Hva er vold og overgrep?

Question 1

Når ble fysisk avstraffelse av barn i oppdragerøyemed forbudt i Norge?

Answer 1

1972,

men i 1987 ble det gjort endringer i barneloven §30 for å tydeliggjøre at vold mot barn var forbudt.

Fortsatt uklarheter

Question 2

Kulturforståelse?;

Answer 2

Å ha kunnskap om, og forstå hva som ligger til grunn for våre egne og andre handlinger.

Ut fra nasjonale, etniske, sosiale eller religiøse bakgrunner.

Question 3

WHO’s overordnete voldsdefinisjon;

Answer 3

“Villet bruk av fysisk styrke, makt eller trusler om dette, mot en selv, en annen person, en gruppe eller et samfunn, som resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i fysisk skade, død, psykisk skade, skjevutvikling eller deprivasjon”.

Question 4

Deprivasjon?;

Answer 4

Deprivasjon, det å bli berøvet for, eller gi avkall på.

En eller flere kroppslige eller psykiske påvirkninger eller reaksjoner. Da kan det oppstå unormale funksjoner i kroppsorganene. Underskudd på søvn (søvndeprivasjon), mangel på sansestimuli (sansedeprivasjon) eller mangel på moderlig omsorg (maternal deprivasjon) kan resultere i psykiske forstyrrelser av forskjellig art og omfang, ofte også ledsaget av kroppslige symptomer.

Question 5

Per isdals definisjon (2000) om vold, mye brukt i Norge;

Answer 5

“Vold er en hver handling rettet mot en annen person, som gjennom handlinger skader, smerter eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe han eller hun vil”.

Question 6

Hva er de vanligste formene for vold?

Answer 6

Fysisk vold
Psykisk vold
Materiell vold
Latent vold.

Question 7

Fysisk vold;

Answer 7

“Villet bruk av fysisk makt mot et barn som resulterer i, eller har potensial for å resultere i, fysisk skade, død, psykologisk skade, skjevutvikling eller deprivasjon, eller har som formål å påføre barnet smerte”.

Question 8

Psykisk vold;

Answer 8

“Villet omsorgsgiveratferd som formidler til barn og unge at han eller hun er verdiløs, mangelfull, uelsket, uønsket, i fare, eller kun er verdifull i den grad hun eller han oppfyller andres behov”.

Question 9

Latent vold;

Answer 9

“Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. Muligheten for vold blir styrende for den voldsutsattes atferd. Det å ha opplevd vold gjør at den voldsutsatte vet at det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet.” (Meld. St. 15 2012 - 2013)

Question 10

Æresrelatert vold;

Answer 10

Æresrelatert vold er vold mot et individ som det fryktes kan eller som har vanæret familien/storfamilien. Formålet er å hindre ærestap eller å gjenopprette tapt ære. Æresrelatert vold kan handle om trusler, nedverdigelse, frihetsberøvelse, fysisk vold og drap. Barn som du møter i barnehagen kan komme fra en familie der eldre søsken er utsatt for denne formen for vold.

Question 11

Tvangsekteskap;

Answer 11

Tvangsekteskap er forbudt ved norsk lov. Det strider mot menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til. Tvangsekteskap innebærer at en eller begge av ektefellene ikke har reell mulighet til å velge å forbli ugift, velge seg ut av en forlovelse eller inngått ekteskap, eller velge partner på tvers av familiens ønsker uten å bli utsatt for represalier. Det gjelder også når en har samtykket til ekteskap etter utilbørlig press.

Question 12

KJØNNSLEMLESTELSE;

Answer 12

Kjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse på ulike typer av inngrep på kjønnsorganer, som foretas av andre årsaker enn rent medisinske. I Norge er kun kjønnslemlestelse av jenter forbudt ved lov.

Question 13

Det finnes flere definisjoner på mobbing. I sin elevundersøkelse definerer Utdanningsdirektoratet mobbing slik:

Answer 13

”Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ”ondsinnet” atferd fra en eller flere, rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.”

