Historie: Kap 1, 2, 3, 4, 6 & 9 Flashcards
Hva er vitalisme og mekanisme
Vitalisme:
-Mente at liv ikke kan eksistere uten livskraft.
-Argumenterte for at en livskraft var nødvendig for å forstå biologiske fenomener.
Mekanisme:
-Mente at alt liv kan forklares gjennom fysikk og kjemi, uten livskraft.
-Støttet av eksperimentelle resultater. Som viste at biologiske resultater kunne analyseres og reproduseres ved hjelp av kjemiske og fysiske prinsipper.
Vitalisme-mekanisme debatten i biologien: Hvilke argumenter ble brukt til fordel for den vitalistiske posisjon? Og hvilke argumenter talte imot?
Argumenter mot vitalisme:
-Ingen empiriske bevis for en livskraft.
-Moderne biologi og kjemi har vist at livets prosesser kan forklares uten en slik kraft.
-DNA og molekylærbiologi ga en mekanistisk forståelse av arv og utvikling.
Argumenter for vitalisme:
-Liv er mer enn fysikk og kjemi: Noen mente at levende ting har noe spesielt som ikke kan forklares med bare mekaniske prosesser.
-Kroppen jobber målrettet: Organismer ser ut til å styre seg selv og tilpasse seg, som om de har en egen kraft.
-Sår kan gro av seg selv: Noen forskere mente at evnen til å reparere seg selv tyder på en spesiell livskraft.
Gi en oversikt over de kognitive funksjonene (erkjennelsens trinnstige) i fakultetspsykologien.
Fakultetspsykologien delte sin forståelse av kognitive funksjoner inn i forskjellige mentale “fakulteter” eller evner:
- Sansning (Persepsjon): Oppfattelse av ytre stimuli gjennom sanseorganene.
- Fantasien: Evnen til å danne indre forestillinger og bilder.
- Forstanden (Intellektet): Evnen til å forstå, vurdere og trekke slutninger.
- Dommen: Evnen til å skille mellom sant og usant.
- Hukommelsen: Evnen til å lagre og hente fram informasjon.
- Viljen: Evnen til å velge handlinger basert på fornuft og følelser.
Fakultetspsykologien ble kritisert for å være spekulativ og mangle empirisk grunnlag.
Om viljesbegrepet: Hvorfor tror du det er ute av psykologien?
Moderne psykologi fokuserer mer på ubevisste prosesser og nevrobiologiske mekanismer enn på en fri vilje.
Behaviorismen reduserte menneskelig atferd til respons på stimuli og utelot “vilje” som en kausal faktor.
Kognitiv psykologi forklarer beslutningstaking gjennom automatiserte prosesser, heuristikker og kognitive skjevheter.
Nevrovitenskap har vist at mange beslutninger tas før vi bevisst registrerer dem, noe som svekker ideen om fri vilje.
Hva er fakultetpsykologi?
En tidlig psykologisk retning som mente at sinnet består av forskjellige medfødte “fakulteter” eller mentale evner, som hver har sin egen funksjon. Disse fakultetene ble ofte sett på som uavhengige deler av hjernen.
Hva var frenologi, og hva ble den kritisert for?
-Utviklet av Franz Joseph Gall på 1800-tallet.
-Teorien hevdet at hjernen var delt inn i ulike områder (organer) som styrte spesifikke evner og egenskaper.
-Man trodde at man kunne avlese en persons personlighet og evner ved å undersøke hodeform og kraniets ujevnheter.
Kritikk:
-Ingen vitenskapelig støtte – ingen sammenheng mellom kraniets form og mentale evner.
-Reduksjonistisk syn på menneskelig atferd.
-Ble brukt til å rettferdiggjøre rasisme og diskriminering.
-Moderne nevrovitenskap viser at hjernen fungerer som et komplekst nettverk, ikke en samling isolerte “organer.”
Gi ulike tolkninger av begrepet bevissthet
-Filosofisk tolkning: Subjektiv opplevelse, kvalia, og det å være “klar over” noe.
