Celler, vev, organer, muskler, skjelett, sanser, metabolisme og arvelære Flashcards
hva er diffusjon?
diffusjon foregår uten energiforbruk. Diffusjon er spredning av stoffer i gass og væske med konsentrasjonsgradienten (fra høyere til lavere konsentrasjon), slik at stoffet blir jevnt fordelt i det rommet som er tilgjengelig.
Nevn de fem hovedgruppene med vev
Muskelvev, epitelvev, nervevev, støttevev, flytende vev.
nevn cellenes viktigste organeller og deres funksjon.
- Mitokondriene er cellenes kraftstasjoner. Ca 90% av cellenes energiproduksjon foregår i mitokondriene
Endoplasmatisk retikulum RER-assosierte ribosomer er aktive i syntese av:
1. sekretoriske proteiner (det vil si proteiner som videre skilles ut av cellen)
2. transmembranproteiner (det vil si proteiner som sitter i cellemembranen og går gjennom denne)
3. sure hydrolaser (det vil si nedbrytende enzymer i lysosomer)
4. proteiner i golgikomplekset og i RER
Glatt ER – oppbygging og omsetting
Det glatte nettverket er blant annet involvert i oppbygging og omsetning av stoffer som karbohydrater, fettsyrer, fosfolipider og kjønnshormoner. Glatt ER i levercellene har enzymer som bryter ned giftstoffer fra for eksempel medisiner og rusmidler.
Golgiapparatet er en organelle i cellen hvor glykoproteiner som dannes i cellen gjøres ferdig og lagres, golgiapparatet er kontrollsenteret for proteinsorteringen.
Inne i lysosomer skjer det nedbrytning av ulike stoffer (makromolekyler) cellen kan ta skade av, eller den ikke lengre har bruk for. Makromolekylene som brytes ned kan for eksempel være proteiner, nukleinsyrer, karbohydrater og fettstoffer (lipider).
Peroksisomene omsetter og nedbryter en rekke ulike stoffer, for eksempel giftstoffer som etanol, formaldehyd, maursyre og fenoler.
Cellekjernener informasjonssenteret som styrer cellenes aktiviteter.
nevn hudens viktigste oppgaver.
Hudenhar mange funksjoner. Den regulerer kroppstemperaturen og beskytter kroppen mot ytre påvirkning, som UV-stråling, uttørking, kjemikalier og andre skadelige stoffer, og mot angrep fra mikroorganismer (for eksempel bakterier og virus).Hudener dessuten et sanseorgan som reagerer på berøring, trykk og smerte.
gjør rede for cellemembranens funksjon
- Encellemembran avgrenser cytoplasma fra ekstracellulærvæsken, slik at det er mulig for cellen å ha et indre miljø som er forskjellig fra det ytre.
- Den inneholder proteiner som transporterer vannløselige stoffer inn og ut av cellen
- Den inneholder proteiner som er mottakere (reseptorer) som gjør at andre celler kan kommunisere med den via signalmolekyler – Signalmolekylene kan være hormoner som kommer via blodet, signalmolekyler sendt fra celler i nærheten, transmittorsubstanser fra nerver eller molekyler som er festet direkte til nabocellers membran
- Membranen inneholder enzymer som starter diverse kjemiske reaksjoner. Enzymer er proteiner som «får ting til å skje». Enzymer kan ha en rekke forskjellige funksjoner, som vi kommer tilbake til seinere.
- En cellemembran inneholder også proteiner som kan knytte naboceller sammen
hva innebærer begrepene genotype og fenotype?
Genotype er den informasjonen som ligger i arvematerialet (DNA) til et individ eller encelle. Genotype står i kontrast tilfenotype, som er det man faktisk kan observere av egenskaper hos det enkelte individ.
gjør rede for recessiv og dominant arvegang ved ulike sykdomstilstander
Genomet er summen av gener hos et individ, og utgjør arveanlegget. Arveanlegg som kommer til utrykk kalles fenotype. Hvert gen består av to alleler, ett arvet fra mor og ett fra far. Hvis de to allelene som kommer fra begge foreldrene er like er allelekombinasjonen homozygot. Hvis de er forskjellige er allelekombinasjonen heterozygot.
Ved dominant arv, er det ene allelet dominerende over det andre ved heterozygot allelevariant. Det dominante allelet gir utslag i fenotypen, f.eks en sykdomstilstand.
Ved dominant arv, er det 50% sjanse for at avkom arver det dominante genet (gitt at den ene forelderen er heterozygot). Avkom blir enten syk, eller uten genet som koder for sykdommen.
Ved recessiv arv, må det recessive allelet arves fra begge foreldre for at det skal gi utslag i fenotypen. Dersom begge foreldrene er bærere, er det 25% sjanse for at avkommet blir homozygot (og dermed gir fenotypisk utslag). Det er 50% sjanse for av avkom blir bærer og 25% sjanse for at det ikke har genet. Unntak er ved kjønnsbundet arv. Da vil recessive tilstander gi utslag hos gutter, mens de er sjeldne hos jenter.
gjør rede for hva kromosomer er og deres funksjon
Alle mennesker har 46 kromosomer. Et av disse kromosomene er et kjønnskromosom. Mann = x, dame = y. Kromosomer består av DNA-tråder som er bundet til proteiner. Kromosomene inneholder DNA eller arvestoff om du vil. Hvert kromosom inneholder ett stort DNA-molekyl, og hvert molekyl inneholder hundrevis eller tusenvis av gener (arveanlegg). Bare om lag fem prosent av DNA i kromosomet inneholder gener. Resten av DNA inneholder ikke-kodende sekvenser og repeterte enheter av forskjellig slag. Kromosomer er stavformede dannelser som kan observeres i kjernen hos celler i deling. De er også til stede i kjernen hos celler som ikke deler seg, men finnes da som svært lange, meget tynne tråder, som i lysmikroskop ser ut som et diffust nettverk, det såkalte kromatin.