Født sånn eller blitt sånn (Kapittel 1 & 4)

Question 1

Hvordan kan miljø illustreres? Hint: Ryggsekk

Answer 1

Miljø kan illustreres gjennom en ryggsekk. Livets ryggsekk: Hva du med deg, tidligere erfaringer, opplevelser – som påvirker deg idag. Oppdragelse, traumer, hjemme, venner. Alle har en slags ryggsekk med erfaringer. Av og til kan det være lurt å «titte» i ryggsekken for å forstå hendelsene som har skjedd, slik at man kjenner seg selv bedre. En psykoanalytiskpsykolog vil spesielt se på tidligere erfaringer i livet ditt for å få en oppfatning av hvorfor du er som du er.

Question 2

Hva er tilknytning?

Answer 2

Tilknytning = emosjonelt bånd mellom mennesker. Knytte bånd til andre mennesker i tidlig alder. Som barn må du fylle opp fysiske behov, men også omsorg, bli tatt vare på – tilknytning. En god tilknytning, følt deg trygg = bedre forutsetninger for et godt selvbilde, bånd til andre mennesker, selvsikkerhet. Hvis du knyttet tillit med flere mennesker i livet, øker dette resiliensen (hvor tykke vegger man har). Mye omsorg som barn, er bedre resiliens – bedre forutsetninger for å håndtere livet.

Question 3

Hva er resiliens?

Answer 3

Ved høy resiliens håndterer du utfordringer bedre. Resiliensen er en slags «tykk» vegg som beskytter deg, høy resiliens. Tynn resiliens, opplever fort psykisk krise, stress, etc.
Harry Potter (løvetannbarn). Dårlig oppvekst, dårlige boforhold. Kommer til et miljø som hjelper han, i motsetning til Joker. Bedre resiliens.

Question 4

Hva er risikofaktorer?

Answer 4

Risikofaktorer kan være medfødte gener som gjør at de er mer stresset enn andre. Foreksempel mor bruker rus mens hun er gravid, påvirker gener, hvordan du håndterer stress. Risiko kan også være knyttet til livskriser, andre psykiske problemer og persepsjon (noen ser på en hendelse som mer farlig enn andre).

Question 5

Hva er sosiale faktorer? Går inn under resiliens

Answer 5

Sosiale faktorer – økonomi, født i fattig familie, lite støtte.

Hva beskytter oss for stress?
Sosiale relasjoner og sosialt miljø
- Kjærlighet, omtanke, trøst og tilhørighet
- Samfunnsordninger, utdannelse, jobb

Individuelle faktorer
- Godt selvbilde, optimisme og persepsjon

Question 6

Hvilke tre typer psykodynamiske teorier har vi?

Answer 6

• Tilknytningsteori (John Bowbly), - Tilknytningstyper – (Mary Ainsworth), og Erikssons tilknytningsteori

Question 7

Forklar tilknytningsteori (John Bowbly)

Answer 7

Handler om babyer. Når du blir født, klarer du ikke skille hvem som er omsorgsperson og ikke. Etter hvert når babyen blir 7 måneder, vil babyen begynne å kjenne igjen mor – lukt, ansiktet. Dette skaper en selektiv tilknytning. Dette fører med at når mor og far er borte føler barnet frykt og angst.

Question 8

Forklar Mary Ainsworth sin teori om tilknyntningstyper

Answer 8

Mary har kommet med 3 ulike tilknytningstyper. Måten man ser på disse typene er hvordan man er i relasjon med andre.
1. Trygg tiljnytningstype
2. Utrygg- engstelig
3. Utrygg unnvikende

Question 9

Forklar Erikssons tilknytningsteori

Answer 9

1. Spedbarnstiden, mellom 0-1,5 år. Her er grunnleggende tillit versus mistillit kilden til krise, og målet er håp. Målet oppnås hvis perioden er preget av stabilitet og mye omsorg. Da vil barnet oppleve verden som et trygt sted å være, og det vil ha tillit til sine foreldre og omverdenens.
2. Tidlig barndom, mellom 1,5-3år. Her foregår krisen mellom selvstendighet, skam og tvil. Hvis foreldrene gir barnet selvstendigheten til å utvikle seg, vil barnet utvikle vilje, som er målet i denne fasen. Eksempel er når barnet lærer seg å gå og løpe. Det negative utfallet skjer ved mangel på selvstendighet, som kan føre til at barnet utvikler adferd preget av skam og tvil på egne evner.
3. Førskolefasen, mellom 3,5-5 år, er krisen preget av initiativ kontra skyldfølelse. Mye av grunnlaget er lagt i de to tidligere fasene. Hvis barnet har utviklet vilje, ønsker det å utføre oppgaver og mestre nye utfordringer, og derfor er det vanlig at barn i denne alderen stiller mange spørsmål. Målet i fasen er målbevissthet, som skjer hvis barnets initiativtaking blir oppfordret av foreldrene. Motstand fra foreldrene vil igjen føre til skyldfølelse fordi barnet føler det ikke har mestret en oppgave eller at den har gått for langt.
4. 6-12 år. Her foregår krisen mellom arbeidsevne og mindreverdighetsfølelse, og målet er kompetanse. Kompetanse utvikles hvis barnet får motivasjon til å mestre og skape. Det negative utfallet kan være at barnet føler det ikke lykkes og at det dermed får adferd preget av mindreverdighetskomplekser.Eriksson er dermed kritisk til den ensidige kunnskapsskolen, fordi man hele tiden skal sammenlignes med andre. Han mente at det fører til mindreverdighetskomplekser hos de som ikke møter skolens og samfunnets strenge krav.
5. Tenårene- er preget av hvordan selvbildet har blitt utviklet i forrige fase. Kampen foregår mellom identitet og identitetsforvirring. Her må tenåringen ofte reevaluere seg selv og egen identitet på grunna av de mange forandringene som skjer fysisk og psykisk. Både Jeg-identiteten og sosial-selvbilde blir utfordret. Det ønskede utfallet er trofasthet, mens det negative er at tenåringen kan bli identitetsforvirret. Det er viktig å nevne at identitetsforvirring ikke er det samme som at man har flere identiteter.
6. Ung voksen alder. Her foregår kampen mellom intimitet og isolasjon. I disse årene utsettes personen for mange endringer, som flytting og starten på studier. For å oppleve intimitet må man ha en adferd der man tilpasser seg omgivelsene og samarbeider. Klarer man det, vil man oppleve kjærlighet, mens man vil oppleve isolasjon hvis man ikke klarer å tilpasse seg. Det er derimot viktig å finne en balanse mellom disse to ytterpunktene- da vil man oppleve kjærlighet, men samtidig være selvstendig.
7. Voksen-fasen, mellom 40-65 år. Kamp mellom generativitet og stagnasjon. Noen føler de ikke har gjort en forskjell verken på jobb eller i privatliv, og finner ikke meningen med livet- Da vil det oppstå en følelse av stagnasjon.Målet er skaperglede, som man får om man har følelsen av å lykkes med å være skapende og produktiv.
8. Alderdommen- preget av alle de tidligere fasene. Her er de motstridende følelsene integritet versus fortvilelse. Målet er forsoning, som man oppnår hvis man kan se tilbake på livet sitt og akseptere hvordan det har vært- både med de gode og de dårlige tidene.
   Det negative utfallet er hvis man ikke klarer å akseptere alderdommen og er bitter over livet en har levd. Dødsangst forekommer ofte, krise.

