Flyktninger og integreringsarbeid Flashcards
Hva menes med papirløse flyktninger?
“Papirløse flyktninger” refererer til personer som oppholder seg i et annet land uten lovlig opphold og som mangler nødvendige dokumenter og tillatelser fra myndighetene i det aktuelle landet. Disse personene blir ofte også omtalt som “irregulære migranter” eller “papirløse migranter”. Begrepet “papirløse” indikerer at de ikke har formelle dokumenter som gir dem rett til å oppholde seg i landet, for eksempel visum eller oppholdstillatelse.
Årsakene til at noen flyktninger blir papirløse kan variere, men det kan være knyttet til ulike utfordringer i migrasjonsprosessen, som tap av dokumenter, avslag på søknader om asyl, eller manglende mulighet til å søke om beskyttelse. Papirløse flyktninger lever ofte i en sårbar situasjon, da de kan stå overfor begrensninger når det gjelder tilgang til grunnleggende tjenester som helsehjelp, utdanning og arbeid.
Situasjonen for papirløse flyktninger er kompleks og utfordrende, og den kan variere betydelig fra land til land. Mange mennesker som befinner seg i denne situasjonen, søker å leve skjult for myndighetene, av frykt for deportasjon eller andre negative konsekvenser. Organisasjoner som jobber med menneskerettigheter og migrasjon, samt frivillige organisasjoner, arbeider ofte for å gi støtte og hjelp til papirløse flyktninger og jobber for å fremme deres rettigheter.
Eikås & Tuastad (2022) viser til at minoritetsbegrepet består av ulike dimensjoner.
Redegjør for minioritetsbegrepet og hva de nevnte dimensjonene herunder går ut på?
Hvorfor befinner samer seg i en særskilt posisjon sammenlignet med andre etniske og kulturelle minioriteter i Norge?
Samene befinner seg i en særskilt posisjon sammenlignet med andre etniske og kulturelle minoriteter i Norge på grunn av deres unike historie, kultur og rettigheter. Her er noen viktige faktorer som bidrar til denne særskilte posisjonen:
Urfolkstatus:
Samene regnes som urfolk i Norge. Urfolk har en spesiell posisjon som er anerkjent internasjonalt, blant annet gjennom FNs erklæring om urfolks rettigheter. Denne anerkjennelsen innebærer at samene har rettigheter knyttet til sitt språk, kultur, tradisjoner og sitt tradisjonelle territorium.
Historisk undertrykkelse:
Samene har historisk sett opplevd undertrykkelse, assimilasjon og tap av kulturelle rettigheter. Politikken med fornorskning på 1800- og 1900-tallet forsøkte å assimilere samene inn i den norske kulturen ved å forby samisk språk og kultur. Denne historien har formet samenes særskilte posisjon i dag.
Samisk selvbestemmelse:
Samene har rett til samisk selvbestemmelse i samsvar med internasjonale standarder. Dette inkluderer retten til å bevare, utvikle og uttrykke sin egen kultur og identitet, samt retten til å delta i beslutningsprosesser som påvirker samiske interesser.
Samisk språk og kultur:
Samene har rettigheter knyttet til bruk av samisk språk og utøvelse av sin kultur. Dette inkluderer rettigheter til opplæring på samisk, støtte til samiske medier og kulturelle arrangementer.
Samisk forvaltningsområde:
Sametinget, som ble etablert i 1989, gir samene en formell rolle i forvaltningen av samiske interesser og rettigheter. Sametinget gir råd til myndighetene og har myndighet i saker som angår samiske interesser.
Reindriftsretten:
Samene har tradisjonelt drevet reindrift, og reindriftsretten gir dem særlige rettigheter til å utnytte land for reindriftsformål.
Nasjonale og internasjonale avtaler:
Norge har forpliktet seg til å respektere samiske rettigheter gjennom nasjonale lover og internasjonale avtaler, som ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.
Samlet sett representerer denne særskilte posisjonen en anerkjennelse av samenes unike historie, kultur og rettigheter, og den reflekterer en forpliktelse fra Norges side til å respektere og bevare samiske interesser. Samene har dermed en spesiell plass i det norske samfunnet med en anerkjennelse av deres status som urfolk og de rettighetene som følger med denne anerkjennelsen.
Hvilke migrantgrupper har lavest yrkesdeltakelse i Norge? Redegjør og diskuter noen av årsakene til disse tendensene.
Migrantgrupper i Norge kan oppleve variasjoner i yrkesdeltakelse avhengig av flere faktorer, inkludert bakgrunn, utdannelse, språkkunnskaper og anerkjennelse av utenlandsk utdanning. Det er viktig å merke seg at migranter ikke utgjør en ensartet gruppe, og erfaringene kan variere betydelig mellom ulike nasjonaliteter og individuelle omstendigheter. Imidlertid har enkelte grupper i visse perioder vært mer utsatt for lav yrkesdeltakelse. En del av årsakene til disse tendensene kan inkludere:
Flyktninger og asylsøkere:
Migranter som kommer som flyktninger eller asylsøkere kan møte utfordringer i å delta i arbeidsmarkedet på grunn av traumer, manglende anerkjennelse av kvalifikasjoner, og behov for integrasjonstiltak som språkopplæring og kvalifisering.
Nye arbeidsinnvandringsgrupper:
Noen nyere arbeidsinnvandringsgrupper kan også møte utfordringer. For eksempel, arbeidsinnvandrere fra land hvor utdanningsnivået ikke nødvendigvis samsvarer med norske standarder, kan stå overfor vanskeligheter med å finne kvalifiserte jobber.
Manglende anerkjennelse av kvalifikasjoner:
Utenlandsk utdanning og arbeidserfaring kan noen ganger ikke bli fullt anerkjent i Norge, noe som kan føre til at kvalifiserte migranter må akseptere jobber som ikke samsvarer med deres faglige bakgrunn.
Språkbarrierer:
Mangel på norske språkkunnskaper kan være en betydelig hindring for yrkesdeltakelse. Selv om mange arbeidsplasser ikke krever flytende norsk, er det ofte nødvendig med en viss grad av språkkompetanse for effektivt samarbeid og kommunikasjon på arbeidsplassen.
Diskriminering og fordommer:
Noen migrantgrupper kan oppleve diskriminering eller fordommer i arbeidsmarkedet, noe som kan påvirke mulighetene deres for ansettelse og karriereutvikling.
Manglende nettverk og kulturell forståelse:
Nyankomne migranter kan mangle et etablert nettverk og forståelse av det norske arbeidsmarkedet. Å bygge relasjoner og forstå de kulturelle kodene på arbeidsplassen kan ta tid.
Sesongavhengig arbeid:
Noen migranter kan være sysselsatt i sesongavhengige bransjer, for eksempel landbruk eller fiske, som kan påvirke den årlige yrkesdeltakelsen.
For å adressere disse utfordringene og fremme høyere yrkesdeltakelse blant migrantgrupper, er det viktig å implementere politikk og tiltak som fokuserer på språkopplæring, anerkjennelse av kvalifikasjoner, bekjempelse av diskriminering, og styrking av støtteprogrammer for integrasjon og arbeidsinkludering. Det er også viktig å forstå at situasjonen kan variere betydelig blant ulike migrantgrupper, og tilnærminger bør tilpasses individuelle behov og utfordringer.
