av offentlig politikk.
Politisk system
Politisk system, styreform, betegnelse som i moderne statsvitenskap brukes om måten staten - og samhandlingen mellom staten og det øvrige samfunn - er organisert.
Pol.system karakteriseres gjerne ved:
- De statlige institusjoner det består av;
- De samhandlingsformer institusjonene inngår i med det øvrige samfunnet; og
- De spilleregler som gjelder for aktiviteten innad i institusjonene og for samhandlingen mellom stat og samfunn.
Vanlige institusjoner i dag: - Nasjonalforsamling - Regjering - Forvaltning - Et sett domstoler. Andre: - Monark, president, et øverste geistlig råd, et militær- eller revolusjonsråd eller et øverste partiorgan.
Maktfordelingsprinsippet
Politisk-juridisk prinsipp som går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner:
- En lovgivende (Folkevalgt forsamling. STORTINGET)
- En utøvende (KONGEN/nå REGJERINGEN)
- En dømmende (DOMSTOLENE)
Prinsippet mo maktfordeling ble lansert av den franske statsrettsfilosofen Montesquieu i arbeidet “Lovenes ånd” (1748). “Den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den.”
Styreform
Betegnelse på de politiske institusjoner i et samfunn, og de prosesser som skjer i tilknytning til dem. Det er også vanlig å inkl hovedtrekk ved innholdet i institusjonens styringsatferd som en del av styreformen.
- MONARKIER OG REPUBLIKKER
Noen sammenhenger vanlig å dele ulike styreformer inn i monarkier og republikker, avhengig av hvem som formelt - ikke reelt - har den høyeste utøvende myndighet, altså om det er er en monark eller en president. - DEMOKRATIER OG DIKATURER
Innenfor statsvit. særlig fordelingen av autoritet i og mellom institusjonene og aktørene det tas utgangspunkt i. Jo mer autoritet borgerne (og de institusjoer de evt har valgt) har i utformen av offentlig politikk, jo mer demokratisk sier man at en styreform er; jo mindre autoritet de samme instanser har, jo mer diktatorisk - eller autoritær - kaller man styreformen.
+ Kan si at styreformen har et byråkratisk innslag (når byråkrater øver en selvstendig politisk innflytelse)
+ Korporativt innslag (når interesseorg, særlig i arbeids- og næringslivet) spiller en viktig rolle både i utformingen og iverksettingen av offentlig politikk. - ENHETS- OG FORBUNDSSTATER
Også vanlig å karakterisere styreformer etter den geografiske autoritetsfordelingen. - Enhetsstater
Samfunn hvor all myndighet i prinsippet er samlet i de statlige institusjoner. (Skandinaviske land, Storbritannia, Frankrike, Italia) - Føderal- eller forbundsstater
Samfunn hvor lavere geografiske enheter har en konstitusjonelt garantert selvstendighet. (Tyskland, Sveits, Canada, USA)
Rettsstat
En stat der domstolene er uavhengige av de politiske myndighetene, og der ingen skal kunne settes i fengsel eller straffes uten å ha fått prøvd saken sin for en domstol
Diktatur
Politisk system hvor makten er samlet hos én person el hos en gruppe mennesker som ikke har kommet til makten gjennom frie valg. (Nord-Korea)
Militærregime
Politisk system hvor grupper fra de væpnede styrkene har tilranet seg makten. (Syria)
Ettpartistat
Politisk system hvor bare ett politisk parti får lov til å drive sin virksomhet. I slike systemer er det derfor ingen reell konkurranse om den politiske makten, og de som er uenige med makthaverne, har ingen mulighet til å organisere seg for å kjempe for sin politiske meninger. (Kina)
Offentlige overføringer
Fellesbetegnelse på ulike ordninger hvor grupper i befolkningen mottar økonomisk støtte fra staten. Eks: barnetrygd, jordbruksstøtte.
Omfordelingspolitikk
Betegnelse på en politikk der staten tar inn penger gjennom skatte og avgiftssystemet og fører disse midlene tilbake til samfunnet i form av tjenester og offentlige overføringer. På denne måten kan staten i noen grad omfordele de økonomiske midlene mellom ulike grupper i samfunnet.
Interessekonflikter
Oppstår når ulike grupper kjemper om MATERIELLE eller ØKONOMISKE goder som ikke finnes i ubegrensede mengder.Hvis politikerne f eks velger å sette i gang en omfattende satsing på veibygging, vil det kunne få konsekvenser for andre fellesgoder, f eks skoler eller kulturtilbud. Skal noen tiltak få mer penger, må nødvendigvis andre får mindre.