Question 10

Forklar det behavioristiske perspektivet, samt knytt det til miljøfaktorer

Answer 10

Behavioristiske perspektivet, atferd. Handler om atferden som kan oberseveres, og er ikke kognitivt (i hodet), arv og gener. Alt knyttet til miljø og det som kan oberseveres. Din personlighet kan trenes opp, og læres. Miljøfaktorer spiller en rolle i hvordan du er. Du har en rekke vaner du gjør, som du kan knytte til assosiasjon. Kanskje jeg har fått veldig god respons på å være åpen, som gjør at jeg lærer at åpenhet er et personlighetstrekk som passer meg. Kanskje jeg tidlig har opplevd at det er et personlighetstrekk som får god respons. Dette gjør meg mer åpen.
Kan knyttes til belønning. Og straff. Hvilke respons får du fra andre når du oppfører deg på en viss måte. Når du var liten og kom hjem og hadde gjort alle leksene, fikk du responsen «så flink du er», da får du muligens motivasjon og oppretter et bilde av at du er flink – fordi du har fått den responsen.

Question 11

Hvordan kan du med et kognitivt perspektiv kritisere at imitasjon er viktig for personligheten?

Answer 11

• Imitasjon handler om å handle. Eksempel jeg ser opp til Sophie Elise, vil imitere henne. Sophie har en viss type atferd, kanskje jeg ser opp til utseende hennes. Hun har gjort flere operasjoner, fillers, rumpe, etc. Hvis vi skal kritisere at imitasjon er viktig for p, kan man si at hvis jeg vil imitere Sophie, så vil jeg ta fillers, operere rumpa, etc. Gjennom de kognitive har jeg en evne til å tenke selvstendig, «kanskje jeg ikke trenger fillers, jeg har en bra rumpe».

Å kritisere et perspektiv mot et annet perspektiv er en måte å forstå/se ting med ulike briller.

Annet eksempel: kanskje man føler en indre konflikt, hvis du vil imitere en person med kriminell atferd, men du vet at det ikke er riktig og du ender opp med å ikke gjøre det. Evnen til å tenke, og ikke bare imitere.

Question 12

Forklar sosialpsykologiske perspektiver, knyttet til miljøfaktorer (Hint: Hvem påvirker personligheten din, Sosialisering, primær..)

Answer 12

Sosialpsykologiske perspektiver: Folk du er i klassen med, mor og far, venner – er med på å påvirke din personlighet. Begrepet sosialisering er viktig. Sosialisering er alle miljøfaktorer, mennesker har ulike normer, holdninger og verdier som påvirker deg som menneske.
* Primærsosialisering (de nærmeste rundt deg. Har aller mest å si som barn)
* Sekundærsosialisering (venner og skole påvirker deg)
* Tærtiærsosialisering (Sosiale medier, tv, radio, alle de sosialisering-faktorer som ikke påvirker deg direkte, men gjennom en slags kanal).
Påvirker oss indirekte; at du er i et norsk samfunn. Du ville vært annerledes hvis du vokste opp i et annet land.

Question 13

Forklar Meads speilingsteori. Hint: Tilbakemedlinger, fin på håret og signifikante andre

Answer 13

• Ditt selvbilde er påvirket av hvordan andre reagerer på deg, på tilbakemeldingene du får av andre mennesker. Du speiler deg hele tiden av andres tilbakemeldinger.
• Noen spesifikke mennesker som du bryr deg om mer enn andre, og deres mening betyr mer enn andre – og kalles signifikante andre. Når du er liten er det som oftest en forelder, etter hvert kan det være en bestevenn, kjæreste, etc.

Question 14

Forklar sosial sammenligningsteori (Leon Festinger)

Answer 14

• Idag sammenligner vi oss med hele verden, på grunn av digital eksponering. Mennesker har alltid sammenlignet seg med andre, men tidligere hadde du et mindre spekter av mennesker du kan sammenligne deg med.

Question 15

Hva går sosial identitetsteori ut på (Tajfel og Turner)? Hint: Jeg- og sosial identitet

Answer 15

Sosial identitetsteori (Tajfel og Turner).
* Jeg – identitet: Navn, personlige markører, alder og personlighet.
* Sosial identitet: Alle gruppene vi er en del av

Eksempel du går på Oslo Handelsgymnas: sleik, frakk etc. Handler om identitetsteori, hvilke grupper du identifiserer deg meg – OHG blir din inngruppe. Personlige markører.
Har du for eksempel en helt annen identitet enn de som går på handels, kan «jeg-identiteten» og sosial identiteten ha en konflikt – ettersom at vi stadig er i en indre konflikt.

Vi liker å identifisere oss med en gruppe, for eksempel vennegjengen vår, og vi tar avstand fra en gruppe vi ikke føler oss en del av (utgrupper). Er du en del av et politisk parti, identifiseres med i gruppen (inngruppe), men tar ekstra avstand fra medlemmene av de andre partiene (utgruppe).

Question 16

Hva har påvirket deg til den du er:

Answer 16

Arv
-Epigenetikk

Miljø
-Kultur
-Normer i et samfunn
-Oppdragelse
-Vennene du har
-Tilbakemeldingene du får, endrer personlighet og atferd ut ifra det
-Skolen/barnehagen du gikk på
-Livet ryggsekk, hva har du med deg av tidligere erfaringer som påvirker deg i dag, lurt å forstå disse hendelsene, slik at man kan forstå seg selv bedre, i tidligere leveår har disse hendelsene hatt mest effekt på hvem du er i dag
-Traumatiske hendelser

Question 17

Hva er resiliens?

Answer 17

Resilens er motstandsdyktighet eller robusthet – evnen til å håndtere en krise.

Question 18

Hva betyr mentaliering?

Answer 18

Mentalisering betyr å lære seg å forstå hva som ligger til grunn for andres atferd og mentale tilstander, og forstå hva dette gjør med en selv og andre- altså hvilke tanker og følelser som kan forklare deres handlinger. Et eksempel: «Stine» sitter i sofaen ved siden av «Martin». Hun er så forelsket i ham.

Question 19

Hva er selvregulering? Hint: styring og samfunnet

Answer 19

Menneskers evne til å kunne forstå og styre egne tanker og følelser i tråd med miljøets forventninger og utfordringer.

Question 20

Hva skjer hvis et barns tilknytning er utrygg/dårlig?

Answer 20

Er våre tilknytninger derimot utrygge kan dette føre til at barnet utvikler en mer sårbar personlighet. Et utrygt barn vil muligens late som at det ikke trenger hjelp, og dermed ikke får regulert følelsene sine, og vil oftere føre på skam, skyld eller en unnvikende/klamrende personlighet.

Question 21

Hva påvirker et barns tilknytningsmønster?

Answer 21

Trygge foreldre og gode venner har stor betydning for hvorfor vi blir som vi blir, og handler som vi gjør. Foreldres omsorg, oppmerksomhet og kommunikasjon er av stor betydning for hvordan man utvikler seg, både kognitivt, sosialt og emosjonelt. Videre er forhold i de sosiale omgivelsene – for eksempel kultur, sosiale medier, økonomi, boligforhold og krisesituasjoner – klart med på å påvirke barns tilknytningsmønster.

Question 22

Forklar Ainsworth sin teori om trygg tilknytningstype

Answer 22

Trygg tilknytningstype. Relasjon, føler du deg trygg på kjæresten din. Trygg på at du er likt, føler du folk liker deg, trygg på seg selv. Dette får man hvis man har hatt en trygg oppvekst, fått tillit, kjærlighet og medfølelse.

