Flervalgsprøve filosofihistorie

Question 1

Hva er epistemologi?

Answer 1

Læren om kunnskap og innsikt.

Question 2

Hva er ontologi?

Answer 2

Læren om det som eksisterer.

Question 3

Hva er relativisme?

Answer 3

Relativisme er det å betrakte noe som relativt. Enhver teori kan kalles relativistisk som hevder at noe eksisterer, har visse egenskaper eller er sant eller gyldig bare i forhold til noe annet, og ikke som sådan.

Relativisme er en filosofisk teori som går ut på at det ikke finnes absolutte, uforanderlige verdier, men at alt er relativt og varierer med omstendighetene.

Question 4

Hvem var relativistene?

Answer 4

Sofistene

Question 5

Hva er DOXA?

Answer 5

Overbevisning

Question 6

Hva er EPISTEME?

Answer 6

Sann kunnskap

Question 7

Hva er rasjonalisme? Gi et eksempel på en filosof som var rasjonalist.

Answer 7

laton og Descartes var rasjonalister. Rasjonalist = rasjonell tenking

Rasjonalisme: sann kunnskap oppnås gjennom tenking.

Question 8

Hva er empirisme? Gi et eksempel på en filosof som var empirist.

Answer 8

Hume var en empirist.

Empirisme: ha fokus på sanser istedenfor fornuft

Question 9

Hva er dualisme?

Answer 9

Dualisme er ideen om at det innenfor et område finnes to grunnleggende og forskjellige typer ting. Skillet har en avgjørende plass i diskusjoner innen flere filosofiske disipliner, spesielt innen sinnsfilosofi, og det som gjelder forholdet mellom legeme og sinn.

Question 10

Hva slags dualist var platon?

Answer 10

Platon er dualist og deler virkeligheten inn ito verdener:1) den materielle verden, som vi kan få tilgang til gjennom sansene våre, og 2) idéverden, som vi bare kan få tilgang til gjennom tenkingog abstraksjon. For Platon er idéverden mer virkelig enn den materielle verdensom vi lever i.

Question 11

Hva er en ide? (platon)

Answer 11

En ide er en konstant. En ide er evig, uforanderlig, perfekt, ideel og abstrakt. Ideer er ikke-materielle, men likevel virkelige.

Question 12

Hva er forholdet mellom ideer og den materielle verden, ifølge Platon?

Answer 12

En enkeltting er materiell, kan sanses og vil aldri være perfekt. Den er forgjengelig og vil til slutt bli slitt i stykker. Ideer er ikke-materielle, men likevel virkelige.

Question 13

Hvilken av disse verdene lever vi i?

Answer 13

Den materielle verden

Question 14

Hva er form og stoff? (Aristoteles)

Answer 14

En tings form er tingens funksjon eller definisjon.

En tings stoff er tingens fysiske sammensetning, og denne muliggjør formen.

Question 15

Hva er de 4 typene forandring hos Aristoteles?

Answer 15

• Kvantitativ forandring (størrelse, mengde). Handler om endring i størrelse. En tenåring blir høyere. En innsjø blir større etter mye regn.
  
  • Kvalitativ forandring (egenskaper). Handler om endring i kvalitet. En tenåring farger håret. Et eple modnes og blir rødt og søtt.
  • Stedsforandring (bevegelse). Innebærer at noe flytter på seg. Vann fra innsjøen renner ut i en bekk. En tenåring drar på fest.
  • Substansiell forandring (når en form oppstår eller dør) dreier seg om å bli til eller gå bort. En innsjø tørker ut. En tenåring blir drept i en bilulykke.

Question 16

Hva er de 4 årsakene (betingelsene for forandring) hos Aristoteles?

Answer 16

• Stofflig årsak er den materien som ligger i nøtta: Stoffet. Stoffer er satt sammen slik at forandring blir mulig.
  
  • Formal årsak er tingens funksjon, klasse eller essens: Formen.
  • Bevirkende årsak er det man må legge til eller gjøre for at forandringen skal skje. En nøtt trenger jord, luft, vann og sol for å vokse og utvikle sitt potensiale.
  • Formålsårsak er det endelige målet for forandring. I følge Aristoteles har alle ting et iboende TELOS, mål eller formål som de beveger seg mot. TELOS er det ultimate målet, og er grunnen til at forandring skjer i naturen.

Question 17

Hva slags dualist var Descartes?

Answer 17

Kropp-sjel dualismen. Descartes skiller mellom kropp og sjel. Kroppen er en del av den fysiske, utstrakte verden, eller den materielle verden. Sjelen har ingen utstrekning, men finnes kun som en tenkende substans.

Question 18

Hva slags kunnskap tvilte Descartes på?

Answer 18

Han tvilte på alt.

Question 19

Hvorfor kunne ikke Descartes tvile på at han eksisterer?

Answer 19

Han kunne ikke tvile på sin egen eksistens fordi han tenkte, derfor var han.
cogito, ergo sum:
Jeg tenker, altså er jeg.

