Hva er geriatri? Flashcards
Hva betyr:
- Gernotologi
- Geriatri
- Geriater
Gernontologi:
- Læren om aldring og aldersendringer
Geriatri:
- Medisinsk spesialitet
Geriater:
- Spesialist i indremedisin og geriatri
Har kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin
Hva var de hyppiste dødsårsakene mellom 1998-2017 i Norge?
Hva er de ti største globale dødsårsakene i verden (2016)?
Hvordan vil utviklingen av antall eldre se ut i Norge?
Hvordan vil dette gjenspeiles når det kommer til yrkesaktive?
Antall > 80 vil mer enn dobles fra 2017 til 2040
- Økte fødselstall fra midten av 1930-tallet
- Fallende dødelighet (lengre levealder)
- Innvandring gjennom mange år
Andel i yrkesaktiv alder (20-66) vil avta:
- Nå 4.24 yrkesaktive pr. person over 67; i 2040 2.86
Hvilke konsekvenser har sosial ulikhet når det kommer til alder og sykdom?
Høyere levealder ved god økonomi og høy utdanning
Blant 65-åringer er forventet levealder ca. 4 år lengre for de som har lang utdanning
Eldre med lav sosioøkonomisk status har statistisk sett flere sykdommer og helseplager
Hvordan er fordelingen av antall kroniske sykdommer i befolkningen?
Hva kan man karakterisere som vanlige sykdommer hos eldre?
Hvorfor er multimorbiditet vanlig hos eldre?
Økende forekomst av mange sykdommer med alder
Ulike sykdommer kan henge sammen:
- Enda mer i fremtiden (???)
Bedre diagnostikk
Bedre behandling:
- Økt overlevelse
Hvordan skal man forholde seg til polyfarmasi til den geriatriske pasienten?
Grundig diagnostikk
Avveiing av:
- Indikasjon
- Kontraikdikasjon
- Sykelighet
Revurdering innimellom
Seponeringsforsøk
Hva mener man med skrøpelighet (frailty)?
Tilstand med økt sårbarhet og reduert evne til å opprettholde homeostase ved belastning
Hvilke patofysiologiske faktorer bidrar til skrøpelighet?
Hva er symptomer på skrøpelighet?
Hvordan kan man undersøke dette?
Symptomer:
- Vekttap
- Redusert gripestyrke
- Redusert ganghastighet
- Fatigue; “trøttbarhet”
- Lavt fysisk aktivitetsnivå
≥ 3 kriterier er “fenotypisk skrøpelighet”
Ofte er pas. også multimorbid/polyfarmasi/funksjonssvikt/ kognitive symptomer ++
Kan undersøke dette med “Clinical Frailty Scale” og andre tester
https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-geriatri/fag/tester-og-registreringsskjemaer/
Hvordan kan man avdekke skrøpelighet i klinikken?
Kan være uspesifikt:
- Tretthet/utmattelse
- Uforklarlig vekttap
- Gjentatte infeksjoner
Fall:
- Balanseproblemer og gangvansker sentralt
- Fall ved interkurrent sykdom
Delirium (akutt forvirring):
- Starter brått
- Forstyrrelser i bevissthet, oppmerksomhet og tankevirksomhet
Svingende funksjonsnivå:
- “Gode og dårlige dager”
Interkurrent; beskrive sykdommer som opptrer i forløpet av annen sykdom
Hvordan kan skrøpelighet på organnivå forklare at eldre ofte blir sykere?
Redusert fysiologisk reserve bidrar til at kroppens evne til korreksjon blir dårligere
Redusert fysiologisk reserve i:
- Hjernen:- Betydelig økt risiko for delirium
- Immunsystemet:- Mer katabolske cytokiner → kronisk inflammasjon → assosiert med red. matlyst og nedbrytning av muskel/fett- Endring av cellulær immunitet → dårligere vaksineeffekt- Endring av humoral immunitet → økt sårbarhet for infeksjoner
- Kardiovaskulære og renal funksjon:- Redusert evne til å korrigere avvik i væskebalanse, elektrolyttforstyrrelser og syre-basebalanse
Hvilke faktorer er det som bidrar til sarkopeni?
