Fakultetspsykologi Flashcards

1
Q

Fakulteter

A

Sjelens ulike deler, krefter eller evner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Den firdelte inndelingen av fakultetene

A

I Aristoteles sin filosofi skilles mellom høyere og lavere funksjoner, og mellom kognitive og konative/appetative funksjoner. De høyere funksjonene var mentale og spirituelle, de lavere var kroppslige og sanselige, de kognitive var erkjennelse og de konative var lyster/begjær (emosjonelle). Kan ses på som et forsøk på å organisere de psykologiske prosessene (som tidlige ble regnet som sjelsevnene). Andre delte sjelen inn i en rasjonell vs. en irrasjonell del.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Teorien om erkjennelsens trinnstige

A

Trinnstige hvor man kan arrangere/rangere evnene som fører til kunnskap. Stigen deles inn i tre trinn; ytre sanser (eks. syn), indre sanser (eks. hukommelse og forestillingsevne) og tankeevnen (eks. intellekt).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Filosofer etter den Aristoteliske tilnærmingen om sanser

A

Mente alt i intellektet først var i sansene, selv om dette er den enkeleste formen for erkjennelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Platonikere om sanser

A

Sansene hemmet erkjennelsesprosessen (altså evnen til intellekt og mentale prosesser). Mente også at sansning var den enkleste formen for erkjennelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Sansning som et forhold mellom tre poler

A

Sansning dreier seg som et forhold mellom den ytre verden, sanseorganene og sanseinntrykkene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Det naivt realistiske synet på sansingen som tre poler

A

Et naivt realistisk forhold mellom polene vil ha et en-til-en-forhold. Ting er slik de fremstår for oss og sanseorganene er porter til omverdens om gir et direkte og troverdig bilde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Partikkelteorien

A

Teori av Demokritt. Objekter sendte ut små atomer som vandret gjennom menneskers som vandret gjennom sansene. Av Aristoteles ble partikkelteorien regnet som et materialistisk syn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Mediumteorien

A

Teori av Aristoteles. Mente at tingenes form var påvirkningskilden, ikke dens materie og at formidlingen måtte skje vha. et mellomliggende medium. Denne tilnærmingen ble bekreftet eksperimentelt på 1600-tallet, men mediumteorien var ikke like velfungerende for alle sanser (eks. luktesansen).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Tradisjonelle inndelingen av sansene

A

Syn, hørsel, smak, lukt og følesans ble betegnet som de ytre sansene hvorav de ble oppfattet som materielle i ulik grad og hvor syn ble sett på som den mest åndelige av sansene. Følesansen er avhengig av berørelse av tingen (materiell) mens syn mottatt informasjon i den reneste formen - uten at noe stoff klebrer ved.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Fellessansen

A

En indre sans som koordinerer sanseinntrykkene. Når man bruker sansene vil man oppleve flere sansbare egenskaper ved de ytre objektene samtidig. I moderne psykologi kaller man dette persepsjon, men i antikken og middelalderen var det fellessansen som muliggjorde at ulike sansinger kan komme fra ett og samme objekt. Aristoteles skilte mellom fellesansninger (f.eks. bevegelse og størrelse) hvor man kan oppfatte objektet med flere sanser samtidig og spesielle sansninger (f.eks. farger og lukt) som bare oppfattes av en sans.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Fellessansen på 1600-tallet

A

Skillet mellom fellessanser og spesielle sansinger ble svært sentralt i vitenskapshistorien. På 1600-tallet ble de omdøpt til primære sansekvaliteter og sekundære sansekvaliteter av Galileo og Locke.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

De primære sansekvalitetene

A

Tidligere kalt fellessansinger av Aristoteles. Forteller noe om den fysiske verden slik den virkelig er.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

De sekundære sansekvalitetene

A

Tidligere kalt spesielle sansinger av Aristoteles. Er både et resultat av tilstanden i sanseorganene og omgivelsene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Forestillingsevne

A

Ansett som en indre sans i forbindelse med fellessansen, som ble plassert i hjernens første hulrom av Avicenna. Forestillingsevnen ble senere delt i to; en gjengivende/reproduserende del og en skapende del/fantasien. Den gjengivende delen er evnen til å gjengi en gjenstand slik den opprinnelig ble opplevd. Fantasien ble beskrevet som evnen til å ta ifra hverandre og kombinere elementer av tidligere erfaring - evnen til å gi opphav til nye bilder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hukommelse

A

Hukommelsen har gjerne blitt beskrevet som et rommelig lager, mens innholdet i hukommelsen ble beskrevet som bilder eller kopier av sanseinntrykk (bilde/kopi-teorien). Altså hukommelse er evnen til å bevare sanseinntrykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Forskjellen mellom hukommelse og forestillingsevne.

