Geografi kap 3

Question 2

Hva er ytrekrefter?

Answer 2

Ytrekrefter er krefter som bryter ned jordas overflate. De er nedbrytende prosesser som skjer på overflaten og former landskapet over tid. Ytrekrefter kan bli delt opp i flere typer: forvitring (kjemisk og mekansik), ras og skred og erosjon.

Question 3

Forvitring

Answer 3

• Forvitring er prossessen hvor fast fjell eller stein brytes ned til mindre deler, som løsmasser og det kan skje på forskjellige måter.

Question 4

• Mekanisk forvitring

Answer 4

Mekanisk forvitring er når fysiske krefter virker på fjellet og bryter det ned i mindre biter. Eksempler på mekansik forvitring er frostforvitring og trykkavlastning.

Question 5

• Frostforvitring

Answer 5

• Frostforvitring skjer når vann renner inn i sprekken i berggrunnen. Vannet fryser og utvider seg. Når vannet fryser øker volumet med 10%. Dette lagfer et trykk på veggene i sprekken. Sprekken utvider seg og blokkene mellom sprekken løsner.

Question 6

• Trykkavlastning

Answer 6

Trykkavlastning skjer når fast stein eller fjell som ligger dypt nede i bakken som har vært presset over lang tid, har mye spenning i seg. Når trykket plutselig forsvinner, vil steinen utvide seg og sprekke.

Question 7

• Kjemiskforvitring

Answer 7

• Kjemiskforvitring er når Berggrunnen utsettes for vann med oppløste gasser som gjør at vannet blir svakt surt og kan løse opp mineralene i bergarten som for eksempel kalkstein. Det kan lage huler og groter.

Question 8

Erosjon

Answer 8

Erosjon er en prosess hvor jord og stein slites ned og blir transportert til et nytt sted. Det skjer når ytrekrefter som isbreer , rennende vann, vind eller bølger slkiter ned landskapet

Question 9

Erosjon former

Answer 9

Når en elv skjærer seg ned i landskapet, for eksempel i hardt fjell, dannes en canyon eller dyp V-dal. Dette er en erosjonsform,

Question 10

Avsetningsformer

Answer 10

Lenger nede, der elva mister fart, legger den fra seg løsmassene. Dette bygger opp et delta, som er en avsetningsform.

Question 11

Rennende vann (elver) former landskapet ved tre hovedprosesser:

Answer 11

• Eroderer: Elva sliter ned fjell og jord ved å grave seg ned i bakken.
• Transporterer: Elva tar med seg løsmasser. Strømhastigheten bestemmer hva den klarer å frakte.
• Avsetter: Når elva mister fart, legger den fra seg løsmassene. De største avsettes først, mens mindre transporteres lengre.

Question 12

Elvens transporter

Answer 12

• Slumtransport: Små jordpartikkler, svevende i elvestrømmen.
• Bunntransport: Stein og grus transportert langs bunnen
• Oppløste ioner: Oppløste mineraler kjemisk forvitring

Question 13

V- dal

Answer 13

Elven eroderer i bunnen, og dette skjer spesielt når elven har sterk strøm. Når elven graver seg ned, fører det til at skråningene på sidene blir bratte, og løsmateriale som jord og steiner raser ned i elven.
Etter hvert som elven graver seg dypere og materialet raser fra sidene, får dalen en V-form, med en smal bunn og bratte kanter.

Question 14

Canyon (elvegjel)

Answer 14

En canyon er en dyp dal som dannes i fast fjell. I motsetning til en V-dal, hvor ras og sideerosjon skjer langs skråningene, er berggrunnen i en canyon så hard at det ikke skjer ras fra sidene.
Erosjon i bunnen: Elven graver seg ned i den harde berggrunnen og eroderer kun i bunnen. Dette fører til at dalen blir dypere, men siden sidene ikke eroderes mye, får man loddrette vegger på canyonen.

Question 15

Jettegryte

Answer 15

En jettegryte er en grop i berggrunnen, som dannes gjennom erosjon i elver eller bekker.
Strømvirvler: Når elven har stor hastighet, kan vannet danne virvler i et avgrenset område, som graver ut hullet i steinen.
Løsmasser: I virvlene blir løsmasser virvler rundt og skrape på sidene av hullet, noe som gjør at hullet blir større
Høyt trykk under isbreer: Når en elv renner under en isbre, kan høyt trykk fra isen og vannet føre til at virvlene blir ekstra sterke, noe som danner større jettegryter.

Question 16

Meander

Answer 16

Meander er svinger eller buer i elven som dannes i flatt landskap hvor elven renner sakte. Meandere oppstår fordi elven eroderer i yttersvingene der vannet renner raskt og avsetter løs masser der vannet renner sakte.

Question 17

Elvesletter

Answer 17

Elvesletter er flateområder rundt elven, som er dannet av løsmasser som elven har avsatt over tid. Når elven flytter seg gjennom landskapet på grunn av erosjon og avsettning i meandere, legger den igjen løsmasser i innersvingene som skaper en slette.