Question 20

Hva er solipsisme?

Answer 20

Solipsisme betyr at man ikke vet om man er aleine i verden.

Question 21

Hva er behaviourisme?

Answer 21

Hvordan kan vi vite om andre har følelser eller om de bare oppfører seg som om de har det?
Man vet ikke om andre bevisstheter eksisterer.

Question 22

Hvordan får vi sann kunnskap, ifølge Hume?

Answer 22

Via sansene

Question 23

Er Humes filosofi en epistemologi eller ontologi?

Answer 23

Epistemologi

Question 24

Hva kan vi vite om framtiden, ifølge Hume?

Answer 24

Ingenting

Question 25

Hva mente Hume om kausalitet (hvilke tre observerbare trekk fant han)?

Answer 25

Hume mente at kausalitet er en kompleks idem akkurat som forestillingen om et gullfjell og Gud.
Humes fant disse tre observerbare trekkene:
○ Regularitet: A og B opptrer alltid sammen
○ Temporalitet: A skjer før B
○ Kontiguitet: A og B møtes i tid og rom

Hume konkluderer med at kausalitet ikke er mer enn to hendelser som følger hverandre på en bestemt måte. Dette kalles for regularitetsteori om kausalitet.

Question 26

Kant snakker om ulike former for kunnskap: analytisk, syntetisk, a priori og a posteriori. Forklar og gi i et eksempel på en analytisk a priori sannhet.

Answer 26

• Analytisk
  ○ Eks: ungkarer er ugift, trekanter har tre vinkler
  ○ Vi vet det er sant
  ○ Forbindelse mellom begrepene “ungkar” og “ugift”, derfor er det selvinnlysende, noe man kan slå opp i ordboka.
  ○ Prior to empiri - a priori
  ○ Logikk
  
  • A priori
    ○ Må ikke begrunnes basert på observasjon eller erfaring
    ○ Må ikke sjekke empirisk om det er sant
    ○ Eks: ungkarer er ugifte, 5+7=12

Question 27

Forklar og gi i et eksempel på en syntetisk a posteriori sannhet.

Answer 27

• Syntetisk
  ○ Eks: alt gress er grønt, fuglen er grønn, ungkarer er lykkelige
  ○ Kan ikke slå opp i ordboka for å sjekke om det er riktig, altså ny informasjon som ikke er selvinnlysende
  ○ Å forstå betydningen av begrepene er ikke nok til å vite om de er sanne eller falske
  ○ Post (etter) avhengig av empirisk erfaring
  ○ Vitenskapelig
  
  • A posteriori
    ○ Må begrunnes basert på informasjon eller erfaring
    ○ Må sjekke empirisk om det er sant
    ○ Vitenskapelig kunnskap er vanligvis empirisk og a posteriori
    ○ Eks: ungkarer er lykkelige, fuglen er grønn, det regner ute

Question 28

Hva er forskjellen mellom Hume og Kants syn på matematiske sannheter som 2+2=4?

Answer 28

Kants bidrag til epistemologi er en type sannheter som han kaller syntetisk a priori. Mens Hume så matematiske sannheter som ‘5 + 7 = 12’ som analytiske (og derfor a priori), argumenterer Kant for at betydningen av ‘= 12’ er noe annetennbetydningen av ‘5 + 7’. De mener ikke det samme. ‘12’ kan også være ‘6 + 6’.

Question 29

Hva er Ding an Sich (Kant)?

Answer 29

Din an Sich = ting slik de er i seg selv, uavhengig av oss

Question 30

Hva er Ding für Mich (Kant)?

Answer 30

Ding für Mich = ting slik de opptrer for oss

Question 31

Hvilken av disse kan vi ikke vite noe om?

Answer 31

Vi kan aldri få tilgang til Ding an Sich, men menneskelig rasjonalitet er slik at vi fortsatt vil prøve å få slik kunnskap. Vi vil alltid prøve å gå utenfor våre egne begrensninger og vite hva vi umulig kan vite.

Question 32

Hva kjennetegner den epistemologiske endringen i den vitenskapelige revolusjonen?

Answer 32

Den vitenskapelige revolusjonen var kanskje først og fremst en epistemologisk revolusjon som sier noe om hvordan man får best kunnskap om verden. Aristoteles baserte seg på observasjon, og var dermed til en viss grad empirist.

	Bruker matematikk
	Gjør eksperimenter
	Går over til de nye metodene:
		○ Separasjon
		○ Isolasjon
Tankeeksperimenter

Question 33

Hva kjennetegnet den ontologiske endringen i den vitenskapelige revolusjonen?

Answer 33

Gikk fra TELOS til mekanisk verdenssyn

Question 34

Hva er en syntetisk a priori sannhet? Forklar og gi et eksempel.

Answer 34

Andre syntetiske a priorisannheter ergeometriske:‘Den korteste avstanden mellom to punkter er en rett linje’, ‘Vinkelsummen til en trekant er 180 grader’.