Question 23

Forklar Ainsworth sin teori om utrygg- engstelig

Answer 23

Utrygg-engstelig. Dette handler om å føle seg utrygg på folk. Har du en kjæreste er du muligens tvilende om kjøresten din liker deg, bekreftelse – klengete som et resultat av dette. Engstelig om vennene dine liker deg

Question 24

Forklar Ainswirth sin teori om utrygg unnvikende

Answer 24

Utrygg-unnvikende. Unnvikende = liker å være for deg selv, stenge inne følelser. Redd for hva som skjer hvis du åpner deg for andre. Har man en unnvikende tilknytningstype, vil det være vanskelig å være i et forhold. Dårlig hvis man kommer i et forhold med utrygg-engstelig (vil ha bekreftelse), utrygg-unnvikende (vil ha space). Mary testet mange barn i forskningen, og resulterte i at barndommen er årsaken til hvilken tilknytning du tilhører.

Question 25

Forklar de 4 ulike stresstypene

Answer 25

Sjokkfasen- foregår det følelses-og tankemessig utestengning, som følge Freud er en form for forsvarsmekanisme da det beskytter deg mot angst og stress. Det er kjennetegnet av akutt stress, kan vare fra noen minutter til noen dager. I hjernen blir fryktsenteret aktivert, Amygdala. Overlevelsesmekanismer (fight, flight, freeze), i krypdyrhjernen, og det skjer automatisk. Dette er grunnet vi mennesker var tidligere mer utsatt for farer, for eksempel villdyr = evolusjonspsykologi. Fysilogisk reaksjoner: Adrenalin (takler stresset bedre, mer klar for kamp), kortisol, sympatiske nervesystemet.
I reaksjonsfasen slipper følelser og tanker endelig til, og i
Bearbeidingsfasen bearbeider man disse følelsene.
I nyorienteringsfasen har man klart å tilpasse seg den nye livssituasjonen.

Question 26

Hvilket perspektiv retter seg mest mot arv og miljø?

Answer 26

Humanistene legger vekt på at mennesket gjennom sine valg har en frihet til å skape sitt eget liv og dermed forme sin egen identitet. De mener at mennesker er påvirket av arv og miljø, men at vi likevel kan kontrollere adferden vår på grunn av vår frie vilje.

Question 27

Forklar kort hva kognitiv psykologi studerer

Answer 27

Kognitiv psykologi studerer indre, mentale prosesser, som oppmerksomhet, persepsjon, hukommelse, tanker og språk.

-Oppmerksomheten: informasjon som når oss via sansene (syn, hørsel, luktesans etc)
-Persepsjon: Sørger for at vi oppfatter og tolker informasjon.
-Hukommelse: i aksjon når vi husker noe, gjenkjenner og lærer noe nytt.
-Tankeprosesser: innebærer at vi tenker over noe, analyserer og fantaserer.
-Språklige prosesser: gjør det mulig for oss å motta verbal informasjon og kommunisere med andre.

Question 28

Hva påvirker graden av inteligens?

Answer 28

I dag er mange enige om at graden av intelligens er en kombinasjon av arv og miljø. Man kan si at arven setter rammen for utviklingsmuligheter, mens miljøet er avgjørende for hvor mye av denne arven vi klarer å utnytte.

Question 29

Gi et eksempel på hvordan miljø utfordrer inteligens

Answer 29

Rosenthal effekten viser jo at når læreren har forventninger til nivået eleven er på, vil det påvirke elevenes resultater. Hvis man tar utgangspunkt i denne teorien, vil nivåinndelingen fører til at de som gjør det best på skolen gjør det enda bedre mens de «dummeste» vil få enda dårligere resultater. I verste fall kan dette føre til at utviklingen av intelligens hos de svakeste bremses ned av skolen. Alle disse argumentene viser hvor vanskelig skoledebattene er: hvilken intelligens skal vektlegges, hvordan skal norske elever få bedre resultater i internasjonale matematikk tester uten å kutte i andre fag, Hvordan skal man inkludere alle og samtidig gi den undervisningen som hvert enkelt individ trenger?

Question 30

Hvilken del av hjernen regulerer din tilpassning av atferd etter miljøet

Answer 30

Hvordan du tilpasser atferden din etter miljøet, eller hvordan du tenker over konsekvenser
etter handlinger, eller generell regulering av tanker og følelser ligger også i frontlappene

Question 31

Hva er akkomodasjon. Hint: barn tegning v hund

Answer 31

Akkomodasjon – en ny oppfatning, virkelighetsoppfatning. Mennesket har fått nye erfaringer, noe som har resultert i at mennesket tenker og oppfatter på en ny måte, som
igjen reviderer eksisterende skjemaer.

Barnet konstruerer et skjema av en hund i hodet og tenker: Hund = fire bein, hale, ører. Senere, når barnet ser en hund for første gang utvides dette skjemaet ved hjelp av en assimilasjonsprosess: Barnet ser at den har fire bein, hale og ører – det må være en hund

Question 32

Hva er assimilisasjon

Answer 32

Assimilasjon – en slags forhåndsoppfatning. Grunnet de eksisterende kognitive
skjemaene (Piaget) tolker dermed mennesket en situasjon etter deres
forhåndsoppfatning. Henger mye sammen med selektiv persepsjon, ettersom at vi mennesker alltid forsøker å knytte det vi opplever her og nå, med våre tidligere erfaringer. Vi mennesker overser den informasjonen som ikke stemmer med våre kognitive skjemaer – mer eller mindre virkelighetsoppfatningen. Dette preget måten vi som mennesker lærer på, til tross for at det er ubevisst. Likevel hjelper vår selektive persepsjon å «luke ut» uviktig informasjon, som gjør at vi får med oss det vi oppfatter
som det viktigste. Et eksempel på selektiv persepsjon er en studie psykologen Rosenthal utførte ved å samle en klasse med elever som var på det samme nivået, men de ble
fortalt det stikk motsatte. Rosenthal delte klassen i 3, og forklarte hver gruppe hvilket nivå de lå på – slik at det var 3 forskjellige nivåer i en gruppe. Etter at det ble gjennomført en prøve ble det bevist at gjennom lærerens forventinger ble elevene påvirket. De ble påvirket i den grad at de elevene som ble fortalt at de var den gruppen
med «høyest nivå» (selv om de ikke var det) scorte best på prøver, og motsatt med «middels» og «lavest nivå».

Question 33

Hva er adaptasjon

Answer 33

Adaptasjon er at i løpet av livet har mennesket opplevd mer, og dermed fler erfaringer,
slik at våre kognitive skjemaer blir revidert.
Samlet kan kognitive skjemaer prege vår evne til å tolke nye situasjoner, og/eller
hvordan vi oppfatter disse. Vi har en ubevisst oppmerksomhet til en viss informasjon
som vi dermed bekrefter og ignorerer og/eller minimerer informasjon som motsier dette.
Dette blir som en form for fordommer.

Question 34

Behavioristiske syn på personlighet

Answer 34

• Watson mente barn kan trenes opp til en hvilken som helst personlighet (uavhengig gener, relasjoner etc.).
• Belønning og straff (hvis en person er skoleflink kan atferden bli belønnet gjennom positiv forsterkning og vil derfor oppføre seg mer på den måten)
• Mente miljøet er det eneste som påvirker oss til hvordan vi blir
• Assosiasjoner, belønning og straff, imitasjonsteorien.

