Arbeid og arbeidsinkludering Flashcards
Vis til noen grupper som står utenfor arbeidslivet, og presenter noen forklaringer på dette.
Det er flere grupper som kan stå utenfor arbeidslivet av ulike årsaker. Dette kan inkludere:
Langtidsarbeidsledige:
Forklaring:
Personer som har vært uten arbeid over en lengre periode.
Årsaker:
Langtidsarbeidsledighet kan skyldes manglende tilgang til jobbmuligheter, helseproblemer, manglende ferdigheter eller andre strukturelle utfordringer.
Ungdomsarbeidsledighet:
Forklaring:
Unge mennesker som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet, men som møter utfordringer med å finne jobb.
Årsaker:
Manglende arbeidserfaring, mangel på kvalifikasjoner, og konkurranse om begrensede jobbmuligheter kan bidra til ungdomsarbeidsledighet.
Personer med nedsatt funksjonsevne:
Forklaring:
Mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelser kan oppleve utfordringer med å delta i arbeidslivet.
Årsaker:
Manglende tilrettelegging på arbeidsplassen, diskriminering, og begrensede muligheter for tilpasset arbeid kan være hindringer.¨
Langtidssykmeldte:
Forklaring:
Personer som har vært sykmeldt over en lengre periode og ikke har returnert til arbeidslivet.
Årsaker:
Alvorlig sykdom, manglende tilrettelegging på arbeidsplassen, eller begrensede muligheter for gradert sykmelding kan påvirke gjeninntreden i arbeidslivet.
Eldre arbeidstakere:
Forklaring:
Eldre arbeidstakere kan oppleve utfordringer med å bli værende i arbeidslivet på grunn av pensjonsavgjørelser, helseproblemer eller manglende relevante ferdigheter.
Årsaker:
Pensjonspress, aldersdiskriminering, og manglende tilrettelegging for eldre arbeidstakere kan påvirke deres deltakelse i arbeidslivet.
Innvandrere og flyktninger:
Forklaring:
Personer som har immigrert eller flyktet til et nytt land og kan møte utfordringer med å integreres i arbeidsmarkedet.
Årsaker:
Språkbarrierer, manglende anerkjennelse av utenlandske kvalifikasjoner, og diskriminering kan være hindringer for arbeidsdeltakelse.
Personer uten formell utdanning:
Forklaring:
Personer uten formell utdanning kan oppleve begrensede jobbmuligheter.
Årsaker:
Manglende kvalifikasjoner og begrenset tilgang til opplæring kan påvirke sysselsettingen.
For å adressere disse utfordringene er det viktig med målrettede tiltak, inkludert utdanning og opplæring, tiltak for å redusere diskriminering, og politikk som fremmer inkludering og like muligheter på arbeidsplassen.
Et mye brukt ordpar omkring arbeidsinkludering er «train then place» og «place then train». Redegjør for hva som ligger i hvert av begrepene, og gi en oppsummering av hva som generelt antas å være fordeler og ulemper med hver tilnærming.
“Train then Place” og “Place then Train” refererer til to forskjellige tilnærminger til arbeidsinkludering:
Train then Place:
Betydning:
Denne tilnærmingen innebærer at en person først får opplæring, utdanning eller ferdighetsutvikling før de blir plassert i en jobb.
Prosedyre:
Individet får opplæring eller utdanning for å skaffe seg nødvendige ferdigheter og kvalifikasjoner før de søker jobb.
Fordeler:
Individet er bedre forberedt og har nødvendige ferdigheter for å utføre oppgavene i den tildelte jobben.
Kan bidra til å matche personens ferdigheter med kravene til arbeidsplassen.
Ulemper:
Tidskrevende og kostbart, spesielt hvis opplæringen tar lang tid.
Det er ingen garanti for at individet vil finne en passende jobb etter opplæringen.
Place then Train:
Betydning:
Denne tilnærmingen innebærer at en person blir plassert i en jobb før de får opplæring eller ferdighetsutvikling.
Prosedyre:
Individet får jobb før opplæring, og opplæringen skjer mens de allerede er ansatt.
