Hygiene Flashcards

1
Q

Hva er basale smittevernsrutiner?

A
  • Håndhygiene
  • Hostehygiene
  • Pasientplassering
  • Personlig plassering
  • Personlig beskyttelsesutsyrt
  • Beskyttelse av hendene
  • Beskyttelse av munn og nese
  • Beskyttelse av øyne
  • Beskyttelse av arbeidstøy
  • Håndtering av pasientnært utstyr
  • Renhold og desinfeksjon
  • Avfallshåndtering
  • Håndtering av sengetøy og tekstiler
  • Trygg linjeksjonpraksis
  • Desinfeksjon av hud
  • Beskyttelse mot stikkskader
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvorfor er basale smittevernsrutiner standar ved all pasienthåndtering?

A

Fordi det et grunnleggende for å forebygge og kontrollere heletjenesterelaterte infeksjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor høyt av grader skal arbeidsklær vaskes på og hvor lenge?

A

85 grader i minst ti minutter for å bli desinfisert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Når skal beskyttelsesfrakk byttes?

A

Minst en gang i døgnet + når den er synlig forurenset.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan skal beskyttelsesfrakk henges opp?

A

Den skal henges opp slik at frakkens innside holdes ren, på pasientrommet med utsiden ut, i sluse på isolat med innsiden ut

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Når brukes ikke-sterile engangshansker?

A

Brukes ved direkte kontakt med blod eller kroppsvæsker og annet mulig smitteoverførbart materiale, i kontakt med slimhinner og ikke intakt hud, ved kontakt med isolerte pasienter og ved kontakt med utstyr som er synlig forurenset eller sansynlig forurenset

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Om man bruker annet beskyttelsesutstyr skal hansker taes på….

A

Sist på og først av

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva betyr Antiseptikk?

A

Vil si å fjerne eller drepe bakterier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Er det greit at ikke-sterile engangshansker kommer i kontakt med sterilt utstyr?

A

Nei

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvorfor skal vi rengjøre, desinfisere og eventuelt sterilisere medisinsk utstyr?

A

For å sikre at disse er rene og frie for sykdomsfremkallende mikroorganismer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er den beste metoden å fjerne mikrober på?

A

Varme, og jo høyere temperatur desto kortere tid kreves.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva innebærer sterilisering?

A

At ingen mikroorganismer eller sporer overlever.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

desinfeksering fjerner…

A

De fleste mikrober

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva brukes en spyledeokaminator til og hvordan rengjør den?

A

Brukes for eksempel til desinfeksjon av urinflasker og bekken og rengjør med en kombinasjon av varme og vann

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er forskjellen på en spyledeokaminator og en vaskedekontaminator?

A

Vaskedeontaminatoren kan ikke brukes som en utslagsvask slik som spyledekontaminatoren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva betyr deontaminering?

A

Fjerning av smittestoff

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Når brukes kjemiske desinfeksjonsmidler?

A

Når det ikke er mulig å desinfisere med varme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er viktig å huske når det gjelder instrumenter som sakser og tenger i forhold til vaskekontaminatoren?

A

De må ikke ligge oppå hverandre slik at alle overflater eksponeres for vann og varme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvor skal avfall som inneholder mindre mengder smittestoff som bleier, bandasjer eller hansker legges?

A

I plastposer så nært brukerstedet som mulig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke utstur tømmes i toalettet før det legges i plastposer?

A

urinposer, stomiposer og lignende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvordan håndteres avfallsposene?

A

Skal ikke fylles mer enn trekvart fylle før de knyttes og legges direkte i søppelsekker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er viktig å huske på med smitte-og risikoavfall?

A

Det må merkes tydelig med hva de inneholder og ha forsvarlig emballasje.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan håndteres smitteavfall fra isolat?

A

Legges i plastposer inne på pasientrommet og må lukkes helt før den taes ut av rommet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva kastes i egne beholdere av hard plast (for eksempel kanylebokser) som ikke fylles mer enn to tredels full?

A

Stikkende eller skjærende avfall eller annet organisk materiale

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Alt tøy som har vært i kontakt med en person inneholder…

A

Mikroorganismer fra vedkommende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Etter håndtering av brukt tøy utføres…

A

håndhygiene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvorfor må ikke skittentøy komme i kontakt med arbeidstøy?

A

Fordi det da vil kunne overføre smittestoff til helsearbeidere, miljø og pasienter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er regelen for sengeredning?

A

Sengeredning må utføres slik at minst mulig partikler spres ut i rommet da sengetøyet vil inneholde hudpartikler med mikroorganismer fra pasienten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvor skal skittentøy plasseres?

A

Direkte i plastposer på pasientrommet .

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvorfor skal skittentøy legges direkte i plastposer eller tøysekker på pasientrommet?