Verdikonflikt
Oppstår når det er uenighet om hvilke GRUNNLEGGENDE MÅL, IDEALER eller LIVSSYN som skal prege samfunnet. I Norge har vi f eks hatt en strid om homofile par skal ha samme rettigheter som heterofile par.
Valg til folkevalgte forsamlinger i Norge
Stortingsvalg
Lokalvalg
Sametinget
Stortingsvalg
Hver velger gir sin stemme til et av de politiske partiene som stiller til valg. På den måten påvirker hver enkelt av oss sammensetningen av Stortinget. Det er politikerne der som tar alle viktige avgjørelser i saker som gjelder hele landet. Det er også partisammensetningen på stortinget som avgjør hvilket parti eller gruppe av partier som skal sitte i regjeringen.
Valg hvert 4. år. Samtidig som valg til Sametinget.
Lokalvalg
I hver kommune velges det et kommunestyre med rett til å ta avgjørelser i lokale spørsmål. På samme måte velger innbyggerne i hvert enkelt fylke sitt eget fylkesting. Valget på disse folkevalgte forsamlingene kaller vi lokalvalg (fellesbetegnelse).
Valg hvert 4. år. 2 år etter/før Stortings- og Sametingsvalget.
Sametingsvalg
Den samiske delen av Norges befolkning kan delta i valgene til Sametinget. Dette er en egen folkevalgt forsamling for det samiske folket. Sametinget skal fungere som samenes talerør overfor den norske staten.
Valg hvert 4. år. Samtidig som valg til Stortinget.
Allmenn stemmerett
Tidligere var stemmeretten ofte knyttet til kjønn, yrke el inntekt. Når alle innbyggere over en bestemt alder har stemmerett, kaller vi det allmenn stemmerett.
Allmenn stemmerett
Tidligere var stemmeretten ofte knyttet til kjønn, yrke el inntekt. Når alle innbyggere over en bestemt alder har stemmerett, kaller vi det allmenn stemmerett.
1814 - første tiår etter: stemmerett knyttet til eiendom og til enkelte høytstående yrker. 25 år. Menn.
1898 - alle menn.
1913 - kvinner stemmerett ved stortingsvalget.
2011 og 2015 - prøveordning i 20 kommuner hvor 16- og 17-åringer fikk stemme ved lokalvalg. (Førte til høyere valgdeltakelse for førstegangsvelgerne generelt.) Forslag nedstemt i Stortinget i 2010 om endring av Grunnloven.
Hjemmesitter
Betegnelse brukt på en som ikke deltar i et politisk valg, tross å ha stemmerett.
Tendenser ved valg
- Forskjell fra landsdel til landsdel. Særlig i nordligste fylkene er valgdeltakelsen lav. V/Stortingsvalget i 2013 var valgdeltakelsen høyest i Akershus (81%). Finnmark lavest (71%).
- Valgdeltakelsen er vanligvis betydelig lavere blant første- og andregangsvelgere enn blant dem som har hatt stemmerett i mange år.
- Valgdeltakelse er høyere blant dem med høyere inntekt og lang utdanning enn blant dem med lav inntekt og kortere utdanning.
- Innvandrere har betydelig lavere valgdeltakelse enn andre grupper. V/stortingsvalget i 2013: 53% av innvandrerne deltok.
Grunner for at velgere lar være å bruke stemmeretten
- Hjemmesitterne er ikke interessert i politikk, el de vet så lite om politikk at de ikke klarer å bestemme seg.
- Å ikke stemme kan være en bevisst og gjennomtenkt protesthandling. En slik handling kan være et resultat av manglende tillit til politikerne eller det politiske systemet.
Valgliste
Liste over de personene som stiller til valg for et parti. Det er partiets valgliste vi stemmer på når vi gir vår stemme til et bestemt politisk parti.
Nominasjon (valg)
Å avgjøre hvem som skal stå på et partis valgliste. Det er bare partiets medlemmer som har mulighet til å delta på de møtene der det blir bestemt hvem som skal stå på valglisten.
Forskning viser at de gruppene som oftest bli valgt, er:
- personer med høy utdannelse;
- personer med høye stillinger, særlig i det offentlig;
- personer i bestemte aldersgrupper (40-60 år)
- menn
Politisk grunnsyn
Grunnleggende verdisystem som et parti bygger sin politikk på. Kjenner vi det politiske grunnsynet til et parti, vet vi ofte også hvordan det vil stille seg til ulike konkrete politiske spørsmål.
En ideologi eller tankesystem som forteller hva som er et godt samfunn for oss alle.