Fordeler:
Raskere tilknytning til arbeidslivet.
Muliggjør praktisk opplæring og ferdighetsutvikling mens man er på jobb.
Bedre motivasjon pga. økt mestringsfølelse når man “klarer jobben”
Ulemper:
Individet kan trenge tid til å tilpasse seg jobben (demotivert hvis man ikke får det til), og det kan være behov for opplæring i arbeidstiden.
Det er mulig at personen ikke får den nødvendige opplæringen eller utviklingen for å utføre jobben effektivt.
Oppsummering av fordeler og ulemper:
Train then Place:
Fordeler:
Bedre forberedt og kvalifisert arbeidsstyrke.
Bedre samsvar mellom ferdigheter og jobbkrav.
Ulemper:
Tidskrevende og kostbart.
Ingen garanti for jobb etter opplæringen.
Place then Train:
Fordeler:
Raskere tilknytning til arbeidslivet.
Praktisk opplæring mens du er ansatt.
Ulemper:
Tid til tilpasning til jobben kan være nødvendig.
Risiko for manglende nødvendig opplæring eller utvikling.
Valg av tilnærming vil avhenge av individuelle omstendigheter, arbeidsmarkedet, og type jobber det dreier seg om. Noen ganger kan en kombinasjon av begge tilnærmingene være mest hensiktsmessig, der individet får grunnleggende opplæring før de blir plassert i en jobb, etterfulgt av on-the-job trening og ferdighetsutvikling.
Redegjøre først for de sentrale prinsippene i «supported employment». Forklar deretter nærmere om IPS.
“Supported Employment” (SE) refererer til en tilnærming som tar sikte på å hjelpe personer med funksjonsnedsettelser eller andre barrierer for å finne og beholde konkurransedyktig arbeid. Sentrale prinsipper i Supported Employment inkluderer:
Individual Placement:
Arbeidssøkende blir støttet i å finne en konkurransedyktig jobb som samsvarer med deres interesser, ferdigheter og karrieremål.
Competitive Employment:
Målet er å hjelpe personer med å sikre arbeid i åpne, konkurransedyktige jobbmarkedet, i stedet for å plassere dem i skjermede arbeidsmiljøer.
Integrated Work Settings:
Fokus på å plassere personer i jobber der de jobber sammen med personer uten funksjonsnedsettelser, for å oppmuntre til inkludering og samfunnsdeltakelse.
Ongoing Support:
Kontinuerlig støtte gis til den ansatte for å hjelpe dem med å lykkes på jobben og beholde arbeidet over tid.
Consumer Choice:
Arbeidssøkende har rett til å velge sitt eget yrke og jobbmål, og støtte blir tilpasset deres individuelle behov og ønsker.
Job Development:
Aktiv jobbsøking og arbeidsgiverengasjement for å finne passende jobbmuligheter for den enkelte.
Individual Placement and Support (IPS) er en spesifikk modell innenfor Supported Employment (SE), og den er spesielt rettet mot personer med alvorlige psykiske lidelser. IPS integrerer prinsippene for Supported Employment og har ytterligere karakteristika som gjør den unik:
Konkurransedyktig Ansettelse:
IPS har et sterkt fokus på å plassere personer i konkurransedyktige jobber i stedet for skjermede arbeidsmiljøer.
Rask Jobbsøking (Rapid Job Search):
Jobbsøking starter umiddelbart etter at en person ønsker å arbeide, og målet er å finne en jobb så raskt som mulig.
Individuell Jobbstøtte:
En individuell støtteperson (jobbspesialist) gir kontinuerlig støtte til den ansatte, inkludert å hjelpe dem med å finne jobber, gi veiledning på arbeidsplassen og løse eventuelle utfordringer.
Integrert Behandling og Arbeid:
IPS integrerer støtte for arbeid med behandling for psykiske helseproblemer.
Ubegrenset Støtte:
Støtten fortsetter så lenge den ansatte ønsker det, med ingen fastsatt tidsbegrensning.
IPS har vist seg å være effektivt i å øke sjansene for ansettelse og jobbretensjon for personer med alvorlige psykiske lidelser.