Question 35

Imitasjonsteorien

Answer 35

Teorien som undersøker hvordan barns læring og observasjon etterlignes av det de ser, f.eks. TV-personligheter, foreldre, søsken, venner, lærere.

Question 36

Hva er sosialisering

Answer 36

Sosialisering er påvirkning av normer, holdninger og verdier
Vi blir ut ifra det sosialpsykologiske perspektivet påvirket av de menneskene rundt oss
* Normer er uskrevne regler
* Primærsosialisering
* Sekundærsosialisering
* Tertiærsosialisering

Question 37

Forklar de 3 ulike sosialiseringene

Answer 37

Primærsosialisering: En type sosialisering som foregår i familien og hjemmet.

Sekundær sosialisering: En type sosialisering som foregår utenfor familien og hjemmet

Tertiærsosialisering: Sosial påvirkning fra massemedia. F. eks. film, sosiale medier, aviser og reklame.

Question 38

Hva er trygghetssirkelen?

Answer 38

• Anvendes i dag og er basert på eldre tilknytningsteorier
• Bygger på at barn har to grunnleggende behov: beskyttelse og omsorg, og behovet for å undersøke og mestre verden
• For at barnet skal tørre å utforske verden, må det oppleve trygghet (i starten i nærheten av den trygge basen, deretter lengre utflukter) – dersom barnet opplever smerte, trøtthet, redsel eller usikkerhet i verden, vender det tilbake.
• Den trygge basen skaper tilknytning og resiliens
• Trygghetssirkelen viser flere typer behov

Question 39

Hva henviser Erikssons 8 faser til

Answer 39

Den viser ulike faser i livet, samt ulike kriser som kan skje, som kan få positivt og negativt utfall videre i livet. Mistillit som barn = vanskeligere å oppleve noe positivt i senere opplevelser – får negativt utfall i neste stadiet.

Question 40

Erikssons 8 faser (Psykodynamisk teori)

Answer 40

De åtte fasene til Erikssons er: 
* Grunnleggende tillit eller mistillit (0-1,5 år) 
* Selvstendighet eller skam og tvil (1,5-3 år) 
* Initiativ eller skyldfølelse (3-6 år) 
* Arbeidsevne eller mindreverdighetsfølelse (6-12 år) 
* Identitet eller rollekonflikt (ungdomstiden) 
* Nærhet eller isolasjon (tidlig voksenalder) 
* Produktivitet eller stillstand (midt i voksenalder) 
* Jeg-integritet eller fortvilelse (alderdommen) 

Question 41

Forklar det biopsykolososialke perspektivet opp mot tilknytning

Answer 41

For å forstå de ulike sidene ved tilknytning er den biopsykososiale modellen svært relevant. Dette perspektivet går ut på at vår emosjonelle og sosiale utvikling ikke kun går ut på våre relasjoner og vårt miljø, men også det biologiske, samt vår medfødte evne til tilknytning og det å være sosial. Tilknytning er også tett knyttet til vår fysiske dimensjon – vårt instinkt for å overleve – vi trenger å knytte oss til noen for å overleve sosialt og fysiologisk. Eksempelvis under amming vil barnet søke seg til kroppskontakt. En forskning viser til at uten følelsesmessig nærhet under amming/mat generelt i en tidlig fase av livet vil dette gå utover hjernens og den psykologiske utviklingen til barnet. Gjennom vår tilknytning til omsorgspersonene våre vil barnet få dets sosiale evner, samt lære å kjenne seg selv – selvbilde og følelseslivet vårt.

Opplever man god tilknytning de første leveårene, vil man få en grunnleggende trygghet som gir resiliens og god psykisk helse. Tilknytning til andre mennesker vil hjelpe barnet til mentalisering og selvregulering. Altså barnet vil få en forståelse av hva som ligger til grunn for andre menneskers atferd, samt evnen til å tolke, samt styre egne tanker og følelser i sammenheng med miljøets forventinger og utfordringer.

Question 42

Sosial sammenligningsteori (Leon Festinger)

Answer 42

Idag sammenligner vi oss med hele verden, på grunn av digital eksponering. Mennesker har alltid sammenlignet seg med andre, men tidligere hadde du et mindre spekter av mennesker du kan sammenligne deg med.

Question 43

Hva/Hvem er signifikante andre?

Answer 43

Selvbildet vårt blir altså ifølge Mead utviklet i nær sammenheng med de personene vi er sammen med – og hvordan vi oppfatter oss selv sammen med dem. Noen personer er viktigere enn andre og har større betydning. Disse kaller Mead signifikante andre.

Question 44

Mefødt biologisk tilknytning

Answer 44

Mennesker har også en medfødt biologisk tilknytning. Vi har som babyer en medfødt evne tik å søke nærhet fra mennesker, i hovedsak en eller noen få voksne – for å kunne overleve. Gråter babyen på grunn av sult, vil omsorgspersonen trøste eller gi den melk – som dermed tilsier at babyer har et medfødt/tillært atferd system som sørger for tilknytning.

Question 45

Gi et eksempel på hvordan genetiske medfødte trekk kan gi utslag i personlighet

Answer 45

Ett menneske kan bli født med gener med høy nevrotisisme og dermed en økt sårbarhet for depresjon, mens et annet kan bli født med egenskaper som skaper resiliens.

Question 46

Forklar et gen og dets oppbygning kort

Answer 46

Et menneske har mellom tjue tusen og tjuefem tusen gener i seg, men ikke alle blir aktivert. Et gen er en slags oppskrift av hvordan mennesker skal se ut, og hvilke egenskaper de skal ha. Denne «oppskriften» også kalt arvematerialet er samlet i kromosomene. Vi har 46 kromosomer, halvparten fra mor og halvparten fra far.
Hvert kromosom består av en sammenrullet, tostrenget DNA-tråd (deoxy ribonucleic acid). Denne tråden inneholder gener, som er «byggesteiner» i DNA-molekylet. Her er all informasjon om arvelige egenskaper kodet i ulike kombinasjoner. Slike egenskaper kan være hårfarge som får betydning for din identitet, eller de setter rammene for evnen til ryddighet og planmessighet, som har betydning for din personlighet.

Question 47

Hva kom professor Blomin fram til i sin forskning om barn og deres personlighet

Answer 47

Barn er ifølge Plomin ikke så passive i sin egen personlighets-utvikling som representanter fra miljø-perspektivene skal ha det til. De er ikke bare preget av sosialisering fra foreldre, skole eller venner, men påvirker selv aktivt med sitt medfødte temperament og interessefelt.

Plomins forskning har blant annet fulgt barn som er adoptert, over flere år. Gjennom disse metodene så han og hans forskningskolleger forskjell på gener og miljø. Intelligens- og personlighetstester viste at adoptivbarna hadde lik skår som sine genetiske foreldre. Deres forskning viste ingen tydelige likheter mellom barna og deres adoptivforeldre, selv om de hadde delt hjem fra de var bitte små.

Question 48

Hva er utgangspunktet for evolusjonspsykologi. Hint: evolusjonær utvikling.

Answer 48

Utgangspunktet for evolusjonspsykologien er altså at en del av våre tanker, følelser og atferd er et resultat av en evolusjonær utvikling, der mennesket har en medfødt kapasitet til å lære nye ferdigheter, til å lære språk, til å huske og til å reagere med universelle emosjoner.