Sosialistiske partier
Samlebetegnelse brukt om partier som på en eller annen måte har røtter i den sosialistiske ideologien. I Norge: Arbeiderpartiet (AP), Sosialistisk Venstreparti (AP) + de kommunistiske partiene på ytre venstre fløy.
Strid mellom de sosialistiske og ikke-sosialistiske partiene (borgerlige) siden 1920-årene. I bunnen: strid om hvilken rolle staten og det offentlige skal spille i samfunnet.
AP + andre sosialistiske partier:
- Gått inn for å bygge opp en sterk og aktiv stat. Stor del av de oppgavene som samfunnet står overfor, skal løses av det offentlige.
- Sterk tro på at det er mulig å styre samfunnsutviklingen gjennom offentlige lover og reguleringer. Målet har bla vært å benytte staten til å jevne ut de største økonomiske forskjellene mellom samfunnsgruppene og til å trygge den enkeltes velferd.
Ikke-sosialistiske partier
Samlebetegnelse brukt om partier som ikke har røtter i den sosialistiske ideologien, men gjerne i liberalismen eller konservatismen.
- Annen betegnelse: borgerlige partier.
- I Norge: Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet.
Strid mellom de sosialistiske og ikke-sosialistiske partiene (borgerlige) siden 1920-årene. I bunnen: strid om hvilken rolle staten og det offentlige skal spille i samfunnet.
Ikke-sosialistiske partier opptatt av:
- Å begrense den statlige styringen. Ønsker en stat som overlater en større del av samfunnslivet til det private. Samfunnet bedre tjent med at det private markedet i større grad får styre seg selv uten offentlige påbud og reguleringer, hevder de.
- Ønsker større ansvar for sin egen velferd.
Mellompartier
Fellesbetegnelse som i Norge blir brukt om de partiene som i ideologisk forstand ligger mellom AP og H.
- Ser for oss høyre-venstredimensjon som partiene plasserer seg langs.
- Omfatter vanligvis SP, Krf og Venstre.
Politiske partier sin grunnleggende politisk ideologi (v vs h)
V: Sosialisme; sosialdemokrati
H: Liberalisme; konservatisme
Syn på økonomisk styring (v vs h)
V: Statlig eie; sterk offentlig regulering
H: Privat eie; minst mulig offentlig regulering
Politiske partier sitt syn på forholdet stat/samfunn
V: en sterk og aktiv stat som benyttes til å styre samfunnsutviklingen i ønsket retning
H: en svar og mer begrenset stat som overlater en større del av samfunnslivet til private
Politiske partier sitt syn på “Sosial likhet”
V: velferdsstat. Betydelig omfordeling til fordel for de lavere samfunnslagene.
H: mindre vekt på å skape likhet gjennom sosial utjevning.
Politiske partier sitt syn på individets frihet
V: det enkelte individs valgfrihet må alltid balanseres mot ønsket om å skape like muligheter for alle
H: individets rett til å velge hvordan det vil bruke sitt lig og sine muligheter, er alltid viktigst
Politisk ideolog: konservatisme
- Samfunnet bør utvikle seg gradvis og ikke utsettes for voldsomme omveltninger el revolusjoner. Endringer skje slik at man tar vare på tradisjoner og grunnleggende verdier.
- Den private eiendomsretten er en forutsetning for demokrati, velferd og frihet.
- Mener at samfunnet må gripe inn når noen av innbyggerne trenger hjelp, men legger samtidig stor vekt på individets eget ansvar for å klare seg i samfunnet.
Politisk ideologi: liberalismen
- Hovedpoenget er en overbevisning om at mennesket er født fritt, og at samfunnet derfor bør organiseres på en slik måte at alle får muligheten til å dyrke og bruke denne friheten.
- Opptatt av å begrense statens makt og beskytte det frie markedet mot innblanding fra politikerne.
- Mener samfunnet må godta økonomiske ulikheter mellom mennesker, selv om mange liberalistiske partier også går inn for at staten skal hjelpe dem som trenger det mest.
- Som de konservative partiene karakteriseres gjerne liberalistiske partier som borgerlige eller ikke-sosialistiske i det norske politiske systemet.
Politisk ideologi: sosialismen
- Kan i grove trekk sees som en kritikk av troen på at et fritt og uregulert marked kan skape et samfunn som er godt for alle.
- Sosialistene på 1800-tallet gjorde opprør mot den private eiendomsretten og kjempet for at bedriftene og verdiene i samfunnet skulle tilhøre fellesskapet.
- Dagens sosialistiske partier, som ofte kaller seg sosialdemokratiske, går inn for en samfunnsmodell der private og offentlige bedrifter lever side om side.
