Grunnleggende behov Flashcards
Hvilke grunnleggende behov har vi?
Fysiske
Psykiske
Sosiale
Eksestensielle og åndelige
Hvordan kan man vise annarkjennelse til pasienten under stell?
-Presentere seg
-Anarkjenne pasienten
-I nformere pasienten om hva som
- Skal skje og hvorfor
-Tenke på hvordan man plasserer seg i rommet og om man ser stresset ut
- Berøring (Obs må være bevisst på at ikke alle ser på dette som positivt)
- Skjerming
Hvilke fem faser inneholder sykepleierprosessen?
- Kartlegge behov for sykepleie
- Identifisere behov/sykepleierdiagnsose
- Definere mål
-Velge tiltak - Evaluere tiltak
Hva innebærer første punkt i sykepleierprosessen “kartlegge behov for sykepleie”?
o Her handler det om å skaffe seg informasjon om pasienten, for å klare å få en oversikt over hvilke behov som må dekkes og hva som er problemet.
o Se på hvilke grunnleggende behov pasienten har og om de blir dekket.
o Se på hvilke ressurser pasienten har
o Forskjell på indre ressurser og ytre ressurser
Indre ressurser handler om egenskaper pasienten selv innehar f.eks. at pasienten er sosial, at du er fysisk sterk i armene eller at du er omsorgsfull
Ytre ressurser handler om ressurser rundt pasienten som kan være til hjelp. For eksempel pårørende, sykepleiere eller hjelpemidler.
Hva innebærer andre punkt i sykepleierprosessen “identifisere problem”?
o En sykepleiediagnose er en beskrivelse og presisering av et problem eller behov som det kan gjøres noe ved hjelp av sykepleie
o Sykepleierdiagnose og sykepleierproblem er det samme.
o Sykepleierdiagnose kan deles inn i tre ledd: problem, årsak (på grunn av) og konsekvens (kan føre ti)
Hva innebærer tredje punkt i sykepleierprosessen “definere mål”?
- Kartlegging av hvilke mål man ønsker å oppnå
- Målene må være realistiske og ha betydning for den aktuelle pasientens problemstilling
- Målene må ha en tidsfest dato
- Bør ha kortsiktig og langsiktig mål
Hva innbærer fjerde punkt i sykepleierprossessen “Velge tiltak”?
- Iverksette tiltak som kan endre en truende eller problematisk situasjon
- Viktig å påpeke når tiltakene skal utføres, hvordan det skal gjøres og hvem som skal utføre dem
Forklar hvorfor sykepleiere har dokumentasjonsplikt?
- Bidrar til forsvarlig helsehjelp for pasienten
- Gi oversikt over pasientens plager, observasjoner, tiltak og effekt
- Viktig informasjon kan bli oversett, viktig for å forsikre seg om at ting blir gjennomført på riktig tid og måte
-Faglig forsvarlighet - I juridisk sammenheng blir det settes likhetstegn mellom den sykepleieren som var på jobb og det som ble dokumentert. Dersom man ikke har skrevet noe ned har man ingenting håndfast å vise til i en eventuell klagesak
- For å ikke feilmedisinere, eller gi samme medisin som noen andre har gitt
Hvilke rettigheter har pasienten?
- I dag er autonomiprinsippet nedfelt i lovs form. Autonomiprinsippet gir pasienten en rekke juridiske rettigheter, og helsepersonell har også en rekke plikter.
-Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse og omsorgstjenester og rett til informasjon
-Pasienten har rett til innsyn i sin journal og kan kreve at opplysninger i denne blir rettet eller slettet
-Kun de som deltar i helsehjelpen til den pasienten opplysningene gjelder har rett til innsyn i journal.
Hva er nødvendig data?
o At dataene skal være nødvendige betyr at en skal innhente informasjon som er nødvendig for å vurdere behov for sykepleie og planlegge hva som skal gjøres i den aktuelle situasjonen. Dette betyr altså at sykepleiere ikke skal hente informasjon som ikke er nødvendig for vurdering og behandling av pasienten.
Hva er gyldig data?
o Gyldige data vil si at opplysningene er holdbare, noe som er en forutsetning for at pasienten skal få riktig og god helsehjelp.
Hvilke to ulike datakilder kan sykepleiere samle data fra?
Primære datakilder
- Pasienten selv
Sekundære datakilder
- Andre kilder enn pasienten selv
Hva er forskjellen på førstehåndsoppplysninger og andregrads opplysninger?
