Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Samfunnsmedisin > Epidemiologi/KLoK > Flashcards

Epidemiologi/KLoK Flashcards

1
Q

Hva er definisjonen på epidemiologi?

A

Studie av sykdommer og risikofaktorer i spesifikke befolkningsgrupper, og hvordan man kan bruke denne kunnskapen til kontrolle helseutfordringer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva kan epidemiologi brukes til?

A

1) Beskrive årsakene til sykdommer (miljø, genetikk, samspill)
2) Vurdere effekt av intervensjoner (vaksinasjon, screening osv.)
3) Vurdere effekt av behandling (klinisk intervensjon)
4) Studere sykdommers naturlige forløp (forløp etter diagnose/behandling)
5) Helsestatistikk og helsetjenesteplanlegging

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er de epidemiologiske kjernespørsmålene?

A

1) Hvorfor blir noen syke?
2) Hvordan avgjør om noen er syke?
3) Hva kan vi gjøre for den syke?
4) Hvordan går det med den som er syk?
5) Hvordan er det å være syk?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva kan forklare sykdomsvariasjon i en befolkning?

A

1) Statistisk tilfeldighet
2) Endring i epidemiologisk tolkning
3) Endring i befolkning
4) Økt diagnostisk presisjon
5) Endret diagnostikk (bedre utstyr? større fokus på noen tilstander?)
6) Endring i datasamling
7) Endret helsesøkingsatferd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er definisjonen på “prevalens”?

A

Forekomsten av en sykdom/tilstand i en befolkning i et gitt tidspunkt eller tidsintervall: antallet syke / totalpopulasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er forskjellen på punktprevalens, periodeprevalens og livstidsprevalens?

A

1) Punkt: Forekomst ved ett gitt tidspunkt.
2) Periode: Forekomst ved en gitt tidsperiode.
3) Livstid: Når som helst ila individets levetid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er definisjonen på “insidens”?

A

Antallet personer som blir syke i en risikopopulasjon ila en gitt tidsperiode.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva menes med “kumulativ insidens”?

A

Andelen av personer som blir syke av de som utgjør populasjonen ved starten av tidsintervallet: antallet nye syke ila et tidsintervall / totalpopulasjonen ved begynnelsen av tidsintervallet. Kumulativ insidens tilsvarer risiko.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva menes med “insidensrate”?

A

Antallet nye tilfeller av sykdom delt på persontiden i tidsperioden det er snakk om: nye tilfeller / persontid. Insidensraten sier noe om hvor hyppig en sykdom oppstår, og man måler endring fra ikke-syk til syk per tidsenhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er forskjellen på “perinatal”, “neonatal” og “natal” mortalitet?

A

Perinatal: Risiko for dødelighet under og 1 uken etter fødsel. Neonatal: Risiko for dødelighet ila 4 første leveuker. Natal: Risiko for dødelighet ila 1 leveår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva menes med “mødredødelighet”?

A

Risikoen for at mor dør innen 42 dager etter fødsel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva menes med “forventet levealder”?

A

Det gjennomsnittlige antall år et individ på en gitt alder er forventet å leve hvis nåværende dødelighetsrater fortsetter å gjelde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva menes med “relativ risiko” (RR)?

A

Hvor mye større sannsynlighet det er for en hendelse i én gruppe i forhold til en annen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva menes med “risikodifferanse” (RD)?

A

Betegner differansen i risiko for en tilstand/sykdom mellom en eksponert gruppe og en ikke-eksponert gruppe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva menes med “odd ratio” (OR)?

A

En “odds” er sannsynligheten for at en gitt hendelse skal inntreffe ifht sannsynligheten for at hendelsen ikke inntreffer. “Odds ratio” er forholdet mellom to “odds”. F.eks: Odds #1 - sannsynligheten for at røykere utvikler lungekreft. Odds #2 - sannsynligheten for at ikke-røykere utvikler lungekreft. OR - sannsynligheten for at røykereutvikler lungekreft/sannsynligheten for at ikke-røykere utvikler lungekreft.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med “prevalens ratio”?

A

Forholdet mellom to prevalenser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva menes med “population attributable fraction” (PAF)?

A

Andelen av en sykdom i en populasjon som kan tilskrives en eksponering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva menes med “sensitivitet”?

A

Sannsynligheten for at en test er positiv gitt at pasienten er syk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva menes med “spesifisitet”?

A

Sannsynligheten for at en test er negativt gitt at pasienten er frisk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva menes med “positiv prediktiv verdi”?

