Helsevesenets organisering/overblikk over helsetjenesten Flashcards
Fra samfunnsmedisinkompendiet (2017)
Hvor stor andel av helseutgiftene betales av det offentlige?
85%
Hvilke frikortordninger finnes, ved hvilke tilfeller gjelder og hva er nivået på egenandelstakene?
1) 2. Egenandelstak 1 og 2.
2) Egenandelstak 1: lege, psykolog, sykehus/poliklinikk, rtg institutt, pasientreiser, medisiner/utstyr/næringsmidler. Egenandelstak 2: fysioterapi, rehabiliteringsintitusjon, enkelte tannbehandlinger, pasientreise til utlandet i regi av OUS.
3) Egenandelstak 1: 2205, Egenandelstak 2: 1990.
Hvilke utfordringer står fremtidens helsevesen overfor?
1) Aldrende befolkning, kortere sykehusopphold og raskere utskrivingsrate belaster prim.helsetjenesten med sykere pasienter.
2) Flere med multiple og kroniske sykdommer.
3) Bioteknologisk utvikling krever større grad av spesialisering, medfører spm om hvor store sykehusene må være.
4) Forskjell mellom tilgjengelige ressurser og ressursene som kreves for å beh alle optimalt.
5) Helseulikhet som bunner i sosiale og geografiske forskjeller.
6) Globalisering med påfølgende utbrudd av smittsomme sykdommer, antibiotikaresistens og flyktningstrømmer.
Når ble syketrygdordningen innført?
1915 i regi av daværende justisminister Johan Castberg.
Hva kjennetegnet helsevesenet før 1945?
Løst nettverk av offentlige, private og ideelle institusjoner. Leger i hovedsak privatpraktiserende allmenpraktikere. Blant disse noen distriktsleger med samf.medisinske oppgaver. Sporadisk utvikling av sykehusvesenet som initialt p.g.a. manglende smittevern og få beh.alternativer kun var for fattige. Finansering av helsetjenester privat eller via fattigvesenet.
Hva var fellesprogrammet?
Tverrpolitiske enighet i etterkrigstiden om at staten må være ansvarlig for borgerne hva angår helse og sosialtjenester, at alle ytelsene må være universelle og at alle innbyggere må ha en garantert minsteinntekt for slik å sikre minimum levestandard.
Hva ble ansett som viktige mål for sosialpolitikken?
1) Fattigdom
2) Sykdom
3) Uvitenhet
4) Dårlige boforhold
5) Arbeidsledighet
Hvilken ordning ble innført i:
1) 1946
2) 1957
3) 1964
4) 1967
1) Barnetrygden
2) Full pensjon uten behøvsprøving
3) Lov om sosial omsorg
4) Folketrygden
Hva er folketrygden?
Et nasjonalt forsikringssystem som sikrer bistand vd sykdom, uførhet, barnefødsler og alderdom.
Beskriv kort helsevesenets utvikling utenfor Norden?
USA: Behovsprøvde ordninger, kun de med lavest inntekt har rett til ytelser. For andre er ytelsene avhg av hvor mye man betaler til private forsikringsordninger.
Storbritannia: Beveridge-modellen med universelle velferdsordninger administrert av staten som sikrer minimum levestandard.
Kontinental-Europa: Helserettigheter betinget av arbeidsinntekt, og finansieres via innbetalinger fra arbeidstaker og arbeidsgiver til ulike forsikringsselskaper.
Hva vil det si at velferdsstaten er finansiert over skatteseddelen?
Det innebærer at helse-og sosialtjenester betales av skatter på inntekt, forbruk og formue.
Hvorfor oppstod en rekrutteringskrise i primærhelsetjenesten på 50-tallet?
Attraktivt å arbeide på sykehus p.g.a. rask farmakologisk og teknologisk utvikling.
Hva var Sykehusplanen fra 1969?
Eierskapet til sykehusene ble overført til fylkeskommunene. Styrene ved sykehusene ble oppnevnt av fylkeskommunen og av politisk valgte representanter i fylkeskommunen.
Hva menes med liggedøgnsrefusjon?
Finanseringsordning av sykehusvesenet fram til 1980. Sykehuset blir finansiert basert på refusjoner fra syketrygden for antall liggedøgn - etter standardiserte satser. Ulempe: Dårlig incentiv til rask og effektiv behandling av pasienter.
Hva menes med rammefinansiering?
Finanseringsordning av sykehusvesenet innført i 1980. Sykehuset mottar et fast tilskudd basert på objektive kriterier som folketall, alderssammensetning og grad av urbanisering i fylket.
I hvilken grad var fylkespolitikerne delaktige i den daglige driften av sykehusene?
I stor grad. De avgjorde sykehusenes oppgaver og tok stilling til problemstillinger tatt opp av sykehusledelsen.
Hvordan endret Kommunehelsetjenesteloven organisering av helsevesenet?
Kommunen ble gjort ansvarlig for primærhelsetjenesten. Kommunelegen erstattet Distriktslegens samfunnsmedisinske oppgaver, og ble ansett som kommunalt ansatt og medisinsk faglig rådgiver.
Hvordan er primærlegene finansiert?
3 typer finansieringsmodeller:
1) Kommunalt ansatt lege der kommunen dekker driftsutgiftene.
2) Leger med driftsavtale i.e. selvstending næringsdrivende som mottar egenandeler og refusjoner fra folketrygden og driftstilskudd fra kommunen.
3) Privatpraktiserende leger uten avtale.
Når ble Fastlegeordningen innført og hva kan være positivt/negativt med ordningen?
- Pos:
- Bedre/lettere tilgang til helsetjeneste
- Bedre kontroll over beh og oppfølging av pas.
- Lettere å ta tak i vanskelige prbl.stillinger f.eks. misbruk
- Omfattende faglig ansvar for pas. - kan være neg?
Neg:
- Skjerpet henvisningsordning ifm fastlegeordning i.e. for å få trygderefusjon i spes.helsetjeneste må en prim.lege henvise.
- “Prigsgitt” 1 lege - lenger ventetid?
Hva er New Public Management og hvilke elementer inngår i denne?
En styringsideologi som ble innført i helsevesenet fra 1997. Innebærer:
- Mål-og resultatstyring
- Strengere krav til økonomistyring
- Rapporteringskrav på vedtatte resultatmål.
- Frihet til helseinstitusjonene for å organisere virksomhet
- Valgfrihet for pasienter
- Etablering av indre markeder for å øke konkurranse
- Finansering betinget av aktivitet, ikke behov
- Enhetlig ledelse
Hva menes med stykkprisfinansiering?
= innsatsstyrt finansiering (ISF). Pasienter kategoriseres inn i et system kalt DRG (diagnose relaterte grupper) basert på diagnoser, prosedyrer, kjønn og alder. Dette bestemmer hvor mye økonomisk kompensasjon sykehuset får per pasient.
Hvor stor andel av tilskuddet til sykehusene skjer via stykkprisfinansiering?
50% - den andre halvparten via rammefinansiering.
Nevn noen ulemper ved stykkprisfinansiering?
1) Vridningseffekt: Forsømmer viktige, men dårlig betalte oppgaver til fordel for inntektsbringende oppgaver.
2) Triksing: Overraporterer istedenfor å endre praksis.
3) Skummer fløten: Velger kun virksomheter som er inntektsbringende.
4) Økonomistyrt behandling: Driver virksomheten kun med utgangspunkt i finansielle insentiver.
5) Byråkratisering: Må innføre ny administrasjon for å organiseringere finansieringen.
Hva er Helseforetaksreformen?
Innført i 2002. Overføring av eierskap av sykehusene fra fylkeskommunen til staten. Organisering av sykehusene etter regionale helseforetak som fungerer som selveiende konserner med selvstendig økonomi. Reformen innebar et tydelig organisatorisk skille mellom virksomhet og overordnet politisk organ. Helsedept eier, regulerer og oppnevner styrer i helseforetakene, men har ingen medvirkning i den daglige driften. Foretakene har ansvar for å identifisere og oppfylle behov for spesialisthelsetjenester, bla. gjennom private virksomheter de har inngått avtale med (avtalespsialister). Beslutningsmyndigheten ligger hos en administrerende direktør som leder et profesjonelt foretaksstyre.