- Opplysninger fra pasineten selv er førstehåndsopplysninger
- Andre kilder enn pasienten selv representerer andrehåndsopplysninger.
Hva er historiske data?
o Historisk data er opplysninger som beskriver pasientens helsetilstand og funksjonsnivå slik disse var før den hendelsen eller situasjonen som er bakgrunnen for nåværende kontakt med helsevesenet.
o For eksempel informasjon fra tidligere møter med helsevesenet, som at pasienten ble operert for brystkreft for 5 år siden, men i etterkant har hatt god helse
Hva er akutelle data?
o Aktuelle data beskriver nåtiden og rommer opplysninger om pasienten og situasjonen her og nå og i umiddelbar fortid.
o For eksempel at pasienten hadde brystsmerter på morningen i dag, og nå innlegges med pustevansker.
Hva er subjektive data?
Subjektive data er det pasienten selv uttrykker skriftlig eller muntlig
Hvilke måter kan man innhente informasjon om pasientens respirasjon?
- Pasientens egne opplysninger
- Hudfarge
- Frie luftveier?
- Respirasjonsfrekvens, dybde og rytme
- Bevissthet
- Har pasienten dyspne?
- Hoste og slim
-Smerter - Lyd ved respirasjon
- Blodtrykk, puls
Hvilke opplysninger kan pasienten selv gi om respirasjonen?
- Pasienten er en verdifull informasjonskilde
- Kan fortelle om sykdomshistorikk, allergier, er det kronisk eller nylige oppståtte problemer med respirasjon
- Har pasienten smerter, hvordan oppleves det
- Hvordan respirasjonsvanskene påvirker dagliglivet og nattesøvnen
Hva er normal respirasjonsfrekvens, og hvordan kan man måle dette?
- Respirasjonsfrekvensen hos voksne ligger normalt mellom 12-20 pr minutt
-Man kan registrere respirasjonsfrekvensen på flere måter:
o Den kan telles ved å se på hevninger på pasientens brystkasse (inspeksjon)
o Man kan legge en hånd på bryste til pasinten (palpasjon)
o Hvis respirasjonen er vanskelig å registrere kan det også gjøres ved å lytte ved stetoskop (auskultasjon)
Hva er hypoventilering og hva kan man observere på pasienten ved hypoventilering?
o En person som puster overfladisk, sakte eller begge deler, slik at minuttventilasjonen synker , hypo ventilerer.
o Høyt nivå av karbondioksid kan gi symptomer som varm og rødmusset hud og nedsatt bevissthet.
Hva er hyperventilering?
o En person som puster ekstra raskt, dypt eller begge deler , slik at minuttventilasjonen øker, hyperventilerer.
o Ved hyperventilering skiller kroppen ut for mye CO2 enn normalt, og mengden karbondioksid i blodet reduseres.
Hvilke observasjoner kan man gjøre av hoste?
- Aktuelt å finne ut når hostingen startet
o Akutt hoste, varighet kortere enn tre uker eller kronisk?
o Hoster pasienten hele tiden, innimellom eller periodevis - Observere om hosten er produktiv (at det kommer opp sekret) eller om det er tørrhoste
o Tørrhoste forekommer blant annet ved virale infeksjoner, hjertesvikt og astma
o Produktiv hoste forekommer blant annet ved kronisk bronkitt, astma eller bakterielle infeksjoner - Er plagene på spesielle tider av døgnet?
- Går det utover nattes søvnen
Hvilke observasjoner av slimproduksjon og ekspektorat kan være aktuelle å følge med på?
- Sekret produseres normalt i luftveiene, og er blankt og luktfritt
o Det fanger opp støv, bakterier og andre partikler vi puster inn - Opphostet spektret fra luftveiene kalles ekspektorat
o Fargen, lukten og konsistensen og menden ekspektorat bør følges med på for å se om det er endring.
o Årsaken til endret slimproduksjon kan ofte ha en sammenheng med utseende på ekspektoratet.
Eksempel: blankt hos astmapasienter, infeksjoner kan gi grønnlig farge, blod i ekspektoratet kan være tegn på infeksjon eller kreft i luftveiene.
Hvordan skal normal respirasjon høres ut?
- Respirasjonen er normalt ikke hørbar, men kan høres ved hjelp av stetoskop.
- Normale respirasjonslyder er sterke og klare og vil ofte variere noe ut fra hvor du putter stetoskopet, men skal være likt på begge lungene.
o Man må unngå å lytte på beinområder (f.eks. skulderblad og ribbein) fordi dette kan gjøre lyden svakere.
