Gestalt, helhet og struktur

Question 1

Wilhelm Wundt om opplevelsen av sanseinntrykk

Answer 1

Wundt mente at selv om sanseinntrykk sammen kunne oppfattes som et mønster så var det de enkle sansefornemmelsene som kom først.

Question 2

Christian von Ehrenfels om opplevelsen av sansinntrykk

Answer 2

Ehrenfels mente at sanseinntrykk har gestaltkvaliteter og var kritisk til Wundts tankegang.

Question 3

Wertheimer, Köhler og Koffka som brudd med Wundt

Answer 3

Hevdet at helheten er noe mer enn delene, som var et radikalt brudd med Wundts synspunkter om emnet.

Question 4

Phi-fenomenet

Answer 4

Innledet gestaltpsykologien. Max Wertheimer så på hvordan to blinkende lys kan gi inntrykk av at det er en bevegelse mellom dem. Han startet da forsøk hvor han testet ut dette fenomenet og så at dersom tidsintervallet var langt oppfattes det som to separate linjer (lys) men hvis intervallene er tilstrekkelig korte nok opplever man at den ene linjen hopper fra den ene posisjonen til den andre. Dette kalte Wertheimer ren bevegelse.

Question 5

Berlinerskolen

Answer 5

Omfatter den første gruppen gestaltpsykologer. Og bestod av Carls Stumpfs elever: Max Wertheimer, Wolfgang Köhler og Kurt Koffka.

Question 6

Gestaltpsykologi

Answer 6

Blir sett på som en opposisjon til hovedstrømmen av akademisk psykologi. Gestaltpsykologene mente getaltlovene var en effektiv måte å organisere verden på fordi naturen ofte gjenspeiler de samme fenomenene. Tilnærmingen kan beskrives som holistisk og fenomenologisk. De hadde også et nativistisk syn på persepsjon.

Question 7

Gestaltpsykologi og persepsjon

Answer 7

Persepsjonspsykologien inspirerte mye av hvordan gestaltpsykologene mente perseptuelle inntrykk organiserer seg. Persepsjon styres av minimumsprinsippet og vi ser mønstre mest mulig pregnant.

Question 8

Persepsjonsprinsipper

Answer 8

All persepsjon er (1) persepsjon av organiserte former, (2) det er ikke tilfeldig hvilke deler av stimulusfeltet som grupperer seg og danner en helhet, og (3) det er heller ikke tilfeldig hvordan en gestalt vil se ut.

Question 9

Minimumsprinsippet

Answer 9

Vi oppfatter verden på enklest mulig måte.

Question 10

Pregnant

Answer 10

Vi oppfatter mest mulig knapt, stabilt og informativt.

Question 11

Gestaltlovene/gestaltfaktorene

Answer 11

• Nærhetsfaktoren
• Likhetsfaktoren
• God fortsettelse
• Sluttethet
• God form og symmetri
• Felles skjebne

Question 12

Holistisk tilnærming

Answer 12

Opptatt av helheten.

Question 13

Fenomenologisk tilnærming

Answer 13

Opptatt av sansning som opplevelse.

Question 14

Nativitisk syn

Answer 14

Opptatt av at egenskaper (i dette tilfellet hvordan vi organiserer inntrykk) er medfødte.

Question 15

Konstruktiv hukommelse

Answer 15

Gestaltpsykologene var opptatt av at gestaltprinsippene også gjalt for hukommelse - de stod da i opposisjon til Ebbinghaustradisjonen. De mente at vi husker best det som har pregnant form. Mente også at minner endrer seg over tid - de blir mer markante.

Question 16

Læring ved innsikt

Answer 16

Gestaltpsykologene utfordret det assosiasjonistiske synet på læring. Köhlers eksperiment med sjimpanser er essensielt for deres syn på læring. Han beskrev hvordan atferd kan oppleves som en god figur dersom problemløseren tar hele situasjonen i betraktning og løser problemet enklest mulig selv om dette kan innbære en omvei - han satt dette opp som et eksempel på innsiktsatferd. Et viktig prinsipp var at innsiktlæring innebar læring av et prinsipp og ikke atferd. En innsiktsfull løsning er avhengig av at en har oversikt over situasjonens struktur, ingen del kan være skjult. Men alle læringspsykologene (bortsett fra Tolmann som forsøkte å lage en syntese av de to retningene) forkastet denne ideen om innsiktsfull læring fordi begrepene var for lite observerbare og objektive.

Question 17

Köhlers kjennetegn på innsikt

Answer 17

Er en plutselig overgang fra å ikke mestre til å mestre en oppgave, god hukommelse for løsningen, og god utnyttelse av læringen.

Question 18

Produktiv tenkning

Answer 18

Dersom en gestalt ikke er komplett kan man få problemer ved å løse en oppgave. Dette innbærer dermed at man må omsentrere eller omstrukturere situasjonen - dette kalles gjerne produktiv tenkning. Wertheimer beskriver eksempler på slik omstrukturering. Videre mente han også at produktiv tenkning kunne ødelegges av pugging - våre kunnskaper om tingenes bruksmåter stenger for vår kreativitet. Carl Dunker beskrev mennesket som funksjonsbundet. Igjen nedtoner gestaltpsykologene erfaringenes betydning og Abraham Luchins viste hvordan etablerte løsningsmønstre kunne gjøre forsøkspersonen blind for nye løsninger.

