Gjenværende som må pugges Flashcards
Hva er kognitiv psykologi. Hint 5-delt, tankefeil, tolker omverdenen
Kognitiv psykologi studerer indre, mentale prosesser, som oppmerksomhet, persepsjon, hukommelse, tanker og språk.
-Oppmerksomheten: informasjon som når oss via sansene (syn, hørsel, luktesans etc)
-Persepsjon: Sørger for at vi oppfatter og tolker informasjon.
-Hukommelse: i aksjon når vi husker noe, gjenkjenner og lærer noe nytt.
-Tankeprosesser: innebærer at vi tenker over noe, analyserer og fantaserer.
-Språklige prosesser: gjør det mulig for oss å motta verbal informasjon og kommunisere med andre.
Grunntanken i kognitiv psykologi er at måten vi tolker vår omverden på (de ytre stimuliene), som er avgjørende på hvordan vi handler og oppfører oss. Vi kan reagere vidt forskjellig på den samme situasjonen, selv om vi blir utsatt for akkurat de samme påvirkningene – siden vi situasjonen ulikt. Situasjoner og hendelser utløser tanker som påvirker følelsene våre. Av og til kan man feiltolke situasjoner. Hvis du går forbi noen som ler, tenker du kanskje: «De ler av meg, de synes jeg ser rar ut.» Men kanskje hadde noen nettopp fortalt en vits til de andre, og så lo de av den. Denne reaksjonen kaller kognitive psykologer for tankefeil. Slike tankefeil kan føre til unødvendige, negative følelser.
Hva er det psykodynamiske perspektivet
Det psykodynamiske perspektivet er utviklet av Sigmund Freud. En av psykoanalysenes viktigste antakelser er at vi mennesker i stor grad influeres av psykiske prosesser som er ubevisste. Freuds psykoanalyse inneholder fire viktige grunntanker som fremdeles spiller en viktig rolle innenfor moderne psykologi.
* Det ubevisste: at ubevisste prosesser påvirker menneskets atferd.
* Personlighetsmodellen: at personligheten kan deles inn i id, ego og superego.
* Forsvarsmekanismer: at vi mennesker lager oss beskyttelse fra vanskelige – og ofte ubevisste drifter, opplevelser og følelser.
* Barndommens opplevelser: at tidlige barndomserfaringer med omsorgspersonene lever videre og preger den voksnes personlighet og hans eller hennes relasjoner til andre mennesker.
Hva er det bilogiske perspektivet
Den biologiske delen av psykologien handler om at vi har en opprinnelse fra naturen. Det som skjer fysisk i kroppen vår, får betydning for hvilke tanker, følelser og atferd vi har, og omvendt. Anna løpe i skogen, nevro og evolusjonspsykologi.
Hva er det sosialpsykologiske perspektivet
Det sosialpsykologiske perspektivet ser på mennesker innad i grupper.. Den ser på hvordan atferden, tenkemåtene og holdningene våre blir påvirket av gruppene vi er en del av. Den ser også på hvordan mennesker blir påvirket av de samfunns-messige og kulturelle forholdene de lever under. Dette kalles sosialisering.
Det sosialpsykologiske perspektivet kan forklare Annas og Sigves atferd ut fra ytre faktorer, som venner, skole, barnehage og familiemiljø. For eksempel kan Annas sosialisering ha ført til hennes bærekraftig livsstil. Kanskje foreldrene til Anna har tatt henne med mye ut i skogen og påvirket henne til å bry seg om naturen? Sigves gode selvbilde kan skyldes fotballagets positive reaksjoner, som anerkjennende nikk og klapp på skuldra. Sigve trives dessuten på skolen og blant vennene sine. Det kan forklare at han har et godt selvbilde, og at han er flink på skolen.
Hva er det humanistiske perspektivet?
Det humanistiske perspektivet omfatter menneskets behov, frie vilje, valg, ansvar, angst og frihet. Ifølge den eksistensielle psykologien kan mennesket forme sin egen personlighet gjennom valg. Et eksistensielt perspektiv vil være opptatt av at Annas og Sigves egne valg, for eksempel utfra holdningene til miljøet, preger deres personlighet. Dette perspektivet vil forklare Annas nedstemthet med at hun er i en alder da hun kanskje er frustrert over mange av valgene hun må ta i livet.
Humanistiske psykologer som Abraham Maslow behovspyramide inn.
Forklar psykoanalysen
Psykoanalysen ser på det voksne menneskets indre konflikter og følelsenes opprinnelse i forholdet mellom foreldre og barn. Spesielt har barnets tilknytning blitt tatt opp i nyere psykodynamiske teorier. Måten vi blir oppdratt på av våre foreldre, og traumatiske opplevelser vi blir utsatt for i barndommen, er med på å forme vår personlighet og vårt voksne liv. En psykoanalytisk forståelse av Annas mange tunge tanker ville kanskje vektlegge relasjonen hun har til moren eller faren sin. Kanskje har hun opplevd noe vondt i barndommen som hun ikke har fått snakket om, og som gjør at hun opplever depresjon nå.