Question 49

Forklar survival of the fittest/naturlig seleksjon

Answer 49

I en populasjon finnes det en genetisk variasjon som gir en variasjon i egenskaper. Det fødes, men ikke alle avkom overlever lenge nok til de kan føde/produsere selv. De som har gener som er best tilpasset miljøet ha større sannsynlighet for å få videreført sine gener. Mennesker som klarer å tilpasse seg, tåler mer motstand og blir mer resiliente - .har større sjanser for å reprodusere seg.
EKSEMPEL: Et eksempel på naturlig seleksjon kan være at innenfor en populasjon av mennesker hadde individene ulike gener som ga en variasjon i evnen til å lære nye jaktmetoder. De individene som hadde gener som ga best evne til å lære, hadde kanskje størst sannsynlighet for å overleve i perioder med lite mat, og de hadde derfor også bedre mulighet til å fø opp flere overlevende barn og barnebarn. Over lang tid kan dette føre til at det skjer en endring i fordelingen av gener i populasjonen, og dermed også av de egenskapene som dominerer. Etter en tid vil kanskje mange individer ha gener for å lære nye jaktmetoder, mens kun noen få hadde det tidligere.

Question 50

Hva mente klimapsykologen Stoknes?

Answer 50

Ifølge klimapsykolog Per Espen Stoknes (født 1967) er vi ikke evolusjonsmessig forberedt på å takle farer som kommer en gang i framtiden. Vi er fra evolusjonens side innrettet på å håndtere de farene vi har her og nå.
Biologisk og fysiologisk er vi der vi var for ti tusen år siden. Menneske-kroppen er egentlig skapt til å være i skogen, gå barbeint og klatre i trærne, kanskje mer enn å sitte bak pulter med telefoner og dataskjermer. Mange blir glade og rolige av å være i naturen. Kanskje vekker det noe grunnleggende og opprinnelig i oss? For mange blir naturen et viktig holdepunkt under kriser.

Question 51

Forklar hvordan evolusjonen kan ha skapt ulike egenskaper hos kjønn

Answer 51

Evolusjonen kan ha skapt ulike egenskaper hos de biologiske kjønnene. Dette får igjen betydning for gutter og jenters tanker, følelser og atferd. For eksempel påvirker kjønnshormonene forskjellene mellom kjønn. Menn har mer av kjønnshormonet testosteron. Det er blant annet knyttet til slåssing, sinne, økt seksualdrift og det å ta risikofylte valg. Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen påvirker blant annet den seksuelle utviklingen hos jenter fra puberteten og kan skape ustabile følelser i forbindelse med menstruasjon.

Question 52

Hvordan forklarer evolusjonspsykologien mennesker?

Answer 52

I følge evolusjonspsykologien er mennesker avhengige av både kjærlighetsrelasjoner, familierelasjoner og vennskapsrelasjoner for å overleve. Mennesker har til alle tider søkt sterke bånd med andre mennesker og levd i sosiale stammer for å hjelpe hverandre. Mennesker er sosiale flokkdyr og trenger andre mennesker rundt seg.

Question 53

Hva påvirker “av og på-slåing” av genene - epigentikk

Answer 53

Hvilke gener som «slåes på» avhenger av det man opplever i miljøet.

Question 54

Forklar ytre påvirkninger av epigenetikk

Answer 54

Ytre påvirkninger, som kosthold, trening, røyking og ekstrem frykt, ser ut til å kunne påvirke genaktiviteten. Personlighetstrekk, som temperament eller grad av nevrotisisme, kan henge sammen med hvordan mor hadde det under graviditeten, og om hun fikk god ernæring.

Question 55

Forklar kort om tvillingstudier

Answer 55

Tvillingstudier, der man sammenligner eneggede tvillinger som har vokst opp i forskjellige miljøer, blir ofte brukt for å vurdere i hvilken grad utvikling av visse egenskaper påvirkes mest av miljø eller mest av arv (genetikk).

Eneggede tvillinger har et helt identisk genetisk utgangspunkt. Når forskere har undersøkt mange tvillingpar som har vokst opp i svært ulike miljøer, kan de se at noen egenskaper påvirkes mye av miljøet og andre mindre. For eksempel har forskning vist at eneggede tvillinger som vokser opp i ulike miljøer, ofte har svært like personlighetstrekk og intelligens, mens søsken som er vokst opp i det samme miljøet, kan være veldig forskjellige.

Question 56

Hva viser epigentikk i henhold til miljø?

Answer 56

Epigenetikken har vist at miljøet vil kunne påvirke hvordan genene våre uttrykkes og dermed påvirke hvordan vi blir. Vi kan si at genene våre har et utfall av muligheter som miljøet virker inn på. Et eksempel er musikalitet. Vi kan tenke oss at vi har arvet et potensial, en øvre og nedre grense for hvor musikalske vi kan bli. Miljøet, støtten vi får i oppveksten, vil påvirke hvor musikalske vi faktisk blir. Det er ikke sikkert at vi, selv med et genetisk potensial for å bli veldig musikalske, blir mer musikalske enn en person som har et lavere genetisk potensial enn oss.

På den annen side kan også genene påvirke miljøet vårt. Et barn som har et genetisk potensial for høy musikalitet, vil kanskje tidlig vise interesse for å lære noter og spille på instrumenter. Denne lærelysten kan påvirke foreldrene til å stimulere det lærevillige barnet med mye musikk og leker som fremmer musikkinteressen.

Question 57

Hvordan henger arv og miljø sammen?

Answer 57

De fleste mener at arv og miljø spiller sammen og er helt avhengige av hverandre. Arven krever et bestemt miljø for å kunne utfolde seg. Og enhver påvirkning fra miljøet møter et bestemt biologisk og genetisk grunnlag.

Question 58

Gi en samlet forklaring av miljø og arv utifra de psykologiske perspektivene

Answer 58

For flere av de psykologiske perspektivene står spørsmålet om arv og miljø helt sentralt. Teoretikere fra det psykodynamiske perspektivet er opptatt av erfaringer i de første leveårene som avgjørende faktorer for tilknytning og for om et menneske blir sårbart eller resilient. Behavioristiske og sosialpsykologiske teorier ser også på erfaringer i miljøet som viktige faktorer for hvorfor man blir som man blir, og handler som man gjør. Oppfatninger fra det kognitive perspektivet legger større vekt på den individuelle tolkningen (persepsjonen) av det som skjer i miljøet. Gener og evolusjon er sentrale temaer i det biologiske perspektivets forklaring på personlighet.

Ifølge det eksistensielle perspektivet har mennesker frihet til å ta egne valg, skape sitt eget liv og forme sin egen identitet. Den eksistensielle psykologien avviser ikke at mennesket blir påvirket av både arvelige og miljømessige forhold. Men i kraft av menneskets vilje og bevissthet er det i stand til å forholde seg til påvirkningene fra arv og miljø og ikke bare la seg styre bevisstløst av dem. Alle kan ha en utfordrende barndom, et vanskelig miljø eller gener som ikke spiller på lag, men man kan likevel ta et valg.Side 166

Mennesket får dermed en selvbestemmelse og en frihet til å forme sitt eget liv. Vi kan velge om vi vil ta en utdanning eller la være, om vi vil gifte oss eller la være, om vi vil få barn eller la være. Gjennom valgene vi tar, får vårt liv innhold og mening. Valget blir dermed en helt sentral eksistensiell kategori. Vi velger selv hva vi gjør, og hvem vi vil være. Gjennom våre valg får vi innflytelse på vår egen personlighetsutforming.

