FILOSOFISKE GRUNNBEGREPER

Question 1

Epistemologi

Answer 1

Alle mennesker besitter kunnskap – de fleste vet at himmelen er blå, at hester har fire ben, at Eiffeltårnet står i Paris, at jorden går i bane rundt solen, at det er galt å stjele og at dersom man skal opp til en eksamen, må man arbeide med faget for å oppnå en god karakter. Men hvordan oppnår man kunnskap? Det er dette spørsmålet epistemologien arbeider med. Epistemologi kalles også ofte for erkjennelsesteori.

• Epistemologi er definert som læren om kunnskap og innsikt om virkeligheten.
• Ontologi er metafysikk, epistemologi er kunnskap om virkeligheten. Metafysikk er på en måte reglene i eksistensen. De tre grunnleggende aksiomene eksistens, bevissthet og identitet tilhører metafysikken, mens studiet av eksistensen, bevisstheten og entiteters identitet gir oss kunnskap om dem.

Question 2

Metafysikk

Answer 2

Metafysikk er studiet av abstrakte filosofiske begreper som tid, rom, væren, kunnskap, årsak, sinn og materie, potensialitet og aktualitet.

Question 3

Moral og etikk

Question 4

Normativ etisk teori

Answer 4

Den normative etiske teorien forsøker på et teoretisk plan å svare på hva som er en riktig handling og hva vi bør gjøre. Man kan derfor se etikken som den teoretiske underlaget som ligger til grunn for ens moral. Spørsmålene kan besvares med utgangspunkt i hver av de tre hovedretningene innenfor den normative etiske teorien:

• Utilitarismen
• Deontologien
• Dydsetikken

Question 5

Det kategoriske imperativ (Kant)

Answer 5

• Det kategoriske imperativet er en sentral tanke hos den tyske filosofen Immanuel Kant.
• Kategorisk betyr ubetinget eller absolutt, mens imperativ betyr et påbud eller en ordre.
• Det kategoriske imperativ betyr: et påbud som gjelder overalt til enhver tid (moralens øverste prinsipp).
• Det kategoriske imperativ imperativ vektlegger maksimer (regler) som skal gjelde alle - basert på egen handling (en ubetinget gyldig morallov).
• Fornuften er moralens kilde.
• Kalles også pliktetikk.

Kritikk
- Eksempelvis kan man ikke lyve hvis man kan få til å redde et liv.
- For løsrevet fra konkrete situasjoner
- For adskilt fra følelseslivet (Kant forklarer ikke hva som gjør at vi handler moralsk).

Forsvar:
- Mindre impulse handlinger fordi universelle lover gjelder

Question 6

Fornuft og følelser i etikk

Answer 6

Hvilken side er mest grunnleggende for etiske vurderinger?
- Fornuft kan forstås som tenkeevne, mens følelser kan for eksempelvis være kjærlighet og hat, sinne eller glede. Følelser driver i oss, til å omfavne noe (følelsene gir et dytt).

To synspunkter:
- Etiske vurderinger (godt og vondt) er grunnlagt på fornuft (etisk rasjonalisme - Platon og Kant).
- Etiske vurderinger er grunnlagt på følelser (etisk sentimentalisme fordi sentiments blir brukt om følelser - Hume).

Den rasjonelle siden:
- Noen mener det er etisk riktig å spise kjøtt, andre ikke - ved å grunnlegge sitt ståsted prøve å appellere til fornuften.

Den sentimalisistiske siden:
- Hume mener at etiske vurderinger motiverer til handling, og at fornuft alene ikke motiverer til handling. Dermed er ikke etiske vurderinger grunnlagt på fornuft alene. Hume mener der som motiverer oss er våre følelser (passions) og at det handler om ønskelige personlighetstrekk (dygder), mens uønskelige personlighetstrekk er laster.
- Hine kombinerer: etikk beror på følelser overfor personlighetstrekk.
- Aristoteles står også for en form dygdsetikk.
- Hume mener at følelser som skyldes egeninteresse må siles bort.
- Hume mener det er to viktige evner ved oss, empati og fantasi - som må kombineres, for å se hvordan personlighetstrekket vil påvirke folk.

Question 7

Deontologi