Frihet og forpliktelser - Kants deontologiske etikk Flashcards
følge sinne innfall
M
Tvert imot betyr det at vi er bundet av vår egen fornuft, og at vi er forpliktet til å handle slik den påbyr oss.
M
påby
M
gjennomføre rettssaker (mot)
M
domfelt
M
bli dømt for
M
foreta selvstendige vurderinger av hva som er rett
M
… som går ut på at …
M
utføre handlingen av riktig grunn
M
deontologisk etikk (fra gresk: deon = plikt, det en bør) = pliktetikk
M
det fremste eksemplet (på)
M
følge fornuftens påbud
M
Mennesket er et fornuftsvesen, noe som for Kant ikke bare betyr at vi har en evne til teoretisk kunnskap og innsikt, men også at vi har evnen til å innse moralske sannheter.
M
en fri vilje
M
Vi kan holdes ansvarlige for de valgene vi gjør.
M
Vi er forpliktet til å gjøre det som fornuften vår forteller oss er riktig.
M
Vi kan illustrere dette ved å ta i betraktning at …
M
begå kriminelle handlinger i affekt
M
sjalusidrap
M
overlagt
M
Dette viser at vi i mindre grad regnes som …
M
strafferettslig ansvarlig
M
være i følelsers vold
M
være utstyrt med
M
Det er ikke akseptabelt å …
M
Kant framholder at mennesket er fritt, men at denne friheten er det samme som å være bundet av sin fornuft.
M
Uavhengig av hvilke lover og regler som til enhver tid gjelder, så er vi ifølge Kant alltid forpliktet til å behandle våre medmennesker med respekt.
M
være dypt uenig i noe
N
ha det rette sinnelaget
Temperament
handle ut fra
M
Det er tanken bak handlingen som teller, ikke de resultater handlingen (tilfeldigvis) får.
M
Forestill deg at du …
M
en brå sving
M
urimelig
Unreasonable
det rette motivet
M
fortjene ros (for)
M
være klar på at …
M
Riktig handling er den som er utført av riktig grunn, nemlig fordi vi er forpliktet til å handle slik.
M
følelsenes slave
M
medfølelse med et annet mennesker
M
en rent instrumentell funksjon
M
stikk i strid med dette …
M
Kant mener at følelsene bør underlegges fornuftens kontroll.
M
to sider av samme sak
M
tilfeldige impulser og lyster
M
risikere
N
hat
Hate
sinne
M
angre (på)
M
i moralsk forstand
M
Kants etikk kjennetegnes av at det som er bestemmende for om en handling er moralsk god, er intensjonen hos den som utfører handlingen.
M
For Kant innebærer en god handling at den må ha utspring i en god vilje.
M
en rosverdig handling
M
Det kan være andre motiver som ligger bak.
M
forretning -en
M
ærlighet
M
strengt tatt
M
aktelse for moralloven
M
Det som kjennetegner den gode viljen, er at dens eneste motiv er ønsket om å gjøre det rette ut fra aktelse for moralloven.
M
handle i overensstemmelse med moralloven
M
plikt som eneste rettesnor
M
opptre ærlig og redelig
M
Viljen kan ikke kalles god når den motiveres av egeninteresse, men heller ikke hvis den er et resultat av en personlig tilbøyelighet.
M
glad og munter
N
gi brød til tiggerne
M
gjerrigknark
M
fryde seg over å glede de fattige
M
Dette virker underlig.
N
Kants poeng er at moralloven er absolutt, og hevet over alle tilfedigheter.
M
gjerrighet
M
raushet
M
utvikle dygden raushet
M
en moralsk livsførsel
Conduct
Den gode viljen er derimot ikke god på grunn av det den utretter, men god i seg selv.
M
Den gode viljen er vår evne til å overvinne våre naturlige tilbøyeligheter.
M
være pliktig til å …
M
gjelde uten unntak
M
påbud -et
M
befalende
M
befale seg å gjøre noe
M
selvbetjening
M
en lignende situasjon
M
Den første formuleringen av det kategoriske imperativ lyder …
M
en allmenn lov
M
en kronglete formulering
M
bryte et lofte for å redde seg ut av en knipe
M
knipe -en
M
Kravet er at regelen for din egen handling skal kunne universaliseres.