Question 59

Hva går den biopsykososial modellen ut på.

Answer 59

Det er en helhetlig forståelse av mennesket forholder seg til både biologiske, psykologiske og sosiale livet vi lever i.

Disse tre påvirker hverandre, forklare menneskenes atferd og mentale prosesserer, se fra det
biologiske perspektiv (fysiske kroppen),
psykologiske perspektiver (indre sinnet) og det
Sosialpsykologisk perspektiv (ytre miljø og omgivelser)

Question 60

Forklar det biologiske perspektivet (Hint: naturen, kroppen, anne liker å løpe i naturen, evolusjon, ekstroverte kvinner og nevro,

Answer 60

Den biologiske delen av psykologien handler om at vi har en opprinnelse fra naturen. Det som skjer fysisk i kroppen vår, får betydning for hvilke tanker, følelser og atferd vi har, og omvendt. For eksempel kan Annas indre tanker gi henne en fysisk uro i kroppen. Anna liker å løpe, for da føles alt bedre etterpå. Aller best liker Anna å løpe i skogen. Det kan skyldes at hennes gener stammer fra mange tusen år tilbake, og at kroppen hennes føler at det er naturlig å være i naturen.
Biologisk befinner vi oss omtrent der vi var for ti tusen år siden, ved at mye av menneskekroppen, sanseapparatet og hjernen er likt det steinaldermennesket hadde Menneskers historie består mye av oss som jegere og sankere, som en del av naturen- som har satt dype spor i menneskets atferds- og følelsesliv. Hvorfor vi er som vi er, og handler som vi gjør, kan besvares ved å peke på medfødte gener fra våre forfedre.
Det biologiske perspektivet deles opp i 2 deler
* Evolusjonspsykologi, som er opptatt av gener som vi har fått fra våre forfedre langt tilbake i tid. Survival of the fittest er svært sentral.
Foreksempel evolusjonspsykologien vil mene at jenter er mer sosiale. De trenger oftere mennesker rundt seg, fordi kvinner til alle tider, i huler og hus, har vært mer sammen med andre enn det menn har. I steinalderen gikk menn ofte på jakt alene, mens kvinnene var hjemme med barna og resten av storfamilien. Evolusjonspsykologien vil nok forklare Sigves sinne med nedarvede mannlige egenskaper fra tidligere tider, der aggressiv og voldelig atferd har bidratt til økt sjanse for å overleve og reprodusere seg.
* Nevropsykologi, som blant annet ser på genene fra foreldrene, hormonene, nervesystemet og hjernen. Nervesystemet er bygd opp av nerveceller, som tar De imot impulser fra omgivelsene og kroppen og sender ut beskjeder fra hjernen.
For eksempel setter noen typer nerveceller i gang musklene til Sigve når han skal spille fotball. Nervecellene kan også aktivere kjertler i kroppen som gjør at det produseres hormoner i blodet hans. Når Sigve trener, kan hormonet adrenalin gi ham mer kampvilje. Og kanskje frigjør ikke Annas hjerne nok dopamin og serotonin. Det kan føre til nedstemthet, søvnløshet og dårlig impulskontroll.
Annet eksempel: Både Anna og Sigve opplever at ungdomstiden er en tøff periode. Dette kan blant annet skyldes den enorme hormonproduksjonen som skjer i puberteten. Hormonene skaper både store humørsvingninger og forandrer kroppen fysisk. Man får mer hår, guttene får mørkere stemme, og jentene får bryster. Hjernen er heller ikke ferdig utviklet i ungdomsårene. Dette gjør at konsekvenstenking ikke er til stede på samme måte som hos voksne, og emosjonene oppleves som sterkere enn noen gang.

Question 61

Forklar det psykodynamsike perspektivet

Answer 61

Det psykodynamiske perspektivet er utviklet av Sigmund Freud. En av psykoanalysenes viktigste antakelser er at vi mennesker i stor grad influeres av psykiske prosesser som er ubevisste. Freuds psykoanalyse inneholder fire viktige grunntanker som fremdeles spiller en viktig rolle innenfor moderne psykologi.
* Det ubevisste: at ubevisste prosesser påvirker menneskets atferd.
* Personlighetsmodellen: at personligheten kan deles inn i id, ego og superego.
* Forsvarsmekanismer: at vi mennesker lager oss beskyttelse fra vanskelige – og ofte ubevisste drifter, opplevelser og følelser.
* Barndommens opplevelser: at tidlige barndomserfaringer med omsorgspersonene lever videre og preger den voksnes personlighet og hans eller hennes relasjoner til andre mennesker.

Question 62

Utydyp det ubevisste i det psykodynamiske perspektivet

Answer 62

Menneskets personlighet eller psyke sammenlignet Freud med et isfjell. Det bevisste hos mennesket er toppen av isfjellet. Under vannflaten ligger den store, ubevisste delen av vår psyke. Her råder menneskets drifter. Ifølge Freud har mennesker sterke seksuelle drifter som kan prege drømmer, tanker, følelser og atferd.

Question 63

Forklar Freud sin 3-delte personlighet

Answer 63

Freud skilte personligheten til mennesker i 3 deler:
Id består av den uorganiserte delen av personlighetsstrukturen, og fungerer som «gledesprinsippet» som søker å unngå smerte og søker umiddelbar glede og nytelse
Styres av lyster: Seksuelle, Aggresjon

Ego fungerer i henhold til virkelighetsprinsippet den søker å behage id på realistiske måter som vil være til nytte på lang sikt i stedet for å bringe smerte.
Bevisste forhold ligger i ego, selv om ikke alle av driftene av ego er bevisste.

Super-ego mål er perfeksjon. Det består av den organiserte delen av personlighetsstruktur, hovedsakelig men ikke helt bevisstløs. Super ego jobber i motsetning til id. Super ego jobber for å handle på en sosialt forsvarlig måte, mens id bare ønsket umiddelbar selvtilfredstillelse. Deb styrer vår følelse av rett å galt og skyldfølelse. Samvittighet

Question 64

Forklar forsvarsmekanismene; fornekting, forskyvning, projeksjon, rasjonalisering, sublimering og regresjon.

Answer 64

• Fornekting er en måte å håndtere en krise på ved å nekte for at en ubehagelig følelse og/eller hendelse har skjedd.
• Forskyvning er at man skyver en hendelse, følelse, konflikt, indre uro, etc videre over på noe som kan virke mindre skummelt slik at man ikke står med følelsene/uroen knyttet til det nøyaktige som skjedde
• Projeksjon er dersom man finner noe eller noen andre å legge skylden på, slik at de følelsene/uroen man har blir «flyttet» over til noen andre.
• Rasjonalisering er at man ser på en skummel hendelse/følelse/frykt på en rasjonell og/eller fornuftig måte for å unngå følelsene som igjen kan utløse angsten/følelsene som er knyttet til en skummel hendelse/følelse/frykt.
• Sublimering er dersom man lager kunst, synger, skriver etc. som en erstatning for uakseptable/vanskelige følelser.
• Regresjon er dersom man «går tilbake» til et tidligere gjennomgått utviklingsstadium – ved at man får et reaksjonsmønster som man hadde i tidligere utviklingsfaser i livet. Dette kan skje både barn og voksne, og skjer under ekstremt stress, vanskelige påkjenninger, etc.