En annen kritikk mot psykoanalysen dreier seg om barndommens betydning. Det viser seg at ikke alle blir like preget av en dårlig oppvekst. Disse har blitt kalt løvetannbarn. I likhet med planten løvetann, som klarer å blomstre gjennom asfalt og hard grunn, finnes det barn som blir sterke og robuste til tross for omsorgssvikt eller annen vanskelig barndom.
Hva er epigenetikk
Epigenetikk er studiet av hvordan geners funksjon og uttrykk kan endres gjennom miljøpåvirkning (som opplevelser, sykdommer eller utsettelser for ulike substanser). Epigenetikken har vist at miljøet vil kunne påvirke hvordan genene våre uttrykkes og dermed påvirke hvordan vi blir. Vi kan si at genene våre har et utfall av muligheter som miljøet virker inn på. Et eksempel er musikalitet. Vi kan tenke oss at vi har arvet et potensial, en øvre og nedre grense for hvor musikalske vi kan bli. Miljøet, støtten vi får i oppveksten, vil påvirke hvor musikalske vi faktisk blir. Det er ikke sikkert at vi, selv med et genetisk potensial for å bli veldig musikalske, blir mer musikalske enn en person som har et lavere genetisk potensial enn oss.
Hva er atferdsgenetikk
Adferdsgenetikk er studiet av hvordan arv og miljø påvirker psykiske egenskaper og i hvilken grad arv eller miljø kan forklare individuelle forskjeller i atferd
Hvordan henger arv og miljø sammen
De fleste mener at arv og miljø spiller sammen og er helt avhengige av hverandre. Arven krever et bestemt miljø for å kunne utfolde seg. Og enhver påvirkning fra miljøet møter et bestemt biologisk og genetisk grunnlag.
Forklar tvillingstudiene
Tvillinger er av stor interesse for medisinsk forskning. Siden eneggede tvillinger er helt like med hensyn til arvefaktorer, må enhver forskjell mellom dem skyldes miljømessige forhold. Eneggede tvillingpar der bare den ene får en bestemt, alvorlig sykdom kan derfor gi viktig informasjon om sykdommens årsaksforhold. Den av tvillingene som har fått sykdommen, må ha vært utsatt for andre miljømessige inklusive ernæringsmessige faktorer enn den som forblir frisk.
Forklar den biopsykososiale modellen
For å forstå de ulike sidene ved tilknytning er den biopsykososiale modellen svært relevant. Dette perspektivet går ut på at vår emosjonelle og sosiale utvikling ikke kun går ut på våre relasjoner og vårt miljø, men også det biologiske, samt vår medfødte evne til tilknytning og det å være sosial. Tilknytning er også tett knyttet til vår fysiske dimensjon – vårt instinkt for å overleve – vi trenger å knytte oss til noen for å overleve sosialt og fysiologisk. Eksempelvis under amming vil barnet søke seg til kroppskontakt. En forskning viser til at uten følelsesmessig nærhet under amming/mat generelt i en tidlig fase av livet vil dette gå utover hjernens og den psykologiske utviklingen til barnet. Gjennom vår tilknytning til omsorgspersonene våre vil barnet få dets sosiale evner, samt lære å kjenne seg selv – selvbilde og følelseslivet vårt.
Opplever man god tilknytning de første leveårene, vil man få en grunnleggende trygghet som gir resiliens og god psykisk helse. Tilknytning til andre mennesker vil hjelpe barnet til mentalisering og selvregulering. Altså barnet vil få en forståelse av hva som ligger til grunn for andre menneskers atferd, samt evnen til å tolke, samt styre egne tanker og følelser i sammenheng med miljøets forventinger og utfordringer.
Forklar de ulike perspektivenes syn på alt
For flere av de psykologiske perspektivene står spørsmålet om arv og miljø helt sentralt.
Teoretikere fra det psykodynamiske perspektivet er opptatt av erfaringer i de første leveårene som avgjørende faktorer for tilknytning og for om et menneske blir sårbart eller resilient.
Behavioristiske og sosialpsykologiske teorier ser også på erfaringer i miljøet som viktige faktorer for hvorfor man blir som man blir, og handler som man gjør. Oppfatninger fra det kognitive perspektivet legger større vekt på den individuelle tolkningen (persepsjonen) av det som skjer i miljøet. Gener og evolusjon er sentrale temaer i det biologiske perspektivets forklaring på personlighet.
Ifølge det eksistensielle perspektivet har mennesker frihet til å ta egne valg, skape sitt eget liv og forme sin egen identitet. Den eksistensielle psykologien avviser ikke at mennesket blir påvirket av både arvelige og miljømessige forhold. Men i kraft av menneskets vilje og bevissthet er det i stand til å forholde seg til påvirkningene fra arv og miljø og ikke bare la seg styre bevisstløst av dem. Alle kan ha en utfordrende barndom, et vanskelig miljø eller gener som ikke spiller på lag, men man kan likevel ta et valg. Mennesket får dermed en selvbestemmelse og en frihet til å forme sitt eget liv. Vi kan velge om vi vil ta en utdanning eller la være, om vi vil gifte oss eller la være, om vi vil få barn eller la være. Gjennom valgene vi tar, får vårt liv innhold og mening. Valget blir dermed en helt sentral eksistensiell kategori. Vi velger selv hva vi gjør, og hvem vi vil være. Gjennom våre valg får vi innflytelse på vår egen personlighetsutforming.