Nevn fire forskjeller mellom forvaltning-og foretaksmodell:
(Forvaltning = forv, foretak = fore).
1) Beslutningsmyndigheten delegeres til et styre (fore), og ikke til underliggende organer (forv.)
2) Styret organiserer og driver virksomheten for å oppnå fastsatte mål (fore), istedenfor å handle ut fra veldefinerte kriterier/direktiver.
3) Styret holdes ansvarlig og statsråden har begrenset politisk ansvar, istedenfor at statsråden holdes direkte ansvarlig for grad av resultatoppnåelse.
4) Eierstyring skjer gjennom foretaksmøter, og ikke fleksibelt/uten spesielle formkrav.
Siden andre verdenskrig har helsevesenet sett tre ulike forvaltningssystemer, hva er utfordringen ved hver av disse?
1) Fagstyre med liggedøgnsrefusjon - dårlig økonomisk styring og skjevhet i behandlingstilbudene.
2) Fylkeskommunalt forvaltningsstyre - partipolitisk kamp om fylkessykehusets økonomi/organisering/tilbud samt dårlig samordning på tvers av fylker.
3) Regionale foretak styrt ved NPM - byråkratisering, lite helsefaglig innflytelse på administrativt nivå og redusrt demokratisk deltakelse.
Hva er forskjellen mellom fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg?
Fritt sykehusvalg (2001) innebærer at pas kan bestemme hvilket offentlig sykehus beh/undersøkelse skal foretas. Fritt behandlngsvalg (2015) innebærer at pas kan velge private beh.stedet gitt at disse er godkjent av HELFO.
Hvilke tre hovednivåer består grunnstrukturen i det norske helsevesenet av?
1) Det nasjonale/statlige nivået, 2) helseregionene og 3) kommunene.
Hva består det statlige nivået av og hvilke oppgaver utfører de?
Det statlige nivået består av regjeringen (vedtar nasjonale prioriteringer), Stortinget (vedtar lover og behandler statsbudsjettet), HOD (fastsetter helsepolitikken, fører tilsyn med lovgivningen, tildeler midler og gjennomfører politikken via underordnede institusjoner), Finansdept (tildeler midler til helse) og Arbeidsdept (via Nav forvalter stønader som uføretrygd og sykefravær).
Hva er Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)?
En institusjon underordnet Helsedirektoratet som forvalter helsevesenets del av folketrygdens budsjett.
Hvilke institusjoner er underordnet Helse-og omsorgsdept?
1) Helsedirektoratet (+ HELFO)
2) Statens legemiddelverk
3) Statens strålevern
4) Folkehelseinstituttet
5) Bioteknologinemnda
6) Pasientskadeerstatningen
7) Statens helsetilsyn
Hva innebærer todelingen av helsevesenet som ble innført via helseforetaksreformen i 2002?
At staten eier de regionale helseforetakene (som igjen eier helseforetakene og sykehusene) og styrer dem indirekte via eierskapsordninger som budsjetter og oppdragsdokumenter. Mens kommunene har ansvar for primærhelsetjenesten, selv om kommunene har stor frihet til å organisere virksomhetene er de styrt gjennom lovverk og budsjetter.
Nevn eksempler på praktisk samfunnsmedisinsk arbeid i primærhelsetjenesten.
Samarbeid med
1) Hjemmesykepleien
2) Rusomsorgen
3) Legevaktsordning
Hvordan er helsevesenet finansiert?
Helsevesenet er finansiert over skatteseddelen. I 2015 innebar dette at offentligheten dekket 85% av utgiftene i helsesektoren. 73% av disse var overføringer til helseforetak og kommuner, mens 27% var ytelser fra folketrygden. 15% av utgiftene er betalt av private husholdninger.
Hvor stor andel av befolkningen har privat helseforsikring og hvem betaler forsikringen?
8%. I mer enn 90% av tilfellene er forsikringen betalt av arbeidsgiver.
Hvordan er spesialisthelsetjenesten finansiert?
50% stykkprisfinansiering og 50% rammefinansiering (basisbevilgning).