Question 65

Forklar barndommens betydning knyttet mot psykonalysen

Answer 65

BARNDOMMENS BETYDNING
Psykoanalysen ser på det voksne menneskets indre konflikter og følelsenes opprinnelse i forholdet mellom foreldre og barn. Spesielt har barnets tilknytning blitt tatt opp i nyere psykodynamiske teorier. Måten vi blir oppdratt på av våre foreldre, og traumatiske opplevelser vi blir utsatt for i barndommen, er med på å forme vår personlighet og vårt voksne liv. En psykoanalytisk forståelse av Annas mange tunge tanker ville kanskje vektlegge relasjonen hun har til moren eller faren sin. Kanskje har hun opplevd noe vondt i barndommen som hun ikke har fått snakket om, og som gjør at hun opplever depresjon nå.

En annen kritikk mot psykoanalysen dreier seg om barndommens betydning. Det viser seg at ikke alle blir like preget av en dårlig oppvekst. Disse har blitt kalt løvetannbarn. I likhet med planten løvetann, som klarer å blomstre gjennom asfalt og hard grunn, finnes det barn som blir sterke og robuste til tross for omsorgssvikt eller annen vanskelig barndom.

Question 66

Forklar det bhavioristiske perspektivet

Answer 66

Behaviorisme er et psykologisk perspektiv som ble grunnlagt av den amerikanske psykologien John B. Watson i 1913. Behaviorisme er en vitenskap om det ytre, samt iakttagbare ved mennesker. Watson mente det ikke var mulig å ha sikker kunnskap om de psykiske prosessene, altså alt som omfatter følelser, ubevisste ønsker, samt indre konflikter – ettersom at disse indre, prosessene i hjernen ikke kunne studeres grunnet at de ikke var observerbare. Dette skapte grunnlaget til hvorfor psykologien skulle minske deres forskning over menneskers psyke, grunnet at deres atferd eller handling ikke var bestemt av de psykiske prosessene – ved at individet ble sett på som en svart boks uten fri vilje. Innen behaviorismen-også kalt assosiasjonslæren - «klassisk betinging», utviklet av en russer med navn Pavlov.
1. Klassisk betinging eller (S-R) Stimuli-responslæring er en teori utviklet av russeren Pavlov. Læringsteorien går ut på at man får en stimuli av en ønsket respons.

NB: VIKTIGE BEGREPER:
* Ubetinget respons/Ubetinget stimuli = Medfødt respons.
* Betinget respons/Betinget stimuli = Lært respons
* Diskriminering= Respons kommer kun på en bestemt stimulus.
* Generalisering= respons på all stimulus.

For å forklare begrepene kan vi bruke forsøket Pavlov utførte på sin egen hund.
-Når hunden fikk mat, begynte den å sikle. Synet av maten var ubetinget stimuli, mens siklingen var en ubetinget respons som følge av stimulien.
-Pavlov ringte med en klokke hver gang han ga mat. Denne klokken var da betinget stimuli, og den betingede responsen var at hunden etter hver begynte å sikle hver gang klokka ringte. (Fordi det er betinget av miljøet rundt hunden)
-Generalisering er at hunden etter hvert begynte å sikle på lyder som liknet på klokka.
-Diskriminering er at hvis hunden kun reagerte på denne klokka.
Hunden assosierer dermed klokken med mat som gir betinget respons.

Question 67

Gi et annet viktig eksempel/forskning fra behaviorsmen

Answer 67

2. Operant betinging eller Respons-stimuli (R-S)- utviklet av Skinner.
   Dette er det motsatte av Pavlovs teori. Mens Pavlovs teori er passiv, er eleven i
   Skinners teori en aktiv part. Teorien går ut på at ønsket respons fra et individ eller dyr fører til at de får belønning, der belønningen er stimulien. Ubevisst bruker mange av oss denne teknikken dersom vi eksempelvis skal lære en hund å sitte. Hunden får en godbit først når den følger den spesifikke kommandoen. Etterfulgt av kommandoen lærer hunden at godbiten er en positiv forsterkning som fører til at hunden over tid kommer til å sitte dersom den blir gitt kommandoen hunden har dermed tillært hvilke respons som gir ønsket belønning. Ved negativ forsterkning (kan eksempelvis være i dette tilfellet at hunden ikke får godbit og/eller straff) reduserer dette sannsynligheten for at en uønsket atferd/respons gjentar seg.
   Linjer trekkes Denne tankegangen går igjen i motivasjonsteorien; den sosiale læringsteorien, ved at miljøets reaksjoner regulerer atferdsmønsteret til mennesker, men også dyr

Question 68

Hva er to viktige begrepet inad behaviorismen? Forklar disse

Answer 68

Assosiasjon og Imitasjon.
Assosiasjoner betyr å knytte en følelse eller et sanseinntrykk sammen med noe annet, for eksempel å knytte en stimuli til en respons. Imitasjon består å etterligne andre.

Question 69

Gi eksempler på assosiasjon og imitasjon

Answer 69

Grunnen til at Anna liker å løpe alene i skogen, forklares behavioristisk ved at hun assosierer det med gode følelser. Når hun løper, føler hun seg glad - noe som også kan knyttes til biologien/evolusjonen siden vi mennesker fremdeles er evaluert til å ha en tilknytning til naturen.
Videre kan hennes tunge tanker skyldes at hun ikke har lyst til å gå på skolen. Hvis hun bare assosierer klasserommet med noe vanskelig – med oppgaver hun ikke forstår – er det ikke så lystbetont å møte opp hver dag.

Behavioristene forklarer også atferd ut fra assosiasjon gjennom straff og belønning. Vi kan forklare Sigves skoleflinkhet ved å knytte det til all den rosen og positive oppmerksomheten han får når han gjør det bra på prøver. Det kan også oppleves som en slags belønning for Sigve hvis han får oppmerksomhet når han er sint. Kanskje assosierer han det å være sint med at folk da faktisk hører på ham.

Sigves sinne kan også forklares ut fra imitasjon. Det vil si at han etterligner og lærer atferden av noen andre. Enkelte mener at hvis man ser voldelige dataspill, slåssing på TV og filmer og er vitne til mye vold og sinne, kan det føre til at man imiterer slik atferd.

Question 70

Forklar det sosialpsykologiske perspektivet

Answer 70

Det sosialpsykologiske perspektivet ser på mennesker innad i grupper.. Den ser på hvordan atferden, tenkemåtene og holdningene våre blir påvirket av gruppene vi er en del av. Den ser også på hvordan mennesker blir påvirket av de samfunns-messige og kulturelle forholdene de lever under. Dette kalles sosialisering.
Det sosialpsykologiske perspektivet kan forklare Annas og Sigves atferd ut fra ytre faktorer, som venner, skole, barnehage og familiemiljø. For eksempel kan Annas sosialisering ha ført til hennes bærekraftig livsstil. Kanskje foreldrene til Anna har tatt henne med mye ut i skogen og påvirket henne til å bry seg om naturen?
Sigves gode selvbilde kan skyldes fotballagets positive reaksjoner, som anerkjennende nikk og klapp på skuldra. Sigve trives dessuten på skolen og blant vennene sine. Det kan forklare at han har et godt selvbilde, og at han er flink på skolen.
Hvor man har vokst opp, og hvem man har vokst opp sammen med, kan ha stor betydning for hvordan man blir som voksen. Primærsosialiseringen er den første påvirkningen et barn får. Den skjer i hjemmet og med foreldrene. Påvirkningen som skjer fra venner, skole og barnehage kalles sekundærsosialisering, og påvirkningen fra TV og sosiale medier kalles for tertiærsosialisering.