Ved å kombinere støtte for jobbsøking og arbeidsplassen med behandling, tilrettelegger denne tilnærmingen for en helhetlig tilnærming til personers behov og bidrar til å redusere barrierene for arbeidsdeltakelse.
Hva er de vanligste tiltakene – tilgjengelige gjennom NAV – for å hjelpe mennesker inn i arbeidslivet.
NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) i Norge tilbyr en rekke tiltak for å hjelpe mennesker med å komme inn i arbeidslivet. Noen av de vanligste tiltakene inkluderer:
Arbeidsrettet Oppfølging (ARO):
Individuell oppfølging og veiledning fra NAV-veileder for å avklare muligheter, jobbpreferanser, og utarbeide en arbeidsplan.
Arbeidspraksis:
Mulighet for å få praksis i en arbeidssituasjon for å bygge arbeidserfaring og ferdigheter. Dette kan være lønnet eller ulønnet.
Kvalifisering og Utdanning:
Støtte til opplæring og utdanning for å forbedre ferdigheter og kvalifikasjoner, enten gjennom kurs, opplæring eller utdanning.
Lønnstilskudd og Arbeidsmarkedstiltak:
Økonomiske insentiver for arbeidsgivere som ansetter personer som trenger ekstra støtte. Dette kan inkludere lønnstilskudd og andre økonomiske ordninger.
Jobbsøkerkurs og Jobbmestring:
Tiltak som gir opplæring i jobbsøking, CV-skript, intervjuforberedelser, og mestring av jobbsituasjonen.
Oppfølgings- og tilretteleggingstjenester:
Tilbud om oppfølging og tilrettelegging av arbeidssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne for å støtte arbeidsdeltakelse.
Rådgivning og Karriereveiledning:
Individuell rådgivning og veiledning for å hjelpe med karriereplanlegging og valg av yrke.
Tilrettelagt Arbeid:
Arbeidsplasser som er spesielt tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne, med fokus på tilpasninger i arbeidsmiljøet.
Introduksjonsprogram for Nyankomne
Innvandrere:
For personer som har nylig ankommet Norge, gir dette programmet opplæring i norsk, samfunnskunnskap og arbeidsforberedende aktiviteter.
Ungdoms- og Jobbgaranti:
Garanti for tilbud om skoleplass, arbeid, eller tiltak for ungdom under 25 år som står utenfor skole og arbeid.
Det er viktig å merke seg at tiltakene tilbys basert på den enkeltes behov og situasjon. En individuell vurdering og oppfølgning fra NAV-veileder er typisk for å identifisere de mest hensiktsmessige tiltakene for den enkelte. Tiltakene kan også endres over tid basert på individets progresjon og behov.
Et mye brukt begrep i beskrivelsen av utenforskap er NEET. Hva ligger i dette begrepet, og hva preger livet og utfordringene for gruppen?
NEET står for “Not in Education, Employment, or Training.” Begrepet brukes for å beskrive en gruppe mennesker, ofte ungdom, som verken er i utdanning, arbeid eller opplæring. NEET er et viktig begrep for å identifisere og adressere problemene knyttet til ungdommer som står utenfor de tradisjonelle veiene i utdanning og arbeidsliv.
Karakteristikker ved NEET-gruppen inkluderer:
Ikke i Utdanning:
Mange NEET-individer har avbrutt eller ikke fullført sin formelle utdanning, noe som begrenser tilgangen til kvalifiserte jobbmuligheter.
Ikke i Arbeid:
NEET-individer har ikke en fast ansettelse eller er ikke engasjert i regelmessig arbeid.
Ikke i Opplæring:
Dette refererer til manglende deltakelse i yrkesopplæring eller andre opplæringsaktiviteter som kan forbedre ferdigheter og øke ansettelsesmulighetene.
Livsstil og Utfordringer:
NEET-individer kan oppleve økonomisk usikkerhet, sosial isolasjon, og redusert selvfølelse. Mangelen på struktur i hverdagen kan også påvirke mental helse.
Sosial Utesluttelse:
NEET-status kan føre til følelse av eksklusjon fra samfunnet, spesielt hvis personen er i en alder der utdanning og arbeid er vanlig for jevnaldrende.