Question 19

Kurt Lewin og feltpsykologien

Answer 19

Lewin utviklet feltteorien og kalte det totale psykologiske felt for livsrommet. Lewin begynte etter hvert å studere gruppeprosesser stadig ut fra samme perspektiv og brukte begrepet gruppedynamikk om studiet. Lewin snakket varmt om forskning på praktiske spørsmål, bl.a. med tanke på konfliktløsning gjerne gjennom aksjonsforskning (sosiale eksperimenter). Han drev også med sensitivitetstreningsgrupper.

Question 20

Feltteorien

Answer 20

Handlet om hvordan mennesket forholder seg til sine omgivelser, og hvordan man forsøker å skape balanse mellom ønsker og behov.

Question 21

Livsrommet

Answer 21

Hele det psykologiske felt (Lewin). Består av subjektive regioner som referer til fenomener i personens liv. Regionen kan ha positiv eller negativ valens. Individet streber etter å skape positiv valens i livsrommet. Ufullførte opgaver kan være vanskelig og legge til side og glemme så de setter i gang spenninger (kvasibehov).

Question 22

Kvasibehov

Answer 22

Spenninger som oppstår i livsrommet. Kan være individets målsetninger og hvorvidt de fullføres avhenger av aspirasjonsnivået.

Question 23

Sosialpsykologien etter Lewin

Answer 23

Lewin påvirket mange amerikanske psykologer - deriblant Leon Festinger, Harold Kelly og Stanley Schacher.

Question 24

Kjennetegn på tradisjonen etter Lewin

Answer 24

Eksperimentell realisme, fokus på psykologiske grunnlagsproblemer, vekselvirkning mellom kognisjon, emosjon og motivasjon og et fenomenologisk perspektiv.

Question 24

Kjennetegn på tradisjonen etter Lewin

Answer 24

Eksperimentell realisme, fokus på psykologiske grunnlagsproblemer, vekselvirkning mellom kognisjon, emosjon og motivasjon og et fenomenologisk perspektiv.

Question 25

Solomon Asch

Answer 25

En av grunnleggerne for sosialpsykologien. Berømt for sine studier av konformitet. Han lot forsøkspersoner sitte sammen i grupper hvor en var naiv mens de andre hadde mottatt instrukser. Deretter så han på hvordan den naive tilbøyde seg gruppens mening selv om det var åpenbart at majoriteten svarte feil på spørsmålene. Asch så at den naive først ble forvirret, men at mange endret syn som følge av det sosiale presset.

Question 26

Fritz Heider

Answer 26

Heider var opptatt av dagliglivets psykologi og utviklet en common sense teori (sunn-fornuft-teori) om mellommenneskelig samspill. Han beskrev hvordan vi har en tendens til å attribuere handlinger til situasjoner eller personer (attribusjonsteori). Utviklet også en balanseteori.

Question 27

Heiders balanseteori

Answer 27

Viste hvordan sosiale relasjoner har en tendens til å søke balanse, og hvordan relasjonen mellom to personer kan påvirke relasjonen til en tredje person.

Question 28

Leon Festinger

Answer 28

Mest kjent for sin teori om kognitiv dissonans (motsatte oppfatninger). Teorien fikk stort gjennomslag og sammen med attribusjonstorien har den bidratt til sosialpsykologiens kognitive dreining.

Question 29

Kognitiv dissonans

Answer 29

Tanker, oppfatninger eller observasjoner som på en eller annen måte motsier hverandre vil skape en ubehagelig tilstand som personen vil søke å løse gjennom tanken eller handlinger.

Question 30

Hvor ble det av gestaltene?

Answer 30

Etter 1960 eksisterte ikke gestaltpsykologien som egen retning - men dens tanker har inspirert og inspirerer fortsatt.

Question 31

Piaget og strukturalismen

Answer 31

Jean Piaget hadde stor sans for gestaltpsykologiens vektlegging av struktur, men mente de undervurderte erfaring. Han ble etter hvert opptatt av hvordan mennesket utvikler seg ved å tilpasse seg den ytre virkeligheten. Piaget oversatte Burts intelligenstester, og mente de gale svarene som ble gitt var de mest interessante - fordi de sa noe om utviklingstrinnet barnet var på.

Question 32

Piaget om barnets utvikling

Answer 32

Piaget utførte eksperimenter hvor han stilte barn spørsmål for å deretter intervjue barna for å finne ut av resonnementet barna hadde bak svarene. Videre var erkjennelsen en tilpasningsprosess for Piaget. Utviklingen begynner med at barna utfører enkle handlinger som tilpasses og integreres i andre handlingsskjemaer. Skjemaene og verden møtes gjennom assimilasjon - verden tilpasses skjema, og akkomodasjon - skjema tilpasses verden. Erkjennelsen er en likevekt (balansegang) mellom assimilasjon og akkomodasjon. Han mente barnets tankeverden var et balansert system der utviklingen foregår fra ett trinn til et annet, og ikke var en gradvis prosess. Barnet går gjennom ulike stadier, der kognisjonen er kvalitativt forskjellig fra det ene til det andre stadiet.

Question 33

Piagets om stadiene i utviklingen

Answer 33

Den sensorisk-motoriske periode, den preoperasjonelle periode, den konkret-operasjonelle periode, den formelt-operasjonelle periode.

Question 34

Kritikk av Piagets tanker om utvikling

Answer 34

Mange mener utviklinger er gradvis og ikke foregår i stadier. Nyere studier viser at barn er mer kompetente enn det Piaget først anslo og at han undervurdere deres ferdigheter som samtalepartnere.