Question 71

Forklar det humanistiske perspektivet

Answer 71

Det humanistiske perspektivet omfatter menneskets behov, frie vilje, valg, ansvar, angst og frihet. Ifølge den eksistensielle psykologien kan mennesket forme sin egen personlighet gjennom valg. Den humanistiske psykologien mener at mennesket tar hensyn til sine egne behov, og foretar valg som passer til dem. Man er opptatt av hele mennesket, dets selvoppfatning og vekst. Dermed legger man mer vekt på motivasjon, nemlig de ulike faktorene som driver mennesket til atferd. Et eksistensielt perspektiv vil være opptatt av at Annas og Sigves egne valg, for eksempel utfra holdningene til miljøet, preger deres personlighet. Dette perspektivet vil forklare Annas nedstemthet med at hun er i en alder da hun kanskje er frustrert over mange av valgene hun må ta i livet.
Humanistiske psykologer som Abraham Maslow mener at mennesker er født med noen grunnleggende behov som man er veldig søkende til å få dekket. Fri vilje, valg, ansvar, angst og frihet er veldig sentralt i denne grenen av psykologien. Kombinerer du de eksistensielle og humanistiske retningene så får du et menneske som former sin egen personlighet gjennom valg, og som tar hensyn til egne behov og foretar valg som tar hensyn til den. Her kommer også Maslows behovspyramide inn. Kort forklart er behovspyramiden en 5delt pyramide. Selvrealisering (kreativ og realisering av seg selv), selvrespekt (ansvar og status), sosiale behov (fellesskap, kjærlighet), trygghetsbehov (beskyttelse, nærhet) og fysiologiske behov (mat, vann, luft). Individet vil ikke strebe etter å få de øverste behovene dekket før de nederste er oppfylt.

Question 72

Forklar det kognitive perspektive. Hint: 5 delt, le-stituasjon, skjema

Answer 72

Det kognitive perspektivet ga mer vekt på den ytre og iaktbare atferden. Den studerer følgende prosesser:
* Oppmerksomhet: handler om oppmerksomheten til sansene våre: syns-, hørsels-, lukte-, følelses- og smakssansen. Vi klarer bare å rette oppmerksomheten mot en begrenset mengde av alt vi sanser.
* Persepsjon: sørger for at vi oppfatter og tolker den informasjonen vi mottar.
* H¬ukommelse: brukes når vi husker noe, gjenkjenner noe og lærer noe nytt.
* Tenking: tankeprosesser, som innebærer at vi tenker over noe, analyserer og fantaserer.
* Språk: handler om språklige prosesser som gjør det mulig for oss å motta verbal informasjon og kommunisere med andre.
Grunntanken i kognitiv psykologi er at måten vi tolker vår omverden på (de ytre stimuliene), som er avgjørende på hvordan vi handler og oppfører oss. Vi kan reagere vidt forskjellig på den samme situasjonen, selv om vi blir utsatt for akkurat de samme påvirkningene – siden vi situasjonen ulikt. Situasjoner og hendelser utløser tanker som påvirker følelsene våre. Av og til kan man feiltolke situasjoner. Hvis du går forbi noen som ler, tenker du kanskje: «De ler av meg, de synes jeg ser rar ut.» Men kanskje hadde noen nettopp fortalt en vits til de andre, og så lo de av den. Denne reaksjonen kaller kognitive psykologer for tankefeil. Slike tankefeil kan føre til unødvendige, negative følelser.

Ifølge den sveitsiske psykologen Jean Piaget (1896–1980) foregår våre tolkninger av omgivelsene via såkalte kognitive skjemaer. Disse indre skjemaene er mentale strukturer eller små tankekart som på en systematisk måte tar vare på erfaringene vi har gjort på et bestemt område eller med bestemte mennesker. Vi kan også si at de kognitive skjemaene består av generaliserte erfaringer - alle de erfaringene vi har gjort i løpet av livet.. Annas kognitive skjema om natur og skog er nok bygd opp av gode erfaringer. Kanskje elsker hun å spille gitar eller løpe fordi det får henne til å tenke på noe fint?
Skjemaene er nyttige i hverdagen fordi de raskt gjør oss i stand til å «plassere» andre situasjoner og mennesker. Ny kunnskap og erfaringer fester seg til allerede etablerte skjemaer. For eksempel kan det kognitive skjemaet ditt om faget psykologi inneholde «psykisk helse», «terapi» og «følelser». Så følger du psykologiundervisningen, tolker innholdet og legger til: «ulike perspektiver», «kognitiv» osv.

Question 73

Hva er forskjellen mellom epigenetikk og atferdsgenetikk?

Answer 73

Epigenetikk er studiet av hvordan geners funksjon og uttrykk kan endres gjennom miljøpåvirkning (som opplevelser, sykdommer eller utsettelser for ulike substanser)
Adferdsgenetikk er studiet av hvordan arv og miljø påvirker psykiske egenskaper og i hvilken grad arv eller miljø kan forklare individuelle forskjeller i atferd

Question 74

Hva er den biopsykososiale modellen

Answer 74

Den biopsykososiale modellen samler alle perspektivene innenfor psykologien til et helhetlig forståelse av mennesket.

Modellen forholder seg til det biologiske i oss, det psykologiske i oss og det sosiale miljøet vi lever i, og modellen fremhever at disse delene påvirker hverandre

Question 75

Hvilke hormoner har betydning for atferden vår

Answer 75

Eksempler på hormoner som har betydning for atferden vår er

Kortisol: stresshormon som øker blodtrykket og gjør kroppen kamp klar

Østrogen: vedlikeholder kvinnelige kjønnstrekk

Tesosteron: vedlikeholder mannlige kjønnustrekk og er knyttet til sinne og aggresjon

Question 76

Hvilken modell er svært relevant knyttet til tilknytning, og hvordan?

Answer 76

For å forstå de ulike sidene ved tilknytning er den biopsykososiale modellen svært relevant. Dette perspektivet går ut på at vår emosjonelle og sosiale utvikling ikke kun går ut på våre relasjoner og vårt miljø, men også det biologiske, samt vår medfødte evne til tilknytning og det å være sosial.

Question 77

Hva kan bli konsekvensen av dårlig tilknytning?

Answer 77

Barn med utrygg-unnvikende tilknytning fortsetter å leke når mor fortlater dem, de skjuler sin engstelse og reagerer tilsynelatende ikke, og de viser ingen følelser gjennom gjenforening.
 Barn med desorganisert tilknytning har ingen strategi, de veksler mellom ulike reaksjoner og blir apatiske og forvirrede.

Question 78

Hva menes med begrepet tilknytning, og hvordan kan kvaliteten på tilknytningen (trygg/utrygg) påvirke et menneske?

Answer 78

Tilknytning er svært viktig, og starter fra barnet er blir født. Alt barnet gjennomgår og opplever har noe å si når det er voksen. Om et barn blir kastet i forskjellige fosterhjem og opplever nye miljøer hele tiden, er de aldri i et stabilt miljø som kan ha både positive og negative påvirkninger på barnet. Man kan si at barnets oppvekst er delt inn i faser ved hjelp av «Erikssons tilknytningsteori». Teorien beskriver utviklingen av menneskets personlighet fra fødsel til alderdom i åtte psykososiale trinn, hvert med sine karakteristiske konflikter og behov. Derfor er det svært viktig og ikke bryte disse fasene, da dette kan ha fatale påvirkninger på barnet.