A

For å hindre smitteoverføring på vei fra pasientrommet til der skittentøyet oppbevares.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvordan håndteres vått tøy?

A

Plasseres i egne plastposer og lukkes før det legges i skittentøysekk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Tøy som er forurenset med blod, puss eller annet organisk matriale håndteres som…

A

Smittetøy

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Rent tøy håndteres…

A

Med rene hender og lagres på rent tøylager eller i lukket skap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Privattøy regnes aldri som rent om det ikke er…

A

Rengjort ved desinfeksjon eller vasket på 85 grader

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Når man arbeider med urene tekstiler benyttes…

A

Beskyttelsesfrakk og hansker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva kan være et nødvendig tiltak for å hindre at andre blir smittet av en spesifikk pasient?

A

Isolering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Valg av smitteregime avhenger av…

A

Hvilke mikroorganismer pasienten er rammet av og hvordan de smitter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva er indikasjoner for kontaktsmitteisolering?

A

Kan være mage-tarminfeksjoner som smitter fekalt-oralt, hud og sårinfeksjoner med rikelig, ukontrollerbar sekresjon og ved antibiotika resistente bakterier

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hvilke beskyttelsesutstyr brukes ved kontaktsmitteisolasjon?

A

Smittefrakk og hansker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva kan være et alternativ til isolat dersom instutisjonen ikke har dette?

A

Tilrettelagt enerom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva er forskjellen på beskyttelsesutstyr ved kontaktsmitte og dråpesmitte?

A

Smittefrakk og hansker på begge, men + munnbind ved dråpesmitte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva er eksempler på smittespredning via dråper?

A

Oppkast, søl eller sprut av kroppsvæsker. Overføres via både kontakt og inhalasjon av dråper.

43
Q

Når kan dråpemitteisolering brukes?

A

Ved for eksempel mage-tarm infeksjoner, luftveiinfeksjoner som influensa, hjernehinnebetennelse

44
Q

Hvilke beskyttelsesutstyr kreves ved luftsmitteregime?

A

Egen sluse og kontrollert undertrykksventilasjon + smittefrakk, hansker og åndedrettsvern

45
Q

Når brukes feks luftsmitteisolering?

A

Ved for eksempel lungetuberkulose, vannkopper og meslinger og ved infeksjon av MRSA

46
Q

Hva betyr kohortisolering?

A

Å isolere flere pasienter med infeksjoner forårsaket av samme mikrobe i samme rom for eksempel influensautrbrudd.

47
Q

Hva er et isolat?

A

Er et pasientrom med egen forgang, eget toalett, dusj og dekontaminator

48
Q

Hvor skal det merkes at et pasientrom er isolasjon?

A

Det skal merkes tydlig med oppslag på døren.

49
Q

Hva er hygiene?

A

Tiltak som skal fremme helse og/eller forebygge sykdom og lidelse

50
Q

Hva er en nosokomial infeksjon?

A

En infeksjon som oppstår hos pasienter i tilknytning til et opphold i sykehus eller annen helseinstutisjon som følge av undersøkelse, behandling eller pleie.

51
Q

Hva er de vanligste nosokominale infeksjonene?

A

UVI, postoperative sårinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, intravaskulære infeksjoner og sepsis, hudinfeksjoner som feks skabb, alvorlige infkejsoner fremkalt av antibiotika resistente bakterier

52
Q

Hvilke mikrober består normalfloraen av?

A

Sopp og store mengder bakterier

53
Q

Den midlertidige flora er…?

A

Bakterier som avsettes på hendene ved berøring av andre personer eller miljøet.

54
Q

Hvilke 3 forsvarslinjer har kroppens motstandskraft?

A
  1. Barriereforsvaret (huden, normalflora, slimhinner, flimmerhår , urin, tårer)
  2. Det medfødte forsvaret (Fagocytter)
  3. Det ervervede immunforsvaret (B-ogT-celler)
55
Q

Hva er forskjellen på endogen og eksogen smitte?

A

Endogen smitte= kommer fra pasienten selv

Eksogen smitte= kommer utenfra, feks pleiere

56
Q

Hvorfor er hånddesinfeksjon førstevalget?

A

Mer skånsomt, litt raskere

57
Q

Hva er forutsetninger for god effekt av håndhygiene?

A
  • At alle flater på hendene, spesielt fingrene og mellom fingrene rengjøres
  • At det brukes tilstrekkelig med tid
  • At hendene ikke forurenses på nytt i løpet av hygieneprosedyren (feks kran, dørhåndtak)
  • Ingen ringer eller smykker på hendene
  • Kortklipte negler uten neglelakk
58
Q

Når skal man vaske hendene/desinfisere ifølge WHO’s modell for utførelse av håndhygiene?

