Hva bør jeg gjøre?

Question 1

Hva forteller barnehagelovens §22?

Answer 1

De ansatte har plikt til å være oppmerksomme på hvordan barn har det. De ansatte skal i sitt arbeide være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side.

Question 2

Hva er målet med den planlagte bekymringssamtalen med barnet?

Answer 2

Samtalen skal åpne opp for at barnet får fortelle fritt uten at innholdet i det barnet forteller blir påvirket av den ansatte.

Man skal være veldig bevisst på at barnet valget akkurat denne personen å åpne seg til. Ta hensyn til i videre oppfølging.

Er det “grunn til å tro” skal det ikke gjennomføres slike samtaler. Da melder barnehagen sin bekymring til barnevernet.

Dypere avhør, er politiets oppgave.

Question 3

Fremgangsmetode i den daglig kontakten med barnet;

Answer 3

Kommenterende, spørrende og undersøkende holdning.

Question 4

Hvordan stille spørsmål ved mistanker?

Answer 4

Det grunnleggende prinsippet er at du bør bruke bydende/befalende form, som f. eks;
Hva har du tegnet her? Fortell?
Unngå valgspørsmål; Vil du fortelle meg hva du har tegnet.

Barn har tendens til å velge bort det som er vanskelig.
Bydende form, med vennlig tone.

Question 5

Hvor unge barn kan forventes å forstå konseptet med å snakke via tolk?

Answer 5

Selv barn helt ned i 3-års alder.

Question 6

FNs Barnekonvensjon stadfester at (§12, §13);

Answer 6

Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt. - Barn har rett til ytringsfrithet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.

Question 7

IMDi?;

Answer 7

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet,

er nasjonal fagmyndighet for tolkning til fremmedspråklige i offentlig sektor.

Question 8

Sjekk liste for bruk og bestilling av tolk;

Answer 8

Ved bestilling oppgi:

• Språk
• Dialekt
• Sett av god tid

Under samtalen:

• Bruk et klart språk
• Unngå ordtak & vanskelige ord.
• Sjekk med tolk, om språk har ord for: *kroppsdeler (også kjønnsorganer)
• Seksuelle handlinger
• Ord for ulike vold og overgrep
• Still gjerne kontroll spm underveis for å vurdere hvor mye som blir forstått.
• Vær oppmerksom på at bruk av tolk stiller noen utfordringer med hensyn til å ikke stille ledende spm.

Question 9

Straffelovens paragraf 139 gir alle en generell lovbestemt plikt til å

Answer 9

søke å hindre visse former for alvorlige straffbare handlinger. Dette gjelder blant annet familievold og seksuelle overgrep.

Question 10

Fortell om avvergelsesplikt;

Answer 10

Har du informasjon om at det er planlagt eller pågår vold eller seksuelle overgrep mot et barn har du avvergelsesplikt. Den er vanligvis innfridd ved anmeldelse til politi eller annen relevant myndighet, som barnevernet.

Den går foran taushetsplikt.
Hvis du ikke innfrir kan du straffes med bot eller inntil 1 år fengsel.

Question 11

Lov om forbud mot kjønnslemlestelse §2;

Answer 11

Forplikter bl.a. ansatte i skole og barnehager å søke å avverge kjønnslemlestelse.

Question 12

Barnehagelovens §22 forteller bl.a. ;

Answer 12

Forteller om plikt som barnehageansatt til å melde fra om visse forhold.

Paragrafen omhandler din oppmerksomhet plikt.

Question 13

Hvordan reguleres barnevernstjenesten?

Answer 13

Barnevernstjenesten er ruglert i barnevernloven.

Staten ved “Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet” (BDL) har et generelt overordnet ansvar for barnevernet.

Question 14

Hva er barnevernets ansvar?

Answer 14

Behandle bekymringsmeldinger. foreta undersøkelser, treffe vedtak om tiltak etter loven og følge disse opp, eller forberede saker for behandling i fylkesnemda.

Question 15

Barnevernets hovedoppgave;

Answer 15

Er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at varn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Question 16

Målsetning for Statens Barnehus;

Answer 16

• God ivaretakelse og økt rettssikkerhet for barn og psykisk utviklingshemmede voksne i dommeravhør.
• Redusere belastning for barn og pårørende ved å tilrettelegge for en helhetlig ivaretakelse.
• Sikre rask hjelp og behandling.
• Utvikle samarbeid og sikre god informasjon mellom faginstanser.

• Rask igangsettelse og gjennomføring av dommeravhør, videre hjelp og oppfølging
Tilrettelegge for økt kunnskap og forskning på feltet.

Question 17

Traumebevisst omsorger;

Answer 17

Traumebevisst omsorg betyr å være bevisst på at det barnet gjør, sier, eller på annen måte utrykker, kan være knyttet til traumet det har vært utsatt for.

Question 18

Stikkord om trygghet for traumeutsatte barn;

Answer 18

I tillegg til fysisk og emosjonell trygghet, f. eks. Forutsigbarhet, tilgjengelighet, ærlighet og åpenhet.

Question 19

Tre hovedpilarer i traumebevisst omsorg;

Answer 19

Trygghet - Relasjon - Følelsesregulering(ofte kalt affektregulering).

Question 20

Stikkord om relasjon for traumeutsatte barn;

Answer 20

Jobbe i mot mistenksomhet, unnvikelse, sinne og fiendtlighet. Omsorgspersoner kan også hjelpe barna til å skille mellom mennesker som truer med å skade dem, og mennesker som er trygge.

Question 21

Stikkord om følelsesregulering for traumeutsatte barn;

Answer 21

Sam-regulering. Traumeutsatte er ofte ikke i stand til å regulere sine følelser og impulser. Sam-regulering uten makt og kontrollmetoder.

