Fysiologi ved graviditet Flashcards

Question 1

Q

Hvordan skjer befruktningen av eggcellen?

Answer

A

Forplantingen:

Under seksuell ejakulasjon hos mannen blir det “skutt ut” 300 millioner spermceller i kvinnens vagina. Av disse vil mange “falle ut” av kvinnes vagina eller dø i det syrlige miljøet. Mange vil overleve på grunn av det beskyttende væskelaget som omringer dem.

Det neste som skjer er at spermiene vandrer innover vagina, og må passere cervix (canalis cervicis uteri). Vanligvis er cervix lukket, men i forbindelse med eggløsningen har kanalen åpnet seg. Noen spermceller vil falle tilbake og bli fanget ved cervix, og kan fungere som en alternativ “angrepsplan” (“back-up”).

Spermiene svømmer deretter gjennom cervix mucosus (slim) som er en vandig, tynn væske som gjør ferden lettere. Når spermiene har passert inn i cervix vil den fortsette ferden mot egglederene; mange vil dø i cervix.

I uterus vil muskelbevegelser assistere sædcellenes ferd mot eggcellen (peristaltiske bevegelser).
Immunceller hos kvinnen vil ødelegge sædceller på ferden, da de tolker disse som fremmedlegemer.

Sædcellene deler seg 50/50, da den ene delen vil svømme mot egglederen som ikke inneholder eggcellen, mens den andre svømmer riktig vei. Av de 300 millioner celler er det nå bare et par tusen som fremdeles er i live.

Egglederen inneholder cilier som presser eggcellen mot uterus.
Sædcellene må derfor motarbeide ciliebevegelsene for å nå eggcellen. Noen sædceller blir fanget opp av disse ciliene, og for de så ender ferden her. Under denne delen av ferden fører miljøet i egglederen til at membranen på sædcellene forandrer seg.
Som et resultat av dette blir sædcellene “hyperaktive”, og svømmer fortere.

Til slutt når sædcellene egget: Eggcellen er dekket av et cellelag som heter corona radiata; sædcellene må jobbe seg gjennom dette laget for å nå eggcellens ytterste lag (zona pellucida).
Sædceller som når dette laget fester seg til spesifikke spermreseptorer. Dette trigger akrosomet til å utskille nedbrytningsenzymer, som gjør det mulig å “grave seg ned” og inn. Mellomrommet mellom zona pellucida og eggcellens membran er fylt med vandig væske; den første sædcellen som når membranen vil befrukte egget. I løpet av få minutter vil sædcellenes og eggcellens membran smelte sammen. Dette fører til fysiologiske endringer til eggcellens membran, slik at man unngår at flere celler befrukter egget. Eggcellen vil deretter utskille stoffer som danner en ugjennomtrengelig membran for andre sædceller. Etter hvert som stoffene diffunderer vil zona pellucida hardne til. Dette gjør at ingen nye sædceller fester seg til denne strukturen.

Inni egget vil det mannlige genetiske materialet spre seg, og en ny membran dannes slik at vi får mannens pronucleus. Der vil det genetiske materialet struktureres til 23 kromosomer.
P.g.a. sædcellens kontakt med egget, vil eggcellen avslutte sin siste meiose, og danner på samme måte som mannen kvinnens pronucleus som og inneholder 23 kromosomer.
Når pronucleusene er formet, vil mikrotubeli trekke de mot hverandre. De to kromosomsettene vil smelte sammen, og fullføre befruktningen; det dannes en ny genetisk kode (zygote)

Det befruktede egget vil ved hjelp av egglederens cilier fortsette sin ferd mot uterus, der fosteret blir til.

Ved dag 8 kaller man det befruktede egget for en blastocytt.

Question 2

Q

Hva er syncytiotrphoblast?

Answer

A

I uke to har den befruktede eggcellen (bEC) flyttet seg gjennom egglederen, og inn til uterus. Finns og eks. på fostre som har utviklet seg intraabdominalt, der det har overlevd.
Vil føre til en innplantasjonsblødning som er lik en menstruasjonsblødning.

2. uke av fosterutviklingen.