- Hovedpoeng at alle grupper i samfunnet har lik tilgang på viktige goder, som f eks utdanning og helsestell. Derfor må staten spille en aktiv rolle i samfunnsutviklingen og sørge for at forskjellene mellom samfunnsgruppene ikke blir for store.
Organisasjoner
I samfunnsvitenskapene brukes begrepet om et kollektiv som er bygd opp for å fremme ett eller flere formål, eller sett av verdier.
Bruker virkemidler for å fremme og få gjennomslag for sine saker. (Lobbyvirksomhet eks.)
Skiller mellom medlemsrettede og samfunnsrettede organisasjoner.
Ifølge den siste maktutredningen: mye tyder på at org mindre viktige som redskap for å skaffe seg pol innflytelse.
Det norske samfunn blir ofte beskrevet som gjennomorganisert. Hvorfor?
Det finnes et stort antall organisasjoner, og de aller fleste innbyggerne i Norge er med i en eller flere av dem.
Medlemsrettede organisasjoner
Primært opprettet for å tilby medlemmene goder eller tjenester, f eks fritidsaktiviteter eller et sosialt fellesskap.
Musikkorps, turlag, bokklubb.
Annen form: samfunnsrettede organisasjoner.
Samfunnsrettede organisasjoner
Etablert for å fremme sine medlemmers interesser og verdier i dragkampen mellom samfunnsgruppene. Først og fremst disse samf.r. organisasjonene vi tenker på når vi snakker om organisasjonsdeltakelse som en vei til politisk innflytelse.
Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, Skattebetalerforeningen.
Lobbyvirksomhet
Å ta direkte kontakt med politikere for å påvirke deres beslutninger. Korridorpolitikk annet ord, dvs å arbeide i korridorene på Stortinget og i andre viktige politiske forsamlinger for å vinne fram med bestemte politiske synspunkter.
Høringsrunde
Før et lovforslag blir sendt til Stortinget for endelig behandling, får ofte organisasjoner som vil bli berørt av forslaget, mulighet til å uttale seg. Dette kalles å sende et lovforslag på høring, eller en høringsrunde.
Politiske aksjoner
Samlebetegnelse for lovlige og ulovlige aksjoner. Lovlige aksjonsformer og sivil ulydighet.
Mål å få stor mediedekning og dermed politikernes oppmerksomhet.
Lovlige aksjonsformer
Pol aksjoner som ikke bryter loven, f eks underskriftskampanjer, støtteaksjoner og lovlige demonstrasjoner.
Eks: underskriftskampanjer, demonstrasjoner, støtteaksjoner, boikotter.
Sivil ulydighet
Ulovlige aksjoner. Politiske aksjoner hvor aksjonistene bevisst bryter loven, enten for å forhindre at et politisk vedtak blir iverksatt, eller for å skape oppmerksomhet om et politisk synspunkt.
Begrepet omfatter alle aksjonsformer der deltakerne bevisst og åpent bryter loven.
Trafikkblokader, husokkupasjoner, skattestreik.
Hardangeraksjonen
Mediene er “toveiskjørt”
Noen ganger bruker politikerne mediene for å påvirke velgerne eller nå ut til folket. Andre ganger bruker folket mediene for å påvirke eller komme i dialog med politikerne.
Mediene selv en viktig aktør i det politiske systemet
Journalister velger hvilke saker de vil presentere, og hvordan. Gjennom valg av saker og måten de presenterer stoffet på, er de med på å påvirke folks oppfatning og også hvilke saker politikerne må ta stilling til. Sier at mediene har en dagsordenfunksjon, og en kontrollfunksjon.
Dagsordenfunksjon
Betegnelse på massemedienes evne til å få nye saker inn på den politiske dagsordenen, dvs til å få politikerne til å ta opp ulike saker til behandling.
Massemediene har en kontrollfunksjon
Betegnelse på den rollen som massemediene spiller når det gjelder å kontrollere og informere befolkningen om hva politikerne foretar seg.
Stortinget
Norges øverste folkevalgte forsamling som har til oppgave bla å vedta lover og bevilge penger til offentlige oppgaver.
Lovgivende forsamling.
Består av 169 representanter.
Partigruppe
Alle stortingsrepresentantene til et politisk parti danner en partigruppe på Stortinget.
Samordner partifellenes arbeid og diskuterer hvordan partiet skal stille seg til de ulike sakene som er til behandling.
Parlamentarisk leder
Lederen for en partigruppe. Altså, leder av et parti sine representanter på Stortinget.
