Helse- og omsorgstjenester Flashcards
Rettigheter og plikter
pbrl. har rettigheter og hol. har pliktene. lovene må ses i sammenheng
eks. pbrl. § 2-1 a (2) og hol. § 3-1 (1)
§ 2-1a (2), jf. hol. § 3-1 (1)
rett til nødvendige helse og omsorgstjenester.
Hva som er nødvendig må avgjøres etter en konkret faglig vurdering. Det åpner for ‘‘kreativ’’ bruk av rettskilder da man kan dra inn mange relevante bestemmelser.
- formålsbestemmelser i pbrl. og hol.
- rett til BPA, pbrl. § 2-1d , jf. hol § 3-8
- forsvarlighetskrav § 4-1
- medvirkning, jf. pbrl. § 3-1
- EMK art 8 og grl. § 102 om rett til privatliv, kan være relevant i avgjørelser om hjemmebaserte tjenester
- grl. 104 og barneloven § 48 om hensynet til barnets beste
- CRPD art. 7
Sentralt er pasientens behov for help, hva som skjer hvis behovet ikke oppfylles. ressurser rundt pasienten, tidsaspekt, kravet til forsvarlighet.
hvem velger tjenesteform?
utgangspunktet er at kommunen velger tjenesteform, jf. forarbeidene. Fremgår imidlertid av det må være forsvarlig, jf. Rt. 1990 s. 874 Fusa.
adgang til å stille viløkår
ja, så lenge det ikke begrenser rettskravet, jf. rt. 2010 s. 612 (31-32) og (41-42)
samordning av tjenestetilbiud
mange pasienter og brukere har behov for langvarige og kordinerte tjenester., altså at det gjelder flere helse- og omsorgstjenester, og disse tjenestene bør ses i sammenheng.
individuell plan plikter kommunen å utarbeide med ‘‘langvarige og koordinerte tjenester’’, jf. hol.§ 7-1
- det må være en viss varighet, jf. langvarige. tilsvarende rett fremgår av pbrl. § 2-5.
Brukermedvirkning
kommunen skal imøtekomme kravet om brukermedvirkning i pbrl. § 3-1
rett til BPA
pbrl. § 2-1 d gir rettskrav til BPA for bestemte brukergrupper.
- personen er under 67 år og det foreligger et ‘‘stort og langvarig hjelpebehov’’.
likevel plikt for kommunene og vurdere om tjenester bør organiseres som bPA, selv om de ikke oppfyller vilkårene vil de derfor kunne søke og motta tjenesteformen.
rett til sykehjemsplass
pbrl. § 2-1 e gir rett til sykehjemsplass eller tilsvarende bolig dersom ‘‘dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige tjenester.’’
Bruker bare denne i de tilfeller hvor det er klart. Hvor det er klart at det er det eneste nødvendige tilbudet. Hvis ikke det er det eneste nødvendige tilbudet kan kommunen enkelt avslå, lettere å gå på nødvendige helse og omsorgstjenester.
plikt i hol. § 3-2 a, hvor kommunen bl.a. skal gi forskrifter med kriterier for tildeling.
er endring av innholdet i tjenestene et enkeltvedtak?
Endringer av innholdet er i utgangspunktet ikke vedtak. Kan imidlertid argumenteres for at rettssikkerhetshensyn tilsier at avgjørelser om å endre nivået på ytelser vesentlig bør anses som et vedtak. Særlig dersom endringer gjøres på grunn av kommuneøkonomi og ikke brukerens endrede behov.
hvor sterkt står retten til hjemmebaserte tjenester?
Når en person har rett til helse- og omsorgstjenester, vil formålsbestemmelsen i hol. § 1-1 nr. 3 gi føringer for at tjenestene bør gis tjenestemottakerens hjem.
- Det vil også trekke i samme retning om mottakeren ønsker dette, jf. medvirkning, jf. pbrl. § 3-1 (2).
Uenighet
- Dersom det er uenighet mellom kommune og tjenestemottaker hvor tjenestene skal ytes, kan forsvarlighetskravet tilsi at det bare foreligger én aktuell tjenesteform.
○ Lovligheten av å stille vilkår om eks. At mottaker må flytte til en bolig der tjenestene finnes kan prøves av den alminnelige vilkårslæren.