A

Sannsynlighet for at det foreligger sykdom gitt positiv

test.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva menes med “negativ prediktiv verdi”?

A

Sannsynlighet for at det ikke foreligger sykdom gitt

negativ test.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva menes med en sykdoms naturlige forløp?

A

Prosessen fra man eksponeres for risikofaktorer i barne-, ungdom og tidlig voksenalder, til de første manifestasjonene av sykdommen inntreffer i voksenalder og forverres med alderen, inntil sykdommen forårsaker død i alderdommen. P.g.a. intervensjoner vanskelig å studere mange sykdommers naturlige forløp, men kan være nyttig å danne hypoteser om forløpet mht primær-og sekundærforebygging.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva menes med “økologisk design”?

A

Når enheten for analysene er gruppe av individer og ikke individer og individuell eksponering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva menes med “økologisk feilslutning”?

A

En situasjon som kan oppstå når man gjør slutninger om individer basert på sammenhenger som er funnet på aggregerte data eller på gruppe nivå.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva menes med “konfundering”?

A

En annen årsak til sykdommen er også relatert til den aktuelle eksponeringen (finnes en felles årsak til både eksponering og sykdom).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvordan kan man unngå “konfundering” i forskningsstudier?

A

1) Ved å kontrollere for konfunderende variabler i utformingen av studiedesign, f.eks. matche studiepopulasjon, begrense populasjon osv.
2) Ved å kontrollere for konfundere variabler i analysen av datamaterialet, f.eks. standardisering av variablene, regresjonsanalyser osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva menes med “seleksjonsbias”?

A

Systematiske feil knyttet til inklusjon eller deltagelse i studie. Sammenhengen mellom eksponering og sykdom er forskjellig mellom de som deltar i studien og de som teoretisk sett skulle inngå.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva menes med “informasjonsbias”?

A

Målefeil, misklassifisering av eksponering eller sykdom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er forskjellen på “presisjon” og “validitet” ifm studiedesign?

A

Presisjon reflekterer forekomsten av tilfeldige feil i studien, validitet reflekterer forekomsten av systematiske skjevheter (konfundering, informasjon-og seleksjonsbias).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er svakhetene ved prevalens som statistikkmål?

A

1) Egner seg ikke til å finne årsak.
2) Påvirkes av sykdomsvarighet og dødelighet.
3) Vanskelig å fastslå tidsrelasjon mellom årsak og effekt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva er en deskriptiv studie?

A

En studie som beskriver forekomst av en tilstand i en populasjon (demografisk studie/tversnittstudie) eller grupper av individer (økologisk studie/korrelasjonsstudie) eller enkeltpasienter (kasuistikker).

32
Q

Hva er kasuistikker?

A

Beskrivelse av én eller et fåtall pasienter. Data baseres på journalnotater og beskriver symptomer, behandling og utfall. Ingen sammenligning og dermed ingen mål på sammenheng.

33
Q

Hva er tversnittsstudier?

A

Undersøkelser der studiepopulasjonen blir undersøkt på et bestemt tidspunkt eller over et kort tidsrom. Ikke egnet til å finne årsaker til sykdom. Sykdomsvarighet, remisjon, overlevelse og dødelighet påvirker prevalens. Vanskelig å fastslå tidsrelasjon mellom årsak og effekt.

34
Q

Hva er en randomisert kontrollert studie (RCT)?

A

En studie som studerer effekten av en intervensjon eller en behandling. Det foregår en randomisert tilordning av eksponering, dvs hvem som blir valgt til å være eksponert (motta behandling) eller være ueksponert (placebo) er tilfeldig.

35
Q

Hva er fordelen med randomisering?

A

Ved randomisering unngår en betydelige systematiske skjevheter mellom behandlingsgruppene ved at eventuelle risikofaktorer (både kjente og ukjente) fordeler seg forholdsvis likt mellom gruppene.

36
Q

Hvilke to hovedtyper observasjonsstudier finnes?

A

Kohortstudie og case/kontroll-studie.

37
Q

Hva er en kohortstudie?

A

Sammenligning av sykdomshyppighet mellom grupper med ulik eksponering. Man finner en basispopulasjon og finner så to eller flere grupper i populasjonn som er forskjellige mht egenskaper/eksponering. Gruppene følges over tid for å observere nye tilfeller av sykdom. Så sammenligner man forekomsten av sykdom i de ulike gruppene. Ulempe: Frafall av studiet. Statistikkmål: RR.