Økt Risiko for Langtidsutfordringer:
Vedvarende NEET-status kan øke risikoen for langsiktige utfordringer, inkludert lav inntekt, vanskeligheter med å finne stabil arbeid, og begrensede karrieremuligheter.
Helseproblemer:
NEET-individer kan være mer utsatt for helseproblemer, både fysisk og mentalt, på grunn av manglende struktur og støtte.
Barrierer for Inkludering:
Manglende deltakelse i utdanning og arbeid kan skape barrierer for inkludering i samfunnet og begrense muligheter for personlig og profesjonell utvikling.
For å adressere NEET-utfordringene, er det viktig å implementere tiltak som fokuserer på:
Utdanning og Opplæring: Tilby alternativer for formell og ikke-formell utdanning samt yrkesopplæring.
Arbeidsformidling: Fremme tilgang til arbeidsmarkedet ved å tilby jobbsøkerkurs, karriereveiledning og støtte ved jobbsøking.
Støttetjenester: Gi individuell støtte, inkludert rådgivning, mentorprogrammer, og andre sosiale tjenester for å håndtere både faglige og personlige utfordringer.
Tverrsektorielt Samarbeid: Samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere, og samfunnsorganisasjoner for å lette overgangen fra utdanning til arbeid.
Ved å fokusere på disse områdene kan samfunnet bedre støtte NEET-individer i å overvinne utfordringene og finne meningsfylte veier inn i utdanning og arbeid
Hva kan konsekvensene være ved utenforskap fra arbeidslivet og manglende inkludering?
Utenforskap fra arbeidslivet og manglende inkludering kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Her er noen av de potensielle konsekvensene:
For Individet:
Økonomiske Konsekvenser:
Manglende deltakelse i arbeidslivet kan føre til økonomiske utfordringer, inkludert lav inntekt og avhengighet av velferdsstøtte.
Redusert Livskvalitet:
Uten arbeid og inkludering kan livskvaliteten bli betydelig redusert, med begrensede muligheter for personlig utvikling, fritidsaktiviteter, og deltakelse i samfunnet.
Sosial Isolasjon:
Manglende inkludering kan føre til sosial isolasjon og følelse av utenforskap, noe som kan påvirke den mentale helsen negativt.
Mental Helseproblemer:
Langvarig utenforskap og manglende inkludering er knyttet til en økt risiko for mental helseproblemer som depresjon, angst og lav selvfølelse.
Fysiske Helseproblemer:
Mangel på aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet kan også påvirke den fysiske helsen, da det kan være en sammenheng mellom sosial inkludering og generell helse.
For Samfunnet:
Økte Helsekostnader:
Individer som er utenfor arbeidslivet og samfunnet, kan kreve økte helse- og sosialtjenester, noe som kan medføre økte kostnader for samfunnet.
Tap av Produktivitet og Talenter:
Uten inkludering går samfunnet glipp av potensielle talenter og bidrag fra enkeltpersoner som er ekskludert fra arbeidslivet.
Økt Kriminalitetsrisiko:
Manglende inkludering kan føre til økt risiko for at enkeltpersoner engasjerer seg i kriminell atferd som et middel for overlevelse eller på grunn av følelse av utenforskap.
Sosiale Spenninger:
Ulikheter og sosial ekskludering kan føre til økte sosiale spenninger og skape splittelser i samfunnet.
Tap av Skatteinntekter:
Uten deltakelse i arbeidsstyrken, betaler enkeltpersoner ikke skatt og gir dermed mindre til samfunnets ressurser.
Økte Velferdsutgifter:
Utenforskap kan føre til økte velferdsutgifter da enkeltpersoner kan være avhengige av ulike former for økonomisk støtte fra staten.
Det er derfor avgjørende å implementere tiltak og politikk som fremmer inkludering, lik tilgang til utdanning og arbeid, og reduserer barrierer som hindrer deltakelse. Dette kan bidra til å skape et mer rettferdig og inkluderende samfunn, samtidig som det reduserer de individuelle og samfunnsmessige kostnadene ved utenforskap