A
  1. Før kontakt med pasient eller pasientens omgivelser
  2. Før rene, aseptiske oppgaver
  3. Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker
  4. Etter kontakt med pasient
  5. Etter kontakt med pasientens omgivelser
59
Q

Når er håndhygiene førstevalget?

A

Når hendene er synlig forurenset
Ved måltider, håndtering av næringsmidler
Ved toalettbesøk
Ved kontakt med kroppsvæsker, ekskrementer, slimhinner eller hud som ikke er intakt, samt sårbandasjer

60
Q

Hvor lenge utfører kan hånddesinfeksjon?

A

20-30 sek til hendene er helt tørre

61
Q

Hvor lenge utføres håndvask?

A

40-60 sek

62
Q

Rene og urene tekstiler skal altid….

A

holdes adskilt

63
Q

Når brukes beskyttelsesfrakk og ikke-sterile hansker?

A
  • Ved direkte berøring med infeksiøst matriale, fare for blodsøl eller ved kontakt med kroppsvæsker
  • I kontakt med slimhinner og ikke-intakt hud
  • Når pasienten er smittefarlig og isolerte pasienter
  • Sykepleier har sår/eksem på henden
  • Ved håntering av utstyr som er synlig eller synlig forurenset
64
Q

Når skiftes engangs hansker?

A
  • Mellom rent og urent
  • For hver ny pasient
  • For hver nye oppgave
65
Q

Forurenses hanskene før den aseptiske prosesdyren er over må hanskene…

A

Av, hendene må desinfiseres på nytt og nye hansker på

66
Q

Stellefrakk bør dekke…

A

Arbeidstøyet på kroppens forside

67
Q

Engangsforkle/stellefrakk brukes…

A

Ved alle pasientnære prosedyrer der man kommer i kontakt med pasientens kroppsvæsker/urent tøy som stell av pasient/hjelp til toalettbesøk/sengeredning

68
Q

Tøy som taes med på rommet…

A

Taes ikke ut igjen for å brukes før det er vasket på nytt da det betraktes som forurenset

69
Q

Skittentøy legges aldri…

A

Direkte på gulvet eller tekstilmøbler (skal ligge i plastpose)

70
Q

Desinfeksjon dreper ikke…

A

Sporer

71
Q

Hvordan er skyllerommet delt opp?

A

Ren og uren side

72
Q

Hva er forskjellen på spyledekontaminator og en vaskedekontiminator?

A

Spyledekontaminator: Spyler, rengjør og desinfiserer bekken og urinflasker
Vaskedekontaminator: Vasker og desinfiserer i samme prosess, utstyret må plasseres korrekt. Brukes til rengjøring av vaskevannsfat, pussbekken, instrumenter

73
Q

Hva er målet med sterilisering?

A

Forebygge infeksjoner

74
Q

Hva er “korrekt” måte å hoste på”?

A

Bruk papirlommetørkle foran munn og kast etter bruk, vask så på hendene. Bruk albuekroken dersom du ikke har dette tilgjengelig.

75
Q

Hvorfor er det nødvendig med håndhygiene mellom forskjellige arbeidsoppgaver hos samme pasient?

A

For å unngå kryss-smitte mellom forskjellige kroppsområder

76
Q

Hvorfor brukes beskyttelsesutstyr?

A

For å verne helsearbeideren mot kontakt med smittestoffer.

77
Q

Hvilke smittestoff har størst betydning i forbindelse med blodsmitte?

A

Virussykdommene hiv, hepatitt B og c. Det er ikke nødvendig med beskyttelsesutstyr ved vanlig sosial kontakt med disse.

78
Q

Hva skal man gjøre for å desinfisere utstyr som er tilsølet med synlig blod og som ikke tåler varme?

A

Blodet må først fjernes og så må man bruke desinfeksjonsmiddel for å fjerne det

79
Q

Hva er førstehjelpen ved stikkskader?

A

La skadestedet blød, skylle og vakse grundig med såpe og vann, desinfisere etter håndtørk, dekk til skaden med plaster eller bandasje, Gi besked til avdelingsleder

80
Q

Hvorfor er basale smittevernsrutiner standar ved all pasienthåndtering?

A

Fordi det er grunnleggende for å forebygge og kontrollere helserelaterte infeksjoner

81
Q

Hvilken flora er det vi prøver å fjerne ved håndvask og hvorfor?

A

Vi har den:

  • Permanente flora (normalflora)
  • Midlertidig flora (transient flora)

Vi prøver å fjerne den midlertidige floraen fordi den ikke tilhører normalfloraen, men er bakterier som avsettes på hendene ved berøring av andre personer eller miljøet. Disse mikrobene kan være sykdomsfremkallende, men gir likevel skjelden infeksjon dersom huden er hel. Midlertidig flora består derfor av mikrober som hendene blir forurenset med, og disse utgjør en smitterisiko ved at de vandrer mellom mennesker og miljø.

