History - industriell revolusjon og nyimperialismen Flashcards
Førindustrielt samfunn
Førindustrielt samfunn er kjennetegnet av:
Primærnæringer: Økonomien var hovedsakelig basert på primærnæringer som jordbruk, fiske og skogbruk. Mennesker var avhengige av landet for å produsere mat og andre grunnleggende ressurser.
Håndverk og håndarbeid: Produksjon av varer var hovedsakelig basert på håndverk og håndarbeid. Mange produkter ble laget for hånd, og det var begrenset bruk av maskiner.
Lokalt fokusert: Samfunnene var ofte små og lokalt fokuserte. Handel foregikk hovedsakelig på lokale markeder, og det var begrensede muligheter for langdistansehandel.
Begrenset sosial mobilitet: Sosiale klasser var ofte rigide, og det var begrenset sosial mobilitet. Folk ble født inn i bestemte samfunnsklasser, og det var vanskelig å endre ens sosiale status.
Lav teknologisk utvikling: Teknologiske fremskritt var begrenset, og de fleste samfunn brukte tradisjonelle metoder for produksjon og transport.
Håndtering av ressurser: Mennesker var avhengige av håndtering av naturlige ressurser, og de hadde en direkte forbindelse til naturen for å opprettholde sitt daglige liv.
Agrarøkonomi: Jordbruk var den dominerende økonomiske aktiviteten. Folk dyrket mat for eget forbruk og for handel på lokale markeder.
Begrenset utdanning: Utdanning var ofte begrenset, og kunnskap ble vanligvis overført muntlig fra generasjon til generasjon.
Industri samfunn
Masseproduksjon og fabrikker: Den industrielle revolusjonen introduserte maskiner og fabrikksystemer som tillot masseproduksjon av varer. Dette førte til økt produktivitet og effektivitet.
Urbanisering: Fabrikkene trakk folk fra landsbygda til byene i søken etter arbeid. Dette førte til en betydelig urbanisering, med veksten av industrielle byer.
Teknologisk innovasjon: Perioden kjennetegnes av betydelig teknologisk innovasjon, inkludert utviklingen av dampkraft, jernbaner, telegrafer og andre viktige fremskritt som revolusjonerte produksjon, kommunikasjon og transport.
Arbeidsdeling og spesialisering: Fabrikkproduksjonen involverte en betydelig grad av arbeidsdeling, der arbeidere utførte spesifikke oppgaver i produksjonsprosessen. Dette bidro til økt effektivitet, men det kunne også føre til monotone og repetitive arbeidsoppgaver.
Sosiale endringer: Industrisamfunnet førte til betydelige sosiale endringer, inkludert endringer i familie- og samfunnsstrukturer. Arbeiderklassen vokste, og nye sosiale bevegelser og ideologier, som sosialisme og fagforeninger, utviklet seg som svar på de nye utfordringene.
Globalisering av økonomien: Økt produksjon og transportmuligheter førte til økt internasjonal handel og en mer globalisert økonomi.
Endringer i levestandard og levestil: Industrisamfunnet førte til økt tilgjengelighet av varer og tjenester, noe som påvirket levestandarden og levestilen til folk.
Utdanningsreform: Økt behov for ferdigheter i industriarbeidet førte til en etterspørsel etter bedre utdanningssystemer. Dette resulterte i utviklingen av obligatorisk og mer tilgjengelig utdanning.
Industriell revolusjon
Maskiner og teknologisk innovasjon: Den mest fremtredende kjennetegnet ved den industrielle revolusjonen var introduksjonen av maskiner drevet av dampkraft og senere elektrisitet. Dette inkluderte dampmaskiner, vevstoler, og senere jernbane og telegraf.
Fabrikksystemet: Produksjonsmetodene endret seg fra små verksteder og hjemmebasert håndverk til store fabrikker der produksjonen kunne skje i stor skala. Arbeidet ble ofte organisert gjennom en arbeidsdeling, der ulike arbeidere utførte spesifikke oppgaver i produksjonsprosessen.
Urbanisering: Fabrikkene trakk folk fra landsbygda til byene i søken etter arbeid. Dette førte til en dramatisk økning i bybefolkningen og urbanisering.
Endringer i arbeidskraften: Overgangen fra håndverksbasert produksjon til fabrikker endret arbeidsforholdene betydelig. Arbeidstiden ble mer standardisert, og arbeidet ble ofte utført under dårlige arbeidsforhold, med lange timer og lav lønn.
Transportrevolusjonen: Utviklingen av jernbanenettverkene og dampskipene muliggjorde mer effektiv transport av råvarer og ferdige varer, noe som styrket handelen og samspillet mellom ulike regioner.
Økonomisk vekst: Den industrielle revolusjon førte til betydelig økonomisk vekst ved å øke produksjonen og effektiviteten. Dette hadde en dominoeffekt på andre sektorer av økonomien.
Sosiale endringer: Endringene i arbeidsforhold og urbaniseringen førte til betydelige sosiale endringer. Det oppsto nye sosiale klasser, inkludert en voksende arbeiderklasse, og det var økende bekymringer for arbeiderrettigheter.
Teknologisk diffusjon: Teknologiske nyvinninger spredte seg raskt til andre deler av verden, og den industrielle revolusjonen ble etter hvert global.
Spinning Jenny
Spinning Jenny bidro til å revolusjonere tekstilproduksjonen ved å tillate masseproduksjon av garn. Den økte effektiviteten og produktiviteten i tekstilindustrien, og maskinen ble raskt vedtatt i mange veverier.
Spinning Jenny bidro til å øke tekstilproduksjonen, noe som igjen hadde betydelig økonomisk innvirkning på samfunnet. Den førte til vekst i tekstilindustrien og skapte behov for flere arbeidere, bidro til urbanisering og endret arbeidsforholdene.
Dampmaskin
Anvendelser i industri og gruvedrift: Dampmaskinen ble raskt vedtatt i industrien, spesielt i tekstilproduksjonen og gruvedrift. Den automatiserte mange tidligere manuelle prosesser og økte produksjonshastighetene.
Transportrevolution: Dampmaskinen spilte en avgjørende rolle i transportrevolusjonen. Den ble brukt til å drive jernbanetog og dampbåter, noe som gjorde transporten av varer og mennesker mye raskere og mer effektiv.
Økonomiske konsekvenser: Dampmaskinen forvandlet produktiviteten i industrien og førte til økt økonomisk vekst. Den tillot også etableringen av fabrikker, noe som endret arbeidsforholdene og førte til urbanisering.
Bidrag til den industrielle revolusjon: Dampmaskinen regnes som en av de mest betydningsfulle oppfinnelsene under den industrielle revolusjon. Den frigjorde samfunnet fra avhengigheten av menneskelig og dyrekraft, og den teknologiske utviklingen den representerte, ga opphav til mange andre innovasjoner.
Oppdagelse av energikonvertering: Dampmaskinen bidro til å etablere prinsippet om energikonvertering, der varmeenergi omdannes til mekanisk energi. Dette prinsippet er grunnleggende for mange former for teknologi og industri i dag.
Urbanisering
Rask befolkningsvekst i byene:
Industrialiseringen førte til opprettelsen av fabrikker og nye jobbmuligheter i byene.
Migrasjonen fra landsbygda til byene økte dramatisk da folk søkte arbeid i de nye industrielle sentrene.
Opprettelse av industrielle sentre:
Byer ble sentre for industriell produksjon, spesielt knyttet til tekstilindustrien, kullgruver, stålproduksjon og andre sektorer.
Fabrikker og industrianlegg ble et vanlig syn i byene.
Utvikling av byinfrastruktur:
Byene måtte raskt utvikle infrastruktur for å imøtekomme den økende befolkningen og behovene til den industrielle produksjonen.
Det ble bygget boliger, veier, broer, jernbaner, vannforsyningssystemer og kloakksystemer for å håndtere veksten.
Boligmangel og dårlige levekår:
Rask urbanisering førte til boligmangel, og arbeidere bodde ofte i trange og dårlig vedlikeholdte boliger nær fabrikkene.
Dårlige sanitære forhold, dårlig luftkvalitet og manglende tilgang til rent vann var vanlige problemer.
Utvikling av nye sosiale strukturer:
Den tradisjonelle samfunnsstrukturen ble utfordret, og nye sosiale klasser vokste frem. En ny industriarbeiderklasse utviklet seg i byene.
Fabrikkeiere og industriledere ble en økonomisk elite.
Endringer i arbeidslivet:
Fabrikkarbeidet krevde lange arbeidstider, og arbeiderne ble ofte utsatt for farlige forhold.
Dette førte til opprør og organisering av arbeiderbevegelsen for bedre arbeidsforhold og lønn.
Utdannings- og kulturell utvikling:
Urbaniseringen førte til økt etterspørsel etter utdanning, og skolesystemene i byene ble utvidet.
Byene ble også kulturelle sentre med teatre, museer og andre kulturelle institusjoner.
Sosial mobilitet og utfordringer:
Samtidig som urbaniseringen skapte muligheter for sosial mobilitet, var det også utfordringer knyttet til fattigdom, kriminalitet og sosiale ulikheter.
Arbeiderklasse
Arbeiderklassen refererer til den delen av befolkningen som er ansatt i manuelle eller industrielle yrker og som vanligvis har begrenset kontroll over produktionsmidlene og arbeidsforholdene. Medlemmer av arbeiderklassen utfører ofte fysisk arbeid og mottar lønn eller timelønn for sine tjenester. Begrepet har historisk sett vært sentralt i diskusjoner om samfunnsklasse, sosial rettferdighet og arbeiderrettigheter.
Klassesamfunn
Overklassen (bourgeoisie):
Overklassen besto hovedsakelig av fabrikkeiere, industriledere og handelsmenn.
Disse individene hadde eierskap til produktionsmidler som fabrikker og kapital, og de tjente betydelige profitter fra industriell produksjon og handel.
Overklassen hadde politisk innflytelse og kunne påvirke beslutningstaking på nasjonalt nivå.
Mellomklassen (middelklassen):
Mellomklassen inkluderte profesjonelle, ledere, kjøpmenn og entreprenører.
Dette var folk som hadde en viss økonomisk stabilitet og ofte eide små bedrifter eller var ansatt i ledende stillinger i industrien.
Mellomklassen var kjennetegnet av en viss grad av sosial mobilitet og utdanning.
Arbeiderklassen (proletariatet):
Arbeiderklassen besto hovedsakelig av fabrikkarbeidere, gruvearbeidere, tekstilarbeidere og andre som utførte manuelt arbeid i fabrikkene.
Medlemmer av arbeiderklassen hadde ofte begrenset eierskap til produktionsmidlene og måtte selge sin arbeidskraft for lønn.
Arbeidsforholdene var ofte harde, med lange arbeidstimer, dårlige lønninger og dårlige arbeidsforhold.
Bønder og landsbygdens befolkning:
Selv om den industrielle revolusjonen først og fremst var en urban fenomen, påvirket den også landsbygda og bønder.
Noen bønder kunne dra nytte av teknologiske fremskritt, mens andre opplevde press på grunn av konkurranse fra billigere importerte varer.
Sosial mobilitet og utfordringer:
Selv om det var tilfeller av sosial mobilitet der enkeltpersoner fra lavere klasser kunne avansere, var klassesystemet i stor grad preget av rigide grenser.
Arbeiderklassen opplevde ofte vanskeligheter knyttet til dårlige boforhold, helseproblemer og begrenset tilgang til utdanning.
Klassetilhørighet og sosial bevissthet:
Klasseskillene førte til økt sosial bevissthet og organisering blant arbeidere. Dette resulterte i fremveksten av fagforeninger og sosialistiske ideologier som kritiserte kapitalismen og presset for bedre arbeidsforhold.
Kommunikasjonsrevolusjon
gud kuastion
