Indentitet og sjølvoppfatning Flashcards
Kva er mentalisering?
- Mentalisering kan defineres som «evnen til å trekke slutninger om mentale tilstander hos en selv og andre». Å kunne trekke slutninger om andres atferd og indre mentale liv gjør det mulig å forutsi andres atferd og ut i fra dette igjen regulere sin egen. For å kunne trekke disse slutningene, må man forstå andres og ens egne mentale tilstander (tro, motiver, emosjoner, ønsker og behov). Man tenker seg at evnen til å gjøre dette legger til rette for og bedrer sosial interaksjon.
Kvifor er mentalisering viktig?
- Forutsetning for å fungere prososialt
o Prososialt vil si godhet for godhetens skyld og ikke fordi det primært tjener en selv. Det er å verne om andres rettigheter, ivaretakelse av andres behov, aksept av grunnleggende normer, verdier og holdninger. Motsetning til antisosialitet.
o For eksempel ser vi i noen sammenhenger at barns atferd er motivert ut fra ønsket om sosiale og/eller materielle belønninger, i andre tilfeller er atferden mer eller mindre tilfeldig. Dette henger sammen med utviklingen av prososial atferd og de motivene et individ har for slike handlinger. Dette kalles gjerne for den prososiale utviklingen. - Hjelper mennesker til å forstå sosiale koder som; uskrevne regler, ironi, tilslørt aggressitviet, falsk beskjedenhet, underkommunisering …
- For å unngå misforståelser
- For å sikre god psykisk helse og sosial fungering
SVAK MENTALISERING
- Definering (fastslå på tynt grunnlag hva andre er)
- Projisering (Sterkere enn definering da man ofte tillegger andre negative intensjoner, egenskaper…fordommer; meninger, oppfatninger som ikke bygger på fakta, men er følelsesprega)
- Antakelser
Årsaker til svak mentalisering
- Svak kognitiv fungering
- Psykisk helse
- Utrygg tilknytning
- Forringet selvinnsikt
- Ulike typer utfordringer som autisme, alvorlige atferdsvansker, ADHD, psykoser…
Sterkt mentalisering
- Har god innsikt
- Du oppfatter personer som individ
- Du har en dynamisk forståelse av personer
Signalatferd
- Å kommunisere både verbalt og nonverbalt hvordan en har det (ansiktsuttrykk,
gråt, gester, kroppsholdning)
Tilnærmingsatferd
- Er hvordan vi søker andre mennesker for å få dekket våre behov
- Døme: elev som er utanfor læreværelset og påstår at han venter på noen: «moter» seg opp til å fortelle noe vanskelig
Sjølvregulering og sjølvregulert læring
-Selvregulering er et mer omfattende begrep der evnen til å regulere oppmerksomhet, følelser og atferd kommer i tillegg til evnen til å kontrollere angst og aggresjon.
oSelvregulert læring er avhengig av at elever ikke bare har kunnskaper og ferdigheter, men også at de er villige til å bruke dem, gjennom å sette mål og omsette ønsker og ideer i praksis. Forutsetter kunnskap om egen motivasjon, hvilke strategier som er hensiktsmessige å bruke og hvordan vi selv kan kontrollere og overvåke egne læringsprosesser
Kva kjennetegner elever med god sjølvregulering
- Elever som klarer å gjøre en innsats selv om noe er vanskelig har god selvregulering.
- Elever som klarer å beholde fokus og gjennomføre en oppgave de har bestemt seg for har god selvregulering.
- Elever som klarer å styre egne følelser istedenfor å vandre rundt i klasserommet, gå på do, bruke sosiale medier… har god selvregulering.
Personlighetens utvikling
- Erikson deler livsløpet inn i 8 karakteristiske perioder/ livskriser
- Vi konstruerer vår identitet i samhandling med andre. Vennerelasjoner viktig.
- Kontinuerlig prosess…
- Sammensatte identiteter - «bindestrekidentitet»
- Språk er en viktig del av vår identitetsskaping.
- Barn kan ha flere identiteter og væremåter
identitet definisjon
“Personens fornemmelse om hvem man er og hvilke sosiale og kulturelle grupper en hører til i”
“En subjektiv følelse av å være den samme på tvers av tid og rom, og vite at noeer konstant og uforanderlig i vårt indre på tvers av ulike situasjoner”
SYMBOLSK INTERAKSJONISME (MEAD)
- George Mead hevder at selvet ikkje er noko som er «inni oss».
- Fordi selvet utvikles i en tett samspillprosess med omgivelsene, er selvet å oppfatte som en sosial relasjon, ikke som en indre oppfatning.
Ein endrer ofte personlighet i løpet av livet- miljøet endres- mennesket endres når verden rundt endres.
Utviklingen av selvet foregår i følge Mead ved at det lille barnet gradvis gjennom vedvarende interaksjon med andre gjøres i stand til å skille mellom seg selv og omgivelsene. Dette blir en første inndeling av verden i form av språklige kategoriseringer.
Gradvis utvikles språklige ferdigheter gjennom den sosiale interaksjonen. Barnet lærer seg å begrepsfeste og “klassifisere” sine omgivelser, og etter hvert lærer det seg at det selv er en del av omgivelsene
•Eleven skaper seg selv gjennom sosiale møter. Bygger opp bildet av seg selv (selvbilde) som deltaker i et miljø. Hvordan blir jeg oppfattet av andre? Bygger på erfaringer…
SPEILINGSTEORI
- Vi ser og forstår oss selv gjennom å tolke andres reaksjoner på oss.
- Vi korrigerer ustanselig selvbildet vårt gjennom tilbakemeldingene vi får på oss selv. Vi speiler oss i andres tilbakemeldinger.
- Når vi speiler oss i andre vurderer vi verdien av oss selv og våre handlinger ut fra andres tilbakemeldinger. Men dersom vi alltid skal tilpasse oss andre, vil vi ikke kunne være sanne mot oss selv.
PSYKOSOSIAL UTVIKLINGSTEORI
Gjennom livet gjennomgår alle åtte «kriser» med hvert sitt primære personlighets-problem: Positivt eller negativt utfall
- Jenter opplever belønning ved å oppføre seg som «pene piker» og gutter høster anerkjennesle når de er «tøffe gutter».
- Jenter imiterer kvinner som rollemodeller, mens guttene velger seg mannlige «helter» å etterligne.
- Jenter og gutter utvikler seg forskjellig, årsaken ligger i miljøet, i foreldrenes, i massemedias og i skolens forskjellsbehandling av jenter og gutter.
- I følge Erikson utvikler personligheten seg i åtte faser knyttet til bestemte alderstrinn han kalte fasene mennesket åtte aldre. Hver fase inneholder kriser og muligheter. Erikson var spesielt opptatt av barnets følelsesmessige og sosiale utvikling og vektlegger betydningen av det miljøet barnet vokser opp i.
ERIKSON
-I følge Erikson utvikler personligheten seg i åtte faser knyttet til bestemte alderstrinn han kalte fasene mennesket åtte aldre. Hver fase inneholder kriser og muligheter. Erikson var spesielt opptatt av barnets følelsesmessige og sosiale utvikling og vektlegger betydningen av det miljøet barnet vokser opp i.
-0-1½ år: Grunnleggende tillit eller mistillit
-1½ -3 år: Selvstendighet eller tvil
3-6 år: Initiativ eller skyldfølelse
6-12 år: Arbeidsevne eller mindreverdighet
Ungdomstid: Identitet eller rolleforvirring
Unge voksne: Intimitet eller isolasjon
Voksne: Utvikling eller stagnasjon
Alderdom: Integritet eller fortvilelse