Presidentskapet på Stortinget
Seks representater fra Stortinget valg til å sitte i presidentskapet.
Oppgave: å organisere arbeidet på Stortinget og sørge for at saksbehandlingen og avstemningen går riktig for seg.
Ett medlem alltid til stede under møtene i stortingssalen og skal bla passe på at talerne ikke benytter såkalt “upassende språkbruk”.
Stortingsrepresentantene sine oppgaver
- Arbeidsdagen går til å sette seg inn i de sakene som Stortinget skal ta stilling til. Stortinget inndelt i 13 fagkomiteer for å rekke over alt.
Fagkomiteer på Stortinget
13 stk.
Faste:
- Arbeids- og sosialkomiteen
- Energi- og miljøkomiteen
- Familie- og kulturkomiteen
- Finanskomiteen
- Helse- og omsorgskomiteen
- Justiskomiteen
- Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
- Kommunal- og forvaltningskomiteen
- Kontroll- og konstitusjonskomiteen
- Næringskomiteen
- Transport- og kommunikasjonskomiteen
- Utenriks- og forsvarskomiteen
Hver enkelt sak som Stortinget skal ta stilling til, blir først behandlet i en av komiteene. Drøfter, forhandler, sender videre til selve Stortinget. Resultatet av komitéforhandlingene er som regel avgjørende for hva Stortinget bestemmer seg for.
Stortinget
Lovgivende forsamling. Nasjonalforsamlingen.
Tre viktige oppgaver:
- LOVGIVENDE MAKT: bare Stortinget kan vedta nye lover. Vedtar i underkant av 100 lover hvert år.
- BEVILGENDE MAKT: vedtar statsbudsjett. Statens utgifter og inntekter for neste år.
- KONTROLLERENDE MAKT: kontrollerer regjeringen. Passer på at regjeringen holder seg innenfor de rammene og retningslinjene som Stortinget har vedtatt. Mistillitsforslag.
Regjeringens oppgaver
Utøvende makt (retten til å iverksette de vedtakene som fattes i Stortinget). I Norge = regjeringen.
- Utarbeide forslag til statsbudsjett;
- Lage forslag til nye lover;
- Sette ut i livet de lovene+sakene som Stortinget vedtar;
- Utarb forskrifter til lover som Stortinget har vedtatt;
- Ansv for statlige bedrifter og institusjoner (eks sykehus, universitetene, Forsvaret)
- Utenrikspolitikken.
Forskrifter
Når Stortinget vedtar en ny lov, overlates det ofte til regjeringen å utarbeide de utfyllende detaljene. Slike detaljbestemmelser kalles forskrifter og kan endres uten at loven må opp til ny behandling i Stortinget.
Mandatfordeling
Fordelingen av plassene i Stortinget mellom de ulike partiene. I et parlamentarisk system som det norske, er det mandatfordelingen på Stortinget som avgjør hvilket parti eller gruppe av partier som får danne regjering.
Mål i Norge: over 85 mandater (altså flere enn halvparten av de 169 stortingsrepresentantene)
Parlamentarisme
Politisk styreform som innebærer at det er parlamentet som avgjør hvilken regjeringen som skal lede den utøvende makt.
Mistillitsforslag; kabinettspørsmål.
- POSITIV parlamentarisme: Trenger parlamentets tillit i streng forstand. Parlamentet voterer over ny statsminister eller regjeringens tiltredelseserklæring. Disse voteringene kalles investitur eller innsettingsvedtak.
- NEGATIV parlamentarisme: Regjering trenger ikke flertall. Partiet eller partiene som nasjonalforsamlingen minst sannsynlig vil vedta mistillitsvotum mot, oppdraget med å danne regjering. F eks Norge. Norske regjeringen trenger ikke noe innsettingsvedtak fra Stortinget, men sitter med den utøvende makten inntil den blir felt i Stortinget eller går av frivillig.
Investitur
Eller innsettingsvedtak. Vedtak parlamentet gjør over ny statsminister eller regjerings tiltredelseserklæring.
Flertallsregjering
Regjering som er dannet av ett parti eller en koalisjon av flere partier som har flertallet bak seg i Stortinget.
Mindretallsregjering
Regjering som er dannet av ett parti eller en koalisjon av flere partier som ikke har flertallet bak seg i Stortinget. Mindretallsregjeringer dannes når mandatfordelingen i Stortinget er slik at det ikke lar seg gjøre å danne en flertallsregjering.
Koalisjonsregjering
Regjering som er dannet med utgangspunkt i to eller flere partier som er blitt enige om å styre sammen.