A

Hukommelsen regnes som selvbiografisk. Aristoteles påstod at hukommelse både var evnen til å bevare og å fremkalle inntrykk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Erindring

A

Evnen til å gjenkalle sanseinntrykk. Den kan defineres som en aktualisering av det latente (potensielle) hukommelsesmaterialet og blir derfor regnet som en høyere sjelsfunksjon enn hukommelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Mnemonikk

A

Betyr (og er) praktisk hukommelsesteori. Romerne mente hukommelsesteknikkene bygde på steder og bilder. De romerske hukommelsesteknikkene viser til den flere viktige sider ved hukommelsen, nemlig betydningen av assosiasjon (å forbinde det man skal huske med noe man allerede vet), at materialet som skal huskes er organisert og til den visuelle hukommelsens store kapasitet. Mnemonikk var viktig inn i middelalderen og renessansen, men har siden det stagnert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Dømmekraft

A

Er evnen til å kombinere og bruke tidligere erfaringer. Dømmekraften/vurderingsevnen ble beskrevet som en indre sans i middelalderen. Avicenna plasserte dømmekraften i hjernens andre hulrom; mellom forestillingsevnen og hukommelsen.

21
Q

Naturlig instinkt

A

Dyrs dømmekraft, som til forskjell fra menneskers fremstår mer ureflektert og på et medfødt grunnlag.

22
Q

Instinkt

A

Ble opprinnelig brukt som et begrep for en guddommelig innskytelse, men ble i høymiddelalderen utvidet til å også innbefatte naturlige og ulærte tilskyndelser.

23
Q

Intellektet

A

Er det som skiller mennesket fra dyrene, og medvirker til et sprang i erkjenneslen. Forestillingene fungerer som råmateriale, og intellektet abstraherer (trekker ut) det konkrete materialet slik at man sitter igjen med materialets allmenne form (begrepene, essensene). Mer metaforisk kan man se på intellektet som en ubeskrevet tavle som vil fylles med de første sanseerfaringene.

24
Q

Intellektets ulike sider

A

Intellektet regnes for å ha både en passiv side (en mottakende side) og en aktiv side (siden som omsetter sansene til intellektuelt språk). Er den høyeste av evnene og har et privilegert forhold til sannheten - tar man feil er det ikke fornuftens skyld, det er legemlige begrensninger og lavere krefter som forstyrrer forstanden og setter fornuften til side.

25
Q

Dagens forhold til intellekt

A

Ses på som en evne folk har i mer eller mindre grad. I testpsykologien utviklet man IQ-tester for å måle intelligensnivået.

26
Q

Augustin om viljen

A

Mente viljen hadde to aspekter; evnen til å igangsette handling og evnen til å velge mellom ulike alternativer. Viljen ble viktig for dem som var mer opptatt av handling framfor erkjennelsesfilosofi. Hva som styrer en handling ble for dem essensielt. Man er f.eks. i agenspsykologi både opptatt av kognisjon og handling.

27
Q

Motivasjon

A

Har to komponenter etter Augustins to viljeaspekter; energi (drivkraft) og retning (målsetning). Motivasjonsbegrepet oppstod i en analogi med dynamikken i fysikken.

28
Q

Forbindelsen mellom handling og sjelelivet

A

Noen sider av sjelelivet (begjær, impulser/tilbøyeligheter) leder mer til handlinger enn andre, ofte på tvers av erkjennelse og visdom. Noen av drivkreftene har vært kategorisert som lavere, andre som høyere, og kreftene kan syntes å være konflikt.

29
Q

Pasjoner

A

Pasjonene ble i antikken sett på som overveldende og irrasjonelle.

30
Q

Affekter

A

I motsetning til pasjonene ble følelser sett på som noe vi utsettes passivt for. Plasseringen av følelsene var noe delt; noen ble klassifisert sammen med sanseinntrykkene, andre ble sett på som en egen gruppe av sinnsbevegelser.

31
Q

Aristoteles om pasjoner og affekter

A

Plasserte dimensjonen lyst-ulyst sentralt. Omtales gjerne som følelsenes affektive kvalitet/valens/hedoniske tone. Med dette refererer han til følelser som negative eller som positive. Denne dimensjonen har siden stått som den mest grunnleggende dimensjonen.

32
Q

Stoikere om pasjoner og affekter

A

Delte følelsene inn i fire grunnleggende følelser; sorg, glede, begjær og frykt. Disse grunnleggende følelsene dannet videre grunnlag for ulike underkategorier.

33
Q

Platon om pasjoner og affekter

A

Skilte følelser i thymos (mot og vrede) plassert i brystet og epithyma (lyst og attrå (eielyst)) lavere. Denne inndelingen dannet grunnlaget for middelalderens skille mellom aggressive og begjærlige affekter.

34
Q

Senere inndelig av pasjoner og affekter

A

Den platoniske inndelingen dannet grunnlaget for middelalderens skille mellom aggressive og begjærlige affekter. Senere tilnærminger forsøkte og forene det stoiske og det platonske systemet.