M
selvmotsigende
M
avgi et løfte
M
lyve
M
såre (noen)
M
en hvit løgn
M
ufravikelig
inviarable
lyve når det lønner seg for oss selv
M
formål -et
m
middel -et
m
understreke
m
være verdifullt
m
ethvert menneske
m
bruke noen for å oppnå egne fordeler
m
Kants formuleringer slår fast …
m
ha sine egne formål
m
omkomme
m
bli tvunget til (prostitusjon)
m
tør turde …
dared
falsk pass
m
utbredelse -n
m
et sentralt tema
m
betegnelse -n
designation
frihetsberøvelse
detension
havne (i)
m
stå i et sterkt avhengighetsforhold til …
m
bli fraktet fra a til b
m
benytte seg av andre menneskers tjenester
m
behandle med respekt
m
tjene til livets opphold
m
en iboende verdi
m
beskyttelse -n
m
i kraft av
m
ta vare (på)
m
formulering -en
m
fornedre
m
en fortvilet situasjon
m
unnslippe den vanskelige situasjonen
m
utelukke
m
oppfatte
m
omgang
m
bunn
m
utilfredsstillende
m
ivareta velvære og harmoni
m
særstilling -en
m
tilsynelatende
apparently
etiske omkrets
m
sinnslidelse
m
psykiske utviklingshemninger
m
Dersom potemnsialet for forbedring ikke er til stede …
m
langt framskreden sykdom
m
huske (på)
m
behandle andre humant
m
Vi står eksemplevis i en rekke relasjoner til mange mennesker …
m
menneske -t
m
vedkommende
m
i streng forstand
m
beskylde (for)
m
droppe å betale
N
gjelde unntaksløst for alle
M
utlevere
M
true -et
M
true med juridiske søksmål
Lawsuit
innrømme
M
krysse en moralsk grense
M
utgi den selvbiografiske romanen
M
på sett og viss
M
samliv og samlivsbrudd
M
uforsvarlig
M
Enhver mulig handling kan beskrives på ulike måter, og kan dermed gi opphav til ulike og til dels motstridende forpliktelser.
M
gjemme
M
banke på døra
M
bøte med livet
M
forråde
Betray
Rosa hevdet at ingen normer har absolutt gyldighet, men at en gyldig norm kan bli motvirket av en annen gyldig norm i en konkret situasjon.
M
Ross argumenterte for at ethvert etisk dilemma er løsbart, siden en av normene alltid vil være den tyngstveiende i en gitt situasjon, og dermed vil tilsidesette de andre.
M
tilsidesette
M
Han antar at …
assume
utsette for livsfare
M
tilby veiledning
M
avsky
M
ta etiske beslutninger
M
gjelde betingelsesløst
M
skru på bryteren
M
bryter -en
M
et mislykket drapsforsøk
M
moralsk flaks
N
men tilfeldigheter gjør at den ene lykkes i sitt forsett, mens andre mislykkes.
M
Ut fra Kants tankemåte …
N
telle for vår moralske og juridiske dom
M
uaktsomhet i trafikken
M
kjøre uforsonlig
M
bryte vikeplikten
obligation to give way
Vi kan trekke en parallell til …
M
være til hjelp
M
elendig lønn
M
Mange har imidlertid argumentert for at universaliseringsprinsippet ikke er en fullstendig formulering av moralloven, men at det må kompletteres med de andre formuleringen av det kategoriske imperativet. Dette er nemlig en formulering som vektlegger menneskets verdighet og ukrenkelighet.
M
Ifølge Kant skyldes dette at …
M
i motsetning til
M
autonome skapninger
M
handle på tvers av drifter, lyster eller bekvemmelighetshensyn
M
Handle slik at du kan betrakte deg selv som en allment lovgivende vilje.
M
upartiskhet
M
Å være autonom (fra latin: auto = selv, nomos = lov) betyr å være selvlovgivende.
M
følge andres befalinger
M
En lov er for Kant per definisjon noe allment
M
Reglene gis ikke av noen andre eller av noe annet, men springer ut av det moralske subjektets egen frie vilje.
M
ha en opphav i en ytre autoritet
M
Vi kan skille mellom to hovedtyper av pliktetikk, heteronom (fra latin hetero = annen, nomos = lov) og autonom pliktetikk.
M
Her er det viktig å huske på at de ulike formuleringene av det kategoriske imperativet ikke utgjør selvstendige handlingsregler - de kan dermed ikke gi oss konkrete svar på hvordan det er riktig å handle i en bestemt situasjon.
