Geografi kap 2 Flashcards

1
Q

Hvorfor er jorda dynamisk?

A

Jorda er dynamisk fordi den alltid er i bevegelse og endring, både på overflaten og inni. Dette skjer over tid på grunn av indre og ytre krefter. Jorda er delt inn i ulike lag: jordskorpa, mantelen og kjernen. Jordskorpa består av mange tektoniske plater som flytter på seg hele tiden. Bevegelsen drives av varmen fra jordas indre, som kommer fra radioaktiv nedbrytning i mantelen. Denne varmen skaper langsomme bevegelser kalt konveksjonsstrømmer. Ytre krefter som vind, vann og is påvirker også jordas overflate. Forvitring skjer når bergarter brytes ned til mindre biter på grunn av vann, temperaturendringer eller biologiske prosesser. Erosjon er når jord og bergarter slites løs og flyttes av vind, vann eller is. Et eksempel er Grand Canyon i USA, hvor elven Colorado har gravd ut en dyp dal over millioner av år.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Jordas oppbyggning

A

Ytterst har vi jordasskorpe, som er et tynt og hardt skall. Under den så finner vi mantelen som utgjør 84 prosent av jordas volum.Den består av faste bergarter, og noen steder er det magma pga høy temperatur. Innerst finner vi kjernen som er veldig varm. Den ytre kjernen er smelter mens den indre er fast stoff. På den ytterste delen av jorda finner vi litosfæreplatene. Litosfæren er den ytterste delen av jorda og består av jordaskorpe og ytterste delen av mantelen. Den er delt opp i teknoiske plater. Under litosfæren ligger astenosfæren. Den er seigflytene og gjør sånn at litøsfæreplatene kan bevege seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Pangea, hvem oppdaget det?

A

Pangea var et stort superkontinent for millioner av år siden, der alle kontinentene var samlet. Alfred Wegener var den første som foreslo ideen om Pangea i 1912, da han la fram teorien om kontinentaldrift. Han mente at kontinentene en gang var sammen, men senere har drevet fra hverandre. Wegener brukte bevis som fossiler fra dyr og planter og likheter i fjellkjeder på forskjellige kontinenter. Han fikk lite støtte fordi han ikke kunne forklare hvordan kontinentene kunne bevege seg. Først på 1960-tallet utviklet Harry Hess teorien om platedrift. Han oppdaget at havbunnen dannes ved midthavsrygger, der magma strømmer opp og danner ny havbunn. Dette fører til at havbunnen beveger seg bort fra ryggene, og dermed skyver kontinentene fra hverandre. Hess’ forskning på seismiske data og magnetiske mønstre i havbunnen ga viktige bevis for at både havbunnen og kontinentene kan bevege seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Platedrift

A

Jordskorpa består av større og mindre litosfæreplater (ytterste lag). Både havbunnsplater og kontinentalplater. Kontinentalplatene er tykkere enn havbunnsskorpene. Disse beveger i forhold til hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Norge plategrense

A

Norge ligger ikke direkte på en plategrense, Det At Norge ligger langt unna en plategrense betyr at vi opplever lite jordskjelv og vulkanutbrudd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Platebevegelser:

A

Platene kan bevege seg i forhold til hverandre på tre måter: Fra hverandre, mot hverandre eller langs hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Divergent plategrense – fra hverandre:

A

: De glir fra hverandre. En konstruktiv plategrense, hvor magma strømmer opp for å fylle sprekken som oppstår. Dette kalles havbunnsspredning og midthavsrygger skapes. Når de glir fra hverandre, skaper det rifter og vil kunne danne nytt hav mellom platene. (Vulkanisme og jordskjelv) Dannes midthavsrygg, og riftdal. Det kan begynne å strømme ut magma.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Konvergent plategrense – mot hverandre:

A

De kolliderer med hverandre. Hvis det er en havbunnsplate vs annen plate så vil havbunnsplaten bevege seg under den andre. Da kan vulkanske fjellkjeder eller øybruer skapes. Hvis det er kontinent vs kontinent vil de folde og komprimere seg sammen og skape store fjellkjeder. Jordplater som kolliderer med hverandre. Alltid en jordplater som vinner, så en av jordplatene knuses. Dette kan forårsake jordskjelv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

En transform plategrense

A

er der to litosfæreplater glir langs hverandre i motsatt retning. De skyver ikke på hverandre og lager ikke nytt materiale, så det er verken konstruktiv eller destruktiv bevegelse. Når platene beveger seg slik, kan det oppstå sprekker i jordskorpa som kalles forkastninger. Disse forkastningene kan føre til jordskjelv når spenningen mellom platene slippes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Jordskjelv

A

er vibrasjoner eller rystelser i jordoverflaten som skjer når energi plutselig frigjøres. Berggrunnen er elastisk og kan strekkes og presses sammen. Når platene beveger seg, bygger det seg opp spenninger i berggrunnen. Når spenningen blir for stor, skjer det et brudd, og energien frigjøres. Dette fører til at platene forskyver seg (forkastning), og vi får et jordskjelv. Styrken på jordskjelvet avhenger av energien som har blitt bygget opp. Jordskjelv er en av de naturkatastrofene som har tatt flest liv gjennom historien. Hvert år skjer det omtrent 1 million jordskjelv over hele verden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q
  • Episenter
A

er punktet på bakken rett over fokus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan måles jordskjelv?

A

Jordskjelv måles med seismometre som for eksempel ritchers skala . Den måler hvor sterke bølgene er. Hver gang skalaen øker med 1 er bølgene 10 ganger sterkere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Konsekvenser av jordskjelv

A

kan være alvorlige. Når jordskjelv skjer, kan det føre til tsunamier, som er store bølger som kan skade kystområder. Flere mennesker blir rammet av jordskjelv på grunn av befolkningsvekst, noe som gjør skadene større. De fattige lider mest, fordi de bor i dårlige bygninger og har færre ressurser til å klare seg etter en katastrofe. Noen land, som Japan, er bedre rustet til å takle jordskjelv. Japan har jordskjelvsikre bygninger og god infrastruktur, så de kan håndtere skjelvene bedre. I andre land, som Haiti, er bygningene ofte av dårlig kvalitet, noe som fører til mye større problemer når jordskjelv skjer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Thailand 2004:

A

i 2004 rammet et kraftig jordskjelv på 9,1 i Stillehavet, som utløste en tsunami. Tsunamien traff kystene i Thailand og flere andre land, og førte Mnge dødsfall. Thailand, spesielt områdene rundt Phuket, ble hardt rammet, og mange turister mistet livet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Haiti 2010:

A

i 2010 skjedde et jordskjelv med en styrke på 7,0 nær hovedstaden Port-au-Prince. Skjelvet ødela store deler av byen, og mer enn 200 000 mennesker døde. Mange bygninger kollapset, og landets allerede svake infrastruktur ble sterkt svekket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Japan 2011:

A

i 2011 rammet et jordskjelv med en styrke på 9,0 Japan, etterfulgt av en massiv tsunami. Skjelvet forårsaket store skader, spesielt i Fukushima-regionen, hvor det også oppstod en kjernefysisk krise. Omtrent 18 500 mennesker mistet livet, og tusenvis ble hjemløse.

17
Q

Tyrkia 2023

A

i 2023 skjedde et kraftig jordskjelv med en styrke på 7,8 i Tyrkia, som rammet flere byer. Skjelvet førte til ødeleggelser og mange døde. Mange bygninger kollapset, og det tok lang tid å redde overlevende og gi hjelp til de rammede.

18
Q

jordskjelv haiti og japan

A

Jordskjelvet i Japan i 2011 og jordskjelvet i Haiti i 2010 hadde veldig forskjellige konsekvenser. Japan hadde et kraftig jordskjelv med styrke 9,0, som førte til omtrent 18 500 dødsfall. De hadde gode bygninger og beredskapsplaner, så de kunne håndtere situasjonen bedre. I Haiti var jordskjelvet på 7,0 og drepte over 200 000 mennesker. Bygningene var ofte dårlige, og det var lite infrastruktur, så skadene ble mye verre. Japan kunne gjenoppbygge raskt, mens Haiti fortsatt sliter med konsekvensene. Dette viser hvordan økonomi og forberedelse påvirker hvor alvorlige jordskjelv kan være.

19
Q

Vulkan:

A

Vulkaner skjer når smeltet stein, kalt magma, kommer opp til overflaten og kan skape utbrudd. Konsekvensene av dette er veldig store, som ødeleggelser fra jordskjelv eller vulkanutbrudd som kan påvirke miljøet. Men også mennesker som bor i disse områdene der det skjer oftest.

20
Q

Berggrunnen

A

er det vi kaller fast fjell. Den består av forskjellige bergarter, og egenskapene til disse bergartene påvirker hvordan landskapet ser ut. Berggrunnen inneholder også viktige ressurser som mineraler og metaller, som er nødvendige for mennesker.

21
Q

Magmatiske bergarter

A

dannes når magma størkner. Magmaen kan strøkne under bakken som lager dypbergarter som for eksempel granitt eller på overflaten under et vulkanutbrudd som lager dagbergarter som f.eks. basalt. Man kan finne granitt i oslofeltet. Magmatiskebergarter har ofte krystaller siden de størkner sakte.

22
Q

Sedimæntere bergarter:

A

blir til når lag på lag av stein, sand og jord dannes på havbunnen eller på land. Over tid blir disse presset sammen og blir til faste bergarter. Et eksempel er sandstein. De kan ofte se tydelige lag i bergarten og kan inneholder ofte fossiler

23
Q

Metamorfe bergarter:

A

dannes når magmatiske eller sedimentære bergarter blir utsatt for høyt trykk eller temperatur, slik at de endrer struktur. Og den har ofte strippete mønster.

24
Q

Indre krefter

A

Indre krefter kommer fra jordens indre. Når tektoniske plater kolliderer, kan de danne fjellkjeder. Vulkanutbrudd skaper også nye fjell eller øyer. Jordskjelv fører til bevegelser som kan lage sprekker og endre landskapet. Ytre krefter kommer fra vær og natur. Endringer i temperatur og nedbør påvirker hvordan landskapet formes over tid, for eksempel ved forvitring og erosjon. Sammen skaper disse kreftene det variert landskapet vi ser i dag.

25
Q

Indre krefter

A

Indre krefter kommer fra jordens indre. Når tektoniske plater kolliderer, kan de danne fjellkjeder. Vulkanutbrudd skaper også nye fjell eller øyer. Jordskjelv fører til bevegelser som kan lage sprekker og endre landskapet. Ytre krefter kommer fra vær og natur. Endringer i temperatur og nedbør påvirker hvordan landskapet formes over tid, for eksempel ved forvitring og erosjon. Sammen skaper disse kreftene det variert landskapet vi ser i dag.

26
Q

Hvordan og hvorfor rammer naturkatastrofer mennesker ulikt?

A

Naturkatastrofer rammer mennesker ulikt av flere grunner. For det første avhenger det av hvor katastrofen skjer. Områder der mange mennesker bor og at de bor veldig tett er mer utsatt for skader og tap av liv. Økonomiske faktorer spiller også en stor rolle. Rikere samfunn har ofte bedre ressurser til å håndtere katastrofer

27
Q

Pyroklastisk strøm:

A

er strøm av varm gass, aske og stein som kommer fra en vulkan når den har utbrudd. Det er kjempefarlig på grunn av varmen og hvor fort den beveger seg

28
Q

Magmakammer:

A

er som en stor tank under jorda som holder på smeltet stein kalt magma. Det er der magma samles før den kan komme ut i vulkansk utbrudd

29
Q

VEI-skala:

A

er en skala som måler hvor kraftig og farlig et vulkanskutbrudd er. Skalaen går fra 0 til 8, der 0 er minst farlig og 8 er mest farlig.