Helse og helsefremmende perspektiv Flashcards
hva skiller helsefremmende arbeid fra sykdomsforebyggende arbeid?
Helsefremmende arbeid er tiltak som bedrer livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet. Samt å redusere sannsynligheten for utvikling av risikofaktorer for sykdom. Helsefremmende arbeid handler om å tilrettelegge for personens ressurser. Sykdomsforebyggende arbeid er tiltak som fører til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer. Sykdomsforebygging går ut på identifisering av sykdomstegn og å forhindre, utsette eller minske konsekvenser at sykdom. I sykdomsforebyggende arbeid er det eksperten, det vil si helsepersonellet, som vet hva som er rett og best, definerer problemet og presenterer løsningen for pasienten. I den sykdomsforebyggende arbeidsmåten er helsepersonell ekspertkunnskap i fokus, både hos «pasienten» og helsepersonellet. Helsefremmende arbeid bygger på salutogen tekning, i motsetning til sykdomsforebyggende som bygger på en patogen tekning. salutogen tenkning innebærer at enhver hendelse i livet gir mulighet for vekst og læring, forutsatt at personen opplever å ha ressurser til å takle hendelsene og har den forventningen til seg selv at de kan takles.
Gjør rede for WHO sin definisjon av helse.
Verdens helseorganisasjon(WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte». Denne definisjonen blir ofte kritisert fordi den gjør alle mennesker syke. Det kan nok være riktig dersom man tolker den i lys av den folkelige oppfatningen av begrepet helse. Likeledes kan den vanskelig benyttes som en programerklæring for helsetjenestens arbeid.
Nevn tre faktorer som Antonovsky mener har en positiv innvirkning på helse.
- indre følelser
- sosiale relasjoner
- å være psykisk stabil
- å involvere seg i givende aktiviteter
gjør rede for hva som menes med helsskadelige livsstilskomponenter
6 helseskadelige livsstilskomponenter: dårlig ernæring, tobakk, alkohol, narkotika, dårlig arbeidsmiljø, uforsiktighet og dårlig forsikring, mangel på fysisk aktivitet. Helseskadelige livsstilskomponenter er det som dytter en person nærmere sykdom. For eksempel kan røyking forårsake KOLS. Dårlig ernæring og lite fysisk aktivitet, kan forårsake hjerte- og karsykdommer. Disse helseskadelige livsstilskomponentene kan fungere som katalysatorer til sykdommer, dårlig helse og dårlig livskvalitet. For eksempel kan dårlig arbeidsmiljø gjøre en stresset og angstfylt. Stress over lengre tid kan føre til fysiske plager, men det kan også føre til dårlig psykisk helse. Depresjon og angst er ikke bare en helseplage, men det svekker også personens livskvalitet, ved at f.eks. ting som før ga glede ikke lenger gjør det. En annen viktig faktor er hvor genetisk utsatt man er. En kan ha to personer som har røyket like mange sigaretter om dagen over en viss periode, og den ene kan være ”frisk”, mens den andre kan ha fått KOLS og lungekreft.
gjør rede for helse versus livskvalitet.
WHO sin definisjon av helse innebærer både en objektiv og en subjektiv dimensjon av helse. Den subjektive dimensjonen knyttets ofte til menneskenes livskvalitet og velvære. Psykologen Siri Næss (1979 og 1986) bruker begrepet livskvalitet som ”å ha det godt”. Begrepet rommer både et kognitivt aspekt (tanker og vurderinger) og et affektivt (positive og negative følelser) aspekt. Hva som gir god livskvalitet er individuelt. Fravær av sykdom og funksjonsnedsettelser har innvirkning på livskvalitet, men ikke nødvendigvis. Syke og funksjonshemmede kan ha god livskvalitet, og friske kan ha dårlig. Svaret på hva som er helse og sykdom har sammenheng med et samfunns kulturelle oppfatninger, men avhenger også av personens opplevelser av sin egen situasjon.
gjør rede for hva mestring kan innebære.
”Når våre viktige verdier eller mål blir utfordret, truet eller tilintetgjort, opplever vi en psykologisk stressituasjon. Mennesket vil søke å imøtegå, unngå eller klare denne stressituasjonen på forskjellig vis” (R. S. Lazarus).
Hensikten med mestring er:
o Å forandre de skadelige betingelsene i omgivelsene
o Å tolerere og tilpasse seg de negative begivenheter og realiteter
o Å opprettholde et positivt selvbilde
o Å bevare en følelsesmessig balanse
o Å bevare et tilfredsstillende forhold til andre mennesker
Til dette utvikler vi atferd på to overordnede måter. Ofte anvendes begge:
Følelsesregulering
Vi forsøker å dempe indre uro, vår opplevelse av skyld eller angst. Vi går inn i en mental prosess, unngår å handle, eller fornekter/unnviker situasjonen.
Problemløsning
Vi forsøker å finne årsaken til det som har skjedd. Vi ser på hva vi kan gjøre eller kan få andre til å gjøre. Vi søker kunnskap, informasjon. Vi handler.
hva kjennetegner risikoatferd og mestringsatferd i tilknytning til helse?
Risikoatferd er atferd som kan forekomme bevisst eller ubevisst. Denne type atferd kan føre til at en selv eller noen andre kommer til fysisk skade, psykisk skade, sjenering etc.. Øyeblikkelig eller over tid. Den helserelaterte risikoatferden dreier seg om bruk av rusmidler (tobakk til heroin). Risikoatferd relatert til sex. F.eks ubeskyttet sex. Atferd som kan føre til vold. Atferd som kan føre til selvpåførte skader, eller skade av andre (hoppe fra bygning til bygning / råkjøring).
Mestringsatferd er at en kjenner på positiv følelse ved at en klarer noe en trodde man ikke skulle klare. dette kan før til at man ikke lenger er så redd for å prøve nye ting. det kan også føre til positiv psykisk helse.