38
Q

Hva er en case/kontroll-studie?

A

Sammenligning av eksponeringsforhold mellom de som har blitt syke (case) og et utvalg av friske (kontroller). Identifiserer personer som har fått en spesifikk sykdom i løpet av en gitt tidsperiode (case), og velger ut en sammenligningsgruppe uten sykdommen (kontroller). Så studerer man om eksponeringen er mer vanlig blant syke (case) enn ikke syke (kontroller). Statistikkmål: OR.

39
Q

Gitt kjernespørsmålet “hvor mange har et helseproblem?” hva er det foretrukne studiedesignet og hvilken type kunnskap finner man da?

A

Tverrsnittstudie - prevalens/forekomst.

40
Q

Gitt kjernespørsmålet “hvorfor får noen dette problemet, mens andre holder seg friske?” hva er det foretrukne studiedesignet og hvilken type kunnskap finner man da?

A

Kohortstudie eller case/kontroll-studie - etiologi/årsak.

41
Q

Gitt kjernespørsmålet “hvordan kan vi avgjøre om noen har dette problemet?” hva er det foretrukne studiedesignet og hvilken type kunnskap finner man da?

A

Tverrsnittstudie med en referansestandard - diagnostikk.

42
Q

Gitt kjernespørsmålet “hva kan vi gjøre for å forebygge eller behandle problemet?” hva er det foretrukne studiedesignet og hvilken type kunnskap finner man da?

A

RCT - effekt av tiltak

43
Q

Gitt kjernespørsmålet “hvordan går det med den som har problemet?” hva er det foretrukne studiedesignet og hvilken type kunnskap finner man da?

A

Kohortstudie - prognose/forløp

44
Q

Gitt kjernespørsmålet “hvordan oppleves det?

Hva er det som gjør at det virker?” hva er det foretrukne studiedesignet og hvilken type kunnskap finner man da?

A

Kvalitative studier

45
Q

Hva menes med “absolutt risikoreduksjon” (ARR)?

A

Andelen pasienter i en studie som ikke får et ugunstig utfall: risikoen for de som ikke fikk behandling (-) risikoen for de som fikk behandling.

46
Q

Hva menes med “number needed to threat” (NNT)?

A

Andelen pasienter som må behandles for å forhindre ett ugunstig utfall: 100/ARR.

47
Q

Hva er et fiskebeinsdiagram?

A

Det er en systematisk årsaksanalyse. Man bruker diagrammet for å:

1) Kartlegge mulige årsaker til et sammensatt problem.
2) Synliggjøre sammenheng mellom årsak og virkning.
3) Legge grunnlaget for datainnsamling ved å identifisere målepunkter.
4) Systematisere hovedårsaker og medvirkende årsaker for å få en mer helhetlig forståelse av et problem.

48
Q

Hva er fordelene med et flytskjema?

A

1) Man oppnår en helhetlig forståelse av hvordan f.eks. arbeidsprosesser foregår.
2) Man fokuserer på brukerne/pasientenes opplevelser.
3) Man synliggjør dagens praksis.
4) Planlegger nye prosesser.

49
Q

Hva menes med et “klinisk mikrosystem”?

A

Liten gruppe mennesker som jobber sammen på regelmessig basis for å gi behandling og omsorg til en bestemt gruppe pasienter. Det har kliniske og økonomiske målsettinger, prosesser som griper inn i hverandre, deler informasjon og produserer resultater

50
Q

Hva kjennetegner gode systemer?

A

1) Visjon og mål
2) Kontinuerlig forbedringsarbeid
3) Opplæring og trening
4) God horisontal og vertikal samhandling
5) Gode informasjonssystemer
6) Løpende registrering av resultater

51
Q

Nevn mulige årsaker til kvalitetssvikt?

A

1) Organisatorisk og geografisk isolasjon
2) Dårlig ledelse
3) Svikt i systemer og prosesser
4) Dårlig kommunikasjon
5) Maktesløshet hos ansatte og pasienter
6) Mangelfull opplæring
7) Urolige og støyende arbeidsforhold

52
Q

Nevn viktige egenskaper hos en leder?

A

1) Personlige kvaliteter: god rolleforståelse, leder med integritet, åpner for innovasjon og kritisk tenkning.
2) Godt samarbeid: danner nettverk, arbeider i team, motiverer andre.
3) God administrativ evne: Styrer ressursene og personalet, planlegger godt og er i “produksjonsmodus”.
4) Forbedrer tjenestene
5) Legger kort-og langssiktig strategi ved å identifisere endringspotensialer, evaluere effekter, anvende ny kunnskap og fatte beslutninger.

