Geografi Stand Flashcards
Landformene i Norge
Hvor gamle er landformene
Dannet i jordas mellomtid og nytid.
Noen av de eldste landformene som viddeområder i høyfjellet, kan være over 100 millioner år gamle.
Flest landformer som fjorder og de store dalene er likevel dannet i løpet av de 2-3 millioner år.
De yngste landformene består av løsmasser (elvedeltaer, elvesletter) som er avsatt etter siste istid.
Siste istid sluttet for 10 000 år siden.
Det er klimaet som avgjør hvilke ytre krefter som er mest aktiv i dannelsen av landformene.
I istiden var det først og fremst breer som dannet landformene.
I dag har også elvene stor betydning.
Elver og breer beveger seg veldig fort, og graver mer effektivt.
I dag er fortsatt breene på plass i høyfjellet, men nå har også elvene stor betydning.
Erosjonen er ikke like sterk overalt.
Store høydeforskjeller i landskapet betyr sterk erosjon.
Berggrunnen har også betydning. Løsere fjell langs sprekker og svakhetssoner i berggrunnen gjør at erosjon går raskere her. Harde bergarter er motstandsdyktige mot erosjon og står derfor ofte i landskapet. Et eksempel er Gaustatoppen i Telemark som består av kvartett.
Kjennetegn for gamle landformer: rolige linjer og små høydeforskjeller. Paleisk landskap
Eksempler: vidder, heier, skjærgårder og strandflatekyst
I den sørlige delen av Norge er de unge landformene mest forestående på Vestlandet, mens de gamle landformene ser du mest av på Østlandet.
Det betyr at landskapet på Vestlandet har gjennomgått større forandringer på de siste 60-70 millioner år enn det landskapet på Østlandet har.
Kjennetegn for unge landformer:
Store høydeforskjeller
Elveerosjon i tertiær tid
Breerosjon i kvartær tid
Landformene deles grovt inn i: erosjonsformer (materiale er gravd ut)
Avsetningsformer (materiale er lagt igjen)
For 400 millioner år siden ble den kaledonske fjellkjeden dannet, og for 380-350 millioner PR siden ble de varmere klimaet. Det ble veksling mellom tørre og fuktige perioder.
Som førte til at den kaledonske fjellkjeden ble tært ned på. Det ble til et rolig sletteland.
De nye landformene blir dannet
55 millioner år siden så adskilles Grønland og Norge
Det blir hav i mellom og et fuktig fuktigere klima i Norge og man får lang kyst
Landheving (som skjer mest i vest) fører til elveerosjon (kraftigst i Vestlandet)
Istider (2.4-til nå (nesten))
De eldste landformene
De eldste landformene ble formet i mellom og nytiden (205-2.6 millioner år siden).
Temperaturen på jordkloden var mye varmere før.
De skyldes at den kjemiske forvitringen var sterk.
Forvitringen trengte seg dypt ned i berggrunnen over store områder og ga store mengder løsmasser. Løsmassene ble først videre med elvene og avsatt på kontinentalsokkelen. Der ble de liggende og herdet til sedimentene bergarter, der kan man hente olje og gass fra i dag.
Landblokkene blir stilt på skrå:
Da kontinentet sprakk opp, ble den skandinaviske landblokken med slettelandskapet stilt på skrå.
Slettelandskapet ble høyfjellvidde, og ble til viddelandskap.
De høyeste delene av landoverflaten ble liggende langt mot vest, og langs vestkysten ble det derfor oftest bratt ned mor havet.
På østsiden skråner landoverflaten mye slakere nedover. Det er her vi i dag finner de største områdene med viddelandskap (som Hardangervidda).
Vidda består av høyfjellslette, grunne innsjøer, og avrundede høydedrag.
Da landoverflatene ble hevet elvene som rant mot vest, eroderte sterkest. Her var det brattest så vannet fikk størst fart her.
Slutten av tertiærtiden elvene eroderte først til V-daler i den skråstilte landblokken. klimaet ble kaldere i høyfjellene dukket de første breene opp.
Slettelandskap er i nivå med havet.
På starten av nytiden (65 millioner år sider), var det mest av den Skandinaviske halvøya slitt ned til et slettelandskap på nivå med havet. Den kaleidoskopisk fjellkjeden (som ble dannet i midten av oldtiden) var for lengst borte. Bare noen lave, runde fjellformasjoner var tilbake. De 2 platene som hadde kollidert, den nordamerikanske og den eurasiske, lå imidlertid fortsatt sammensveiset i ett kontinent.
Landblokken blir stilt på skrå
I starten av tertiær (ca.50 millioner år siden) ble det igjen uro i jordskorpa i våre områder. Jordskorpa sprakk og de to jordskorpeplatene skilte igjen lag og Nord-Atlanteren åpnet seg. I havet mellom de to platene ble dannet og utviklet en midthavsrygg.
Da kontinentene sprakk, ble den skandinaviske landblokken med slettelandskapet hevet og stilt på skrå. Slettelandskapet ble høyfjellsvidde , det ble til et viddelandskap.
De høyeste delene av landoverflaten ble liggende mot vest.
Langs vestkysten ble det derfor oftest bratt ned mot havet.
På østsiden skråner landoverflaten mye slakere nedover. Det er her vi i dag vi finner de største områdene med viddelandskap (som Hardangervidda).
Vidda består av høyfjellssletter, grunne innsjøer og avrundede høydedrag. Vidda består av viddeområder på
Finnmarksvidda og mellom de store dalene i Sør-Norge.
Da landoverflaten ble hevet, fikk erosjonsprosessene fornyet kraft. Elvene som rant mot vest, eroderte sterkest, her var det brattest, så vannet fikk størst fart her. Tykke lag av sandstein og leirskifer som er avsatt på kontinentalsokkelen, vitner om sterk erosjon på land gjennom store deler av tertiærperioden.
Helt fram mot slutten av tertiær for,e den kjemiske forvitringen vidde landskapet videre, samtidig som elvene eroderte de første V-dalene i den skråstilte landblokken. Mot slutten av tertiær ble klimaet kaldere. I høyfjellet dukket de første breene opp. De største istidene i kvartær nærmet seg.