Implanteringen av blastocysten i endometriet skjer som regler mellom 6-8 dager etter befruktningen. På slutten av dag 8, har blastocysten “gravd seg ned” i endometriet. På dette tidspunktet består blastocysten av to hovedkomponenter:
- Den ytre cellemassen; tropoblast.
- Den indre cellemassen; embryoblast.

I det tropoblasten kommer i kontakt med endometriet, differensierer cellemassen i to lag:
- Et indre lag; cytotrophoblast.
- Et ytre lag (mot endometriet); syncytiotrophoblast.

Embryoblasten differensierer og blir den bilaminare embryoniske disken, som består av to cellelag:
- Hypoblasten
- Epiblasten.

Like etter at den bilaminare embryoniske disken er dannet, vil det oppstå et hulrom mellom epiblasten og cytotrophoblasten. Den heter amnionshulen.

Hypoblastceller begynner å migrere ut i hulrommet, og danner en tynn membran dekker den indre overflaten av cytotrophoblastene. Strukturen kalles for den exocoelomic membranen.

Celler fra hypoblasten og den exocoelomic membranen danner avgrensningene av den primitive plommesekken.

I løpet av dag 9-10 har blastocysten blitt fullstendig tatt opp av uterusveggen. På dette stadiet vokser cytotrophoblast- og syncytiotrophoblastlagene med større hastighet enn det bilaminare disken.

Dag 11-12: Små hull begynner å dannes i syncytiotrophoblasten; lacunae, ettersom laget fortsetter å ekspandere.

På den 12 dagen:
Lacunae stopper å vokse, og smelter sammen til lacunaere nettverk. Kapillærer i uterusveggen vil begynne å dilatere, og danner maternelle sinusoider.

Etter hvert som syncytiotrophoblasten fortsetter å vokse, begynner enzymer å bryte ned veggene til de maternelle sinusoidene og uteruskjertler.
Dette fører til at maternelt blod og uterussekret fyller opp de lacunaere nettverkene. Gir opphav til utero-placentære sirkulasjon.
Blodet og sekretet kommer bare i nærheten av embryoet, men ikke i kontakt med det. Det skjer en utveksling av gasser og næringsstoffer/avfallsstoffer.
Rundt omkring dette tidspunktet vil det dannes et nytt cellelag mellom den primitive plommesekken og cytotrophoblasten;
- Extraembryonisk mesoderm.

Store hulrom formes i det extraembryoniske mesoderm laget, og de smelter sammen til å lage et stort, samlet hulrom;
- Korioniske hulrommet.

13 dag etter befruktningen: Den primære plommesekken deler seg til en stor (fortsatt forbindelse med hypoblastlaget) og en liten del. Store → sekundære plommesekken.

På slutten av 2 uken: Korioniske hulrommet blir større, og den bilaminare disken kobler seg til trophoblasten, av et bånd av extraembryonisk mesoderm kalt “connecting stalk” (forløperen til navlestrengen).

https://embryology.med.unsw.edu.au/embryology/index.php/Embryonic_Development

Question 3

Q

Hva er hCG?

Question 4

Q

Hvilken struktur er essensielt for å igangsette og holde graviditeten ved like?

Answer

A

If the egg is fertilized and implantation occurs, the syncytiotrophoblast (derived from trophoblast) cells of the blastocyst secrete the hormone human chorionic gonadotropin (hCG, or a similar hormone in other species) by day 9 post-fertilization.

Human chorionic gonadotropin signals the corpus luteum to continue progesterone secretion, thereby maintaining the thick lining (endometrium) of the uterus and providing an area rich in blood vessels in which the zygote(s) can develop.
From this point on, the corpus luteum is called the corpus luteum graviditatis.
The introduction of prostaglandins at this point causes the degeneration of the corpus luteum and the abortion of the fetus.

However, in placental animals such as humans, the placenta eventually takes over progesterone production and the corpus luteum degrades into a corpus albicans without embryo/fetus loss.

Luteal support refers to the administration of medication (generally progestins) for the purpose of increasing the success of implantation and early embryogenesis, thereby complementing the function of the corpus luteum.