2013 - H + Frp, med V og KrF støtte i Stortinget. Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering som bygger på en avtale med to andre partier i Stortinget som til sammen gir regjeringen flertall.
Parlamentarisk system
Politisk system der regjeringen utgår fra Stortinget og må ha stortingsflertallets tillit for å kunne styre. Det betyr ikke alltid at regjeringen er utgått fra ett parti eller flere partier som har flertall på Stortinget. Dersom regjeringen får Stortinget mot seg i en avstemning om mistillit til regjeringen (et mistillitsforslag) må den gå av.
Det norske statsstyret har vært basert på et parlamentarisk system siden 1884.
Mistillitsforslag
Forslag som reises i Stortinget om mistillit til regjeringen. Begrunnelsen for et mistillitsforslag for f eks være at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Dersom det blir flertall for et mistillitsforslag, må regjeringen gå av.
Siden 1905: 2x sittende regjering felt av mistillitsforslag.
Kabinettspørsmål
Når regjeringen forteller Stortinget at den vil gå av dersom den ikke får flertall for et bestemt forslag, kalles det å reise kabinettsspørsmål. Kabinettsspørsmål er med andre ord et pressmiddel som regjeringen i enkelte situasjoner kan bruke for å få viljen sin igjennom. Men dersom flertallet i Stortinget ønsker en ny regjering og ikke stemmer slik regjeringen ønsker, må regjeringen gå av.
Skjedd flere ganger i norsk politikk. Bondevik-regjeringen 2000.
Parlamentarisk situasjon
Betegnelse på mandatfordelingen mellom de partiene som er i regjeringsposisjon, og de som er i opposisjon til den sittende regjeringen.
Statsminister
Den øverste lederen for en regjering.
Formelt sett statsministeren som danner en regjering. De andre medlemmene av regjeringen (statsrådene) kan skiftes ut, men dersom statsministeren går av, går hele regjeringen av. SM er også Norges fremste representant overfor utlandet.
Statsråd
Vanlig medlem av en regjering. Hvert statsråd har ansvar for et bestemt fagfelt og leder vanligvis et departement.
Departement
En stab av faste ansatte eksperter som skal hjelpe statsrådene å utføre oppgavene sine. Departementene har ansvaret for hver sine saksfelt, f eks utdanning, utenrikspolitikk, osv.
Departementene
SMK Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) Finansdepartementet (FIN) Forsvarsdepartementet (FD) Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Klima- og miljødepartementet (KLD) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Kulturdepartementet (KUD) Kunnskapsdepartementet (KD) Landbruks- og matdepartementet (LMD) Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) Olje- og energidepartementet (OED) Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet (UD)
Statsministerens kontor
Erna Solberg (H) Statsminister
Fremste blant regjeringsmedlemmene og har ansvar for å samordne og lede arbeidet i Regjeringen. Statsministerens kontor (SMK) bistår statsministeren i å lede og samordne arbeidet i Regjeringen.
Arbeids- og sosialdepartementet
Anniken Hauglie (H) Arbeids- og sosialminister
ASD har ansvar for politikken knyttet til arbeidsmarkedet, arbeidsmiljø, pensjoner og velferd.
JOBBER MED Arbeidsliv Pensjon, trygd og sosiale tjenester Arbeidsmiljø og sikkerhet Arbeidsmarked og sysselsetting Lønn og inntekt Inkluderingsdugnaden
Barne- og likestillingsdepartementet
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) Barne- og familieminister
BLD har ansv for barn og unges oppvekst- og levevilkår, familie og samliv, tros og livssyn og forbrukerpolitikk.
JOBBER MED: Familie og barn Barnevern Likestilling og inkludering Forbruker
Finansdepartementet
Siv Jensen (Frp) Finansminister
FIN har ansvaret for å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, budsjettpolitikken, skatte- og avgiftspolitikken, finansiell stabilitet og forvaltning av Statens pensjonsfond.
JOBBER MED Norsk økonomi Skatter og avgifter Finansmarkedene Statens pensjonsfond Statsbudsjettet Renter Statlig økonomistyring
Forsvarsdepartementet
Frank Bakke-Jensen (H) Forsvarsminister
FD er et regjeringskontor m/ansv for utforming og iverksetting av norsk trygghets- og forsvarspolitikk.
JOBBER MED: Forsvar Forsvarsindustri Int'l operasjoner Forsvarssektorens personell Kampfly til Forsvaret Ny langtidsplan for forsvarssektoren Ubåter
Helse- og omsorgsdepartementet
Bent Høie (H) Helseminister
Åse Michaelsen (Frp) Eldre- og folkehelseministeren
Overordnede ansv for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester.