Question 14

En annen mye brukt definisjon av mobbing er denne (Roland, 2007, s 25):

Answer 14

”Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen”

Question 15

Definer seksuell handling;

Answer 15

Seksuell handling omfatter primært beføling av en annens bryster eller kjønnsorganer (utvendig)

Question 16

Definer seksuell krenkende atferd;

Answer 16

Som seksuelt krenkende atferd regnes blotting og anstøtelige bevegelser eller ordbruk rettet mot en annen, men uten fysisk kontakt med denne/disse. Det rammer også slik adferd over internett, for eksempel distribusjon av fotografier eller levende bilder (video) der mottakeren er under 16 år eller forøvrig ikke har samtykket i mottaket.

Question 17

Definer seksuell omgang;

Answer 17

Som seksuell omgang regnes samleie, men også samleieliknende forhold, som for eksempel en hver form for inntrenging i kroppens hulrom (inkludert munnen) av gjenstander eller kroppsdeler. Det er ikke et vilkår for at det rammes av seksuallovbrudd at handlingen har seksuell motivasjon.

Question 18

Definer “Hands-off”, overgrep;

Answer 18

“Hands-off seksuelle overgrep inkluderer både handlinger som ikke er rettet mot en konkret person, som for eksempel kjøp/nedlastning av overgrepsbilder eller -filmer, og ikke-fysiske handlinger rettet mot en konkret person, som for eksempel å initiere seksuell/seksualisert kontakt med mindreårige over internett («grooming» eller «barnelokking» - red. anm.).

Innebærer også ikke-fysiske handliger begått i en annens nærvær og uten samtykke, Også å vise mindre årige pornografi, eksponere for seksualisert språk.

Question 19

Definer “Hands-on”, overgrep;

Answer 19

Hands-on seksuelle overgrep innebærer alle fysiske seksuelle handlinger rettet mot en ikke-samtykkende annen”.

Question 20

Definer samtykkekompetanse;

Answer 20

Det vil si evne til å delta i den seksuelle kontakten etter eget ønske og behov, og ut i fra en tilstrekkelig vurdering av mulige negative konsekvenser av kontakten.

Question 21

Når begynte man å betrakte individet som individ, og barn som barn slik vi oppfatter disse begrepene i dag?

Answer 21

Det var først på 1900-tallet.

Og i dag er barndommen ansett som en periode i livet med egenverdi.

Question 22

Når ble fysisk avstraffelse av barn forbudt i Norge?

Answer 22

• I skolen kom forbudet i 1936.
• I 1972 som tillot foreldre “fysisk refse” sine egne barn opphevet.
• Selve forbudet kom ikke imidlertid ikke før 1987.
• Og det ble faktisk ikke totalt forbudt før man igjen endret lovverket i 2010. Den såkalte Klapseloven. (Lov om barn og foreldre, §30)

Question 23

Lov om barn og foreldre, §30):

Answer 23

”..barn ikke skal utsettes for noen form for vold, heller ikke for eksempel lette klaps, selv om det skjer som ledd i barneoppdragelsen. Det presiseres at barn heller ikke skal utsettes for skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs opptreden. Dette kan for eksempel omhandle innelåsing av barnet i et rom, bruk av trusler om straff eller trusler om at barnet skal bli forlatt eller skadet, latterliggjøre barnet mens andre hører på eller følelsesmessig avvise barnet.”

Question 24

Si noe om forholdet mellom % andel fysisk voldutsatte fra foresatte i oppveksten, med tanke på kjønn;

Answer 24

33% av menn, og 27,7% av kvinner har meldt om mindre alvorlig fysisk vold. (lugging, klyping, slått med flat hånd)

4,9% av menn og 5,1% av kvinner har meldt om alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen. ( slått/knyttneve, sparket, banket)

Tall fra 2014

Question 25

Si noe om forholdet mellom % andel psykisk voldutsatte fra foresatte i oppveksten, med tanke på kjønn;

Answer 25

Gutter 10% og jenter 9,9% hadde vært vitne til fysisk vold mellom foreldre i barndommen.

Psykisk vold rettet mot barna. Jenter 15,4% og gutter 11,2%.

Question 26

Hvem utgjør hovedsakelig gruppen av overgriper mot barn under 13 år?

Answer 26

Bekjent i form av;

• Naboer
• Familie og slekt annet enn foresatte.
• Andre kjente voksne.