Sarkopeni = “Skrøpelig muskulatur”
Alder
Sykdom
Inaktivitet
Feilernæring
Fører til progressivt tap av skjelettmuskulaturen:
- ↓ mengde
- ↓ styrke
- ↓ funksjon
Sarkopeni; nedsatt kroppsmasse pga. atrofi og tap av muskelceller
Hvilke konsekvenser har sarkopeni?
Primære konsekvenser:
- Redusert styrke og toleranse for fysisk aktivitet
- Svakhet
- Fatigue
- Nedsatt evne til å gjøre dagliglivets aktiviteter
Sekundære konsekvenser:
- Redusert basalmetabolisme → nedsatt termoregulering
- Økt fettinnhold i kroppen → økt insulinresistens
- Nedsatt effekt av insulin → katabolsk effekt
De fleste med frailty har sarkopeni:
- Men sarkopeni er ikke ensbetydende med frailty
Hvordan er forløpet/prognosen ved skrøpelighet?
Dynamisk prosess; ofte en nedadgående spiral
Økt risiko for:
- Funksjonssvikt
- Fall
- Behov for sykehjemsplass og sykehusinnleggelser
- Bivirkninger/komplikasjoner til behandling
- Død
Å identifisere skrøpelighet er viktig ved vurdering av medisinsk behandling
Hvilke ulike betegnelser kan man trekke ut fra begrepet funksjon?
Dagliglivets funksjoner:
- Activities of daily living; ADL
Kognitiv funksjon
Mobilitet
Eliminasjon:
- Naturlige funksjoner
Hva mener man med kognitiv funksjon?
Hvordan kan man måle dette?
Kognitiv funksjon
Sansemotorisk funksjon:
- Visuell oppfattelse
- Koordinasjon syn - motorikk
Språk:
- Benevne
- Finne ord
- Snakke flytende
- Grammatikk
- Språkforståelse
Læring og hukommelse:
- Korttidshukommelse (30 sek)
- Langtidshukommelse:- Gjenkalling - spontant- Gjenkjenning - stikkord- Episodisk - hendelser- Semantisk - faktakunnskap- Prosedural - automatiserte handlinger
Sosial kognisjon:
- Gjenkjenne følelser
- Forstå andres indre liv
- Innsikt
Oppmerksomhet:
- Vedvarende oppmerksomhet
- Selektiv oppmerksomhet
- Delt oppmerksomhet
- Prosesseringshastighet
Eksekutiv funksjon:
- Planlegge
- Beslutte
- Arbeidsminne
- Respondere på tilbakemeldinger
- Hemninger
- Fleksibilitet
Kan måles/undersøkes ved:
- Mini mental status; MMSE
- Klokketest
- Trailmakin; TMT A + B
https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-geriatri/fag/tester-og-registreringsskjemaer/
Hvorfor og hvordan måler man mobiliteten hos geriatriske pasienter?
God indikasjon på samlet tilstand i ulike organssystemer:
- CNS
- Sanser
- Nervesystemet
- Muskel-skjelett
- Hjerte/kar
- Kognisjon
Enkel, rask, billig og med klare grenseverdier
Kan måler ved bruk av “Short physical Performance Battery” (SPPB):
- Screeningtest av fysisk funksjon hos eldre
- God prediksjonsevne for:- Død- Innleggelser- Funksjonsfall/økt hjelpebehov
Hva mener man med funksjonssvikt?
Hvordan klassifiserer man tidsforløpet?
Funksjonssvikt er tap av funksjon f.eks.:
- Nedsatt mobilitet/falltendens (“fotlaus”)
- Kognitiv svikt
- Ernæringssvikt/dehydrering
- Urininkontinens
Tidsforløpet er viktig for den sier oss noe om karakteren:
- Akutt; ila. 1-2 uker → alltid sykdom!
- Subakutt: ila 3 mnd.