JOBBER MED: Helse og omsorg Kommunale helse- og omsorgstjenester Sykehus Folkehelse E-helse Rusmidler og psykisk helse Legemidler
Justis- og beredskapsdepartementet
Tor Mikkel Wara (Frp) Justis- og innvandingsminister
Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) Samfunnssikkerhetsminister
JD har ansv for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet, utlendingsmyndigheter og polarområdene.
JOBBER MED: Innvandring og integrering Lov og rett Kriminalomsorg Politi og kriminalitetsbekjempelse Samfunnssikkerhet og beredskap Vold i nære relasjoner
Klima- og miljødepartementet
Ola Elvestuen (V) Klima- og miljøminister
KLD ivaretar helheten i regjeringens klima- og miljøpolitikk.
JOBBER MED: Forurensning Friluftsliv Klima Klima og miljø Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Polarområdene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Monica Mæland (H) Kommunal- og moderniseringsminster Nikolai Astrup (H) Digitaliseringsminister
JOBBER MED: Lønnsoppgjøret IKT-politikk Kommuner og regioner Plan, bygg og eiendom Regjeringskvartalet Statlig arbeidsgiverpolitikk Statlig forvaltning Urfolk og minoriteter Valg og demokrati
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Monica Mæland (H) Kommunal- og moderniseringsminster Nikolai Astrup (H) Digitaliseringsminister
JOBBER MED: Lønnsoppgjøret IKT-politikk Kommuner og regioner Plan, bygg og eiendom Regjeringskvartalet Statlig arbeidsgiverpolitikk Statlig forvaltning Urfolk og minoriteter Valg og demokrati
Kulturdepartementet
Trine Skei Grande (V) Kultur- og likestillingsminister
KUD har ansv for den statlige politikken og forvaltningen på områdene kultur, likestilling og diskriminering, opphavsrett, medier, idrett, frivillig virksomhet og pengespill og lotteri.
JOBBER MED: Kultur, idrett og frivillig virksomhet Arkiv, bibliotek og museum Språk og litteratur Musikk og scenekunst Opphavsrett Film og medier Lotteri og pengespill Frivillighet Tro og livssyn Gravferd
Kunnskapsdepartementet
Jan Tore Sanner (H) Kunnskaps- og integreringsminister
Iselin Nybø (V) Forsknings- og høyere utdanningsminister
KD har ansv for barnehager, grunnskole, kutlurskole, videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning, voksnes læring og kompetansepolitikk. Departementet har også ans for forskning og integrering.
JOBBER MED: Barnehager Utdanning Skole og videregående opplæring Fagskoleutdanning Høyere utdanning Forskning Voksnes læring og kompetanse Innvandring og integrering
Landbruks- og matdepartementet
Olaug Vervik Bollestad (Krf) Landbruks- og matminister
LMD har hovedansv for mat- og landbrukspolitikken. Omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruk.
JOBBER MED: Bioøkonomi i landbruket Jordbruk Jordbruksoppgjøret Jordvern Landbrukseiendommer Mat Grüne Woche 2019 Matnasjonen Norge Reindrift Skogbruk Svalbard Globale frøhvelv
Nærings- og fiskeridepartementet
Torbjørn Røe Isaksen (H) Næringsminister
Harald T. Nesvik (Frp) Fiskeriminister
NFD utformer en framtidsrettet nærings- og sjømatpolitikk.
JOBBER MED: Fiskeri og havbruk Forenkling for næringslivet Forskning og innovasjon for næringslivet Handel Hav Int'l næringssamarbeid og eksport Konkurransepolitikk Maritime næringer Næringsliv Reiseliv Statlig eierskap
Olje- og energidepartementet
Kjell-Børge Freiberg (Frp) Olje- og energiminister
OED sin hovedoppg er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk.
JOBBER MED: Energi Olje og gass Fornybar energi Strømnettet CO2-håndtering Statlig eierskap i energisektoren EU/EØS og energi
Samferdselsdepartementet
Jon Georg Dale (Frp) Samferdselsminister
Overordnede ansv for rammevilkår for post- og televirksomhet, for luftfarts-, vei- og jernbanesektoren, for riksveiferjene, kystforvaltnignen og havne- og sjøtransportpolitikken.
JOBBER MED: Transport og kommunikasjon Yrkestransport Vei Jernbane Kollektivtransport Luftfart Elektronisk kommunikasjon Kyst Post Nasjonal transportplan - NTP
Utenriksdepartementet
Ine Eriksen Søreide (H) Utenriksminister
Dag-Inge Ulstein (Krf) Utviklingsminister
UD sin oppgave å arbeide for Norges interesser int’l. Norges interesser bestemmes bla av vår geografisk plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi, vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og omfattende eksport av olje og gass.