Question 27

Gjennomgående konkluderer man imidlertid med at det sannsynligvis er mørketall i statestikkene,

Answer 27

fordi mange tenderer til å underrapportere vold og seksuelle overgrep.

Question 28

Når barn/ungdommer med flyktning bakgrunn begynner i skole eller barnehage bør man rutinemessig kartlegge hva?

Answer 28

Hvilken form for oppholdsstatus familien og personer i familien har.

Question 29

Beskriv kultursensitiv;

Answer 29

Alle barn og foreldre man møter uansett hvor de kommer fra har en kultur.

Kultursensitivitet innebærer å ikke ta det for gitt at man tenker og føler likt om ting, eller handler på samme måte i like situasjoner som andre gjør.

I en samisk kontekts kan det handle om at du er ikke-samisk, eller ikke-samiskspråkelig, ikke må ta for gitt at et samisk barn vil åpne seg for deg og fortelle om vanskelige eller vonde ting.

Question 30

Hvilke utfordringer kan religiøse forhold gi i forhold til å avdekke vold og overgrep mot barn?

Answer 30

Taushetskultur og samholdsnorm.

Også en tilgivelsesnorm, der overgriperen kan “stå til rette” ovenfor forkynneren (pastor, predikant eller prest) de eldste eller hele meningheten.
Han kan da få tilgivelse og bli ansett som skyldfri, mens den voldsutsatte står igjen, overlatt til seg selv.

Om den voldsutsatte selv fortalte om overgrep kan den risikere utestengning eller andre negative reaksjoner og sanksjoner.

Question 31

Fortell om alder og kjønn som sårbarhetsfaktor;

Answer 31

Lav alder kan ansees som sårbarhetsfaktor, (mangler samtykkekompetanse).

Stigende alder er en risikofaktor. Altså, øker med alderen.

Lav alder påvirker det språklig og formidlingsevnen. (Frykt)

Jenter større sjanse for seksuelle overgrep, mens statestikken er lik mellom kjønnene i forhold til vold.

Som voksne er damer mer utsatt i nære relasjoner, imens menn er mer utsatt for vold fra andre jevnaldrende/andre menn.

Question 32

Situasjonelle eller kontekstuelle sårbarhetsfaktorer;

Answer 32

Kan for eksempel være det å vokse opp i familier med lav sosioøkonomisk status, med rusmisbrukene foreldre, eller med foreldre som har alvorlig psykisk lidelse.

Question 33

Fortell om sårbarhetsfaktorer med tanke på barn med funksjonshemminger;

Answer 33

Både forskning og klinisk erfaring tilsier at barn med nedsatt kognitiv (intellektuell) fungering er mer utsatt for både vold og seksuelle overgrep enn andre barn. Det samme er barn med nedsatt bevegelighet eller med tap eller forstyrrelser i sanseapparatet.

De har som regel mindre samtykkekompetanse og er mer avhengig av voksne enn det andre barn er. Enklere å lede.

Question 34

Individuelle årsaksforhold;

Answer 34

Betignelser i individets læringshistorie
(Oppdragelse, tilknytningsforhold, omsorgssituasjon, erfaring med vold, osv)
Som har bidratt til å skape et voldsproblem.

Question 35

Samfunnsrelaterte forhold;

Answer 35

Hvordan samfunnets toleranse for vold er.
Og alle andre påvirkningsfaktorer som ligger i et samfunn i kraft av alle de rammer og betingelser som til en hver tid sette for menneskelig adferdt.
(politiske, kulturelle, økonomiske forhold og lignende)

Question 36

Situasjonelle årsaksfaktorer;

Answer 36

viser til forhold ved situasjonen volden utspiller seg i som kan være med på å forklare hvorfor volden finner sted.

Question 37

Voldsrelaterte årsaker;

Answer 37

refererer til kunnskapen om at voldsutøvelse i seg selv senker terskelen for at voldsutøvelse gjentar seg.

Question 38

Eksternalisere volden;

Answer 38

Forklare volden med forhold som ligger utenfor en selv. Gi ansvaret for at volden skjedde på noe eller noen andre.

“Hadde det ikke vært for barndommen min!”
“Hadde ikke hun oppført seg sånn!”