- Kronisk > 3 mnd → aldring/kronisk sykdom
Ofte akutt på kronisk
Hva mener man med akutt funksjonssvikt?
Vanligste presentasjonsform når eldre blir syke
Vanlige årsaker:
- Infeksjoner;- UVI- Pneumoni- Sepsis- ++
- Kardiovaskulært;- Hjerteinfarkt- Hjertesvikt- Hjerneslag
- Nyresvikt
- Lungeemboli
- Urinretensjon
- Skader:- Subduralt hematom- Innkilt hoftefraktur
- Legemiddelbivirkninger
Hovedregel:
- Bør innlegges sykehus for rask diagnostikk og behandling; ting som kommer raskt bør utredes raskt!
Hva kan man si er en atypisk sykdomspresentasjon hos eldre?
Manglende klassiske symptomer og/eller funn ved sykdom:
- Symptomer ofte mer generelle
Skrøpelighetstegn:
- Vanligere hos skrøpelige enn spreke
Organ med minst reservekapasistet gir symptomer:
- Delirium
- Falltendens
- Spise-/drikkevegring/dehydrering
- Tretthet/redusert AT
- Funksjonssvikt
- Nyoppstått inkontinens
Hva menes med CGA?
Comprehensive geriatric assessment (CGA)
Arbeidsmetode som er:
- Systematisk og tverrfaglig:- Somatisk helse- Mental helse; kognisjon og psyke- Funksjon- Sosial situasjon
Hva bør et geriatrisk journalopptak inneholde?
Sosial funksjon (og funksjon) - utfyllende:
- Bor hvordan/med hvem/hjelp med hva? Ganghjelpemidler?
- Hvis endret nylig; beskrive når/hva/hvordan
Heriditet:
- Ofte litt mindre aktuelt for de eldste pasientene
- Problemstilling kognitiv svikt; spør om kognitiv svikt eller nevrologisk sykdom i familien
Tidligere sykdommer:
- Vanlig måte; sjekk flere kilder enn forrige innkomstjournal
- Ved gjennomgått hjerneslag; noter evt. sequeler
Aktuelt:
- Beskriv sykehistorien så presist som mulig. Er sykehistorien uklar; skriv ned dette
- Symptomer, varighet, utvikling
- Få med evt. tilleggsymptomer; mer ustødig, økt forvirring ++
Naturlige funksjoner:
- Mest mulig presis beskrivelse av evt. problemer
- Ikke glem ernæring; appetitt, vekttap, tidsperspektiv
Stimulantia:
- Tobakk og alkohol; konkretiser; unngå fraser som “normalt bruk”
Status presens; vanlig indremedisin:
- Generelt; våken/sløv, ser ung/gammel ut; ganglag ++
- Kognisjon; Orientert? Evne til å redegjøre? (Evt. 4AT)
- Somatisk us.: Husk egne tenner. Vanlig klinisk us.
- Orienterende nevrologisk us.; tale, øyenbevegelighet, kraft i ektremitetert, koordinasjon, rigiditet, tremor, reflekser
Medisinliste:
- Hvor er info hentet? Nylige endringer?
- Behovsmedisin (f.eks. Sobril); hvem administrerer? Hvor mye/ofte pleier pas. å ta?
Gi en oppsummering når det kommer til geriatri som fag
Geriatri handler om helhetstenkning:
- “(…) forsøk å skaffe oversikt over alle relevante elementer i pasientens helseproblem og hvordan de påvirker hverandre og spiller sammen - og hvordan man kan gripe inn i dette samspillet slik at pasientens helse og funksjon blir så god som mulig
Vi blir flere eldre:
- Kunnskap om geriatri nødvendig i alle kliniske fag
Skrøpelighet:
- Bedre bilde av total helse enn kronologisk alder
Akutt sykdom presenterer seg ofte annerledes pga. langtkomne aldersforandringer, komorbiditet og polyfarmasi
Anamnese:
- Funksjon sier mye, tidsforløp er viktig!
Behandling:
- Alt henger sammen med alt; tenk helhetlig!