53
Q

Når har helsetjenestene oppnådd god kvalitet?

A

Når de er:

1) Virkningsfulle
2) Trygge og sikre
3) Brukerorienterte
4) Samordnede
5) Effektive mht ressurser
6) Tilgjengelige og rettferdig fordelte

54
Q

Hva menes med “definert døgndose” (DDD)?

A

Defineres som den antatt gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne.
Måleenhet for å studere prisendring over tid uavh alternative legemiddelpreparater.

55
Q

Hva menes “tapte leveår”/Years of Life Lost (YLL)?

A

Mål på dødelighet. Basert på forventet gjenstående levealder når dødsfallet skjer. Forventet gjenstående levealder hentes fra en referanse-dødelighetstabell konstruert etter de laveste dødelighetsrater observert globalt, og er lik for kvinner og menn. For eksempel bidrar et dødsfall hos en nyfødt med 86 tapte leveår, dødsfall hos en 50-åring med 37 tapte leveår, og dødsfall hos en 90-åring med 5 tapte leveår.

56
Q

Hva menes med “helsetap”/Years Lived with Disability (YLD)?

A

Mål på sykelighet. Beregnes ved å multiplisere forekomst (prevalens) av sykdommer, skader og følgetilstander med tilhørende alvorlighetsvekter (DW).

57
Q

Hva menes med “helsetapsjustere leveår”/Disability Adjusted Life Years (DALY)?

A

Samlemålet på sykdomsbyrde i GBD-prosjektet. DALY er summen av tapte leveår og helsetap.

58
Q

Hva menes med “alvorlighetsvekter”/Disability Weights (DW)?

A

Kvantifisering av helsetap ved ulike helsetilstander. Helsetapet for sykdom, skade eller følgetilstand (”sekvele”) angis som et tall mellom 0 (intet helsetap) og 1 (død). Mål på helsetap er beregnet ut fra spørreundersøkelser i den generelle befolkningen.

59
Q

Hva er den viktigste dødsårsaken i Norge hos pasienter < 70 år?

A

Kreft.

60
Q

Hva er den viktigste dødsårsaken i Norge hos pasienter > 70 år?

A

Hjerte-og karsykdom.

61
Q

Hva er den viktiste enkeltårsaken til død i Norge?

A

Iskemisk hjertesykdom.

62
Q

Hva er forventet levealder for hhv. menn og kvinner i Norge?

A

79,9 (M) og 84,1 (K)

63
Q

Hva er de 10 viktigste dødsårsakene i Norge?

A

1) Iskemisk hjertesykdom
2) Alzheimers og andre former for demens
3) Karsykdom i hjernen
4) Kronisk obstruktiv lungesykdom
5) Kreft i luftrør, bronkier eller lunge
6) Nedre luftveisinfeksjoner
7) Tykk-og endetarmskreft
8) Prostatakreft
9) Andre hjerte-og karsykdommer
10) Fallskader

64
Q

Hva er de 10 viktigste årsakene til tapte leveår i Norge?

A

1) Iskemisk hjertesykdom
2) Kreft i luftrør, bronkier eller lunge
3) Karsykdom i hjernen
4) Alzheimers og andre former for demens
5) KOLS
6) Tykk-og endetarmskreft
7) Selvmord
8) Nedre luftveisinfeksjoner
9) Ruslidelser
10) Brystkreft

65
Q

Hva er de 10 viktigste årsakene til helsetap i Norge?

A

1) Korsrygg-og nakkesmerter
2) Sykdommer i sanseorgan
3) Depressive lidelser
4) Angstlidelser
5) Sykdommer i hud-og underhud
6) Migrene
7) Diabetes mellitus
8) Tann-og munntilstander
9) Andre muskel-og skjelettsykdomer
10) Fallskader

66
Q

Hva er de 10 viktigste årsakene til helsetapsjusterte leveår?

A

1) Korsrygg-og nakkesmerter
2) Iskemisk hjertesykdom
3) Kreft i luftrør, bronkie eller lunge
4) Alzheimers, demens
5) Sykdom i sanseorgan
6) Depressive lidelser
7) Karsykdom i hjernen
8) KOLS
9) Angstlidelser
10) Diabetes mellitus

67
Q

Hva menes med et konfidensintervall?