82
Q

Hvorfor er neglelakk og kunstige negler viktig å ikke ha når man er på jobb?

A

Det er høyere konsentrasjon av mikrober under neglene enn andre steder på hendene. Farget neglelakk skjuler skitt under neglene og sprukken neglelakk og kunstige negler danner god grobunn for bakterier.

83
Q

Hvordan kan smittestoff på hendene overføres fra pasient til pasient?

A

Via direkte kontakt mellom pasientene eller indirekte ved felles bruk av utstyr og fasiliteter.

84
Q

Hvilke del av hånda er mest forurenset?

A

Under neglene (fingertuppene og fingrene)

85
Q

Når skal håndhygiene utføres?

A

Før pasientkontakt, før rene og eller aseptiske prosedyrer, etter risiko for kroppsvæsker, etter pasientkontakt, etter kontakt med pasientens omgivelser

86
Q

Hvorfor er hånddesinfeksjon førstevalget i de fleste situasjoner?

A

Lett tilgjengelighet, kort virketid og god mikrobedrepende effekt. Hånddesinfeksjon er dessuten tilsatt hudpleiemiddel og er mer skånsomt for huden enn såpe og vann.

87
Q

Hvor lenge skal man bruke på hånddesinfeksjon?

A

Til hendene er tørre, minst 15 sekund

88
Q

Hånddesinfeksjon virker bra på de fleste mikrober, men hvilke skal man alikevell gjøre håndvask?

A

Pasienter med Norovirus (virus) og Clostridium difficile (bakteriespore)

89
Q

Hva er de fem indikasjoner på håndvask?

A

Før kontakt med pasient
Før rene/aseptiske oppgaver
Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker
Etter kontakt med pasient og pasientens omgivelser

90
Q

Hvor lenge kan mikrober overleve i tekstiler?

A

Uker og måneder

91
Q

Hvorfor brukes beskyttelsesutstyr?

A

For å beskytte helsearbeideren mot kontakt med smittesotffer

92
Q

Hvilke typer beskyttelsesutstyr har vi?

A

Hansker, Beskyttelsesfrakk, munnbind, åndedrettsvern, hette, øyebeskyttelse

93
Q

Når skal beskyttelsesfrakken byttes?

A

Minst en gang om dagen + når den er synlig tilsølet

94
Q

Hvorfor skal håndhygiene utføres rett etter man tar av seg hansker?

A

Fordi hanskene ikke er en absolutt barriære mot mikrober

95
Q

Hva skal man gjøre før man tar på seg sterile hansker?

A

Håndhygiene- desinfeksjon

96
Q

Hva betyr deokontaminering?

A

Fjerning av smittestoff

97
Q

Når kan ikke helesepersonell være i kontakt med pasienene?

A
  • Ved mage og tarmsykdom
  • Ved luftveisinfeksjoner med sekresjon fra nese eller nedre luftveier
  • Ved hudinfeksjoner som ikke kan kontrolleres gjennom hudtildekking
98
Q

Isolering kan være et nødvedig tiltak for å…?

A

Hindre at andre blir utsatt for smitte, eller et nødvendig tiltak for å beskytte en spesielt mottakelig pasient som bemargstransplanterte pasienter eller pasienter med store brannskader

99
Q

Hva er indikasjoner på kontaktsmitteisolering?

A

Kan være mage/tarm infeksjoner som smitter fekalt oralt, hud og sårinfeksjoner med rikelig, ukontrollerbar sekresjon og ved antibiotika ressistente bakterier

100
Q

Hva er indikasjoner på dråpesmitteisolering?

A

Mage/tarm infeksjoner med mye oppkast, luftveisinfeksjoner som influensa, hjernehinnebetennelse (meningitt)

101
Q

Hva er indikasjoner og hva kreves ved luftsmitteisolering?

A

Brukes ved sykdommer som kan spres via luft og avstander på mer enn 1 meter. Benyttes ved feks lungetuberkulose, vannkopper, meslinger og ved infeksjon av MRSA. Krever egen sluse og kontrollert undertrykksventilasjon

102
Q

Hva betyr Kohortisolering?

A

Isolere flere pasienter med infeksjoner forusaket av samme mikrobe i samme rom.

103
Q

Hva er basale smittevernsrutiner?

A
  • Håndhygiene
  • Hostehygiene
  • Pasientplassering
  • Personlig plassering
  • Personlig beskyttelsesutsyrt
  • Beskyttelse av hendene
  • Beskyttelse av munn og nese
  • Beskyttelse av øyne
  • Beskyttelse av arbeidstøy
  • Håndtering av pasientnært utstyr
  • Renhold og desinfeksjon
  • Avfallshåndtering
  • Håndtering av sengetøy og tekstiler
  • Trygg linjeksjonpraksis
  • Desinfeksjon av hud
  • Beskyttelse mot stikkskader