Frihet og forpliktelser - Kants deontologiske etikk Flashcards
følge sinne innfall
M
Tvert imot betyr det at vi er bundet av vår egen fornuft, og at vi er forpliktet til å handle slik den påbyr oss.
M
påby
M
gjennomføre rettssaker (mot)
M
domfelt
M
bli dømt for
M
foreta selvstendige vurderinger av hva som er rett
M
… som går ut på at …
M
utføre handlingen av riktig grunn
M
deontologisk etikk (fra gresk: deon = plikt, det en bør) = pliktetikk
M
det fremste eksemplet (på)
M
følge fornuftens påbud
M
Mennesket er et fornuftsvesen, noe som for Kant ikke bare betyr at vi har en evne til teoretisk kunnskap og innsikt, men også at vi har evnen til å innse moralske sannheter.
M
en fri vilje
M
Vi kan holdes ansvarlige for de valgene vi gjør.
M
Vi er forpliktet til å gjøre det som fornuften vår forteller oss er riktig.
M
Vi kan illustrere dette ved å ta i betraktning at …
M
begå kriminelle handlinger i affekt
M
sjalusidrap
M
overlagt
M
Dette viser at vi i mindre grad regnes som …
M
strafferettslig ansvarlig
M
være i følelsers vold
M
være utstyrt med
M
Det er ikke akseptabelt å …
M
Kant framholder at mennesket er fritt, men at denne friheten er det samme som å være bundet av sin fornuft.
M
Uavhengig av hvilke lover og regler som til enhver tid gjelder, så er vi ifølge Kant alltid forpliktet til å behandle våre medmennesker med respekt.
M
være dypt uenig i noe
N
ha det rette sinnelaget
Temperament
handle ut fra
M
Det er tanken bak handlingen som teller, ikke de resultater handlingen (tilfeldigvis) får.
M
Forestill deg at du …
M
en brå sving
M
urimelig
Unreasonable
det rette motivet
M
fortjene ros (for)
M
være klar på at …
M
Riktig handling er den som er utført av riktig grunn, nemlig fordi vi er forpliktet til å handle slik.
M
følelsenes slave
M
medfølelse med et annet mennesker
M
en rent instrumentell funksjon
M
stikk i strid med dette …
M
Kant mener at følelsene bør underlegges fornuftens kontroll.
M
to sider av samme sak
M
tilfeldige impulser og lyster
M
risikere
N
hat
Hate
sinne
M
angre (på)
M
i moralsk forstand
M
Kants etikk kjennetegnes av at det som er bestemmende for om en handling er moralsk god, er intensjonen hos den som utfører handlingen.
M
For Kant innebærer en god handling at den må ha utspring i en god vilje.
M
en rosverdig handling
M
Det kan være andre motiver som ligger bak.
M
forretning -en
M
ærlighet
M
strengt tatt
M
aktelse for moralloven
M
Det som kjennetegner den gode viljen, er at dens eneste motiv er ønsket om å gjøre det rette ut fra aktelse for moralloven.
M
handle i overensstemmelse med moralloven
M
plikt som eneste rettesnor
M
opptre ærlig og redelig
M
Viljen kan ikke kalles god når den motiveres av egeninteresse, men heller ikke hvis den er et resultat av en personlig tilbøyelighet.
M
glad og munter
N
gi brød til tiggerne
M
gjerrigknark
M
fryde seg over å glede de fattige
M
Dette virker underlig.
N
Kants poeng er at moralloven er absolutt, og hevet over alle tilfedigheter.
M
gjerrighet
M
raushet
M
utvikle dygden raushet
M
en moralsk livsførsel
Conduct
Den gode viljen er derimot ikke god på grunn av det den utretter, men god i seg selv.
M
Den gode viljen er vår evne til å overvinne våre naturlige tilbøyeligheter.
M
være pliktig til å …
M
gjelde uten unntak
M
påbud -et
M
befalende
M
befale seg å gjøre noe
M
selvbetjening
M
en lignende situasjon
M
Den første formuleringen av det kategoriske imperativ lyder …
M
en allmenn lov
M
en kronglete formulering
M
bryte et lofte for å redde seg ut av en knipe
M
knipe -en
M
Kravet er at regelen for din egen handling skal kunne universaliseres.
M
selvmotsigende
M
avgi et løfte
M
lyve
M
såre (noen)
M
en hvit løgn
M
ufravikelig
inviarable
lyve når det lønner seg for oss selv
M
formål -et
m
middel -et
m
understreke
m
være verdifullt
m
ethvert menneske
m
bruke noen for å oppnå egne fordeler
m
Kants formuleringer slår fast …
m
ha sine egne formål
m
omkomme
m
bli tvunget til (prostitusjon)
m