-Psykologisk tolkning: Mentale prosesser som vi er bevisst om, kontra ubevisste prosesser.
-Nevrovitenskapelig tolkning: Bevissthet som et produkt av hjerneaktivitet og nettverk i hjernen.
-Fenomenologisk tolkning: Bevissthet som en kontinuerlig strøm av opplevelser (inspirert av William James).
Hva var assosiasjonismen?
En psykologisk teori som hevdet at tanker og ideer dannes ved assosiasjoner mellom sanseinntrykk og erfaringer.
Inspirert av empirismen, særlig John Locke og David Hume.
Mentale prosesser forklares som kombinasjoner av enkle ideer som blir bundet sammen gjennom likhet, kontrast eller nærhet i tid og rom.
Lå til grunn for behaviorismens forståelse av læring (stimulus-respons-forbindelser).
Hva var eksperimentalpsykologien, og hva hadde det å si for psykologien?
-Eksperimentalpsykologi er en vitenskapelig tilnærming til psykologi der man bruker systematiske eksperimenter for å studere mentale prosesser.
-Wilhelm Wundt regnes som grunnleggeren (1879), og han fokuserte på å måle bevisste opplevelser gjennom introspeksjon.
-Dette gjorde psykologi til en mer objektiv og empirisk vitenskap, i stedet for spekulativ filosofi.
Hva er psykofysikk? Trekk inn Weber og Fechner.
-Psykofysikk studerer forholdet mellom fysiske stimuli og hvordan vi oppfatter dem.
-Ernst Weber: Oppdaget at forskjellen vi merker mellom to stimuli er proporsjonal med stimulusens størrelse (Weber’s lov).
-Gustav Fechner: Utvidet Webers funn og foreslo at vår opplevelse av stimuli øker logaritmisk i forhold til stimulusens intensitet (Fechners lov).
Hva bidro Titchener med i utviklingen av strukturalismen?
-Edward Titchener videreutviklet Wundts ideer og grunnla strukturalismen, som fokuserte på å analysere bevisstheten i sine minste bestanddeler.
-Brukte introspeksjon for å kartlegge tanker, følelser og sanseopplevelser.
-Strukturalismen ble senere kritisert for å være for subjektiv og ble erstattet av funksjonalisme og behaviorisme.
Redegjør for hovedtrekk ved Darwins evolusjonsteori.
-Naturlig utvalg: De best tilpassede individene har størst sjanse for å overleve og få avkom.
-Variasjon: Det finnes naturlige forskjeller mellom individer i en art.
-Arv: Egenskaper som gir fordeler videreføres til neste generasjon.
-Gradvis utvikling: Over tid fører disse prosessene til utvikling av nye arter.
Hva menes med funksjonalistisk psykologi?
-Funksjonalismen studerer hvordan mentale prosesser hjelper oss å tilpasse oss miljøet.
-Inspirert av Darwins evolusjonsteori.
-William James var en sentral skikkelse og mente bevissthet var dynamisk og ikke kunne brytes ned i enkle bestanddeler (i motsetning til strukturalismen).
-La grunnlaget for anvendt psykologi og behaviorisme.
Hvordan var Thorndikes og Pavlovs læringsteorier lik hverandre, og hvordan var de forskjellige?
Likheter:
-Begge fokuserte på hvordan erfaring påvirker atferd.
-Begge brukte dyr i eksperimenter.
Forskjeller:
-Pavlovs klassiske betinging: Læring skjer ved assosiasjon mellom en nøytral stimulus og en ubetinget respons (f.eks. hunder som sikler ved lyden av en bjelle).
-Thorndikes instrumentelle betinging: Læring skjer gjennom prøving og feiling, hvor atferd som fører til belønning blir sterkere (Law of Effect).
Redegjør for hovedpunkter i Watsons program for en ny giv i psykologien.
-Psykologi skal være en objektiv vitenskap.
-Studiet av bevissthet og introspeksjon skal avskaffes.