Viktigst for voksne er å trene opp sin aktive lytting.
Reflektere over opplevelser og sette ord på følelser.

Aktiv lytting er fundament for selvrefleksjon.
Utvikle “historier” og forståelse rundt opplevelser de har hatt. (Berolige seg selv).

Question 22

Forklar toleransevinduet;

Answer 22

Vi, kroppen i form av pulsen, pusten og spenningstilstanden i musklaturen, og dermed også sinnet vårt, kan ha en optimal “aktivering”, ideell for læring og fungering.

Men vi kan også havne i en tilstand av forsvarsmekanismer, i beredskap, overaktivert (Hyperaktivert), eller underaktivert(hypoaktivert), der puls, pust og spenningstilstanden i kroppen blir redusert. Passiv og slapp tilstand.

Stikkord; Fight, Flight or Freeze.

Question 23

Emosjonell førstehjelp hovedregler;

Answer 23

1. Se på.
2. Ta i.
3. Snakk til.

Question 24

Fremgangsmetode ved aktivering;

Answer 24

Samme høyde, rolig med hendene, gjerne på barnets skuldre, og forklar med rolig stemme og enkle ord og setninger. Hvem er barnet, hvor er det, hvem du er, hva som skjer med barnet og hvorfor. Bevegelse, rugging kan også hjelpe.

Barn som har opplevd å bli holdt fysisk fast eller ikke hatt mulighet til å komme unna kan springe ut av rommet (flukt), rase i puterommet (kamp) under traumereaktivering. Om mulig/trygt, la barnet fullføre aktiveringskurven/toppen og få barnet tilbake til regulert tilstand.

Ved underaktivering kan man gjerne hjelpe barnet å bevege seg, enten ved instruks eller fysisk bistand.
Få barnet til å reise seg, stampe i gulvet, klappe i hendene og lignende.

Viktig å oppfordre barnet til å kjenne sin egen vekt mot stolen, fotsålene sine mot gulvet og få kontakt med egen pust.

Question 25

Forklar kort om hvordan ivareta de andre barna;

Answer 25

Så små tilpasninger som mulig. Men nok til å hjelpe de å forstå.

Det utsatte barnet trenger kanskje tid og ro, uten å bli utelukket fra leken.

Hvis barnet flytter, hjelp de andre med å forstå at barnet trengte å flytte, fordi det hadde det vanskelig.
Og at det nå er folk som tar vare på det.
De vil selv ikke bli flyttet bort uten veldig god grunn. Dette må man bekrefte enten barna spør eller ikke. ( De lurer på mer enn de spør om).

Vit at barna kan sørge på lik linje som voksne. Fokuser på at barnet som er borte har det bra der det er, og at andre barn vil være vennen deres der.

Question 26

Fortell kort om barn som krenker andre barn;

Answer 26

Oppfølging av begge parter.
Det må ikke skje igjen, samtidig sikre at krenkeren ikke blir ytterligere stigmatisert.
Det er barnefaglig feil å hindre barn i å fortsette sin naturlige utforskning og utfoldelse av sin seksualitet.

Risikovurderingen vil si at risikoen alltid er størst for gjentakelse av det barnet allerede har gjort, og ikke at barnet skal finne nye steder eller måter å utøve seksuelt grenseoverskridende handlinger.
Det er heller ikke en klar risiko for at barnet skal begå mer alvorlige krenkelser.
Vi tar utgangspunkt i at de har sine konkrete risikoscenarier.

Noen ekstra begrensninger kan være nødvendig i den akuttefasen, da krisen er størst.

Question 27

Hvem har ansvaret for å følge opp foresatte;

Answer 27

Hovedsakelig styrer og pedagogisk leder.

Question 28

Hva er universell forebygging?

Answer 28

Forebyggingstiltak rettet mot hele befolkningen.

Holdningskampanjer, informasjonsarbeid og annen form for opplæring. Som f. eks seksualundervisning i skolen.

Question 29

Når starter den seksuelle utviklingen?

Answer 29

Vi blir født med seksualitet. Barnehagen er derfor et viktig og riktig sted å starte arbeidet. Barn trenger kunnskap om hva som er normalt og vanlig, og de trenger å vite hva som er akseptabelt og tillatt.

Kunnskapen må tilpasses individuelle utviklings- og modenhetsnivå. Om seksuell utvikling, utforskning og utfoldelse.

Question 30

Hva er selektiv forebygging?

Answer 30

Selektiv forebygging er tiltak rettet mot risikogruper.

Man må tilegne seg kunnskap om familiene man forholder seg til, og dermed ha en viss oversikt over risikofaktorer.

Hvis du vet eller tror at noen er sårbare i forhold til økonomi, sosiale utfordringer og stress, kan de gis ekstra god tid. Hyppigere samtaler, økt innsats for å inkludere de foresatte i foreldre møter og andre arrangement i barnehagen, der foresatte er med.

Noen ganger kan en bekymring til barnevernet være et forebyggende tiltak.

Alt som er med på å skape et bedre sosialt miljø, og inkludering kan senke risiko.

Question 31

Hva er indikativ forebygging?

Answer 31

Indikativ forebygging er forebyggingstiltak rettet mot folk som har vært utsatt for overgrep, eller har utøvet vold eller seksuelle overgrep.

På kort sikt handler de akutte tiltakene om sikring og beskyttelse. Men også om å motvirke videre stigmatisering.

Risikovurderinger er “ferskvare” og må derfor gjentas med jevne mellomrom, spesielt når det skjer større endringer/hendelser i barnas livs- og omsorg situasjon.