Brainscape's Knowledge GenomeTM


Top Flashcards (Certified)
All Flashcards

PrøveØve > Geofag prøve uke 44 > Flashcards

Geofag prøve uke 44 Flashcards

1
Q

Kjemiske inndelingen av jorden

A

skorpe, mantel og kjerne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Fysisk inndeling av jorden

A

Litosfære: jordskorpen + den øverste faste delen av mantelen
Astenosfære: den øverste plastiske delen av mantelen
Mesosfæren: den faste dypere delen av mantelen
Den ytre delen av kjernen: flytende
Den indre delen av kjernen: fast

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Plastisk

A

At en bergart er plastisk betyr at den oppfører seg som et fast materiale under plutselige påkjenninger (f. eks. jordskjelv), samtidig som den kan strømme i mantelstrømmer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Platetektonikk

A

Teorien om at jorden er delt inn i litosfæreplater som beveger seg i forhold til hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Palegeografi

A

Geografiske forhold tidligere i jordhistorien

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Den tertiære landhevingen

A

Da atlanterhavet åpnet seg i tertiær ble Norge hevet og stilt på skrå, og vi fikk de høydeforskjellene vi ser i dag (vastlandet høyere enn østlandet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Osloriften

A

Osloriften er en forsenkning (graben) fra permperioden. Den viser at det da var bevegelser i jordskorpa som truet med å dele “landet” i to

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er relativ alder og hvodan kan vi bestemme den?

A

Forteller om en bergart er yngre eller eldre en en annen, og i hvilken rekkefølge ting har hendt. For å bestemme relativ kan vi studere hvordan bergarter ligger i forhold til hverandre, og ved å finne fossiler som er typiske for bestemte perioder i jordhistorien (ledefossiler)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er absolutt alder og hvodan kan vi bestemme den?

A

Forteller hvor gammel en bergart er eller hvor lenge siden en hendelse fant sted i antal år. Vi kan bestemme absolutt alder vha. at radioaktive grunnstoffer har en bestemt halveringstid. Den mest kjente metoden er karbon-14-metoden, som brukes til å bestemme alderen av dødt organisk materiale. 14C-isotopet har halveringstiden 5730 år. Vi kan også datere askelag fra vulkanutbrudd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvor skjer de fleste jordskjelvene?

A

De fleste jordskjelvene skjer langs plategrensene. De fleste og kraftigste jordskjelvene finner vi rundt Stillehavet, i “The Ring of Fire”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er en forkastning?

A

En forkastning er et brudd i jordskorpa. Et jordskjelv skyldes en forkastning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er jordskjelvets fokus/sentrum?

A

der jordskjelvet startet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er jordskjelvets episenter?

A

punktet på jordoverflaten som ligger rett over fokus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Vi deler jordskjelv inn i fire grupper; grunne, middels dype, dype og de dypeste. Hvor dypt forekommer de ulike typene?

A

grunne: 2-30 km nede i jordskorpa (vanlig i spredningssoner)
middels dype: 30-300 km nede i jordskorpa
dype: mer 300 km under jordoverflaten
dypeste: nesten 700 km nede i dypet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Dype jordskjelv forekommer bare….

A

… i kollisjonssoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er et megaskjelv?

A

er megaskjelv oppstår når hele platen beveger seg = de kraftigste jordskjelvene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er Wadati-Benioff-sonen?

A

Når en havbunnsplate dukker ned i mantelen, kan det oppstå dyptliggende jordskjelv (ned til ca. 700 km). Denne sonen med jordskjelv i den synkende havbunnsplaten kalles Wadati-Benioff-sonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er San Andreas-forkastningen?

A

Ved San Andreas-forkastningen beveger to plater seg langsmed hverandre (transform). Stillehavsplaten beveger seg nordvest i forhold til Den nordamerikanske platen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvorfor forekommer det også jordskjelv inne på litosfæreplatene?

A

Kontinentplatene består av harde og kompakte bergarter, som gjør at jordskjelvene kan nå langt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er subduksjon?

A

En subduksjonssone er et grenseområde i litosfæren der to litosfæreplater kolliderer med hverandre hvorpå den ene platen tvinges ned under den andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er rifting?