Question 18

Kroksjø

Answer 18

En kroksjø er en U-formet innsjø som oppstår når en elv endrer løpet sitt. Dette skjer fordi elva graver i yttersvingene, slik at svingene kommer nærmere hverandre. Under en stor flom kan elva lage en snarvei og begynne å renne rett fram i stedet for å følge de store svingene. Den gamle svingen blir liggende igjen som en kroksjø, uten innløp eller utløp.

Question 19

Elvevifte

Answer 19

Elvevifte er avsetninger av løsmasser som skjer når elven mister hastigheten sin og dermed ikke har evnen til å transportere lenger. Løs massene bygger seg opp over tid.

Question 20

ElveDelta

Answer 20

Elvedelta dannes når en elv renner ut i stillestående vann, som hav eller innsjø. Når elven møter dette rolige vannet, mister den hastigheten og evnen til å transportere materialer. Løsmassene som elven har, avsettes da i deltaet. Over tid bygger disse løsmassene seg opp, og sorteringen skjer over tid. Store partikler avsettes først, nærmest utløpet av elven, mens mindre partikler transporteres lenger ut i vannet

Question 21

Hva er en isbre?

Answer 21

En isbre er en masse av snø og is som er i bevegelse. Den dannes i områder hvor det over lang tid faller mer snø enn det smelter. Nederst blir snøen presset sammen til is på grunn av vekten fra lagene over.

Question 22

Istider

Answer 22

En lang, kald periode der store deler av jordens overflate, spesielt på den nordlige halvkule, dekkes av isbreer. De siste 2 millioner årene har det vært 30–40 istider.
Hver istid varer i ca. 120 000 år.

Question 23

Interglasial

Answer 23

En varm periode mellom to istider, hvor isen smelter og klimaet blir mildere. nterglasialene varer kortere, ca. 9 000–12 000 år.

Question 24

Ulike Isbreer

Answer 24

Noen dekker hele kontinenter
Noen ligger i daler
Andre er små og runde og ligger «på stedet» altså botnebreer

Question 25

Isbreen – en ytre kraft

Answer 25

Breen danner landformer ved å
Grave seg ned i landskapet. Slipe, polere og forme fjelloverflater. Plukke og rive med seg store steiner. Transportere og avsette store mengder materiale

Question 26

Isens arbeid

Answer 26

Breene har en enorm kraft fordi de er store og veldig tunge.
Steiner og løsmasser blir transportert med isen og fungerer som et enormt sandpapir på landskapet
Denne prosessen kalles skuring og plukking

Question 27

U-daler

Answer 27

En U-dal er en dalform som er dannet av isbreer. En U-dal dannes når en isbre beveger seg nedover et landskap. Breen bruker prosessene skuring og plukking til å grave i bakken.

Question 28

Fjorder

Answer 28

En fjord er en oversvømt U-dal. Den dannes når en isbre graver en dyp U-formet dal som strekker seg helt ned til havet. Når isbreen smelter bort, fylles dalen med vann fordi den er så dyp at havet strømmer inn.

Question 29

Alpint fjell

Answer 29

Et alpint fjell er et fjell med bratte sider og spisser som dannes når isbreer beveger seg over landskapet. Isen graver og sliper fjellet ved hjelp av steiner og grus som er fanget i breen, en prosess kalt skuring. I tillegg plukker breen løs steiner fra fjellet, noe som kalles plukking. Over tid formes fjellet med bratte, spisse topper kjent som tinder, smale fjellrygger som kalles egger, og dype daler eller innsjøer kjent som botner.

Question 30

Hva er et skred?

Answer 30

Et skred skjer når jord, stein, snø eller is løsner fra en skråning og raser nedover. Vi skiller mellom ulike typer skred avhengig av hva som raser ut:

Answer 31

Kvikkleire finnes i områder under den marine grensen, som er gammel havbunn. Den er en type leire som kan endre form fra fast til flytende hvis den blir forstyrret, for eksempel ved kraftig regn, jordskjelv eller menneskelig aktivitet. Når kvikkleiren blir forstyrret, kan bakken plutselig kollapse og flyte bort, noe som skaper store skader. Et tragisk eksempel på kvikkleireskred er ulykken i Gjerdrum i 2020, der et kvikkleireskred tok livet av 10 mennesker.

Answer 32

Jordskred skjer vanligvis i bratte dalsider med mye løsmasser. Når det regner mye eller snøen smelter, blir jorden tung og mer ustabil. Menneskelige inngrep kan gjøre løsmassene ustabile

Question 33

Når snø og is plutselig løsner fra en bratt skråning og ruller nedover fjellet. Årsaker kan være at snøen er for tung, når det er endring i temperatur. Eller vind som påvirker snølagene

Answer 33

Når snø og is plutselig løsner fra en bratt skråning og ruller nedover fjellet. Årsaker kan være at snøen er for tung, når det er endring i temperatur. Eller vind som påvirker snølagene