-Fokus på observerbar atferd.
-All atferd er et resultat av læring (stimulus-respons-forbindelser).
-Miljø er viktigere enn arv (Watson mente at man kunne forme et barn til hva som helst med riktig oppdragelse).
Hvordan har behaviorismen påvirket psykologien?
-Gjorde psykologi til en mer vitenskapelig disiplin med fokus på objektive målinger.
-Utvikling av læringsteorier som brukes i undervisning og terapi.
-Bidro til kognitiv atferdsterapi (CBT), som kombinerer atferdsteori med kognitive prosesser.
-La grunnlaget for moderne forskning på belønning, straff og motivasjon.
Beskriv Thorndikes “virkningslov” (“law of effect”). Forklare hvorfor resultatet av denne læringen ofte blir merket som tilsynelatende intelligent adferd.
Sier at atferd som gir tilfredsstillende konsekvenser, vil gjentas, mens atferd som gir negative konsekvenser, vil unngås. Denne læringen fører ofte til tilsynelatende intelligent adferd fordi organismen lærer å velge handlinger som fører til belønning gjennom prøving og feiling, uten bevisst innsikt eller problemløsning.
Retrospektiv hukommelse
Evnen til å huske hendelser, informasjon eller erfaringer fra fortiden. Det innebærer å hente frem minner om hva som har skjedd før, som å huske en ferie, en samtale eller spesifikke detaljer fra en tidligere hendelse. Det er med andre ord minner som vi ser tilbake på fra vårt eget liv.
Prospektiv hukommelse
Evnen til å huske å utføre handlinger i fremtiden, altså minner om hva du har tenkt å gjøre eller huske å gjøre senere. Det kan være å huske å kjøpe melk på vei hjem, ta med medisinen din, eller møte noen til avtalt tid. Det er knyttet til planlegging og handlinger som skal skje fremover i tid.
Aktiv hukommelse
Den delen av hukommelsen som er i bruk i øyeblikket for å behandle, organisere og hente informasjon. Det er relatert til det vi kaller arbeidshukommelse, som gjør det mulig å holde på informasjon midlertidig og bruke den til å løse problemer, ta beslutninger eller forstå nye ting. Eksempler på aktiv hukommelse inkluderer å huske et telefonnummer lenge nok til å taste det inn eller holde flere trinn i hodet når du utfører en oppgave.
Autobiografisk hukommelse
Minner om ens eget liv, spesielt de episodene og erfaringene som har personlig betydning. Denne typen hukommelse inkluderer både konkrete hendelser (som bursdager, ferier eller viktige livshendelser) og mer generelle minner (som barndommens følelser, relasjoner eller utvikling). Autobiografisk hukommelse er viktig for å forstå hvem vi er, hvordan vi har utviklet oss, og hvordan vi relaterer oss til verden rundt oss.
Hva er Alfred Binet kjent for?
Alfred Binet er best kjent for sitt arbeid med utviklingen av den første pålitelige intelligenstesten. På begynnelsen av 1900-tallet ble han ansett som en pioner innen psykologisk testing. Sammen med sin kollega Théodore Simon utviklet han en test for å identifisere barn med spesielle læringsbehov i skolene. Denne testen, kjent som Binet-Simon-testen, la grunnlaget for moderne IQ-testing. Testen målte forskjellige aspekter av kognitiv evne, som hukommelse, oppmerksomhet og resonnement.
Binet er også kjent for sitt syn på intelligens som en dynamisk egenskap som kan utvikles, i motsetning til en fast eller medfødt kvalitet. Han understreket at testen skulle brukes for å hjelpe barn, ikke for å dømme dem permanent.
Ble brukt til å identifisere barn som kunne ha nytte av spesialundervisning.
Maslows fem kjennetegn ved en selvaktualiserende person inkluderer:
- Overlegen virkelighetsoppfatning
- Tillit til ens egen organisme
- Økt problemfokus
- Uavhengighet og evne til å tenke kritisk
- Etiske prinsipper og behov for å være autentisk