A

Et konfidensintervall uttrykker hvor mye beregningen/etimatet er utsatt for tilfeldig feil. For et 95% konfidensintervall er sannsynligheten 95% for at det sanne verdien ligger innenfor konfidensintervallet. Forutsetter at det ikke foreligger skjevhet/bias i materialet.

68
Q

Hva er PUKK-modellen?

A

En kvalitetsforbedringssirkel, også kalt Demmings sirkel Utgjør andre fase av en tofasisk prosess. I den første fasen stiller man seg følgende spørsmål:

  • Hva ønsker vi å oppnå?
  • Hvordan vet vi at endringen er en forbedring?
  • Hvilke tiltak kan iverksettes for å skape forbedring?

I andre fase skal man planlegge, utføre, kontrollere og korrigere et kvalitetsforbedrende prosjekt.

69
Q

Hva er et fiskebeinsdiagram?

A

Fiskebensdiagram er et verktøy som kan brukes til å kartlegge mulige sammenhenger mellom årsaker og virkninger. Prosessen med å lage et fiskebeinsdiagram gjøres i et team/ gruppe og er velegnet til å få frem ulike forståelser av årsakene til et problem. Dette for siden å kunne måle de ulike faktorenes betydning og sette inn forbedringstiltak.

70
Q

Hva er et flytskjema?

A

Flytskjema er et svært nyttig verktøy i arbeid med å forbedre arbeidsprosessene. Å kartlegge og undersøke prosessene i en organisasjon eller mellom flere organisasjoner er viktig for å utvikle en felles forståelse av dagens praksis og oppdage hvordan den kan forbedres.

71
Q

Hvilke tre formål har en statistisk prosesskontroll?

A

1) Variasjonskontroll: Sikre at prosessen er tilstrekkelig stabil (dvs uten utilfredsstillende stor variasjon) og dermed tilstrekkelig forutsigbar som forutsetning for å vurdere nivå og utviklingsretning.
2) Nivåkontroll: Sikre at det stabile nivået er i overensstemmelse med god praksis – altså at kvaliteten har et tilfredsstillende nivå.
3) Forbedringskontroll: Sikre at forbedringer dokumenteres – altså at kvalitetsutviklingen er tilfredsstillende i retning av det bedre.

72
Q

Hva menes med en kvalitetsindikator?

A

Et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles. Kvalitetsindikatorer kan fungere som støtte til kvalitetsforbedring, men kan også brukes til andre formål som helsepolitisk styring, virksomhetsstyring eller benyttes av pasienter og brukere for å sammenlikne tjenestenes standard ved valg av tjenesteyter eller tjenestested.

73
Q

Hvilke tre typer kvalitetsindikatorer finnes?

A

1) Strukturindikatorer: beskriver helsevesenets rammer og ressurser, herunder helsepersonells kompetanse og tilgjengelighet til utstyr, teknologi og fasiliteter. Indikatorene beskriver med andre ord forutsetningene og rammene for forebygging, diagnostikk, behandling, pleie og rehabilitering.
2) Prosessindikatorer: beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløp. Indikatoren gir et bilde av i hvilke omfang, helsepersonell har utført bestemte prosedyrer, for eksempel forebygging, diagnostikk, behandling, pleie, rehabilitering eller kommunikasjon, i pasientforløp. Prosessindikatorer utvikles på grunnlag av referanseprogrammer eller kliniske retningslinjer, dersom de finnes. Prosessindikatorer uttrykker om pasientene har mottatt de ytelser som de bør, ifølge referanseprogrammer og kliniske retningslinjer.
3) Resultatindikatorer: belyser pasientens gevinst i form av overlevelse, symptomatologiske og laboratoriemessige karakteristika, pasientens fysiske tilstand eller psykiske reaksjon på sykdom og tilfredshet med behandling.

74
Q

Hvilke grunnleggende krav må en kvalitetsindikator oppfylle?

A

1) Relevant (måler den noe som er viktig for kvaliteten innen området man ønsker å forbedre?)
2) Gyldig (er det dokumentert sammenheng mellom indikatoren og kvalitet?)
3) Målbar (er det mulig å måle den?)
4) Tilgjengelig (er data mulig å innhente?)
5) Pålitelig og mulig å tolke (måles den likt av alle, og kan man stole på den?)
6) Mulig å påvirke og sensitiv for endring (er den egnet til å måle effekten av et kvalitetsforbedringstiltak?)

75
Q

Gi en mulig definisjon på begrepet “kvalitet”?

A

I hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav.

Samfunnsmedisin (5 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions