Fakultetspsykologi Flashcards
Fakulteter
Sjelens ulike deler, krefter eller evner.
Den firdelte inndelingen av fakultetene
I Aristoteles sin filosofi skilles mellom høyere og lavere funksjoner, og mellom kognitive og konative/appetative funksjoner. De høyere funksjonene var mentale og spirituelle, de lavere var kroppslige og sanselige, de kognitive var erkjennelse og de konative var lyster/begjær (emosjonelle). Kan ses på som et forsøk på å organisere de psykologiske prosessene (som tidlige ble regnet som sjelsevnene). Andre delte sjelen inn i en rasjonell vs. en irrasjonell del.
Teorien om erkjennelsens trinnstige
Trinnstige hvor man kan arrangere/rangere evnene som fører til kunnskap. Stigen deles inn i tre trinn; ytre sanser (eks. syn), indre sanser (eks. hukommelse og forestillingsevne) og tankeevnen (eks. intellekt).
Filosofer etter den Aristoteliske tilnærmingen om sanser
Mente alt i intellektet først var i sansene, selv om dette er den enkeleste formen for erkjennelse.
Platonikere om sanser
Sansene hemmet erkjennelsesprosessen (altså evnen til intellekt og mentale prosesser). Mente også at sansning var den enkleste formen for erkjennelse.
Sansning som et forhold mellom tre poler
Sansning dreier seg som et forhold mellom den ytre verden, sanseorganene og sanseinntrykkene.
Det naivt realistiske synet på sansingen som tre poler
Et naivt realistisk forhold mellom polene vil ha et en-til-en-forhold. Ting er slik de fremstår for oss og sanseorganene er porter til omverdens om gir et direkte og troverdig bilde.
Partikkelteorien
Teori av Demokritt. Objekter sendte ut små atomer som vandret gjennom menneskers som vandret gjennom sansene. Av Aristoteles ble partikkelteorien regnet som et materialistisk syn.
Mediumteorien
Teori av Aristoteles. Mente at tingenes form var påvirkningskilden, ikke dens materie og at formidlingen måtte skje vha. et mellomliggende medium. Denne tilnærmingen ble bekreftet eksperimentelt på 1600-tallet, men mediumteorien var ikke like velfungerende for alle sanser (eks. luktesansen).
Tradisjonelle inndelingen av sansene
Syn, hørsel, smak, lukt og følesans ble betegnet som de ytre sansene hvorav de ble oppfattet som materielle i ulik grad og hvor syn ble sett på som den mest åndelige av sansene. Følesansen er avhengig av berørelse av tingen (materiell) mens syn mottatt informasjon i den reneste formen - uten at noe stoff klebrer ved.
Fellessansen
En indre sans som koordinerer sanseinntrykkene. Når man bruker sansene vil man oppleve flere sansbare egenskaper ved de ytre objektene samtidig. I moderne psykologi kaller man dette persepsjon, men i antikken og middelalderen var det fellessansen som muliggjorde at ulike sansinger kan komme fra ett og samme objekt. Aristoteles skilte mellom fellesansninger (f.eks. bevegelse og størrelse) hvor man kan oppfatte objektet med flere sanser samtidig og spesielle sansninger (f.eks. farger og lukt) som bare oppfattes av en sans.
Fellessansen på 1600-tallet
Skillet mellom fellessanser og spesielle sansinger ble svært sentralt i vitenskapshistorien. På 1600-tallet ble de omdøpt til primære sansekvaliteter og sekundære sansekvaliteter av Galileo og Locke.
De primære sansekvalitetene
Tidligere kalt fellessansinger av Aristoteles. Forteller noe om den fysiske verden slik den virkelig er.
De sekundære sansekvalitetene
Tidligere kalt spesielle sansinger av Aristoteles. Er både et resultat av tilstanden i sanseorganene og omgivelsene.
Forestillingsevne
Ansett som en indre sans i forbindelse med fellessansen, som ble plassert i hjernens første hulrom av Avicenna. Forestillingsevnen ble senere delt i to; en gjengivende/reproduserende del og en skapende del/fantasien. Den gjengivende delen er evnen til å gjengi en gjenstand slik den opprinnelig ble opplevd. Fantasien ble beskrevet som evnen til å ta ifra hverandre og kombinere elementer av tidligere erfaring - evnen til å gi opphav til nye bilder.
Hukommelse
Hukommelsen har gjerne blitt beskrevet som et rommelig lager, mens innholdet i hukommelsen ble beskrevet som bilder eller kopier av sanseinntrykk (bilde/kopi-teorien). Altså hukommelse er evnen til å bevare sanseinntrykk.
Forskjellen mellom hukommelse og forestillingsevne.
Hukommelsen regnes som selvbiografisk. Aristoteles påstod at hukommelse både var evnen til å bevare og å fremkalle inntrykk.
Erindring
Evnen til å gjenkalle sanseinntrykk. Den kan defineres som en aktualisering av det latente (potensielle) hukommelsesmaterialet og blir derfor regnet som en høyere sjelsfunksjon enn hukommelsen.
Mnemonikk
Betyr (og er) praktisk hukommelsesteori. Romerne mente hukommelsesteknikkene bygde på steder og bilder. De romerske hukommelsesteknikkene viser til den flere viktige sider ved hukommelsen, nemlig betydningen av assosiasjon (å forbinde det man skal huske med noe man allerede vet), at materialet som skal huskes er organisert og til den visuelle hukommelsens store kapasitet. Mnemonikk var viktig inn i middelalderen og renessansen, men har siden det stagnert.