JOBBER MED: Eksportkontroll Europapolitikk FN Folkerett Fred og forsoning Handel Humanitært arbeid Int'l kulturinnsats Menneskerettigheter Nordområdene Næringslivssamarbeid i utlandet Sikkerhetspolitikk UDs reiseinformasjon Utviklingssamarbeid
Sámediggi
Sametinget.
- Folkevalgt forsamling valgt av det samiske folk. Vedtatt opprettet i 1987 og har rådgivende myndighet overfor Stortinget.
- Holder til i Karasjok.
- 39 representanter. Valgt for 4 år av gangen.
- For å stemme v/sametingsvalget må ha stemmerett v/lokalvalg og i tillegg stå i samemanntallet.
- Å stå i samemanntallet: innebærer at en både oppfatter seg selv som same, og at samisk er blitt brukt som hjemmespråk enten av en selv eller av en eller flere foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre.
- I dag ca 13.000 personer i samemanntallet.
Sametinget sin rådgivende myndighet
Rådgivende myndighet overfor det norske Stortinget. Det betyr at Sametinget ikke kan vedta sine egne lover, men har rett til å bli hørt når det vedtas lover og gjøres vedtak som er viktige for samene i Norge.
Urfolk
Folkegruppe som var den første til å bosette seg i et område som senere har blitt erobret og befolket av andre folkegrupper. Urfolk har om regel en særegen kultur basert på naturressurser og et språk eller andre kulturelle kjennetegn som skiller dem fra den dominerende kulturen i området.
Styringsnivåer
Et politisk system i et land er gjerne delt inn i geografiske nivåer. I Norge har vi tre slik nivåer:
- Staten
- Fylkeskommunene
- Kommunene
På hvert nivå er det egne folkevalgte forsamlinger og politiske beslutnignssystemer.
Statens oppgaver
Forsvar Politi og rettsvesen Forskning, universiteter og høyskoler Riksveier og jernbane Post og telekommunikasjon Arbeidsmarkedstiltak Distriktsutvikling og støtte til næringslivet Ulike trygdeordninger Sykehus Utviklingshjelp Kultur (f eks filmpolitikk, rikskonsertene)
Fylkeskommunens oppgaver
Vg opplæring
Institusjoner innenfor psykiatri, rusmiddelomsorg og barn- og ungdomsvern
Fylkesveier
Kollektivtrafikk
Kultur (f eks “den kulturelle skolesekken”)
Kommunens oppgaver
Grunnskoler Helsestasjoner Kommunehelsetjeneste Sosialhjelp Rusmiddelomsorg og barnevern utenfor institusjon Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede Helsevern for psykisk utviklingshemmede Kultur (f eks kulturskolene)
Kommunestyre
Den folkevalgte forsamlingen i en kommune. Kommunestyret tilsvarer i grove trekk Stortinget på statlig nivå.
Formannskap
Formannskapet velges ut blant medlemmene i kommunestyret og har ansv for å forberede saker som kommunestyret skal behandle, samt gjøre vedtak i mindre saker
Ordfører
Velges av medlemmene i kommunestyret og leder møtene i formannskapet og kommunestyret.
Kommuneadministrasjonen
En stab av fast ansatte eksperter som forbereder og iverksetter kommunepolitikernes vedtak. Kommuneadm tilsvarer departementene på statlig nivå.
Bykommuner
Eks Oslo og Bergen. Har en parlamentarisk styreform etter modell av Stortinget.
Formannskapet erstatt m/byråd
Bystyret (kommunestyret. “Kommuneregjering”)
Byrådslederen (“statsminister” på kommunalt nivå
Fylkesting
Den folkevalgte forsamlingen i en fylkeskommune. Fylkestinget tilsvarer i grove trekk Stortinget på statlig nivå.
Fylkesutvalg og fylkesordfører
Fylkesadm
Fylkesrådmannen
Fylkesutvalg
Tilsvarer kommunenes formannskap
Fylkesordfører
Ordfører som velges av medlemmene i fylkestinget og leder møtene i fylkesutvalget og fylkestinget.
Fylkesadministrasjonen
En stab av fast ansatte eksperter som forbereder og iverksetter fylkespolitikernes vedtak. Fylkesadministrasjonen tilsvarer departementene på statlig nivå.
Fylkesrådmann
Den øverste lederen for fylkesadministrasjonen.