M
Formuleringene er derimot å forstå som rasjonelle prinsipper for hvordan vi skal gå fram når vi selv formulerer våre handlingsregler.
N
Hvis jeg lar mine handlinger basere seg på …
M
skiftende følelser
M
en autonom, rasjonell aktør
M
en felles beskjent
M
motstå fristelsen
M
spre rykter
M
innse
M
Vi kan la oss veilede av kristendommens påbud i den grad vår egen rasjonalitet aksepterer påbudene.
M
i beste fall
M
handle legalt
M
Å handle moralsk krever derimot at jeg har mot og styrke til å la meg lede av min egen fornuft.
M
et autonomt vesen
M
Grunnleggende for Kant er at …
M
Men kan vi ikke da tenke oss at ulike mennesker kommer fram til vidt forskjellige svar på hva som er moralsk riktig? Kants utgangspunkt er imidlertid at hvis alle forstår seg selv og alle andre som formål og ikke bare som midler, vil disse ulikhetene bli ubetydelige.
M
Vår allmenneskelige fornuft skal tvert imot sikre at alle mennesker kommer fram til de samme moralske prinsippene.
M
Formålenes rike er den tilstanden vi ville oppnådd hvis alle mennesker klarte å handle helt autonomt og helt rasjonelt.
M
bli fengslet og torturert
M
pinefull
M
Det lyder slik …
M
Vi må se bort fra våre private interesser, følelser og innfall, og bare handle ut fra moralloven slik den er gitt oss av fornuften.
M
Et fritt samfunn, slik Kant ser det, er et samfunn som respekterer ethvert menneske som autonomnt, og som et formål i seg selv.
M
en medfødt rett til frihet
M
En handling er rett dersom den kan sameksistere med alles frihet i overensstemmelse med en universell lov, eller hvis ifølge dens maksime enhvers valgfrihet kan sameksistere med enhvers frihet i overensstemmelse med en universell lov.
M
Kort sagt betyr dette at …
M
strekke
M
rett til å ferdes trygt på veien
M
Dette er begrunnelsen for at …
M
en vanskelig balansegang
M
tvinge noen til å følge noe (regler)
M
underordne
M
håndheve
enforce
Å være moralsk handler om mer enn å følge vedtatte lover og regler.
M
vedtatte løver
M
styrende prinsipp
M
utelukkende
exclusively
faktorer som virker inn på våre valg
N
fysiske fornemmelser
M
begeistring
enthusiasm
påvirkning fra familie og venner
M
…i kryssilden mellom våre moralske prinsipper og all annen påvirkning som vi utsettes for
crossfire
be om unnskyldning
M
fornærme
insult
ta valg og beslutninger
M
handle ut fra hva vi bestemmer oss for
M
Jeg blir påvirket, av både min arv og mitt miljø, til å handle på bestemte måter.
M
være et offer for omstendighetene
M
oppvekst -en
M
Ufrihet er å la seg styre av utenforliggende faktorer eller å være underlagt andres lover.
M
en ren selvmotsigelse
M
Samtidig mener Kant at handlingene våre er årsaksbestemte, det vil si at alt vi gjør, kan forklares ut fra påvirkning utenfra.
M
en sammensetning av to motstridende prinsipper
M
Men mennesket kan også forstås som en som setter i gang en årsaksrekke, ved at det foretar et fritt og selvstendig valg.
M
Mennesket er “borger av to riker”
Kingdom
trille nedover fjellsiden
M
teoretiske og praktiske fornuft
M
Vår teoretiske fornuft tvinger oss til å se alt som skjer, også menneskelige handlinger, i lys av visse naturlover og logiske prinsipper som tilsier at alt som skjer, må skje på den måten det gjør. Men vår praktiske fornuft påtvinger oss moralloven, som forteller oss hva vi bør gjøre, noe som også kan bety at vi kan handle slik som den påbyr oss.
M
avtalebrudd
M
fortone (seg)
M
tilregnelig
M
sykdomstylstand -en
M
være i besittelse av sine normale fornuftsevner
M
bli hjernevasket
M
bli utsatt for ekstremt press
M
legge et tungt ansvar på noen
M
Mot dette kan det innvender at i det virkelige livet er vi alltid under innflytelse av ulike faktorer, både fysiske og psykiske, og at det er umulig å vurdere hva som er moralsk riktig, uten å trekke inn konsekvensene av våre handlinger.
M