A

Spredning mellom to kontinenter gir rifting

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Transform

A

plater som beveger seg langs med hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

divergens

A

plater som beveger seg fra hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

konvergerende

A

plater som kolliderer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
kosekvenser av havbunnsspredning
vulkanisme, midthavsrygg, svake jordskjelv
26
konsekvenser av rifting
vulkanisme, svake jordskjelv, smale avlange daler på tvers av riftingen
27
konsekvenser av kollisjon mellom havbunn og havbunn
vulkanske øyer og -øybuer, dyphavsgrøfter, kraftig vulkanisme, sterke jordskjelv
28
konsekvenser av kollisjon mellom havbunn og kontinent
vulkanisme på kontinent (vulkansk fjellkjede), vulkanske øyer, vulkanske øybuer, dyphavsgrop, voldsom vulkanisme og kraftigste jordskjelvene (ofte langt inne på kontinentet)
29
konsekvenser av kollisjon mellom kontinent og kontinent
fjellkjeder, ingen vulkanisme, kraftige jordskjelv
30
konsekvenser av transform bevegelse
ingen landformer. transform bevegelse mellom havbunn og havbunn gir svake jordskjelv. transform bevegelse mellom kontinent og kontinent gir sterke jordskjelv
31
I neogen gjorde kontinentaldrift at Norge...
... ble ført nordover, og at norskehavet ble åpnet
32
the law of superposition
det yngste ligger normalt over det eldste
33
hva er seismologi?
læren om jordskjelv
34
Hva er P- og S-bølger?
P- og S-bølger er bølger som brer seg ut i alle retninger gjennom jordas indre. P-bølger (=den første) er langsbølger som forplanter seg raskere enn S-bølgene (=den andre). S-bølgende er tversbølger som beveger seg med 60% av farten til P-bølgene. Det er altså P-bølgende som kommer først fram til seismografen.
35
Hva er en seismograf?
En seismograf registrere bevegelsene i jordskorpa og tegner dem i et seismogram.
36
Hvorfor dør mange av jordskjelv?
Mange mennesker mister livet i jordskjelv. Folk dør ikke av selve skjelvet, men av følgende: * bygninger raser sammen * brudd på elektrisitets- og gassforsyning kan føre til *branner * skred på havbunnen → tsunami * fjell-, jord- og leirskred * dambrudd i vannmagasiner
37
Hvilken betydning har det av hvilken grunn en bygning står på når det kommer et jordskjelv?
Det har stor betydning hva slags grunn bygningene står på. Der det er løsmasser i undergrunnen blir ofte skadene større enn der bygningene står på fast fjell. Grunnen er at bølgefrekvensene er mindre i løsmassene enn i fast fjell. De lave bølgefrekvensene setter lettere store bygninger i bevegelse, og da øker faren for at de skal rase sammen.
38
Hvordan kan vi varsle jordskjelv?
Kjennskap til soner med seismisk aktivitet, og hvor ofte jordskjelvene kommer, er avgjørende betydning for langtidsvarsler. Langtidsvarsler kan brukes i planlegging når det gjelder lokalisering av bygninger, bosetting og infrastruktur. Korttidsvarsling av jordskjelv vil si varsler om at et jordskjelv er nært forestående. Slike varsler er nærmest umulig.
39
Hvor ligger de fleste synlige vulkanene på jordoverflaten?
I kollisjonssoner
40
hvor strømmer det ut mest lava?
på havbunnen langs spredningssonene, særlig på midthavsryggene
41
Hva er "black smokers"?
er revner og skorsteinslignende formasjoner på havbunnen som spyr ut store mengder varmt vann - vann som har sirkulert gjennom den øvre delen av jordskorpen
42
hva er viskøs lava
kommer av seigtflytende magma som ofte inneholder mye gass (mye gass fører til eksplosjonsartede utbrudd). Vulkanutbrudd med viskøs lava er vanligst i kollisjonssoner mellom havbunn og kontinent. tyktflytende
43
hva er mafisk lava
kommer fta mafisk magma som dannes under spredningssonene og hot-spotene. har mye lavere innhold av silisium enn viskøs lava. har høy tetthet og er tyntflytende
44
felisk magma
dannes i kollisjonssoner mellom havbunn og kontinent. har lav tetthet og er tyktflytende
45
skjoldvulkan
* spredningssone + hot-spot * bygd opp av lag på lag av basalt * slake sider, kan dekke stort arealer
46
stratovulkan/kjeglevulkan
* kollisjonssone m/ havbunn og kontinent * vekslende lag av pyroklastiske strømmer (løsmasser slynget ut fra krateret under et utbrudd) og lava med stor viskositet
47
kaldera
tyktflytende lava blir som en propp som kan føre til så stort trykk at hele vulkanen eksploderer. de kraftigste og mest eksplosjonsartede utbruddene kan tømme magmakammeret → vulkanen kollapser og det dannes en innsynkning = kaldera (betyr gryte)