35
Q

Pasjoner og affekter på 1600-tallet

A

Ble regnet som det det viktigste emnet innenfor psykologien, hvor fellesnevneren for ulike tilnærminger var at følelsene ble forsøkt forklart ut i fra én enkelt grunnkraft Descartes så på pasjonene som voldsomme bevegeleser i livsåndene, som oppstod når sjelen opplevde etter hendelser av stor betydning for organismen og hadde undring som grunnemosjon. Undringen bidro til at nye erfaringer ble oppfattet og husket. Malebranche så pasjonene som forankret i en streben etter det gode (kjærligheten). Han forsøkte å forene kristendommen med Descartes sin filosofi. Spinoza og Hobbes mente pasjonene kunne være avledet av grunnmotivet selvbesvarelse. Selvbesvarelsen omhandlet at noe godt forekommer en dersom en streber etter det.

36
Q

Vilje som fagterm opp gjennom historien

A

Ble regnet som den edleste av de dynamiske evnene. Viljebegrepet ble bannlyst av atferdspsykologien grunnet sin mentalistiske karakter. Man har ikke gjenetablert vilje som en fagterm innen psykologien, men man kan si at den nærmeste arvetakeren er det psykoanalytiske ego/jeg.

37
Q

Striden mellom thomister og scotister

A

Uenighet over viljens posisjon mellom Thomas Aquintas (thomistene) og John Duns Scotus (scotistene). Thomistene mente intellektet stod høyere enn viljen, scotistene mente motsatt. I dag vil man si at teoriene om viljen ligger nærmere scotistene, selv om det lenge var thomistene som hadde overtaket.

38
Q

Kritikk til den klassiske fakultetspsykologien

A

Fakultetene var ikke observerbare, og klassisk fakultetspsykologi ble revidert på 1600-1700-tallet. Lite opptatt av individuelle forskjeller.

39
Q

De britiske empiristene

A

Ønsket å gi sanseinntrykk og erfaringer hovedrollen i menneskets sjeleliv. Fulgte bottom-up teorien om informasjonsprosessering sammen med Locke på 1700-tallet.

40
Q

Fakultetspsykologien om mennesket

A

Mente mennesket var aktivt og skapende - sjelskreftene gjør noe med råmaterialet. Man snakker altså her om informasjonsprosessering.

41
Q

Rasjonalistene om informasjonsprosessering

A

Fulgte en top-down teori om informasjonsprosessering og kom med krass kritikk til de britske empiristene. Slike teorier ble støttet av personer som Immanuel Kant og Gottries Wilhelm von Leibniz og Christian Wolff.

42
Q

Den nye tredelingen

A

Man begynte fra 1700-tallet å skille følelsene fra erkjennelse og motivasjon (vilje) fordi mange mente det ikke var et tydelig nok skille mellom motivasjon og emosjon. Johann Tetens ga følelsene egen status som egne sjelskrefter som atskilt fra sanseinntrykkene og viljen/begjæret. Flere filosofer, deriblant Kant, sluttet seg til denne tredelingen. Selv i dag snakker man om denne tredelingen - kognitive, motivasjonelle (atferdsmessige) og emosjonelle faktorer.

43
Q

Forskjellen mellom emosjon og motivasjon

A

De har mye til felles, men motivasjon er generelt tale om en ytre bevegelse mens emosjoner er indre bevegelser.

44
Q

Læren om de fire temperamentene

A

Var lenge den viktigste modellen for personlighetsforskjeller. Viktige personer innen detter er Hippokrates g Galenos, som mente at de kroppslige organene var omgitt av væske bestående av blod, slim, samt gul og sort galle. Blandingsforholdet mellom disse fire komponentene var det som utgjorde forskjeller i personligheten.

45
Q

Fysiognomikk

A

Omhandler teorier (som oppstod på 1600-1700-tallet) som behandler forholdet mellom personens indre og ytre egenskaper. Den mest kjente representaneten var Johann Kaspar Lavatar som mente at silhuetten utgjorde den mest objektive personlighetsprofilen.

46
Q

Kranologi/organologi

A

Retning hvor man mente at skalleprofil var viktigst for utformingen av personligheten.

47
Q

Frenologi

A

Anatomer og fysiologer flest mente at hjernen var mest fundamentalt for personlighetens utforming. Franz Joseph Gall fant frem til 27 fakulteter og deres plassering. Senere ble disse fakultetene utvidet til 35 av Johann Gaspar Spurzheim. Spurzheim ga retningen sitt navn og kan krediteres til å ha introdusert retningen til Storbritannia og USA.

48
Q

Fakultetspsykologiens fall

A

Fakultetspsykologien hadde utviklet seg til å avhenge mye på frenologisk teori. Da slike teorier ble forkastet fulgte også fakultetspsykologien også med.