48
pyroklastiske strømmer
løsmasser slynget ut fra krateret under et utbrudd
49
Antall vulkaner på jordoverflaten
Vi regner med at det er 500-600 aktive vulkaner på jordoverflaten.
50
Hva er en pyroklastisk strøm?
En pyroklastisk strøm er kraftig, varm og giftig strøm som dreper alt i sin vei. De pyroklastiske strømmene består av en glohet blanding av aske, støv og gass, og er umulig å løpe fra.
51
Skader som et vulkanutbrdd kan føre til er....
* ødeleggelse av bebyggelse og natur. * tap av menneske- og dyreliv. * branner. * skred: mindre jordskjelv følger ofte med et utbrudd. * flommer: om vulkanen er dekket av snø og is. * vulkanske bomber: stein som slynges ut av krateråpningen. * tsunami: vulkanutbrudd på havbunnen kan sette havvannet i bevegelse. * jordskjelv: mindre jordskjelv følger ofte med et utbrudd * klimaet : støv- og gass-skyer redusere solinnstrålingen til jordoverflaten * Askenedfall: tykke lag
52
Aktiv vulkan
med aktiv vulkan mener vi vulkaner som har hatt utbrudd de siste tre-fire hundre årene.
53
sovendevulkan
Sovende vulkaner har ikke hatt utbrudd på mange hundre eller tusener av år, men platebevegelsene tilsier at de fortsatt kan få utbrudd.
54
død vulkan
Døde vulkaner er vulkaner der det ikke er noe som tyder på at de vil våkne til live igjen
55
hvordan kan vi varsle vulkanutbrudd?
Det er mulig å varsle noen vulkanutbrudd. Dette er tegn som kan komme: * kan komme svermer av mindre jordskjelv når magmaen trenger opp og jordskorpa slår sprekker (magma fyller opp magmakammeret) * varmere grunnvann * vulkanen kan “vokse” litt
56
tsunami oppstår som en følge av..
...jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred på havbunnen. For at det skal oppstå en tsunami som følge av jordskjelv, må forkastningen i jordskorpa nå helt opp til havbunnen (heving/senking av havbunnen). Særlig når en vulkan eksploderer og kollapser på havbunnen kan det oppstå tsunami.
57
Er det mulig å varsle tsunami?
det er mulig å varsle en tsunami fordi tsunamier er en følge av jordskjelv og vulkanutbrudd, og tsunamier brer seg gjennom vann med en fart på opp til 800 km/h (langt i fra like raskt som et jordskjelv)
58
geologiske kretsløpet
geologiske kretsløpet går ut på at ingen bergarter varer evig. Platetektonikk fører til at etter mange millioner av år vil bergartene gå ned i mantelen og bli omdannet (ikke alle fullfører kretsløpet)(kan bli veldig varmt i kollisjon).
59
Magmatiske bergarter
dannes når magma (steinsmelte) størkner. Magmatiske bergarter dannes ofte i vulkanske områder langs plategrensene.
60
Sedimentære bergarter
Erosjonsprosesser har slitt ned landoverflaten, transportert og avsatt løsmasser (leire, sand og grus). Herdet løsmasser blir til sedimentære bergarter
61
Matamorfe bregarter
Der to plater kolliderer, blir bergartene mellom dem presset sammen. Bergartene i kollisjonen blir omdannet til metamorfe bergarter
62
Magma
magma er steinsmelte som dannes når bergarter smelter - skjer dypt nede i jordskorpen eller øverst i mantelen.
63
Lava
Når magma kommer opp i dagen kaller vi den lava
64
Hvordan påvirkes smeltepunktet til en bergart?
smeltepunket til en bergart påvirkes av mineralinnholdet, trykket bergarten er utsatt for og vanninnholdet i bergarten. Høyere trykk = økt smeltepunkt Økt innhold av flyktige stoffer (gasse og vann) = lavere smeltepunkt
65
Delvis smelting av en bergart
De fleste bergarter består av flere mineraler med ulike smeltepunkt. Noen av mineralene vil altså smelte før andre. Det skjer altså en delvis smelting av bergarten.
66
Mantelstrømmer (konveksjonsstrømmer)
Oppstår som en følge av temperaturforskjeller i mantelen.
67
Magmakammere
Magma på vei opp gjennom jordskorpen smelter ut store hulrom som kalles magmakammere. Fra magmakammerne strømmer det magma opp til vulkanene
68
Hot-spot
et sted der det strømmer magma opp gjennom en søylestrøm helt nede fra mantelen (ofte inne på litosfæreplatene). På slike steder har det ofte vært vulkansk aktivitet over en lang tidsperiode, fordi varmepunktene er relativt konstante og ikke flytter på seg. Forskere er ikke sikre på hvordan de oppstår.
69
Intrusiver
er magma som størkner nede i jordskorpen (dypbergarter og gangbergarter)
70
ekstrusiver
lava som størkner på jordoverflaten (dagbergarter)

PrøveØve (4 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions